2.1 Utfordringsbildet – endringer

Endringer som følger av koronapandemien

Gjenåpningen av samfunnet etter koronapandemien har allerede ført til økonomisk vekst. Selv om de enkleste gevinstene av normalisert sosial kontakt allerede er kommet til syne, forventes fortsatt løft i den økonomiske aktiviteten og etter hvert konkurranse om arbeidskraften. Høye energi- og råvarepriser, samt logistikkutfordringer når det gjelder tilgang på komponenter, kan imidlertid forsinke tempoet i den økonomiske aktivitetsveksten.

Det er usikkert hvordan næringslivet, sysselsettingen, flyttemønstre og dermed skatteinntektene vil utvikle seg. Smittevernhensyn og restriksjoner har blant annet begrenset innvandringen, og sannsynligvis medført noe økt utvandring. Fødselstallene har imidlertid gått litt mer opp enn forventet. Boligprisene har økt betydelig det siste året, men i Stavanger fra relativt lave nivå. Selv om den første av flere varslede renteøkninger fra Norges bank er iverksatt, har dette ikke gitt effekt på boligprisutviklingen.

Ettervirkningene av den internasjonale lavkonjunkturen og de nasjonale smitteverntiltakene forventes å prege norsk økonomi en god stund framover. Langtidseffektene av pandemien er ikke kjent ennå. Det er for tidlig å fastslå om dette er varige effekter. Usikkerheten globalt knyttet til smitteutvikling og vaksinering – og dermed utfasingen av smitteverntiltak – er fortsatt stor.

Omstilling i næringslivet, det grønne skiftet og teknologisk utvikling

Stavanger og Rogaland er sensitive for utviklingen innen olje- og gassnæringen. Innvandringen til regionen, den store driveren for befolkningsvekst de siste årene, henger sterkt sammen med utviklingen i sysselsatte innen olje- og gassnæringen. Det er derfor grunn til å anta at utviklingen innen denne næringen også vil ha stor betydning for regionens demografiske utvikling i tiden som kommer.

Etterspørselen etter olje og gass globalt forventes å hente seg inn igjen de nærmeste årene, ettersom den økonomiske aktiviteten tar seg opp. Klimaendringer som grunnlag for et økende krav om gradvis utfasing av olje- og gass, viser at regionen står foran en omfattende omstilling i retning av et grønnere næringsliv. Teknologisk utvikling er en annen viktig driver, som peker i retning av omstillingsbehov i arbeidstakernes evne til å tilegne seg, utvikle og fornye kompetansen sin. Flere næringer opplever at det er vanskelig å få tak i kvalifisert arbeidskraft.

Klimaendringer

Å forebygge klimaendringer krever tydelige prioriteringer. Ekstremvær kan forårsake enorme ødeleggelser med påfølgende behov for gjenoppbygging etter skader. Forebygging gjennom eksempelvis prioritering av god overvannshåndtering og flomsikring vil være ressurskrevende og nødvendig.

Kommunens klimabudsjett viser forskjellen mellom vedtatte mål og oppnådde resultat for sentrale klimaindikatorer. Klimabudsjettet er et viktig styringsverktøy for å nå målene fra Klima og miljøplanen vedtatt i sak 104/18 til Stavanger bystyre 26. november 2018. For å kunne vurdere hvordan klimagassutslippene vil utvikle seg, har Stavanger kommune utviklet et indikatorsett for veitrafikk, sjøfart og oppvarming.

Endringer i kommunens handlingsrom

Det er en klar sammenheng mellom endret demografisk utvikling, sysselsettingsandelen og kommunens økonomiske utvikling når det gjelder både inntekter og utgifter til drift og investering. I tillegg er statlig styring også et viktig premiss for kommunens inntektsutvikling.

Stavanger forventer betydelige demografiske endringer, som vil kunne gi store endringer i innbyggernes tjenestebehov og kommunens økonomiske situasjon. Langsiktig drifts- og investeringsanalyse 2021-2028 synliggjør hvordan befolkningsutviklingen, belyst ved tre ulike befolkningsframskrivinger, vil kunne påvirke kommuneøkonomien. Det er de største investeringsbehovene tilknyttet skole, barnehage, helse og velferd som er analysert. Funnene fra analysene viser at flere eldre og færre barn og unge vil føre til at kostnadene til eldreomsorg vokser raskere enn reduksjonen i kostnadene for tjenester til barn og unge.

I tillegg til forventede økonomiske utfordringer på grunn av endret demografisk utvikling, vil også tilgang på ansattressurser innen helse og velferd, med nødvendig kompetanse og kapasitet, være krevende å få på plass. Det er allerede knapphet på personell innen noen av helsefaggruppene, også nasjonalt.

Sak 106/21 til formannskapet 26. august har mer informasjon om endringer i økonomiske rammer kommende planperiode 2022-2025. Langsiktig drifts- og investeringsanalyse 2021-2028 fulgte som vedlegg til denne saken.

Prioriteringer for et bærekraftig kommunalt aktivitetsnivå på lang sikt – omstilling

Stavanger kommune, står overfor betydelige utfordringer blant annet knyttet til demografiske endringer med større andel eldre, økt andel ungt utenforskap og tydelige klima- og miljøutfordringer. I møte med disse utfordringene har kommunedirektøren tatt initiativ til et langsiktige arbeidet foreløpig kalt Omstilling 2025.

Omstilling 2025 handler om å få til mer for mindre, og om hvordan kommunen skal bruke ressursene til innbyggernes beste også i framtiden. Det skal etableres varig endring i arbeidsmåte for å ta ut gevinster som realiseres i andre og nye aktiviteter. Endring og omstilling handler om å utvikle, forbedre eller endre kommunens tjenestetilbud, som grunnlag for å opprettholde ønskelig tjenestetilbud over tid. I sak 49/21 til kommunalutvalget ble programmets organisering, roller og ansvar vedtatt.

2.2 Sysselsetting og demografisk utvikling

Endringer i arbeidsmarkedet

Gjennom koronapandemien har arbeidsledigheten først økt kraftig, for så å falle jevnt til et nivå nesten som før pandemien. Det er sammenfall mellom utdanning, inntekt og hvem som har vært permittert og hatt lønns- og inntektstap. Grupper med lav utdanning og lav inntekt har i større grad enn grupper med høyt utdanningsnivå og høy inntekt, hatt inntektstap som følge av koronapandemien. Siden starten av koronapandemien har yrkesgruppen reiseliv og transport vært hardest rammet av smitteverntiltakene i Rogaland. Arbeidsmarkedet er nå i ferd med å bedre seg.

Endringer i befolkningsutviklingen

Befolkningsutviklingen legger premisser både for kommunens inntekter og innbyggernes tjeneste- og boligbehov. Befolkningsvekst handler langt på vei om muligheter for arbeid og sysselsetting. Tilgangen på attraktive boliger spiller også inn.

Forventet befolkningsutvikling er basert på framskrivning av antall fødte, antall døde, flytting og størrelsen på innvandringen. Det knytter seg usikkerhet til den forventede befolkningsutviklingen. Investeringstakten i olje- og gassnæringen, økte klimakrav og om koronapandemien vil påvirke bostedspreferanser og flyttemønster er forhold som spiller inn.

Befolkningsveksten er lavere enn forventet hittil i 2021. Budsjettet for 2021 var opprinnelig basert på en forventet befolkningsvekst på 0,6 %. Etter første halvår falt befolkningsveksten med 0,1 %. En etterregistrering av utvandring forklarer noe av reduksjonen i befolkningsveksten. For 2022 forventes befolkningsveksten å ligge på 0,7 %, og deretter forventes veksten å flate ut.

Figur 2.1 viser at det er en positiv befolkningsvekst for kommunen totalt. De eldste aldersgruppene vokser mest, og de yngste aldersgruppene vokser minst.

Det forventes fortsatt befolkningsvekst i Stavanger, men veksten er lavere enn tidligere antatt. Hovedårsaken er lavere innvandring. Det forventes at fruktbarhetstallene og fødselstallene vil stige moderat fram mot 2040. Lavere innvandring og lave fødselstall i kombinasjon med en forventning om økt levealder, vil gi en høyere andel eldre innbyggere i kommunen.

Endringer i boligmarkedet

Tidlig i koronapandemien var usikkerheten knyttet til boligmarkedet stor. Lav rente i kombinasjon med hjemmekontor og smittevern, resulterte i en kraftig prisvekst på bolig. Bare det siste året har prisene på bolig i Stavanger og omegn steget med ni prosent, men fra et lavt nivå.

Boligbyggingen i Stavanger er lav i forhold til folketall. Selv om det har vært en kraftig prisvekst på bolig under koronapandemien, reflekteres ikke dette i nyboligmarkedet. Det ble bygd noe flere boliger i 2020 enn i årene før, men boligbyggingen er fremdeles på et lavere nivå enn før konjunkturnedgangen i oljebransjen.

2.3 Kommuneplanen gir føringer for kommunens prioriteringer

Kommuneplanen er kommunens overordnede styringsdokument, og består av en samfunnsdel og en arealdel. Samfunnsdelen som angir mål og strategier for kommunen de kommende 15 årene ble vedtatt av kommunestyret i sak 61/20 i september 2020. Samfunnsdelen peker ut de tre satsingsområdene Grønn spydspiss, Gode hverdagsliv og Regionmotoren. Disse er nærmere beskrevet nedenfor.

Arealdelen fastsetter rammer for hvordan arealene skal utvikles for å nå målene i samfunnsdelen. Arealdelen har juridisk virkning. Forslag til ny kommuneplanens arealdel med arealstrategi for den nye kommunen vil bli lagt frem for politisk behandling i 2022.

Handlings- og økonomiplanen er kommuneplanens handlingsdel, som viser hvordan kommunen skal bruke sine ressurser for å nå målene i kommuneplanens samfunnsdel.

Sammenheng – FNs bærekraftsmål, kommuneplanen og handlings- og økonomiplanen

FNs bærekraftsmål skal legges til grunn i alle deler av kommunens virksomhet. Kommuneplanens samfunnsdel prioriterer og «oversetter» FNs bærekraftsmål til lokale forhold og skal sikre en sosialt, økonomiske og klimamessig bærekraftig utvikling, jamfør figuren under.

2.4 Satsingene fra kommuneplanens samfunnsdel og foreslåtte prioriteringer i handlings- og økonomiplanen

2.4.1 Gode hverdagsliv

Gode hverdagsliv betyr at alle skal ha det bra der de bor, enten de er 4 eller 80 år.

Et av kommunens hovedoppdrag er å gi barn og unge et godt utgangspunkt for å mestre hverdagen og voksenlivet. Sentrale utviklingstrekk i planperioden 2022-2025 er:

• Nedgang i antall barn
• Skape inkluderende fellesskap
• Psykiske helseutfordringer hos barn og unge
• Samarbeid med barn
• Barnevernsreformen – en oppvekstreform
• Sørge for kompetanse der barna er

På dette området er kommunens hovedprioriteringer i planperioden 2022-2025:

• Sikre barn og unge kompetanser for framtiden
• Gi barn og unge opplevelse av fellesskap og tilhørighet
• Ta i bruk barn og unges egne ressurser
• Arbeide systematisk for å gi alle like muligheter
• Sikre tidlig og tverrfaglig innsats

Oppvekst og utdanning sitt tjenestekapittel har mer om blant annet sentrale utviklingstrekk i oppfølging av kommuneplanens satsingsområder og hovedprioriteringer i planperioden, når det gjelder å gi barn og unge et godt utgangspunkt for å mestre hverdagen og voksenlivet.

Stavanger vil ha aktive innbyggere som klarer seg selv best mulig gjennom hele livet. Sentrale utviklingstrekk i planperioden 2022-2025 er:

• Framtidens heldøgnsomsorg
• Innbyggere med behov for ressurskrevende tjenester
• Knapphet på arbeidskraft øker behovet for endring

På dette området omfatter kommunens oppfølging av kommuneplanens satsingsområder følgende:

• Leve HELE LIVET – omstilling, egenmestring og tjenesteforløp
• Rekruttere og beholde helsepersonell
• Effektivisering ved hjelp av digitalisering og teknologi
• Økt takt i forskningsaktiviteter
• Koronapandemien påvirker fortsatt tjenestene

Tjenestekapitlet til helse og velferd har blant annet mer om sentrale utviklingstrekk i planperioden, oppfølging av kommuneplanens satsingsområder og hovedprioriteringer i planperioden, når det gjelder at innbyggerne skal kunne være aktive og klare seg selv best mulig gjennom hele livet.

Kommunen leverer også tjenester for utvikling av god infrastruktur, møte-, leke- og idrettsplasser, tjenester innen vann, avløp og renovasjon samt tjenester for at omgivelsene skal fremme helse og trygge bomiljø. Sykehjem og kommunale boliger gir mange innbyggere et sted å bo. Bygninger som skoler, barnehager og idrettsanlegg er en del av den grunnleggende infrastrukturen og viktige møteplasser. Tjenestekapitlet til bymiljø og utbygging har blant annet mer om sentrale utviklingstrekk, oppfølging av kommuneplanens satsingsområder og hovedprioriteringer for disse tjenestene i planperioden.

2.4.2 Regionmotoren

Regionmotoren handler om at kommunen skal ha et mangfoldig næringsliv og et sterkt bysentrum.

Innbyggerne er daglig, på forskjellige måter, i dialog med kommunen. Kommunen bygger opp under regionens kultur- og næringsliv, koordinerer frivillighetsarbeidet – og formidler tjenestetilbudet til innbyggerne. Sentrale utviklingstrekk i planperioden er:

• Klimavennlig omstilling og ny næringsutvikling
• 900 år og like levende som alltid
• Gode hverdagsliv og levende fellesskap

Tjenestekapitlet til innbygger og samfunnskontakt har blant annet mer om sentrale utviklingstrekk, og hovedprioriteringer for dette i planperioden.

Kommunen har ansvar for lovpålagte tjenester innenfor plan- og byggesaksbehandling, kart og oppmålingstjenester, folkehelse, samfunnssikkerhet og beredskap. Sentrale utviklingstrekk i planperioden 2022-2025 er at kommunen løpende skal håndtere utfordringer knyttet til demografi, økende ulikheter, boligbehov for alle befolkningsgrupper, klima- og miljøutfordringer, og bidra til en omstilling i samfunnet slik at nye næringer og arbeidsplasser gis gode vilkår. Tjenestekapitlet til by- og samfunnsplanlegging har blant mer om dette.

Kommunen har en sentral, koordinerende rolle i sentrumsutviklingen. Strategiske satsinger i planperioden er:

• Videreutvikle Stavanger sentrum som tyngdepunkt for tjenester, handel og arbeid​
• Bidra til tilgjengelige arealer
• Sikre god og miljøvennlig tilgang til sentrum for hele regionen
• Gjøre det attraktivt å bo i sentrumsnære områder

Tjenestekapitlet til bymiljø og utbygging har blant annet mer om sentrale utviklingstrekk, oppfølging av kommuneplanens satsingsområder og hovedprioriteringer i planperioden, når det gjelder sentrumsutviklingen.

2.4.3 Grønn spydspiss

Grønn spydspiss handler om å ta vare på naturen, fortsette satsingen og bli mer klima- og miljøvennlig. En miljø- og klimavennlig kommune vil bidra til attraktivitet, trivsel og bedre folkehelse.

Sentrale utviklingstrekk er:

• Klima: Redusere utslipp og tilpasse kommunen til klimaendringer
• Natur og miljø: Ta vare på natur, sikre naturmangfold og kulturlandskapet
• Verdibevaring og -utvikling: Vedlikehold og investering i transport og -kommunikasjonsinfrastruktur, ledningsnett, bygg og uteområder

Arbeidet med å følge opp initiativet om å bli en av Europas 100 klimanøytrale byer innen 2030, er en hovedprioritet denne perioden.

Strategiske satsinger i planperioden:

• Gjøre samfunnet mer miljø- og klimavennlig, og i stand til å håndtere klimaendringer
• Støtte omstilling til sirkulær økonomi​
• Kortreist hverdagsliv
• Ta vare på natur og sikre naturmangfoldet og kulturlandskapet​
• Ta vare på og videreutvikle verdiene – bygg, veier, ledningsanlegg, uteområder​
• Sikre godt og sikkert vann til alle innbyggere​
• Øke mulighetene for sykling og gange samt sikre trygghet i trafikken

Tjenestekapitlet til bymiljø og utbygging har blant annet mer om sentrale utviklingstrekk, oppfølging av kommuneplanens satsingsområder og hovedprioriteringer, når det gjelder dette i planperioden.

2.5 Den samskapende kommunen – kommunen og vi

Kommunen skal bli flinkere til å utvikle nye løsninger sammen med andre, ikke bare internt i kommunen, men også sammen med innbyggere, næringsliv, forskningsmiljø og frivillige organisasjoner.

De ansatte og deres kompetanse er den viktigste ressursen for Stavanger kommune i møtet med framtidens utfordringer. Dette reflekteres i kommunens nye organisasjonsstrategi, Framtidens kompetanse, som skal gi retning for hvordan kommunen skal omsette organisasjonens samlede kompetanse til gode tjenester for innbyggerne. For å oppnå dette er det satt ned fem mål:

1. Ta i bruk, videreutvikle og beholde kompetanse
2. Rekruttere kompetente arbeidstakere
3. Øke arbeidsdeltakelsen
4. Utvikle bedre måter å jobbe på
5. Bygge gode arbeidsfellesskap

Organisasjonsstrategien handler om hvordan nødvendig kompetanse kan sikres, når det etter alt å dømme i årene som kommer vil bli konkurranse om arbeidskraften. Strategien er et overordnet styringsdokument for utvikling av kommunen som organisasjon og arbeidsgiver. Organisasjonsstrategien handler også om å utvikle og beholde kompetansen kommunen har, og hvordan organisasjonens samlede kompetanse kan omsettes til gode tjenester for innbyggerne.

Et av organisasjonsstrategiens mål for å sikre organisasjonen nødvendig kompetanse, er å utvikle bedre måter å jobbe på gjennom digitalisering og ny teknologi. Prosessen med å utvikle en ny IKT- og digitaliseringsstrategi som skal ferdigstilles i løpet av 2022, er en viktig retningsviser for å fortsette å styrke kommunens digitaliserings- og forbedringsarbeid.

Kommunens nye verdier nær, åpen og nyskapende skal sammen med visjonen Vi bygger fellesskap gi retning for arbeidet og for hvordan ansatte behandler hverandre, løser oppgavene og møter innbyggerne. Implementering av organisasjonsstrategien pågår. Sak 82/21 til kommunestyret 6. juni har mer informasjon om organisasjonsstrategien.

 

 

 

 

 

Det er et mål at det skal være enklere å drive med innovasjon i kommunen. Det etableres derfor et internt ressurssenter for innovasjon, og en veiledningstjeneste som skal tilby et samlet kontaktpunkt for å melde inn behov, utfordringer og ideer. Kommunen har også en ordning med interne innovasjonsmidler for å motivere kommunens virksomheter til å søke etter nye og mer effektive løsninger.

Kommunesektoren står foran store utfordringer innenfor flere av sine ansvarsområder, som for eksempel helsetjenester, oppvekst og klima. Ny kunnskap og ny kompetanse må utvikles for å opprettholde velferdssamfunnet i årene som kommer. Det foreslås å øke forskningsinnsatsen både i egen regi og sammen med andre betydelig. Kommunens første forskningsstrategi skal legges fram medio 2022. Kapitlet organisasjon og utvikling har blant annet mer om kompetanse, innovasjon, digitalisering og forskning og utvikling.