2.1 Innledning

Kommunedirektøren la 29. oktober 2022 fram forslag til Handlings- og økonomiplan 2022-2025 for Stavanger kommune. Forslaget var basert på den avtroppende Solberg-regjeringens forslag til statsbudsjett 2022 (av 12. oktober) og på vurderinger av utviklingen lokalt. Den nye regjeringen Støre la 8. november fram et tilleggsforslag til statsbudsjett for 2022, Prop 1 S Tillegg 1 (2021-2022). Regjeringens forslag fører til noen endringer sammenlignet med de forutsetningene som kommunedirektøren la til grunn i sitt forslag. Kommunedirektøren legger derfor fram en tilleggsinnstilling, hvor konsekvensene av regjeringens tilleggsforslag til statsbudsjett er belyst nærmere og innarbeidet i en balansert helhet. Tilleggsinnstillingen er inndelt i følgende:

– Kapittel 1: Forslag til ny, samlet innstilling

– Kapittel 2: Endrede økonomiske rammebetingelser og prioriteringer

– Kapittel 3: Oppdaterte økonomiske oversikter og budsjettrammer

Sammen med forslaget som ble lagt fram 29. oktober utgjør denne tilleggsinnstillingen i sum kommunedirektørens forslag til Handlings- og økonomiplan 2022-2025 for Stavanger kommune (kommunekasse og kommunale foretak). Forslaget til innstilling i denne saken er dekkende for begge.

Dersom et budsjettforlik på Stortinget fører til endringer i kommuneopplegget, vil kommunedirektøren – om mulig – orientere om dette i forkant av kommunestyrets behandling. Eventuelle konsekvenser av endelige stortingsvedtak som ikke er fanget opp lokalt i forkant, vil bli nærmere omtalt i egen sak på nyåret.

Hovedpunktene i kommunedirektørens tilleggsinnstilling er oppsummert i avsnitt 2.2.

2.2 Oppsummering av hovedpunktene

Tilleggsforslag til Handlings- og økonomiplan 2022-2025 i Stavanger

Tilleggsforslaget vil gi en økning i de frie inntektene for Stavanger kommune med kr 49 – 57 mill. årlig framover. Herav anslås skatteinntektene å øke med kr 82 – 83 mill. årlig. Rammetilskuddet og inntektsutjevningen vil trekkes ned med om lag kr 26 – 33 mill. årlig. Kommunedirektøren foreslår kun justeringer på tjenesteområdene som angår tilsvarende endringer foreslått av ny regjering. Det økte handlingsrommet er benyttet til å øke egenfinansieringen av investeringene og dermed dempe noe av veksten i gjeldsgraden.

Øvrige prioriteringer i driften og på investeringsprosjektene står fast. Tilleggsforslaget til statsbudsjett 2022 endrer ikke budsjettforslagene for de kommunale foretakene.

Finansielle måltall

Kommunedirektørens tilleggsinnstilling fører til endringer i særlig netto driftsresultat og egenfinansiering av investeringene. Gjeldsgraden påvirkes i positiv retning av både høyere driftsinntekter og noe lavere låneopptak i tilleggsforslaget. Øvrige finansielle måltall endres kun marginalt. Oppdaterte tallstørrelser framkommer i tabell T.3.

Finansielle mål -revidert forslag inkludert Tilleggsnummer	Regnskap 2020	Opprinnelig vedtatt budsjett 2021	Justert budsjett 2021	Tidligere forslag til budsjett 2022	2022	2023	2024	2025	Snitt 2022-2025	Mål
Netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene	3,8 %	1,9 %	2,0 %	1,6 %	2,1 %	2,7 %	2,4 %	1,8 %	2,3 %	>2 %
Investeringsnivå i prosent av driftsinntektene	9,0 %	13 %	15 %	15 %	15 %	15 %	15 %	9 %	13 %	<11-12 %
Investeringer, andel egenfinansiering	57 %	46 %	44 %	46 %	49 %	45 %	51 %	78 %	56 %	>50 %
Gjeldsgrad, brutto lånegjeld (ekskl. startlån) i prosent av driftsinntektene	65 %	72 %	70 %	73 %	72 %	78 %	83 %	83 %	79 %	<60 %
Disposisjonsfond i prosent av driftsinntektene	9,0 %	7,1 %	9,5 %	9,5 %	9,5 %	9,4 %	9,5 %	9,7 %	9,5 %	>6 %

Netto driftsresultat øker i snitt med om lag 0,5 prosentpoeng hvert år. Det betyr en økning fra opprinnelig foreslått 1,6 % til 2,1 % i nytt forslag for 2022. Samlet snitt for planperioden øker fra 1,7 % til 2,3 % og fører til at målet på 2 % oppnås for planperioden samlet.

Investeringsnivået i prosent av driftsinntektene er uendret og ligger over målet de første tre årene i perioden. Det høye investeringsnivået stiller krav til enda høyere netto driftsresultater og egenfinansiering av investeringene dersom driften skal unngå stadig høyere belastning av renter og avdrag i årene framover.

Økt overføring fra drift til investering reduserer behovet for låneopptak til finansiering av egne investeringer. Andel egenfinansiering i 2022 øker fra 46 % til 49 %. Snittet i perioden øker med 4 prosentpoeng til 56 %.

Gjeldsgrad eksklusive startlån reduseres fra 73 % i det opprinnelige budsjettforslaget for 2022 til 72 % gjennom tilleggsinnstillingen. Gjeldsgraden øker til 83 % i 2025 som følge av høyt investeringsnivå i perioden.  Gjennomsnittlig gjeldsgrad i perioden er på 79 %, et nivå som fortsatt ligger vesentlig over det langsiktige målet på 60 %.

Disposisjonsfondet er i seg selv uendret fra første forslag. Økte driftsinntekter fører imidlertid til en marginal nedgang i den gjennomsnittlige måloppnåelsen fra 9,6 % til 9,5 % for planperioden.

Oppsummert fører tilleggsforslaget til at også målet for netto driftsresultat nås for kommende planperiode.

Økonomisk oversikt drift

Tilleggsforslaget til kommunedirektøren vil påvirke driftsbudsjettet i 2022 og påfølgende år. De økonomiske størrelsene i drift framkommer oppsummert i tabell T.4. Oversikten viser utviklingen innen den ordinære driften, finanskostnadene, disponering av netto driftsresultat til overføring til investeringer og netto bruk og avsetning til fond.

*

Oppstillingen er en forenklet versjon av den obligatoriske oppstillingen Økonomisk oversikt drift, jf. tabell T.9 (i kapittel 3). Kolonne «justert budsjett 2021» er sammensatt av opprinnelig vedtatt budsjett 2021 for kommunekassen og tilsvarende for de fire kommunale foretakene som ble tilbakeført basisorganisasjonen (kommunekassen) i 2021. Enkelte korreksjoner av mer teknisk karakter er også foretatt, herunder flytting av budsjettposter i henhold til organisatorisk tilknytning.

Økonomisk oversikt etter art - drift -revisdert forslag inkludert Tilleggsnummer	Regnskap 2020	Opprinnelig vedtatt budsjett 2021	Justert budsjett 2021	Tidligere forslag til budsjett 2022	2022	2023	2024	2025
Sum driftsinntekter	- 11 763,0	- 11 393,9	- 11 773,8	- 12 049,9	- 12 103,0	- 12 189,2	- 12 236,5	- 12 300,5
Sum driftsutgifter	11 684,8	11 301,8	11 865,8	12 192,8	12 186,8	12 197,4	12 239,0	12 338,1
Brutto driftsresultat	- 78,3	- 92,0	91,4	142,9	83,8	8,2	2,4	37,6
Netto finansutgifter	160,6	210,1	232,2	215,8	212,6	224,1	267,3	295,9
Motpost avskrivninger	- 530,2	- 336,1	- 554,1	- 554,6	- 554,6	- 556,9	- 558,9	- 561,0
Netto driftsresultat	- 447,9	- 218,1	- 230,4	- 195,8	- 258,1	- 324,6	- 289,2	- 227,5
Overføring til investering	252,3	216,1	230,1	233,6	295,9	348,8	2 895,2	219,6
Netto avsetninger, fond	195,6	1,9	0,3	- 37,8	- 37,8	- 24,2	- 6,0	7,9
Fremført til inndekning senere år (merforbruk)	0,0	0,0	0,0	0,0	0,0	0,0	0,0	0,0

Netto driftsresultat i kommunedirektørens opprinnelige budsjettforslag for 2022 utgjør 1,6 % og innfrir ikke målkravet. Både forventninger om realvekst og flere av satsingene er allerede forskuttert i forslaget. Dette tilsier at de økte inntektene bør gå til å styrke netto driftsresultat både i 2022 og i påfølgende år, og ikke ytterlig øke driftskostnadene. Økt netto driftsresultat foreslås brukt til å finansiere investeringer og dermed redusere låneopptaket og veksttakten i den økende gjeldsbyrden til Stavanger kommune.

Økonomisk oversikt investering

Tilleggsforslaget til kommunedirektøren vil påvirke investeringene kun på den finansielle siden ved endring i overføring fra drift og redusert bruk av lån. De aktuelle økonomiske størrelsene for investeringsbudsjettet framkommer i tabell T.5.

Økonomisk oversikt investering -revidert forslag inkludert Tilleggsnummer	Regnskap 2020	Opprinnelig vedtatt budsjett 2021	Justert budsjett 2021	Tidligere forslag til budsjett 2022	2022	2023	2024	2025
Sum investeringsutgifter	1 110	1 746	1 786	1 894	1 894	2 000	1 987	1 293
Kompensasjon for merverdiavgift	- 100	- 202	- 212	- 265	- 265	- 268	- 262	- 164
Tilskudd fra andre	- 157	- 28	- 45	- 105	- 105	- 118	- 264	- 209
Salg av varige driftsmidler og finansielle anleggsmidler	- 55	- 17	- 22	- 26	- 26	- 20	- 9	- 209
Mottatte avdrag på utlån av egne midler	- 64	79	- 69	- 58	- 58	- 62	- 69	- 75
Bruk av lån	- 522	- 1 061	- 1 064	- 1 077	- 1 014	- 1 183	- 1 089	- 417
Sum investeringsinntekter	- 898	- 1 386	- 1 411	- 1 530	- 1 468	- 1 651	- 1 691	- 1 074
Netto utgifter videreutlån	0	0	0	0	0	0	0	0
Overføring fra drift	- 252	- 216	- 230	- 234	- 296	- 349	- 295	- 220
Netto avsetninger til eller bruk av fond	40	- 144	- 144	- 130	- 130
Sum overføring fra drift og netto avsetninger	- 212	- 360	- 374	- 364	- 426	- 349	- 295	- 220
Fremført til inndekning (udekket beløp)	0	0	0	0	0	0	0	0

Tilleggsforslaget innebærer en økt overføring fra drift til investering med kr 62,26 mill. i 2022 og økende utover i perioden til kr 71,5 mill. i 2025. Samlet økt overføring utgjør kr 263,3 mill. i kommende planperiode. Bruk av lån reduseres tilsvarende. Øvrige poster foreslås uendret.

2.3 Regjeringens tilleggsforslag til statsbudsjett 2022

2.3.1 Regjeringens tilleggsnummer

Regjeringen Støre offentliggjorde sitt tilleggsforslag til statsbudsjett 2022 (SB 2022), 2022 Prop 1 S Tillegg 1 (2021-2022), mandag 8. november 2021. Dette kommer som et tillegg til Solberg-regjeringens forslag til statsbudsjett 2022, som ble offentliggjort 12. oktober 2021.

Tilleggsforslaget innebærer at den nye regjeringen får satt sine saker på en høyere dagsorden og dermed preger de statlige prioriteringene, gitt at mindretallsregjeringen får tilstrekkelig støtte og flertall ved budsjettbehandlingen i Stortinget. Det kan følgelig bli endringer fram til endelig vedtak i Stortinget, både gjennom eventuelle budsjettavtaler og komitebehandlingene.

Det makroøkonomiske bildet er ikke vesentlig endret siden Nasjonalbudsjettet 2022 ble lagt fram 12. oktober 2021. Finansdepartementet kom derfor ikke med nye prognoser for norsk og internasjonal økonomi i tilleggsnummeret til statsbudsjettet for 2022. Regjeringen opprettholder samme oljepengebruk. Anslaget for kommunal deflator 2022 holdes uendret på 2,5 %.

2.3.2 Overordnede føringer for kommunesektoren

Regjeringen Støre legger opp til å øke realveksten i kommunesektorens samlede inntekter i 2022 med kr 3,6 mrd. til kr 7,4 mrd. (1,3 % vekst). Inntektsveksten er beregnet fra anslått nivå i Revidert nasjonalbudsjett 2021 (RNB 2021).

Regjeringen legger opp til en realvekst i frie inntekter på ca. kr 4,5 mrd. eller 1,0 % til kommunesektoren, herav kr 3,6 mrd. til kommunene. Dette er kr 2,5 mrd. mer til kommunesektoren (kr 2,0 mrd. mer til kommunene) enn Solberg-regjeringens forslag i oktober¹. Veksten er beregnet fra anslått inntektsnivå i 2021 i RNB 2021 og ikke fra de oppjusterte inntektsanslagene høsten 2021.

Regjeringen har ved fastsetting av veksten i frie inntekter tatt hensyn til kommunene sine kostnader tilknyttet økt grunnbemanning og flere pedagoger i barnehagene de siste årene.

2.3.3 Hva forslaget innebærer for kommunene

Frie inntekter

Støre-regjeringen foreslår endringer i skatte- og avgiftsopplegget som påvirker den enkelte skattyter. Dette fører til økte skatteinntekter fra inntekts- og formuesskatt. For kommunene er endringen anslått å utgjøre om lag kr 2,5 mrd. i økte skatteinntekter i 2022. Kommunale skattører foreslås uendret. Nytt skatteanslag for kommunene utgjør etter dette kr 190,82 mrd.

For at dette ikke skal påvirke de samlede frie inntektene for kommunene, reduseres rammetilskuddet til kommunene tilsvarende med om lag kr 2,5 mrd. Vridningen gir noe mer inntekter for skattesterke kommuner, og noe lavere inntekter for mindre skattesterke kommuner.

Utover dette legger regjeringen kr 2 mrd. i nye midler i rammetilskuddspotten til kommunene, sammenlignet med Solberg-regjeringens forslag i oktober. I tillegg foreslås endringer i oppgaver, finansieringsansvar med mer på om lag kr 45 mill. i netto økt rammetilskudd til kommunene. Endringene i rammetilskuddet gjelder særlig følgende:

• Regjeringen foreslår en ny omfordeling mellom kommunene gjennom et nytt tilskuddselement på kr 500 000 per kommunal grunnskole. Tilskuddet gis med en særskilt fordeling basert på tall for skoleåret 2021/2022 og finansieres innenfor innbyggertilskuddet til kommunene. Anslagsvis trekkes kr 1,25 mrd. ut i 2022 og fordeles på nytt. Målet til regjeringen er å gi insentiv til kommunene til å satse på en desentralisert skolestruktur. Kommuner med mange elever per skole finansierer dermed kommuner med få elever per skole.
• Barnevernsreformen, det er avdekket enkelte feil i grunnlagsdataene som lå til grunn for den særskilte fordelingen av kompensasjon til kommunene for ansvarsovertaking i barnevernet. Dette vil bli rettet opp og en korrigert særskilt fordeling av halve kompensasjonen til kommunene vil bli lagt til grunn for utbetalinger av rammetilskudd i 2022. I tillegg foreslås overgangsperioden forlenget med ett år til og med 2024.
• Differensiert arbeidsgiveravgift; i forbindelse med at nytt virkeområde for differensiert arbeidsgiveravgift (DA) skal gjelde fra 1. januar 2022, er det i forhandlingene foreslått at ytterligere tre kommuner får endret sone og dermed endret arbeidsgiveravgift. Effekten av dette utgjør kr 2,6 mill. og rammetilskuddet foreslås tilsvarende redusert.
• Redusert maksimalpris i barnehagen foreslås med kr 265 per måned fra 1. august 2022 og at kommunene kompenseres med kr 314,9 mill. i økt rammetilskudd.
• Regjeringen foreslår å nedjustere pensjonstilskuddet til private barnehager til 10 % av lønnsutgiftene i kommunale barnehager med virkning fra 1. januar 2022. Nedjusteringen foreslås gjennom en treårig overgangsordning for enkeltstående barnehager, hvor pensjonspåslaget vil utgjøre 12 % i 2022, 11 % i 2023 og 10 % i 2024. Rammetilskuddet reduseres med ytterligere kr 168,9 mill. i 2022.
• Regjeringen foreslår å ikke utvide timetallet på ungdomstrinnet med en ekstra naturfagtime i skoleåret 2022–2023. Reversering av forslaget om en ekstra time i naturfag på ungdomstrinnet utgjør kr 99,8 mill. lavere rammetilskudd til kommunene.
• Rammetilskuddet foreslås økt med kr 1 mill. til å overføre oppgaven med å foreta rh-immunisering til kommunene.

Samlet innebærer de foreslåtte endringene at rammetilskuddet reduseres med kr 472,4 mill.

Netto sitter dermed kommunene igjen med om lag kr 2,0 mrd. i økte frie inntekter (når både kr 2,5 mrd. i økt skatteanslag (jf. endringer i skatte og avgiftsopplegget) og endringene i rammetilskuddet tas hensyn til.)

Av veksten har regjeringen begrunnet kr 100 mill. med å legge til rette for flere pedagoger i barnehagene. Normen ble innført 1. august 2018 og barnehagene hadde ett år på seg til å innfri kravet.

Endringer som påvirker tjenestetilbudet i kommunene

Andre endringer som påvirker tjenestetilbudet i kommunene

• Ressurskrevende tjenester. Kommunene mottar toppfinansieringstilskudd for ressurskrevende brukere. Solberg-regjeringen foreslo at innslagspunktet skulle økes med kr 50 000 utover lønnsveksten i kommunene 2021. Støre-regjeringen foreslår at innslagspunktet kun øker med anslått lønnsvekst i kommunene 2021. Endringsforslaget utgjør kr 300 mill. i økt bevilgning til tilskudd for ressurskrevende tjenester. Forslaget vil få effekt for kommunene allerede i 2021.
• Tilskudd til tryggere skoleveier og nærmiljøer foreslås redusert med kr 20 mill. og innebærer at omfanget av tilskudd fra ordningen vil bli redusert.
• Kapital- og husleietilskudd til friskoler. I Prop. 1 S (2021–2022) er det foreslått å øke bevilgningen på posten med kr 20 mill. Støre-regjeringen foreslår å reversere denne økningen, og redusere bevilgningen med ytterligere kr 15 mill., samlet kr 35 mill. i lavere tilskuddsnivå.
• Den naturlige skolesekken foreslås avviklet.
• Regjeringen foreslår kr 100 mill. til å styrke det statlige institusjonstilbudet i barnevernet for å gjøre institusjonene bedre i stand til å ta ansvar for barna med de største og mest sammensatte behovene. Forslaget vil også kunne legge til rette for mer bruk av ideelle aktører og redusere behovet for enkeltkjøp fra kommersielle.
• Til psykisk helse prioriteres kr 50 mill. ekstra. Herav settes kr 10 mill. av til lavterskel psykisk helsehjelp i kommunene, mens resten går til tverrfaglige og oppsøkende team.
• Regjeringen foreslår å avvikle prøveprosjektet med fritidskort fra 1. juli, hvilket gir en innsparing på om lag kr 300 mill. Samtidig forslås en økt bevilgning til tilskuddsordningen for å inkludere barn og unge med kr 50 mill., da denne anses som et mer treffsikkert tiltak for å redusere de økonomiske barrierene for deltakelse i fritidsaktiviteter. Det foreslås også å utvide ordningen slik at kommuner kan søke om tilskudd til å dekke deltakeravgifter til fritidsaktiviteter for barn og unge.
• Regjeringen foreslår å øke områdesatsingen med kr 20 mill. i Oslo, Bergen og Trondheim kommuner. Stavanger kommune blir ikke tildelt ytterligere midler.
• Husbankens låneramme til startlån foreslås styrket med kr 2 mrd., til kr 21 mrd. totalt. Forslaget vil bidra til at om lag 8 000 familier kan gå fra leie til eie i 2022.
• Endring i avgiftssatser på strøm. Forslaget om å redusere den alminnelige avgiftssatsen med 1,5 øre per kWh for månedene april–desember opprettholdes og i tillegg foreslås å innføre en alminnelig avgiftssats i januar–mars som er 6,5 øre per kWh lavere enn for månedene april–desember.
• Det settes ytterligere kr 1,1 mrd. av til klimatiltak. Blant annet økes bevilgningene til Enova med kr 300 mill., hvor kr 100 mill. er satt av til ladestasjoner for elbil, og fornybar energi med kr 400 mill. over bistandsbudsjettet.
• Ferjeprisene kuttes ytterligere og kr 1 mrd. settes av til dette formålet. I tillegg foreslås det gratis reis med ferge til små øyer og kystsamfunn (kr 30 mill.)

Koronakompensasjon til kommunene

Arbeidsgruppen som kartlegger kommunesektorens merutgifter og inntektsbortfall som følge av koronapandemien i 2021 vil levere sin sluttrapport for 2021 innen 1. april 2022. Regjeringen legger opp til, i tråd med etablert praksis, at kommunesektoren kompenseres samlet for de direkte virkningene av pandemien. Kompensasjonen for 2021 vil bygge på arbeidsgruppens sluttrapport.

2.4 Endringer i driftsbudsjettet 2022-2025 for Stavanger kommune

Regjeringens tilleggsforslag til statsbudsjett og annen ny informasjon fører til enkelte endringer i kommunedirektørens forslag til driftsbudsjett for 2022 og årene fram i tid. Forslag til endringer i forhold til kommunedirektørens forslag av 29. oktober 2021 framkommer av tabell T.6.

Samlet fører endringene til et økt økonomisk handlingsrom for Stavanger kommune ved at de frie inntektene øker i størrelsesorden kr 49-57 mill. årlig i planperioden. Dette skal dekke oppgave- og ansvarsendringer på tjenesteområdene med kr 10,5 mill. i netto mindre utgifter i 2022 og om lag kr 0,5-0,6 mill. i netto merkostnader i årene 2023-2025. Det økte handlingsrommet foreslås brukt til å finansiere investeringer. Lavere låneopptak til investeringer reduserer kommunens finanskostnader med kr 3,2 mill. i 2022 stigende til kr 15,4 mill. i 2025.

Endr. Nr.	Tilleggsforslag til driftsbudsjettet	2022	2023	2024	2025
	Frie inntekter	- 48 590	- 55 944	- 56 455	- 56 599
Tillegg 1	Frie inntekter, økt skatteanslag, jf. regjeringens tilleggsproposisjon	- 82 000	- 82 000	- 82 000	- 83 000
Tillegg 2	Frie inntekter, økt inntektsutjevning, jf. regjeringens tilleggsproposisjon	9 640	9 564	9 532	10 112
Tillegg 3	Frie inntekter, redusert rammetilskudd, jf. regjeringens tilleggsproposisjon	23 770	16 492	16 013	16 289
	Tjenesteområdene	- 10 476	624	524	524
	Oppvekt og utdanning	- 3 976	7 124	7 024	7 024
Tillegg 4	Barnehage, kommunale, redusert makspris fra 1. aug 2022	2 000	11 000	11 000	11 000
Tillegg 5	Barnehage, private, redusert makspris fra 1. aug 2022, økt tilskudd	1 000	7 000	7 000	7 000
Tillegg 6	Barnehage, private, endring i pensjonspåslaget, lavere tilskudd	- 4 300	- 4 400	- 4 500	- 4 500
Tillegg 7	Grunnskole, utvidelsen av timeantall naturfag reverseres	- 2 700	- 6 500	- 6 500	- 6 500
Tillegg 8	Helsestasjon og skolehelsetjenesten, rh immunisering, overføring av oppgave fra spesialisthelsetjenesten	24	24	24	24
	Helse og velferd	- 6 500	- 6 500	- 6 500	- 6 500
Tillegg 9	Sentrale midler levekår, redusert kommunal egenandel ressurskrevende tjenester, økt statlig tilskudd	- 6 500	- 6 500	- 6 500	- 6 500
	Finans	- 3 198	- 7 039	- 11 223	- 15 426
Tillegg 10	Rentekostnader gjeldslån, redusert	- 1 121	- 2 880	- 4 824	- 6 642
Tillegg 11	Avdrag langsiktige lån, redusert	- 2 077	- 4 159	- 6 399	- 8 784
	Disponering eller dekning av netto driftsresultat	62 264	62 359	67 154	71 501
Tillegg 12	Overføring fra drift til investering, økt	62 264	62 359	67 154	71 501
	Budsjettbalanse	0	0	0	0

Merknader til endringene

Tillegg 1 Frie inntekter, økt skatteanslag, jf. regjeringens tilleggsproposisjon
I tilleggsproposisjonen fra regjeringen Støre foreslås det å legge om på skatte- og avgiftssystemet slik at høytlønnede og skattytere med større formuer blir hardere beskattet enn lavtlønnede. Regjeringen anslår at tiltaket vil gi økte skatteinntekter også til kommunene, anslagsvis kr 2,5 mrd. Stavanger har innbyggere i begge kategorier, samt høyere arbeidsledighet enn landsgjennomsnittet de siste årene. Kommunedirektøren anslår at Stavanger vil få tilsvarende endring som samlet for kommunene, og foreslår å øke skatteanslaget med kr 82 mill. årlig i 2022-2024 og med kr 83 mill. i 2025.

Økte skatteinntekt vil også påvirke skatteutjevningen mellom kommunene, se omtale under Tillegg 2.

Tillegg 2 Frie inntekter, økt inntektsutjevning, jf. regjeringens tilleggsproposisjon
I tilleggsproposisjonen fra regjeringen Støre foreslås det å legge om på skatte- og avgiftssystemet. Dette vil gi økt skatteinntekter også til kommunene og tilsvarende for Stavanger kommune. Skatteinntekt per innbygger i Stavanger i prosent av landsgjennomsnittet opprettholdes som i kommunedirektørens opprinnelige forslag. Utjevningen av skatteinntektene øker dermed med kr 9,6 mill. i 2022 og 2023, med kr 9,5 mill. i 2024 og med kr 10,1 mill. i 2025. Endringen mellom årene skyldes forskjeller i befolkningsvekst mellom Stavanger og landet.

Tillegg 3 Frie inntekter, redusert rammetilskudd, jf. regjeringens tilleggsproposisjon
I tilleggsproposisjonen fra regjeringen Støre foreslås rammetilskuddet å øke med kr 2 mrd. i realvekst. I tillegg foreslås det at rammetilskuddet trekkes ned med kr 2,5 mrd., tilsvarende skatteøkningen til kommunene. Dette for at det skal være nøytralt for kommunene. Samtidig foreslås enkelte andre endringer i kommunenes ansvar og oppgaver, som finansieres over rammetilskuddet.

Realveksten utgjør om lag kr 51 mill. for Stavanger kommune. Dette er lavere enn omdisponering av rammetilskudd til skatt.

Det foreslås noen endringer i oppgaver, finansieringsansvar med mer som påvirker rammetilskuddet til Stavanger kommune.

Omlegging av tilskuddsordningen for kommunal grunnskole fører til at Stavanger kommune taper kr 9,3 mill. Stavanger har flere barn i grunnskolealder og relativt store skoler og bidrar dermed til at strukturer med små skoler opprettholdes i andre kommuner.

Samlet trekkes rammetilskuddet til Stavanger kommune ned med om lag kr 24 mill. i 2022. Trekket reduseres til om lag kr 16 mill. i de påfølgende årene.

Netto sitter Stavanger kommune igjen med om lag kr 49 mill. i økte frie inntekter når både økt skatteanslag og endringene i rammetilskuddet tas hensyn til i 2022. Beløpet øker til kr 57 mill. i 2025.

Tillegg 4 Barnehage, kommunale, redusert makspris fra 1. august 2022
Maksimalprisen i barnehage reduseres til kr 3 050 fra 1. august 2022 (kr 33 550 per år). Prisen reduseres dermed med kr 265 per måned sammenlignet med forslaget om maksimalpris fra 1. januar 2022. Dette er også en reduksjon på kr 180 i forhold til budsjettåret 2021. Formålet er å øke deltakelsen i barnehage. Effekten for de kommunale barnehagene anslås til kr 2 mill. for høsthalvåret 2022 og kr 11 mill. i helårseffekt påfølgende år.

Tillegg 5 Barnehage, private, redusert makspris fra 1. august 2022, økt tilskudd
Maksimalprisen i barnehage reduseres til kr 3 050 fra 1. august 2022 (kr 33 550 per år). Prisen reduseres dermed med kr 265 per måned sammenlignet med forslaget om maksimalpris fra 1. januar 2022. Dette er også en reduksjon på kr 180 i forhold til budsjettåret 2021. Formålet er å øke deltakelsen i barnehage. Effekten for kommunens private barnehager anslås til kr 1 mill. for høsthalvåret 2022 og kr 7 mill. i helårseffekt påfølgende år.

Samlet utgjør lavere makspris i barnehagene om lag kr 18 mill. i lavere inntektsgrunnlag i barnehagesektoren.

Tillegg 6 Barnehage, private, endring i pensjonspåslaget

Regjeringen foreslår å redusere pensjonspåslaget for private barnehager fra 13 % til 10 % med virkning fra 1. januar 2022. Justeringen påvirker ikke pensjonen til de ansatte i private barnehager, men innebærer at pensjonstilskuddet samsvarer bedre med de faktiske pensjonsutgiftene som de private barnehagene har. Enkeltstående barnehager får noe bedre tid til å tilpasse seg ved at endringen fases inn over tre år. Anslagsvis utgjør dette om lag kr 4,3 – 4,5 mill. for Stavanger kommune. Barnehagerammen foreslås nedjustert tilsvarende, med en gradvis effekt de første årene. Rammetilskuddet fra staten er foreslått redusert tilsvarende.

Tillegg 7 Grunnskoler, utvidelsen av timeantall naturfag reverseres

Støre-regjeringen foreslår å reversere forslaget som Solberg-regjeringen la fram om å utvide timeantallet i grunnskolen i naturfag. Siden rammetilskuddet reduseres tilsvarende, foreslår kommunedirektøren å reversere det innlagte tiltaket med 1 time ekstra naturfag i grunnskolen. Følgelig foreslås kr 2,7 mill. i redusert budsjettramme til grunnskolen høsten 2022 og kr 6,5 mill. årlig fra 2023.

Tillegg 8 Helsestasjon og skolehelsetjenesten, rh immunisering, overføring av oppgave fra spesialisthelsetjenesten

I forbindelse med en endring i arbeidsinndelingen innen svangerskapsomsorgen, flyttes oppgaven fra spesialhelsetjenesten til fastlegene og jordmødrene i helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Regjeringen foreslår å sette av kr 1 mill. til kommunene, som for Stavanger kommune utgjør kr 24 000 per år.

Tillegg 9 Sentrale midler levekår, redusert kommunal egenandel ressurskrevende tjenester, økt statlig tilskudd

Kommunene mottar toppfinansieringstilskudd for ressurskrevende brukere. Regjeringens endringsforslag om å kun øke innslagspunktet med anslått lønnsvekst i kommunene 2021 utgjør om lag kr 6,5 mill. i økt statlig kompensasjonstilskudd til ressurskrevende tjenester i Stavanger kommune.

Tillegg 10 Reduksjon i rentekostnader knyttet til investeringslån

Rentekostnadene vil reduseres som følge av den foreslåtte økte egenfinansieringen av investeringene. Kommunedirektøren foreslår derfor å redusere finansutgifter med kr 1,1 mill. i 2022 og ytterligere reduksjoner utover perioden. Effekten i 2025 er anslått å utgjøre kr 6,6 mill. Samlet utgjør forslaget kr 15,5 mill. i reduserte rentekostnader over kommende planperiode.

Tillegg 11 Reduksjon i avdragsutgifter knyttet til investeringslån

Avdragsutgiftene vil reduseres som følge av den foreslåtte økningen av egenfinansiering av investeringene. Kommunedirektøren foreslår derfor å redusere finansutgifter med kr 2 mill. i 2022 og økende videre i perioden.

Tillegg 12 Overføring fra drift til investering, økt
Realveksten og flere av satsingene som ligger i tilleggsforslaget fra regjeringen er allerede forskuttert av Stavanger kommune. Investeringsnivået er høyt. Økt overføring av midler fra drift kan redusere gjeldstrykket og den framtidige driftsbelastningen gjennom lavere låneavdrag og gjeldsrenter.  Kommunedirektøren foreslår å bruke økt netto driftsresultat til å øke egenfinansieringen av investeringer med kr 62,26 mill. i 2022 og økende utover i perioden til kr 71,5 mill. i 2025. Samlet økt overføring utgjør kr 263,3 mill. i kommende planperiode. Dette bidrar til en forbedret langsiktig økonomisk utvikling enn i tidligere framlagte forslag.

2.5 Endringer i investeringsbudsjettet 2022-2025 for Stavanger kommune

Regjeringens tilleggsforslag til statsbudsjett 2022 legger ingen direkte føringer som påvirker Stavanger kommune sine foreslått investeringsprosjekter i kommende planperiode. Imidlertid vil tilleggsforslaget til kommunedirektøren påvirke den finansielle siden ved investeringene gjennom endring i overføring fra drift og redusert bruk av lån. Forslag til endringer i forhold til kommunedirektørens forslag av 29. oktober 2021 framkommer av tabell T.7.

Endring nr.	Tilleggsforslag til investeringsbudsjett	2022	2023	2024	2025
	Finansiering
Tillegg 1	Overføring fra drift, økt	62 264	62 359	67 154	71 501
Tillegg 2	Bruk av lån, redusert	- 62 264	- 62 359	- 67 154	- 71 501
	Budsjettbalanse	0	0	0	0

Tillegg 1 Overføring fra drift, økt

Kommunedirektøren foreslår å øke overføringen fra drift til investering med kr 62,26 mill. i 2022 og økende utover i perioden til kr 71,5 mill. i 2025. Samlet økt overføring utgjør kr 263,3 mill. i kommende planperiode.

Tillegg 2 Bruk av lån, redusert

Kommunedirektøren foreslår å redusere bruk av lån med kr 62,26 mill. i 2022 og økende utover i perioden til kr 71,5 mill. i 2025. Samlet redusert bruk av lån utgjør kr 263,3 mill. i kommende planperiode sammenlignet med kommunedirektørens budsjettforslag i slutten av oktober.

Endring i gjeld

Justert for tilleggsforslaget øker langsiktige investeringslån med kr 2 086 mill. fra 31.12.2021 til utløpet av planperioden, 31.12.2025. Dette utgjør en gjeldsvekst på om lag 26 % i løpet av fire år og er midler som skal tilbakebetales over driften de påfølgende 30 år.

Kommunedirektøren har ikke foreslått endringer i startlånsrammen for kommende planperiode sammenlignet med forslaget av 29. oktober 2021. I opprinnelig forslag ligger det inne årlige opptak på kr 300 mill. med unntak av kr 420 mill. i 2022. Også startlån-gjelden øker med 25 % i kommende planperiode og innebærer en viss risiko. Nye vurderinger kan foretas i tertialbehandlingene eller ved neste års rullering av handlings- og økonomiplanen.

Samlet øker de langsiktige lånene med kr 2 753 mill. (vel 25 %) fra 31.12.2021 til utløpet av planperioden, 31.12.2025. Nærmere detaljer framkommer i kapittel 3.4.1 og tabell T.15 Oversikt over gjeld i økonomiplanen og årsbudsjettet.