2.3.1 Regjeringens tilleggsnummer

Regjeringen Støre offentliggjorde sitt tilleggsforslag til statsbudsjett 2022 (SB 2022), 2022 Prop 1 S Tillegg 1 (2021-2022), mandag 8. november 2021. Dette kommer som et tillegg til Solberg-regjeringens forslag til statsbudsjett 2022, som ble offentliggjort 12. oktober 2021.

Tilleggsforslaget innebærer at den nye regjeringen får satt sine saker på en høyere dagsorden og dermed preger de statlige prioriteringene, gitt at mindretallsregjeringen får tilstrekkelig støtte og flertall ved budsjettbehandlingen i Stortinget. Det kan følgelig bli endringer fram til endelig vedtak i Stortinget, både gjennom eventuelle budsjettavtaler og komitebehandlingene.

Det makroøkonomiske bildet er ikke vesentlig endret siden Nasjonalbudsjettet 2022 ble lagt fram 12. oktober 2021. Finansdepartementet kom derfor ikke med nye prognoser for norsk og internasjonal økonomi i tilleggsnummeret til statsbudsjettet for 2022. Regjeringen opprettholder samme oljepengebruk. Anslaget for kommunal deflator 2022 holdes uendret på 2,5 %.

2.3.2 Overordnede føringer for kommunesektoren

Regjeringen Støre legger opp til å øke realveksten i kommunesektorens samlede inntekter i 2022 med kr 3,6 mrd. til kr 7,4 mrd. (1,3 % vekst). Inntektsveksten er beregnet fra anslått nivå i Revidert nasjonalbudsjett 2021 (RNB 2021).

Regjeringen legger opp til en realvekst i frie inntekter på ca. kr 4,5 mrd. eller 1,0 % til kommunesektoren, herav kr 3,6 mrd. til kommunene. Dette er kr 2,5 mrd. mer til kommunesektoren (kr 2,0 mrd. mer til kommunene) enn Solberg-regjeringens forslag i oktober¹. Veksten er beregnet fra anslått inntektsnivå i 2021 i RNB 2021 og ikke fra de oppjusterte inntektsanslagene høsten 2021.

Regjeringen har ved fastsetting av veksten i frie inntekter tatt hensyn til kommunene sine kostnader tilknyttet økt grunnbemanning og flere pedagoger i barnehagene de siste årene.

2.3.3 Hva forslaget innebærer for kommunene

Frie inntekter

Støre-regjeringen foreslår endringer i skatte- og avgiftsopplegget som påvirker den enkelte skattyter. Dette fører til økte skatteinntekter fra inntekts- og formuesskatt. For kommunene er endringen anslått å utgjøre om lag kr 2,5 mrd. i økte skatteinntekter i 2022. Kommunale skattører foreslås uendret. Nytt skatteanslag for kommunene utgjør etter dette kr 190,82 mrd.

For at dette ikke skal påvirke de samlede frie inntektene for kommunene, reduseres rammetilskuddet til kommunene tilsvarende med om lag kr 2,5 mrd. Vridningen gir noe mer inntekter for skattesterke kommuner, og noe lavere inntekter for mindre skattesterke kommuner.

Utover dette legger regjeringen kr 2 mrd. i nye midler i rammetilskuddspotten til kommunene, sammenlignet med Solberg-regjeringens forslag i oktober. I tillegg foreslås endringer i oppgaver, finansieringsansvar med mer på om lag kr 45 mill. i netto økt rammetilskudd til kommunene. Endringene i rammetilskuddet gjelder særlig følgende:

• Regjeringen foreslår en ny omfordeling mellom kommunene gjennom et nytt tilskuddselement på kr 500 000 per kommunal grunnskole. Tilskuddet gis med en særskilt fordeling basert på tall for skoleåret 2021/2022 og finansieres innenfor innbyggertilskuddet til kommunene. Anslagsvis trekkes kr 1,25 mrd. ut i 2022 og fordeles på nytt. Målet til regjeringen er å gi insentiv til kommunene til å satse på en desentralisert skolestruktur. Kommuner med mange elever per skole finansierer dermed kommuner med få elever per skole.
• Barnevernsreformen, det er avdekket enkelte feil i grunnlagsdataene som lå til grunn for den særskilte fordelingen av kompensasjon til kommunene for ansvarsovertaking i barnevernet. Dette vil bli rettet opp og en korrigert særskilt fordeling av halve kompensasjonen til kommunene vil bli lagt til grunn for utbetalinger av rammetilskudd i 2022. I tillegg foreslås overgangsperioden forlenget med ett år til og med 2024.
• Differensiert arbeidsgiveravgift; i forbindelse med at nytt virkeområde for differensiert arbeidsgiveravgift (DA) skal gjelde fra 1. januar 2022, er det i forhandlingene foreslått at ytterligere tre kommuner får endret sone og dermed endret arbeidsgiveravgift. Effekten av dette utgjør kr 2,6 mill. og rammetilskuddet foreslås tilsvarende redusert.
• Redusert maksimalpris i barnehagen foreslås med kr 265 per måned fra 1. august 2022 og at kommunene kompenseres med kr 314,9 mill. i økt rammetilskudd.
• Regjeringen foreslår å nedjustere pensjonstilskuddet til private barnehager til 10 % av lønnsutgiftene i kommunale barnehager med virkning fra 1. januar 2022. Nedjusteringen foreslås gjennom en treårig overgangsordning for enkeltstående barnehager, hvor pensjonspåslaget vil utgjøre 12 % i 2022, 11 % i 2023 og 10 % i 2024. Rammetilskuddet reduseres med ytterligere kr 168,9 mill. i 2022.
• Regjeringen foreslår å ikke utvide timetallet på ungdomstrinnet med en ekstra naturfagtime i skoleåret 2022–2023. Reversering av forslaget om en ekstra time i naturfag på ungdomstrinnet utgjør kr 99,8 mill. lavere rammetilskudd til kommunene.
• Rammetilskuddet foreslås økt med kr 1 mill. til å overføre oppgaven med å foreta rh-immunisering til kommunene.

Samlet innebærer de foreslåtte endringene at rammetilskuddet reduseres med kr 472,4 mill.

Netto sitter dermed kommunene igjen med om lag kr 2,0 mrd. i økte frie inntekter (når både kr 2,5 mrd. i økt skatteanslag (jf. endringer i skatte og avgiftsopplegget) og endringene i rammetilskuddet tas hensyn til.)

Av veksten har regjeringen begrunnet kr 100 mill. med å legge til rette for flere pedagoger i barnehagene. Normen ble innført 1. august 2018 og barnehagene hadde ett år på seg til å innfri kravet.

Endringer som påvirker tjenestetilbudet i kommunene

Andre endringer som påvirker tjenestetilbudet i kommunene

• Ressurskrevende tjenester. Kommunene mottar toppfinansieringstilskudd for ressurskrevende brukere. Solberg-regjeringen foreslo at innslagspunktet skulle økes med kr 50 000 utover lønnsveksten i kommunene 2021. Støre-regjeringen foreslår at innslagspunktet kun øker med anslått lønnsvekst i kommunene 2021. Endringsforslaget utgjør kr 300 mill. i økt bevilgning til tilskudd for ressurskrevende tjenester. Forslaget vil få effekt for kommunene allerede i 2021.
• Tilskudd til tryggere skoleveier og nærmiljøer foreslås redusert med kr 20 mill. og innebærer at omfanget av tilskudd fra ordningen vil bli redusert.
• Kapital- og husleietilskudd til friskoler. I Prop. 1 S (2021–2022) er det foreslått å øke bevilgningen på posten med kr 20 mill. Støre-regjeringen foreslår å reversere denne økningen, og redusere bevilgningen med ytterligere kr 15 mill., samlet kr 35 mill. i lavere tilskuddsnivå.
• Den naturlige skolesekken foreslås avviklet.
• Regjeringen foreslår kr 100 mill. til å styrke det statlige institusjonstilbudet i barnevernet for å gjøre institusjonene bedre i stand til å ta ansvar for barna med de største og mest sammensatte behovene. Forslaget vil også kunne legge til rette for mer bruk av ideelle aktører og redusere behovet for enkeltkjøp fra kommersielle.
• Til psykisk helse prioriteres kr 50 mill. ekstra. Herav settes kr 10 mill. av til lavterskel psykisk helsehjelp i kommunene, mens resten går til tverrfaglige og oppsøkende team.
• Regjeringen foreslår å avvikle prøveprosjektet med fritidskort fra 1. juli, hvilket gir en innsparing på om lag kr 300 mill. Samtidig forslås en økt bevilgning til tilskuddsordningen for å inkludere barn og unge med kr 50 mill., da denne anses som et mer treffsikkert tiltak for å redusere de økonomiske barrierene for deltakelse i fritidsaktiviteter. Det foreslås også å utvide ordningen slik at kommuner kan søke om tilskudd til å dekke deltakeravgifter til fritidsaktiviteter for barn og unge.
• Regjeringen foreslår å øke områdesatsingen med kr 20 mill. i Oslo, Bergen og Trondheim kommuner. Stavanger kommune blir ikke tildelt ytterligere midler.
• Husbankens låneramme til startlån foreslås styrket med kr 2 mrd., til kr 21 mrd. totalt. Forslaget vil bidra til at om lag 8 000 familier kan gå fra leie til eie i 2022.
• Endring i avgiftssatser på strøm. Forslaget om å redusere den alminnelige avgiftssatsen med 1,5 øre per kWh for månedene april–desember opprettholdes og i tillegg foreslås å innføre en alminnelig avgiftssats i januar–mars som er 6,5 øre per kWh lavere enn for månedene april–desember.
• Det settes ytterligere kr 1,1 mrd. av til klimatiltak. Blant annet økes bevilgningene til Enova med kr 300 mill., hvor kr 100 mill. er satt av til ladestasjoner for elbil, og fornybar energi med kr 400 mill. over bistandsbudsjettet.
• Ferjeprisene kuttes ytterligere og kr 1 mrd. settes av til dette formålet. I tillegg foreslås det gratis reis med ferge til små øyer og kystsamfunn (kr 30 mill.)

Koronakompensasjon til kommunene

Arbeidsgruppen som kartlegger kommunesektorens merutgifter og inntektsbortfall som følge av koronapandemien i 2021 vil levere sin sluttrapport for 2021 innen 1. april 2022. Regjeringen legger opp til, i tråd med etablert praksis, at kommunesektoren kompenseres samlet for de direkte virkningene av pandemien. Kompensasjonen for 2021 vil bygge på arbeidsgruppens sluttrapport.