Handling- og økonomiplan 2022-2025 – Stavanger kommune

1 Kommunestyrets vedtak

Kommunestyret sitt flertallsvedtak

Punkt 1-9 som kommunedirektøren, med de endringer og justeringer som følger av alternativt budsjett, herunder endring i punkt 5, punkt 6 og punkt 8. I tillegg kommer et nytt punkt 10.

Følgende punkt er endret fra kommunedirektørens forslag til vedtak av 29. oktober 2021:

1, 2, 3, 6 og 8

  1. Kommunestyret godkjenner det framlagte forslaget til Handlings- og økonomiplan 2022-2025 og årsbudsjettet for 2022 for Stavanger kommune, jf. budsjettforslaget av 29. oktober 2021 og tilleggsinnstilling av 16. november 2021, med de føringer og premisser for kommunens aktivitet og tjenesteproduksjon som går fram av dokumentene.
  2. De finansielle målene er styrende for den langsiktige styringen av kommunens økonomi og vedtas i tråd med:
  1. Budsjettrammer for 2022 fastsettes i henhold til:
Bevilgningsoversikt drift del 1
Forskrift om økonomiplan, årsbudsjett, årsregnskap og årsberetning for kommuner og fylkeskommuner mv. Lenke til lovdata
  1. Skatt på inntekt og formue fastsettes i henhold til høyeste tillatte kommunale skattører som Stortinget fastsetter.
  2. Eiendomsskatt i Stavanger kommune skrives i 2022 ut i henhold til eiendomsskatteloven (esktl.) §§ 2 og 3, samt overgangsbestemmelsene i § 13 tredje ledd for sammenslåtte kommuner, som følger:

Overgangsperioden: 2022 er andre og siste år i overgangsperioden for harmonisering av eiendomsskatt i sammenslåingskommunen (esktl. § 13 tredje ledd). I overgangsperioden skal økning i eiendomsskattesatsene være jevn inntil det er lik skattesats i hele kommunen. Stavanger kommune oppnår lik skattesats i 2023 med høyst 2,3 promille for bolig- og fritidseiendom og generell sats på 2,3 promille.

Utskrivingsalternativer: Fast eiendom i hele kommunen (esktl. § 3 a).

Særskilte skattegrunnlag i alle de tidligere kommunene reduseres med fire syvendedeler i 2022 (overgangsregel til esktl. §§ 3 og 4 første ledd første pkt.). Særskilt skattegrunnlag blir ikke påvirket av kommunesammenslåingen. Takster og satser fra 2018 blir brukt fram til nedskrivingen er fullført i 2024.

Skattesatser med overgangsperiode i 2 år:

 Generell skattesats2020Overgangsperiode

2021
Overgangsperiode

2022
2023
 RennesøyIngen skatt11,652,3
 Finnøy72,32,32,3
 Ombo - tidligere Hjelmeland72,32,32,3
 Stavanger42,32,32,3
Tabell V.1 Generell skattesats. Tall i promille
Last ned tabelldata (Excel)

 Skattesats for bolig- og fritidseiendommer2020Overgangsperiode

2021
Overgangsperiode

2022
2023
 RennesøyIngen skatt11,652,3
 Finnøy52,32,32,3
 Ombo - tidligere Hjelmeland22,12,22,3
 Stavanger32,32,32,3
Tabell V.2 Skattesats for bolig- og fritidseiendommer. Tall i promille
Last ned tabelldata (Excel)

Bunnfradrag for bolig-/fritidseiendom: Inntil kr 650 000 for hver godkjent boenhet.

Fritak i henhold til eiendomsskatteloven § 7 gis til:

§ 7 a)

    • Fylkeskommunale bygg og eiendommer for skoler, sykehus og vei
    • Foreninger, lag og stiftelser som driver religiøs- / livssynsmessig, humanitær, idrettslig og kulturell ikke-kommersiell virksomhet, kan få fritak fra eiendomsskatt etter søknad.

§ 7 b) Fredede bygninger og anlegg i privat eie gis fullt fritak for eiendomsskatt.

Antall terminer: Eiendomsskatten skal betales over 2 terminer (esktl. § 25) med første terminforfall 20.03.2022, dersom ikke eier har valgt månedlig fakturering av kommunale gebyr.

Takster og utskriving av eiendomsskatt følger nye eiendomsskattevedtekter vedtatt av sakkyndig nemnd.

  1. Kommunestyret godkjenner endringer i avgifter, gebyrer og egenbetalinger slik det framgår av kapittel 14 med følgende endring:
    1. a) Maksimalsatsen for barns opphold i barnehage blir fastsatt i Stortingets budsjettvedtak i desember. Egenbetalingssats for barns opphold i barnehager i 2022 for en 100 % plass er prisjustert til kr 3 315 per måned fra 1. januar 2022 (i tråd med forslag til statsbudsjett 2022 av 12. oktober 2021) og til kr 3 050 per måned fra 1. august 2022 (i tråd med regjeringens tilleggsforslag av 8. november 2021).
    2. b)  Grunnskole, reduserte foreldrebetalinger SFO 2-4. trinn.
PlassMånedspris Vår

2022 (01.01-30.06)
Månedspris Høst

2022 (01.08-31.12)
100 % 3 188 2 688
60 % 2 194 1 894
Tabell V.3 Skolefritidsordningen (SFO)
Last ned tabelldata (Excel)
      1. Eventuelle matpenger kommer i tillegg.
      2. Ordningen med gratis SFO for elever på 1. trinn videreføres. Stavanger kommune følger den nasjonale ordningen med friplass til barn med funksjonshemning på 5-7 trinn, samt egen ordning med gratis SFO-plass på 8.-10. trinn som har et skolefritidstilbud knyttet til et særskilt tilrettelagt opplæringstilbud (STOLT).
      3. Stavanger kommune følger den nasjonale moderasjonsordningen for foreldrebetaling. Ordningen innebærer at foreldrebetalingen maksimalt skal utgjøre 6 % av samlet inntekt i husstanden for et barn i SFO.
      4. Stavanger kommune viderefører ordningen med 25 % søskenmoderasjon fra og med 2. betalende barn i SFO. Moderasjonsordningen gjelder også mellom SFO og barnehage. Moderasjonen gis av laveste plasstørrelse.

c) Gratis svømming innføres for elever 6. og 7. trinn ved svømmehallene det i dag er gratis svømming for 1.-5. trinn (Finnøy svømmebasseng, Hetlandshallen, Hundvåghallen, Kvernevikhallen, Rennesøyhallen og Tastahallen.)

  1. Kommunestyret godkjenner at kommunale krav kan motregnes tilgodebeløp på skatt og kreves inn etter reglene i skattebetalingsloven (kap. 13).
  2. Kommunestyret godkjenner at det tas opp følgende lån til finansiering av investeringsbudsjettet i 2022:
    1. a) Startlån fra Husbanken til videre utlån på inntil kr 420 mill./avdragstid 25 år
    2. b) Lån til finansiering av egne investeringer på inntil kr 821,9 mill./avdragstid 30 år
    3. c) Lån for viderelån til Stavanger utvikling KF på inntil kr 84,4 mill./avdragstid 30 år
  1. Kommunestyret godkjenner årsbudsjett 2022 for Stavanger Parkeringsselskap KF og Stavanger utvikling KF i samsvar med kommunedirektørens anførsler. Økonomiplan for perioden 2022-2025 anses som retningsgivende for den videre drift.
  2. Klimafondet styrkes med kr 50 mill. i 2022. Dette overføres fra generelt disposisjonsfond.

Trygghet skapes best i fellesskap

Det går godt i Stavanger.

Arbeidsledigheten er på et lavere nivå enn før korona og antallet nyetableringer i næringslivet er rekordhøyt. Kommuneøkonomien er god, og er blitt ytterligere styrket etter regjeringsskiftet med Arbeiderpartiet og Senterpartiet i regjering. Tredje kvartal ga en økning på 530 nye innbyggere i Stavanger. Vi har plass til flere.

Det politiske flertallet legger nå fram sitt tredje budsjett siden valgseieren i 2019, og holder fast på samme politiske profil som de to foregående år. «Vi bygger fellesskap» er Stavanger kommunes visjon. Fellesskapsløsninger står derfor naturligvis sterkt i våre satsinger, sammen med en tydelig satsing på klima og framtidige generasjoner.

Klimautslippene går ned i Stavanger, mye raskere enn de gjør nasjonalt. Det er bra, men vi har større ambisjoner som både er nedfelt i kommunens klimaplan og i arbeidet med å bli en av Europas klimanøytrale byer. Derfor setter vi av rekordmye midler til gode klimaprosjekt i kommunen vår. Hele 100 millioner i perioden – i tillegg til å styrke klimafondet med 50 millioner kroner neste år. Det er i byene mange av de viktigste klimaløsningene ligger. Det gir store muligheter for Stavanger, for våre innbyggere og for vårt lokale næringsliv. Anleggsmaskiner og arbeidsfolk er nå i full gang med å sikre beboerne på Storhaug ny skole, barnehage og idrettshall i Lervig. På Tastaveden er gamle bygg revet – og nye, moderne lokaler reiser seg. I Kvernevik opplever innbyggerne et løft av området. Alt dette har folk ventet altfor lenge på.

Enda viktigere enn bygninger er folkene i dem. For å sikre gode og trygge velferdsløsninger er vi avhengige av at menneskene som skal levere dem trives med arbeidet sitt– og har gode arbeidsvilkår.

Samarbeidspartiene Arbeiderpartiet, Folkeaksjonen nei til mer bompenger, Miljøpartiet De Grønne, Rødt, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er enige om å ta tak i en årelang underfinansiering av skolene under tidligere politiske flertall – og sikre dyktige ansatte flere kollegaer – og ikke minst: Sikre at barna våre får flere voksenpersoner rundt seg.

I fjor styrket vi skolene med 40 millioner kroner årlig. For 2022 og de fire neste årene legger vi på 20 millioner kroner hvert år – med spesielt vekt på å styrke ungdomsskolene.

I tillegg utvider vi forsøksordningen med gratis skolemat. Tilbakemeldingene fra skolene Smiodden, Kvernevik og St. Svithun er at ordningen både er populær og gir gode resultater for elevenes læringssituasjon. Neste skoleår etablerer vi også et prøveprosjekt med heldagsskole på én av våre barneskoler.

For mange innbyggere har økte nasjonale avgifter de siste årene lagt press på privatøkonomien. Styrkingen av kommuneøkonomien må derfor også komme den enkelte innbygger til gode. Fra før har vi gjort SFO gratis for alle førsteklassinger. Nå senker vi også prisen for 2.–4. trinn med 500 kr hver måned.

Vi reduserer også eiendomsskatten betydelig for mange huseiere gjennom å øke bunnfradraget med 225.000 kroner. Å øke bunnfradraget gir de med de minst verdifulle eiendommene den største prosentvise reduksjonen av eiendomsskatten. Stavanger kommune vil i 2022 ta inn mindre i eiendomsskatt enn de fire siste årene med det forrige politiske flertallet i kommunen.

Vår garanti om at det ikke skal bli færre sykehjemsplasser står fast. Ansatte på sykehjem og i hjemmebaserte tjenester har noen av de mest utfordrende arbeidsoppgavene i kommunen vår. Belastningen er høy, og arbeidsmengden stor. Derfor er samarbeidspartiene enige om å styrke grunnbemanningen. I høst vedtok vi å bruke 15 millioner kroner årlig ekstra på bemanning i sykehjem. Nå legger vi til ytterligere ti millioner kroner slik at kommunens sykehjem får 25 millioner kroner ekstra til å styrke bemanningen.

I Stavanger kommune ønsker vi å dyrke en heltidskultur. Altfor mange ansatte jobber ufrivillig i deltidsstillinger. Det svekker tryggheten til den enkelte ansatte i livet – og vanskeliggjør drømmen om egen bolig og en trygg økonomi. Derfor skal økte bevilgninger i både skolesektor og i eldreomsorgen sikre at flere får heltidsstilling i Stavanger kommune.

2022 er frivillighetens år. Koronapandemien har vist hvor viktig arbeidet i frivillig sektor er for oss – og hvor sårbart samfunnet og fellesskapet blir når aktiviteter og samlinger i regi av organisasjoner, idrettslag, tros- og livssynssamfunn og andre møteplasser stopper opp. Utenforskapskommisjonen nedsatt av ordfører understreker viktigheten av universelle ordninger og tilbud i frivillig regi – også for å bekjempe psykisk uhelse.

Derfor velger samarbeidspartiene å styrke kommunens idrettslag med én million kroner samlet. Vi styrker kultursektoren. Flere frivillige organisasjoner har også fått økt økonomisk støtte. I tillegg ønsker vi å se på muligheten for å etablere et «Frivillighetens hus» slik at organisasjoner og aktører kan samles – og dra veksler fra hverandre. I tillegg økes støtten til Frilager.

Psykisk helse er en av de viktigste satsingene til kommunen framover. Tiltakspakken «KADÅITTEPÅ» styrker psykiske hjelpetilbud til ungdom – men løfter også andre viktige tjenester for å bekjempe psykisk uhelse. Vi styrker samtidig arbeidet med «Rask psykisk helsehjelp» rettet mot voksne i regi av Helsehuset Stavanger.

Sykkelveiene skal bli flere og tryggere. Vi setter av 40 millioner kroner ekstra i perioden med mål om 50 km med sykkelvei – og sikrer at kommunen skal få flere bysykler og bysykkelstativ i regi av Kolumbus.

Å jobbe mot klimaendringene er ikke den enkelte innbygger sitt ansvar alene. Det er vårt felles ansvar som by og kommune. Samtidig som vi kutter klimautslipp, skal vi også ta vare på naturen. En grønnere kommune med mye natur, er en god kommune å bo i. Derfor setter vi av over ti millioner kroner til å bevare, tilrettelegge og skape nye naturområder i Stavanger. Flere trær, blomster, parker – og mer biologisk mangfold.

Til glede for innbyggerne våre i dag, og de som kommer etter oss. For å få til det må innbyggerne ha en trygghet i bunn gjennom gode velferdsordninger – og en kommune som er framoverlent og offensiv gjennom å legge til rette for utvikling av gode og smarte løsninger, tiltrekke seg spennende arbeidsgivere og gjøre de viktigste tingene i livet lettere.

På den måten bygger vi felleskap.

Stavanger 25.11.2021

 

1. Byutvikling, bolig og mobilitet

1.1 Kommunal egenkapital bolig

For samarbeidspartiene er det viktig at alle har muligheten til å skaffe seg en egen bolig, i tråd med målsetning fra boligsosial handlingsplan. Det fremmes sak om kommunal garanti for egenkapital i formannskapet. Dette kommer i tillegg til vedtak gjort i saken «Et trygt hjem for alle», behandlet i Stavanger formannskap 10.6.21.

1.2 22. juli-minnesmerke

Kommunedirektøren bes prioritere utbedring av 22. juli-minnesmerket i 2022. Det bes om oppgradering med belysning rundt minnesmerket og på veien ned til minnesmerket fra promenaden, samt planting av blomster i sommerhalvåret.

1.3 Kvaleberg aktivitetshus

Mulighetsstudie for skate-/idrettshall og aktivitetshus på Kvaleberg prioriteres for ferdigstillelse snarest mulig, fortrinnsvis første halvdel av 2022.

1.4 Tomt Haugåsveien

Det er en målsetning å få til bedre spredning av kommunale boliger i kommunen. Det fremmes derfor i tråd med boligsosial handlingsplan en sak for politisk behandling med henblikk på salg/makebytte av kommunal tomt i Haugåsveien/Svend Foyns gate.

1.5 Tomt Rektor Steens plass

Det bes om en vurdering fra kommunedirektøren om erverv av tomt/bygg i Rektor Steens plass (Wang-bygget), og mulighet for etterbruk av tomten til offentlig formål.

1.6 Kartlegging av offentlig svømmetilbud Hinna kommunedel

Det bes om en konkret vurdering av muligheten for å bygge et svømmebasseng i kommunal regi i Hinna kommunedel. Kommunedirektøren bes i den forbindelse gå i dialog med Stavanger Utvikling KF om hvorvidt lokaliteten i Jåttåvågen som tidligere er nevnt i forbindelse med Badeland, kan være aktuell for en kommunal svømmehall, bygget og driftet av Stavanger kommune, men med bidrag fra utbyggere til investering. Sak presenteres for Utvalg for kultur, idrett og samfunnsdialog.

1.7 Oversikt økonomiske disposisjoner kommunale boliger

Samarbeidspartiene ønsker å gjøre en innsats for å ta igjen vedlikeholdsetterslepet på kommunale boliger, og samtidig frigjøre midler til å realisere boligsosial handlingsplan og samarbeidspartienes ønske om en bedre geografisk spredning av kommunale boliger. Kommunedirektøren bes gi en årlig orientering i forbindelse med HØP med tilstandsrapport for boligene, geografisk spredning og oversikt, kjøp og salg siden forrige orientering og en samlet oversikt på inntekter og utgifter knyttet til de kommunale boligene.

1.8 Studentboliger i sentrum

Stavanger kommune v/Stavanger Utvikling KF erverver to tomter langs Østre havn fra Stavangerregionen havn IKS med mål om å bygge studentboliger. SiS involveres i dette arbeidet.

1.9 Sommeridyll i Vågen

Vågen åpner for gående og utvidet uteservering, og stenger for biltrafikk fra første fredag i mai til andre søndag i september. Kommunedirektøren går snarest i dialog med relevante aktører for å gjennomføre en forutsigbar og best mulig avvikling. Ordningen gjøres permanent.

1.10 Småbåthavn i indre Vågen, fra midlertidig til permanent

Det er viktig for de samarbeidende partiene at indre havn blir en attraktiv, permanent småbåthavn.
Stavanger kommune skal ha en tett dialog med Stavanger Havn IKS for å følge dette opp.

1.11 Områdeløft- reforhandling av avtale

Kommunedirektøren bes igangsette en prosess for å reforhandle eksisterende avtale med staten (områdesatsing Storhaug), med mål om statlige midler til områdeløft i ulike bydeler.
I den forbindelse bes kommunedirektøren vurdere om det kan være aktuelt å igangsette forskningsprosjekter knyttet til by- og stedsutvikling etter modell fra Bergen og Trondheim. I et slikt arbeid er det naturlig å etablere kontakt med UiS og statlige myndigheter for faglig samarbeid med mål om mer midler fra sentralt hold til områdeløft

2. Klima og miljø

2.1 Sykkelskur

Det vurderes å bygge låsbare sykkelskur ved mobilitetspunkt, i samarbeid med Kolumbus. Kommunedirektøren innleder dialog med Rogaland fylkeskommune.

2.2 Matebusser

Det kartlegges hvordan det kan sikres bedre kollektivtilbud til distriktene i Stavanger kommune i samarbeid med Kolumbus og Rogaland fylkeskommune. Spesielt ønskes det å se på mulighet for matebusser i Rennesøy og Finnøy kommunedeler fra utkantene og inn mot E39. Kommunedirektøren innleder dialog med Rogaland fylkeskommune.

2.3 Belønningsordning «klimapoeng»

Det fremmes en sak til relevant utvalg som belyser mulighetene for å innføre en ordning med klimapoeng inspirert av ordningen «Betterpoints». Gjennom et kommunalt samarbeid med lokalt næringsliv, Kolumbus og andre relevante aktører, kan innbyggere tjene “klimapoeng” i en egen app som kan brukes på gratis kinobilletter, shopping, billigere bussbilletter og lignende.

2.4 Initiativ til styrket samarbeid med Rogaland fylkeskommune om utslippskutt

Det er avgjørende med et godt samarbeid mellom forvaltningsnivåene for at Stavanger skal nå sine klimamål. Kommunedirektøren fremmer en sak som beskriver mulighetene for et tettere samarbeid med fylket med mål om å redusere klimautslipp i et høyere tempo. Samarbeidspartiene ønsker at utslippsfrie busser og ferjer i vår kommune blir prioritert. Det tas initiativ til et dialogmøte med Rogaland fylkeskommune.

2.5 Avsetning til klimafond

Klimafondet er et godt virkemiddel som gir handlingsrom for å få gjennomført en rekke tiltak for å nå målene i klima- og miljøplanen. De samarbeidende partiene ønsker å tilføre midler for å styrke kommunens arbeid for utslippskutt. Stavanger kommunes klimafond styrkes med 50 millioner kroner, slik at flere klima- og miljøtiltak kan iverksettes i kommunen. Sak med forslag til prioriterte tiltak legges fram for Utvalg for miljø og utbygging.

3. Oppvekst

3.1 Barnehageplass for 1-åringer

Samarbeidspartiene har vedtatt at det i Stavanger skal være to barnehageopptak i året. I tillegg ble det i fjorårets handlings- og økonomiplan vedtatt at det skal bli lettere å få barnehageplass i Stavanger, og ekstra midler ble avsatt. Det er et mål for samarbeidspartiene at alle 1-åringer skal tilbys plass i barnehage.

3.2 Etterbruk av tomter og bygg ved barnehager som legges ned

Kommunedirektøren har varslet nedgang i antall barn i barnehagealder de kommende årene. Dette påvirker barnehagestrukturen i Stavanger, og vil føre til at drift i enkelte barnehagebygg avvikles. Samarbeidspartiene er opptatt av hvordan tomtene og eventuelt byggene skal brukes videre, og ber om en sak som skisserer ulike løsninger for bruk av tomtene. Sak legges fram for kommunalutvalget.

3.3 Utvidelse av skolematprosjekt

Forsøksordningen med skolemat har vært en suksess. Prosjektet utvides med minst tre nye skoler fra og med skoleåret 2022/23. Prosjektet ses på som et folkehelsetilbud og ønskes primært utvidet i i levekårssoner med utfordringer. Samtidig inkluderes også skolen som blir forsøksskole for utvidet skoledag fra høsten 2022 i prosjektet. Sak om hvilke skoler som skal inkluderes i ordningen legges fram for Utvalg for oppvekst og utdanning. Videre tilsier erfaringer med forsøksordningen at tilgjengelighet av en enkel industriell/kommersiell type storvask ved skolen vil i særlig grad tilrettelegge praktisk for ordningen. Kommunedirektøren bes sørge for at skoler i forsøksordninger får en slik vask installert, dersom det i dag mangler.

3.4 Beredskapssystem skoler og barnehager

Samarbeidspartiene vil prioritere trygghet og sikkerhet for alle som oppholder seg i våre barnehager og i skolebygninger, og vil få fart på utrullingen av gode beredskapssystem i alle barnehager og skoler. Kommunedirektøren bes snarest igangsette planlegging og kostnadsberegninger av hva det vil medføre å etablere beredskapssystem i alle barnehage- og skolebygninger. Kommunedirektøren bes vurdere ulike alternativer. Det bes om at tidligere erfaringer fra utprøvinger inkluderes i saken. Kostnadene bes innarbeidet i kommende tertialrapportering/handlings- og økonomiplaner. Sak legges fram for relevant utvalg.

3.5 Rekruttering av folk med riktig kompetanse til barnehage og skole

Tidligere er det i Utvalg for oppvekst og utdanning bestilt rekrutteringstiltak innenfor barnehage. Det samme bes kommunedirektøren legge frem innenfor skole. I likhet med Utdanningsforbundet er samarbeidspartiene bekymret for rekrutteringsutfordringene Stavanger står foran de kommende årene. Her er det konkurranse mellom regioner og ulike kommuner i vår region. Stavanger kommune skal være en attraktiv arbeidsplass for pedagoger, og vi ber om en sak om rekruttering av lærere med kvalifikasjon, særlig på 1.-7. trinn. Sak legges fram for Utvalg for oppvekst og utdanning.

3.6 Styrking av skolerammen

Samarbeidspartiene satser på barn og unge, og en ytterliggere styrking av skolerammen vil være et godt bidrag særlig etter pandemien. Utdanningsforbundet har påpekt i sitt innspill at Stavanger kommune bruker mindre på grunnskole enn gjennomsnittet av norske kommuner. Vi vil derfor styrke skolerammen med 20 millioner kroner (i tillegg til styrkingen på 40 millioner fra 2021), og denne budsjettøkningen bes særlig rettes mot ungdomstrinnet. Utfordringen med motivasjonsfall på ungdomsskolen vil vi motvirke, og derfor trengs det et økonomisk løft for ungdomsskolen.
Sak om forslag til disponering av utvidet skoleramme legges fram for Utvalg for oppvekst og utdanning.

3.7 Styrking, ikke uthuling av fellesskolen

Regjeringen har signalisert at kommunene skal få større innflytelse over hvorvidt nye friskoler og profilskoler skal etableres i deres kommune. Samarbeidspartiene mener antallet plasser på private skoler i Stavanger allerede er for høyt, slikt at det truer fellesskolens utviklingsmuligheter og svekker fellesskapet. Det er av høy viktighet at kommunedirektøren presenterer høringer rundt søknader om etablering av private skoler for Utvalg for oppvekst og utdanning og formannskapet.

3.8 Styrket mobbeombud

Kommunedirektøren bes legge frem en sak som vurderer styrkede ressurser til mobbeombud, om ombudet kan organisatorisk driftes i kommunal regi men uavhengig av skoleadministrasjonen, eller samordnes med de fylkeskommunale ombudene, finansiert av Stavanger kommune. Det bes også om at det vurderes å gjøre stillingen om til fulltid ved å inkludere oppfølging av mobbesaker i barnehagene. Saken legges frem for Utvalg for oppvekst og utdanning.

3.9 Rulleringsplan skoleinventar

For den enkelte skole utgjør utskifting av pulter og stoler mm. en svært betydelig budsjettkostnad, med det resultat at dette arbeidet ofte drar ut over betydelig tid. Samarbeidspartiene ber kommunedirektøren legge frem en sak som vurderer hensiktsmessigheten av å innføre en rulleringsplan for skoleinventar, for eksempel etter modell fra Prosjekt Skolegård i Stavanger, eller andre type ordninger, med mål om at slike oppgraderinger gjøres helhetlig heller enn stykkevis og delt over tid.

3.10 Tilbakekjøp av tomt fra private barnehager

Samarbeidspartiene ønsker kommunale og private ideelle barnehager i Stavanger, og vil derfor være interesserte i å kjøpe private barnehager (både ideelle og kommersielle) dersom de varsler at de vil selge barnehagene. Kommunedirektøren bes sikre at private barnehager er informert om kommunens interesse, i de tilfeller barnehagene selv planlegger salg av barnehagen. Endelig beslutning om kjøp av barnehagene må vurderes i det enkelte tilfellet, basert på behovet i området.

4. En god by for barn og unge

4.1 Reduksjon av SFO-priser

Skolefritidsordningen er en svært viktig sosial- og læringsarena for våre barn. Samarbeidspartiene setter av årlig 17 millioner (med halvårseffekt for 2022) for å redusere SFO-prisene med kr 500 månedlig for alle elever på 2.-4-trinn. Dette grepet vil gjøre at Stavanger vil gå fra å ha en av de høyeste SFO-prisene i landet (p.t. kr 3 188,-) til en av de laveste, sammenlignet med andre storbyer. Dette kommer i tillegg til samarbeidspartienes tidligere vedtatte satsinger på søskenrabatt mellom SFO-barnehage og på gratis SFO for 1. trinn. Sak fremmes til Utvalg for oppvekst og utdanning.

4.2 Barnas Sommer blir fast tilbud

Sommertilbudet «Barnas Sommer» har gitt gratisaktiviteter til alle byens barn i regi av idrettslag, organisasjoner og andre aktivitører sommeren 2020 og 2021. Samarbeidspartiene ønsker å gjøre «Barnas Sommer» til en permanent ordning. Sak om organisering av «Barnas Sommer» 2022 legges fram for Utvalg for kultur, idrett og samfunnsdialog i løpet av de tre første månedene i 2022.

4.3 Flere helsesykepleiere

Samarbeidspartiene vil øke antallet helsesykepleiere, både i helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Den store utfordringen er å sikre tilstrekkelig rekruttering. For å sikre at det ansettes flere helsesykepleiere bes kommunedirektøren legge frem en sak med forslag til tiltak for økt rekruttering. I samme sak bes det om at det vises hvor stort avvik det er fra den anbefalte normen for antallet helsesykepleiere og det faktiske antallet i Stavanger.

4.4 Offentlige lekeplasser

Stavanger har mange kommunale lekeplasser som er preget av manglende vedlikehold. Gode og trygge lekeplasser er viktig for barn, unge og for nærmiljøet.  De samarbeidende partiene øker betydelig bevilgningen til vedlikehold av offentlige lekeplasser.  Det fremmes sak for relevant utvalg som viser fordelingen av midlene. Kommunedirektøren gis fullmakt til å vurdere hvorvidt tiltaket eller deler av tiltaket bør finansieres over driftsbudsjettet heller enn over investeringsbudsjettet for å sikre best mulig utnyttelse av midlene.

4.5 Styrking av skolegårder og barnehagers uteareal

Gode uteområder er viktig for barn gjennom hele skoledagen og barnehagedagen. For å ta igjen etterslepet på uteområdene setter samarbeidspartiene av betydelige midler utover kommunedirektørens innstilling, hhv. en styrking på 16,7 mill. og 9.mill. i perioden.

4.6 Gratis svømming innføres for 6. og 7. klasse

Samarbeidspartiene viderefører ordningen med gratis svømming for alle 1-5 klassinger i et flertall av kommunens svømmehaller, og utvider ordningen til også å gjelde 6 og 7. klassinger.

5. Velferd og omsorg

5.1 Sykehjemsplasser – garanti antall plasser

Stavanger kommune skal ikke redusere antall plasser på sykehjem som tilbys innbyggerne, verken midlertidig eller permanent. Det betyr at kommunen ikke kan legge ned plasser midlertidig ved utbygginger, rehabilitering eller annet arbeid – før disse er erstattet av nye plasser. Kommunedirektøren legger fram orienteringssak til Utvalg for helse og velferd om hvordan dette prinsippet blir ivaretatt i bygningsrelatert arbeid i årene framover.

5.2 Grunnbemanning sykehjem

For å kunne gi god nok omsorg til beboerne på sykehjem, er kommunen avhengig av motiverte og friske ansatte som har tid nok til den enkelte beboer. Derfor er det viktig for Stavanger kommune å tilby heltidsstillinger i større grad til de som i dag er ufrivillig deltidsansatte, og på den måten også forsøke å redusere sykefraværet.

5.3 Fastleger i Kvernevik

Det bygges i denne perioden omsider legekontor i Kvernevik. Kommunale fastlegestillinger kan være et godt rekrutteringstiltak for fastlegeordningen. Det bes i denne sammenheng om en vurdering av mulighetene for å ansette kommunale fastleger på Kvernevik bydelssenter, tilsvarende det kommende kommunale legesenteret ved Lervig sykehjem. Det utarbeides sak til Utvalg for helse og velferd.

5.4 Frue aldershjem – utsettelse og etterbruk

Driftsavtalen med Frue aldershjem er sagt opp, og aldershjemmet skal avvikles, da bygget ikke er egnet for dagens drift. Samarbeidspartiene er opptatt av god ivaretakelse av beboere og personal i avviklingsprosessen. Avviklingen av Frue ses i sammenheng med utvidelse av Ramsvigtunet sykehjem hvorpå første byggetrinn står klar i 2024. Kommunedirektøren bes gå i dialog med styret med mål om forlengelse av driftsavtale, og å kartlegge mulighetene for i avviklingsperioden å benytte ledig kapasitet til et dagtilbud eller korttidstilbud til eldre. Kommunedirektøren bes videre kartlegge mulighetene for videre samarbeid om etterbruk av området. Vedtaket ses i sammenheng med kommende sak til førstkommende møte i Utvalg for helse og velferd i desember.

5.5 Helsehuset

Samarbeidspartiene ønsker å styrke det forebyggende arbeidet ved Helsehuset i Stavanger, og øker driftsrammen i planperioden. Midlene bør fortrinnsvis benyttes til å styrke Rask Psykisk Helsehjelp ved avdeling for helsefremming og mestring, og det forebyggende og helsefremmende arbeidet innen ernæring. Kommunedirektøren bes videre vurdere hvorvidt deler av dagens tjenester kan tilbys også i kommunedelene, for eksempel som treningstilbud i samarbeid med frivillighetssentralene.

Sak fremmes for Utvalg for helse og velferd.

5.6 Kommunalt responssenter

Samarbeidspartiene ønsker å se på mulighetene for å etablere et kommunalt responssenter for å følge opp alarmer og varsler fra trygghetsalarmer og –teknologi hos hjemmeboende. Mens Stavanger i dag kjøper blant annet responssentertjenester fra Telenor for trygghetsalarmer, gjøres dette i flere kommuner i dag i kommunal regi, som i Kristiansand og Trondheim. Sak fremmes til relevant utvalg.

5.7 Studentdrevne sykehjemsavdelinger

Samarbeidspartiene ønsker å få vurdert muligheten for å opprette studentdrevne sykehjemsavdelinger på ett eller flere av våre kommunale sykehjem. Ved studentdrevne sykehjemsavdelinger veileder praksislærer og forskere studentene sammen. Dette kan føre til bedre samarbeid mellom undervisningsinstitusjonene og kommunale sykehjem, bidra til å øke rekrutteringen til sektoren, samt sørge for tiltrengte praksisplasser for studenter under utdanning. Sak fremmes til Utvalg for helse og velferd.

5.8 Oppholdsrom for mennesker med rusavhengighet

Det utarbeides en egen sak til relevant utvalg hvor kommunedirektøren vurderer hensiktsmessighet og mulighet for et eget offentlig oppholdsrom, eventuelt med tilknytning til et brukerrom for mennesker med rusavhengighet.  Det bes ses til andre byer hvor utsatte innbyggere har et trygt, lunt og oppvarmet sted å være, med mulighet for besøk fra helsepersonell. Det bes også å belyse i saken muligheter for en panteordning for sprøyter, slik at de kan byttes inn i rent utstyr.

5.9 Ledsagerbevis for funksjonshemmede – opphevelse aldersgrense

Funksjonshemmede med behov for bistand kan søke ledsagerbevis, som gir ledsager fri billett til kultur-, idretts-, og fritidsopplevelser. Samarbeidspartiene ber kommunedirektøren om å fjerne den nedre aldersgrensen på ledsagerbeviset, som i dag oppleves begrensende for de yngste med særskilte behov. Kostnadene vurderes som minimale for kommunen, men vil være viktige for de familiene det gjelder.

6. Næring og arbeidsliv

6.1 Energihovedstaden Stavanger og Ullandhaug innovasjonsdistrikt

Energihovedstaden Stavanger er Norges spydspiss mot det grønne skiftet. Samarbeidspartiene er stolt av tidenes satsing på næringsutvikling i Stavanger-regionen. Kommunens næringsavdeling har aldri hatt flere ansatte. Samarbeidspartiene ønsker å utvikle og å styrke Ullandhaug-området som et Innovasjonsdistrikt etter modell fra Oslo Science City. Et innovasjonsdistrikt er et fysisk økosystem med kort avstand mellom forskning, utdanning og næring med mål og mulighet for økt innovasjon, og å skape flere arbeidsplasser og flere nyetableringer. Universitetsområdet på Ullandhaug oppfyller kriteriene for å kunne kalles et slikt Innovasjonsdistrikt. UiS og SUS, som de to største forskningsmiljøene i regionen, vil fra 2024 være samlokalisert på Universitetsområdet. Sammen med det eksisterende forskningsmiljøet i NORCE, oppstartsmiljøet i Validé og Innovasjonsparken med sine 150 bedrifter, legger dette et solid grunnlag for et forsterket samarbeid om forskning, utdanning og innovasjon mellom aktørene på området. Et forsterket samarbeid og felleskap vil også føre til ønsket rekruttering av både studenter og arbeidskraft til regionen. I kraft av vertskommune og kunnskapsby, og med Rogaland fylkeskommune som regional utviklingsaktør, bes kommunedirektøren vurdere å organisere samarbeidet i form av et sekretariat med en styringsgruppe bestående av de mest sentrale aktørene med fysisk tilstedeværelse i området.

6.2 Fiber

Det er et mål at alle innbyggere i Stavanger kommune skal ha tilgang på internett med høy hastighet. Utvalg for miljø og utbygging får en sak som viser hvordan utbyggingen av fiberkabler kan fullføres i kommunen.

7. Kultur, idrett og frivillighet

7.1 Kunstbyen Stavanger: Nytorget, RKS, Studio 17, Kunstskolen, og bachelorstudium visuell kunst

På samme måte som det arbeides for å utvikle en medieby er samarbeidspartiene opptatt av å utvikle en kunstby på Nytorget. Videreutvikling av flere kunstinstitusjoner på Nytorget vil gi et sterkt kunstfaglig miljø og gi kunsten en tydelig rolle i byen. For å få til dette arbeides det med følgende:

a) Rogaland Kunstsenter (RKS): RKS er kunstnernes egen formidlings- og faginstitusjon for visuell kunst. RKS er en viktig institusjon for framtidens Nytorg. Stavanger kommune vil bidra til å utvikle RKS videre. Samarbeidspartiene øker driftsmidlene til RKS for å legge til rette for framtidig utvikling. Kommunedirektøren bes i løpet av 2022 legge fram en sak med et fornyet oppdrag og omfang av virksomheten til RKS. Ambisjonen er at Stavanger kommune skal være med å forsterke RKS fram mot etablering i moderniserte lokaler på Nytorget. Det må legges opp til at RKS kan være en aktiv institusjon for kunstnere i Rogaland og være tilgjengelig for publikum på Nytorget. Saken utvikles i samarbeid med Rogaland fylkeskommune, der det legges opp til at partene har et likt omfang for sitt bidrag til RKS.

b) Kunstskolen i Stavanger: Stavanger kommune støtter planen om å utvikle Kunstskolen i Stavanger til et bachelorstudium i visuelle kunstfag tilknyttet Universitet i Stavanger. En kunstfaglig universitetsutdannelse vil bedre rammevilkårene for kunsten i Stavanger og gjøre byen mer attraktiv som kunstby. Samarbeidspartiene øker driftstilskuddet som støtte til en slik utvikling. Vi ber om at kommunedirektøren tilrettelegger for at kunstskolen og det framtidige universitetsstudiet kan samlokaliseres med RKS på Nytorget.

c) Studio 17: Vi ber om en vurdering av om lokalene for de gamle toalettene ved Nytorget kan utvides noe og dermed bli gode lokaler for Studio 17. Kommunedirektøren bes belyse spørsmålet i en framtidig sak om Nytorget.

7.2 Frivillighetens år

I Frivillighetens år 2022 styrker samarbeidspartiene ytterligere tilskuddene til idrettslag og lag og organisasjoner. I arbeidet med Handlingsplan frivillighet pekes det blant annet på utfordringer knyttet til fem emner: Administrasjon og ressurser, verktøy, lokale og utstyr, kompetanse, og samarbeid og møteplasser. I flere kommuner finnes det i dag “frivillighetens hus”, som er typisk organisert som et sambruk mellom organisasjoner, lag, foreninger, og selvhjelpsgrupper. Kommunedirektøren bes vurdere hensiktsmessighet og muligheten for å tilrettelegge for et frivillighetens hus i Stavanger. Sak fremmes til relevant utvalg.

7.3 Vikingsenter – forsering av tomteavklaring

Stavangerregionen har lenge gjort for lite for å ta ut det fulle potensialet i formidling av vår viktige del av Norgeshistorien. Initiativet til et besøkssenter i Møllebukta ble først løftet i januar 2018, og fulgt opp av forrige flertall i sist periode. Mens planene om et senter ved Hafrsfjord foreløpig har blitt satt i bero grunnet manglende tomteavklaring, ønsker samarbeidspartiene å videreføre dialogen med Forsvaret om eventuell overtakelse av tomten ved Møllebukta, med mål om å gjøre Hafrsfjord og Møllebukta til en nasjonalhistorisk attraksjon ved realisering av et vikingsenter. Arkeologisk museum ved Universitetet i Stavanger vil være en naturlig samarbeidspartner ved realiseringen av et slikt prosjekt.

7.4 Folkehallene IKS

Stavanger kommune er største eier i Folkehallene IKS. Det blir utarbeidet en sak som viser hvordan samarbeidet mellom Folkehallene IKS og Stavanger kommune er på områder som idrettssamarbeid og samarbeid om messer og utstillinger. I saken bes også om en vurdering av hvordan styret og representantskapet er satt sammen, sett ut fra tilskuddet hver kommune betaler inn. Lønnsnivå belyses, sett opp mot øvrige kommunale og interkommunale virksomheter. Sak blir først lagt fram for Utvalg for kultur, idrett og samfunnsdialog og så videre til formannskapet.

7.5 Aktivitetspark på Finnøy

Finnøy IL ønsker å etablere en aktivitetspark på den gamle tomten til Rygjabø videregående skole. Aktivitetsparken er planlagt finansiert gjennom et spleiselag av lokal dugnad fra Finnøy IL, spillemidler og støtte fra Stavanger kommune. Det bes om en sak til Utvalg for kultur, idrett og samfunnsdialog der en ser på mulighetene for å få realisert en slik aktivitetspark.

7.6 Stemmenprosjektet

Kommunedirektøren bes om å presentere en sak om mulig kommunalt sambruk med idretten i det planlagte Stemmenhuset i regi av Pol IL. Det gjøres også en vurdering om prosjektet bør prioriteres i fagplan idrett. Sak fremmes i Utvalg for kultur, idrett og samfunnsdialog.

7.7 Madla IL – nytt klubbhus

Madla IL er en av byens største idrettslag. Med den framtidige boligutbyggingen på Madla, og foreslåtte endringer i strømleveransestrukturen, trenger idrettslaget et nytt klubbhus. Kommuneadministrasjonen bes være i tett dialog med idrettslaget i sitt arbeid med fagplan idrett for å sikre at klubben både i midlertidig og langsiktig perspektiv har gode lokaler å tilby sine mange medlemmer.

7.8 Stupebrett Vardeneset og Storhaug

Tilgang til sjølek er viktig for byens innbyggere. De samarbeidende partiene ønsker å sette opp stupebrett på egnede steder på Vardeneset og Storhaug. Dette fremmes i relevant sak til Utvalg for miljø og utbygging.

7.9 Samarbeidsavtale med Studentsamskipnaden i Stavanger (SiS)

Samarbeidspartiene ønsker at Stavanger kommune skal være en god studentby, og da er studentenes trivsel og psykiske helse viktig. For å sikre et godt samarbeid med SiS bes kommunedirektøren vurdere en samarbeidsavtale med Studentsamskipnaden i Stavanger.

7.10 Kompensasjonsordning – Kulturskolen og Stavanger konserthus.

I sak 42/20 vedtok et enstemmig UKIS å inkludere Kulturskolen i ordningen med kommunal husleiekompensasjon i Stavanger konserthus. Vedtaket ble ivaretatt i påfølgende tertialbehandling, og var ment å være permanent. Kommunedirektøren gis fullmakt til ved fremtidig behov å utvide rammen, slik at kulturskolens inkludering i ordningen ikke går på bekostning av andre aktører.

7.11 Lokaler til frivillig arbeid

Norsk Folkehjelp Stavanger disponerer i dag lokaler eid av kommunen i tilfluktsrommene med inngang fra Paradisveien. Det er behov for et mer hensiktsmessig tilholdssted, særlig med tanke på tilgjengelighet, men også for bedre lagring av utstyr og kjøretøy, samt etablere åpne sosiale treffsteder for alle. I referatsak 11/21 behandlet i Utvalg for Kultur, Idrett og Samfunnsdialog redegjøres det for dialog mellom kommunedirektøren og Norsk Folkehjelp Stavanger, hvor man ikke har lykkes i å fremskaffe alternative lokaler, men hvor kommunedirektøren tar behovet til Norsk Folkehjelp med seg videre. Kommunedirektøren bes i dette videre arbeidet også vurdere om det kan finnes rene tomter ledige som organisasjonen eventuelt kan feste, og i egenregi oppføre et egnet bygg på.

8. Ansvarlig økonomisk politikk

8.1 Ekstra nedbetaling av lån og økt økonomisk ramme etter regjeringsskiftet

For samarbeidspartiene ligger ansvarlig økonomisk styring til grunn for all vår politiske styring.
Som en konsekvens av regjeringsskiftet opplever landets kommuner en betydelig økning i frie inntekter fra staten. For Stavangers del utgjør dette beløpet, sammen med økt tilskudd til ressurskrevende tjenester, foreløpig 56.5 millioner i ekstrainntekt for Stavanger årlig.  Dette styrker kommunens økonomiske handlingsrom betraktelig. Disse midlene er innarbeidet i tilleggsinnstillingen til budsjettforslag. Samarbeidspartiene er videre opptatt av kommunens økonomiske bærekraft på lang sikt. Disposisjonsfondet i kommunen er i dag historisk høyt. Det gjøres derfor et uttak fra fondet på kr 200 millioner til nedbetaling av gjeld, dette for å redusere gjeldsgrad, samt å bedre fremtidig driftsresultat gjennom lavere rentekostnad for betjening av gjeld.

8.2 Reduksjon av bunnfradraget i eiendomsskatten

Samarbeidspartiene ønsker en mer sosialt rettferdig profil på eiendomsskatten i kommunen. Etter retakseringen av eiendommer i kommunen, som ble bestilt og gjennomført etter vedtak i fellesnemnda for Nye Stavanger 04.06.2018, har flere opplevd en økning i eiendomsskatten etter at dagens boligverdi har blitt lagt til grunn. Samarbeidspartiene har tidligere redusert skattesatsen fra 3 promille til 2,3 promille gjeldende fra 2021. For å gi en enda mer sosialt rettferdig profil på eiendomsskatten, økes derfor bunnfradraget fra 400.000 kr til 625.000 kr. Å øke bunnfradraget gir de med de minst verdifulle eiendommene den største prosentvise reduksjonen av eiendomsskatten. Samarbeidspartiene mener dette gir en bedre sosial profil for innkrevingen, enn hva en ny reduksjon i skattesatsen vil gjøre.

8.3 Lønnsnivå i interkommunale selskaper

For samarbeidspartiene står lønnsmoderasjon sentralt. Det bes om en sak på nivået på lederlønningene i interkommunale selskap Stavanger kommune har eierskap i, sett opp mot lønnsnivået i sammenlignbare kommuner.

8.4 Egeninkasso

Stavanger kommune selger i dag all sin innkrevingsvirksomhet til private. Dette svekker kommunens mulighet for dialog med skyldnere – og vanskeliggjør smidig og rask håndtering av eventuelle innsigelser mot kravene. Stavanger kommunestyre ønsker i utgangspunktet å ta inkassovirksomhet tilbake i egenregi slik for eksempel nabokommunene Sandnes og Sola gjør, men også andre større norske kommuner. Dette kan gi økte kostnader for kommunen, men samarbeidspartiene mener beslutningen i like stor grad som et økonomisk valg, også er et verdivalg. Kommunedirektøren bes fremme en sak for kommunestyret om konsekvenser av å tilbakeføre inkassotjenestene i kommunal egenregi – med informasjon om hvor fort dette kan gjøres.

8.5 Bedre vedlikehold av kommunale bygg

Det er god kommuneøkonomi å vedlikeholde kommunale bygg, og det trengs nok driftsledere for å holde byggene våre i god stand. Kommunedirektøren bes legge frem en sak som viser hvordan driftsledere i dag følger opp vedlikehold av kommunale bygg, så det kan vurderes om det er behov for flere driftsledere eller en bedre organisering. Målet er bedre vedlikehold av kommunens bygg.

9. Politisk styring, lokaldemokrati og inkludering

9.1 Egeninnsats forskning

Stavanger kommunes første forskningsstrategi skal legges fram i 2022. Samarbeidspartiene støtter fullt opp om kommunedirektørens forslag om å betydelig øke forskningsinnsatsen, både i egenregi og sammen med andre. Forskningsprosjekter krever i de fleste sammenhenger egeninnsats fra virksomhetene som er involvert. Det er viktig at deltakelse i forskningsprosjekter ikke går på bekostning av egne driftsmidler. Kommunedirektøren bes vurdere å sette av en andel av budsjettet til drift/egeninnsats til virksomheter som er involvert i forskning, enten direkte fra posten foreslått til forskning eller fra tilsvarende budsjettpost, for å tilse at deltaking i forskningsprosjekter ikke går på bekostning av egne driftsmidler.

9.2 Tilskudd Nablusforeningen

Nablus og Stavanger har siden 1996 vært offisielle vennskapsbyer. Kommunedirektøren får fullmakt til å vurdere hvorvidt det er mulig å samle tilskuddene Nablusforeningen får i en samlet post, og at det søkes i en samlet søknad, fremfor innenfor tre ulike tjenesteområder, dette som et ressursbesparende tiltak.

Protokoll:

Trykk her for å finne komplett vedtak