Spørsmål fra ulike politiske partier etter fremleggelse av Handlings- og økonomiplan 2022-2025 vil besvares av kommunedirektøren og publiseres her.
18.1 Svar på spørsmål
| NR | Tema | Spørsmålsemne | Partinavn | Dato mottatt | Status | ||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 1 | Helse og velferd | Barnetrygd | SV | 10/29/2021 | Publisert | ||
| Spørsmål Hva er kostnaden ved å holde barnetrygden utenfor ved beregning av sosialhjelp til også kortidsmottakere av sosialhjelp? Svar Den ekstra kostnaden ved å holde barnetrygden utenfor, også til korttidsmottakere av sosialhjelp, vil med utgangspunkt i dagens antall korttidsmottakere med forsørgeransvar som er rundt 30 i snitt per måned, være i underkant av kr 1 mill. per år. Ved å innføre en slik ordning senkes imidlertid inngangskriteriene for å kunne få sosialhjelp, og langt flere familier vil kunne ha rett på økonomisk stønad. Kostnaden vil derfor kunne bli vesentlig høyere enn kr 1 mill. på sikt. I tillegg vil terskelen for å bli selvhjulpen økonomisk bli hevet, noe som kan medføre at flere familier blir langtidsmottakere av sosialhjelp. | |||||||
| 2 | Oppvekst og utdanning | Skolemat | SV | 11/1/2021 | Publisert | ||
| Spørsmål Hva er kostnaden knyttet til dagens prøveprosjekt med skolemat på tre skoler? Svar Kommunestyret vedtok i Handlings- og økonomiplan 2021-2024 følgende beløp til Prøveprosjekt skolemat:  Kommunedirektøren foreslår å videreføre det vedtatte tiltaket i Handlings- og økonomiplan 2022-2025. Endringer fra 2021 på kr – 3 mill. til 2022 kr 3 mill. utgjør kr 6 mill. Kommunedirektøren har derfor lagt inn et nytt tiltak (OU 32) på totalt kr 6 mill. hvert år i perioden. Dagens prøveprosjekt med skolemat på tre skoler gjennomføres til en kostnad på kr 3 mill. per år. Kommunedirektøren vil følge prosjektet nøye og vurdere omfanget fremover. | |||||||
| 3 | Bymiljø og utbygging | Sykkelvei | Ap | 11/1/2021 | Publisert | ||
| Spørsmål Hvor mange km sykkelvei er opparbeidet i dag sammenlignet med 2018 i kommunen? Hva er prognosen mtp. antall km. sykkelvei i kommunen i 2025 (mht. gjeldende planer i planperioden, inkl. byvekstavtaleprosjekter)? Svar Stavanger kommune har i perioden 2019-2021 opparbeidet totalt 8,7 km sykkelanlegg. I perioden 2022- 2025 har vi som mål å opparbeide totalt 19 km sykkelanlegg. Dette er både kommunale anlegg og midler, samt prosjekter som er finansiert gjennom bymiljøpakken. | |||||||
| 4 | Bymiljø og utbygging | Vedlikehold kommunale boliger | Ap | 11/1/2021 | Publisert | ||
| Spørsmål Hva er status mtp. vedlikehold av kommunens eiendomsmasse hva gjelder kommunale boliger? Og hva er prognosen hva gjelder status for 2025? Svar Ved utgangen av 2020 utgjør boligporteføljen totalt 1 035 bygninger som inneholder 2 693 leiligheter. Dette utgjør ca. 285.000 m2.  Standarden i bygningsgruppen «bolig» klassifiseres i henholdsvis god eller lav standard. Innvendig standard legges da hovedsakelig til grunn i kategoriseringene. Utvendig standard vil på ca. 1 180 av boligene også oppfattes som lav. Det kan her vises til den tekniske tilstandskartleggingen utført i 2013 (Bystyresak 79/13).God standard Leiligheter/bygninger som oppfyller husbankens normer angående tilstrekkelig antall kvadratmeter i forhold til antall rom. Teknisk standard hvor kjøkken, bad og øvrige rom er bra ved innflytting. Lav standard Leiligheter/bygninger som mangler de fleste krav til en moderne leilighet/bygning og som ikke kan forsvares til fremtidig bruk uten store vedlikeholds- eller rehabiliteringsarbeider. Bolig har i de siste årene fått økte midler i form av statlig tiltakspakke samt ekstra bevilgninger gjennom tertialrapport per 30. april 2021. Dette har redusert etterslepet noe, og styrket det verdibevarende vedlikeholdet. For å sikre dagens kommunale boligbygg et verdibevarende vedlikehold, er det anslått at dagens vedlikeholdsmidler dekker 3/5 av vedlikeholdsbehovet, gitt at en skal klare å ta igjen etterslepet. Dagens budsjetterte kr 30 mill. til vedlikehold burde derfor vært nærmere kr 50 mill. Med den foreslåtte styrkingen på kr 20,9 mill. i 2022 og kr 21 mill. hvert år i resten av perioden vil man ut ifra det som er beregnet kunne ta igjen etterslepet. | |||||||
| 5 | Helse og velferd | Sosialhjelp | Venstre | 11/4/2021 | Publisert | ||
| Spørsmål Hva vil kostnaden være for å øke veiledende sats til livsopphold for barnefamilier i henhold til SIFO sitt standardbudsjett? Svar SIFO's referansebudsjett viser alminnelige forbruksutgifter for ulike typer hushold. Det kan settes sammen slik at det viser kostnadene ved å opprettholde et akseptabelt forbruksnivå for hushold av ulik størrelse og med forskjellig alders- og kjønnssammensetning. Budsjettet er et langtidsbudsjett og omfatter både vanlige, løpende utgifter og utgifter til sjeldnere innkjøp av varige forbruksgjenstander. Det er ikke mulig på en enkel måte å beregne hva kostnaden ville være ved å øke sosialhjelpssatsene til SIFO-satser. Dette fordi disse satsene er bygget opp på en annen måte enn sosialhjelpssatsene og tar høyde for store variasjoner når det gjelder alder, samt at det er lagt inn automatiske stordriftsfordeler for deler av utgiftene, noe det ikke er for sosialhjelp. Det er i tillegg en rekke andre usikkerhetsmomenter som eventuelt må utredes for å kunne antyde hvor store kostnadene ville bli. Man kan finne ut hvor mye en familie av en viss størrelse ville fått i sosialhjelp per måned med full sosialhjelpssats og sammenlignet dette med SIFO’s standardbudsjett, men dette ville kun gjelde for akkurat den familiestørrelsen og eksakt alder på barn. Vi har ikke nødvendige verktøy i fagsystemet som gjør det mulig å beregne merkostnaden ved overgang til SIFO-budsjett for hver enkelt stønadsmottaker og så summere dette opp for alle mottakerne. I det følgende vises isteden to eksempler for å illustrere: Eksempel 1: Familie på fem personer, to voksne mellom 31-50 år, to barn mellom 6-9 år og ett barn mellom 10-13 år. · Iht. SIFO’s standardbudsjett skulle denne familien ha kr 31 577 igjen til alle utgifter etter at husleie og strøm (og evt. SFO) er betalt. Dersom husleien er på kr 10 000 og strømutgifter er på kr 1 500 vil denne familien måtte ha en netto inntekt på kr 43 077 per måned for å være på nivå med SIFO’s standardbudsjett. · Full sosialhjelp for denne familiestørrelsen er i dag kr 21 550 per måned etter at husleie og strøm (og evt. barnepass) er dekket. Økningen for akkurat denne familiestørrelsen med akkurat denne aldersfordelingen utgjør kr 10 027 per måned, eller kr 120 324 per år. I Stavanger holdes barnetrygden utenfor ved beregning av sosialhjelp for langtidsmottakere med forsørgeransvar. For denne familien er barnetrygden kr 3 162 per måned. Dersom denne legges til sosialhjelpen, er samlet inntekt i dag på 24 712 og differansen mellom dagens situasjon og standard budsjett SIFO er på kr 6 865 per måned. Eksempel 2: Familie på tre personer, én voksen mellom 20-30 år, ett barn på 1 år og ett barn 4-5 år. · Iht. til SIFO’s standardbudsjett skulle denne familien ha kr 16 665 igjen til alle utgifter etter at husleie og strøm (og evt. barnepass) er betalt. Dersom husleien er på kr 9 000 og strømutgifter på kr 1 000 vil denne familien måtte ha en netto inntekt på kr 27 165 per måned for å være på nivå med SIFO’s standardbudsjett. · Full sosialhjelp for denne familiestørrelsen er i dag kr 12 750 per måned etter at husleie og strøm (og evt. barnepass) er dekket. Dersom man legger til barnetrygden på kr 3 162 per måned (inkl. ekstra barnetrygd for enslig forsørger) har familien i dagens situasjon til sammen kr 15 912 per måned, kr 753 under SIFO-budsjett. Dersom dette er en voksenperson som har overgangsstønad vil denne også har rett på småbarnstillegg til barnetrygden og være om lag på SIFO-budsjett. For den første familien vil kostnaden øke med oppimot 50 % om man fortsatt holder barnetrygden utenfor beregningen, mens for det andre eksempelet vil det være en mindre økning. Stønad til boutgifter og strøm ville være de samme. | |||||||
| 6 | Helse og velferd | Sosialhjelp | Venstre | 11/4/2021 | Publisert | ||
| Spørsmål Hva er per i dag kostnadene for de ulike tilleggsytelsene sosialhjelpsmottakere kan søke om så som støtte til bursdagsfeiring, julefeiring, sykkel til barn o.l.? Svar Det siste året (01.11.20-31.10.21) er det utbetalt kr 3,1 mill. kr i sosialhjelp til høytidsfeiring og andre utgifter merket spesielt til barn. I tillegg er det utbetalt kr 790 000 til Aktivitetstilskudd, kommunens egen stønad til fritidsaktiviteter og tilhørende utstyr for barn. | |||||||
| 7 | Klimabudsjett | Klima- og miljøsatsinger | Venstre | 11/4/2021 | Publisert | ||
| Spørsmål Blir alle de avsatte midlene til støtteordning for lastesykkel til barnefamilier benyttet? Blir ordningen markedsført? Svar Stavanger kommune lanserte våren 2021 en støtteordning for kjøp av el-lastesykkel for barnefamilier. Støtten er inntil 30 prosent av kjøpesummen, oppad begrenset til kr 15 000 per sykkel. Støtteordningen ble godt markedsført og ble veldig populær. Da fristen for å søke støtte til el-lastesykkel gikk ut (fristen var 15. mai), var total søknadsramme over det som lå i kommunens avsatte ramme til tiltaket (kr 700 000). Det ble derfor foretatt loddtrekning. Av totalt 113 søkere fikk 63 tilsagn om støtte. Mer informasjon om kommunens støtteordning finnes på: www.stavanger.kommune.no/el-lastesykkel | |||||||
| 8 | Klimabudsjett | Klima- og miljøsatsinger | Venstre | 11/4/2021 | Publisert | ||
| Spørsmål Hvor mye blir støtteordningen til ladeanlegg for borettslag benyttet? Svar Støtteordningen for borettslag og sameier har vært veldig populær. Totalt 93 borettslag og sameier har fått støtte til ladeinfrastruktur for totalt 3 673 ladepunkter. Kommunen (med midler fra klima- og miljøfondet som er finansiert av piggdekkgebyrinntektene) har gjennom støtteordningen dekket inntil 20 prosent av ladeinfrastrukturkostnadene, mens borettslag/sameier har betalt de øvrige 80 prosent. I tillegg dekker borettslag/sameier selve ladestasjonene. Til sammen har kommunen utbetalt ca. kr 2,5 millioner siden oppstart av ordningen vinteren 2019. Støtteordningen ble avviklet våren 2021 i tråd med utvalg for miljø og utbygging sitt vedtak i sak 23/21. En lovendring gjør at det ikke lenger er tilsvarende behov for en slik støtteordning. Mer informasjon om støtteordningen finnes på kommunens nettside: www.stavanger.kommune/ladetilskudd. | |||||||
| 9 | Bymiljø og utbygging | Natur- og idrettsservice KF | Høyre | 11/5/2021 | Publisert | ||
| Spørsmål Natur- og idrettsservice KF er tilbakeført til basisorganisasjonen i sin helhet, og ifølge post BMU61 er den resulterende besparelsen for området Idrett og utemiljø på kr 0,48 mill. i 2022, kr 0,68 mill. i 2023, etc. Samtidig sier nå post BMU36 at kostnadene til termisk ugressbekjempelse, som tidligere er blitt gjort innenfor rammene til NIS KF, må økes med 1 mill. hvert år i perioden. Hva har termisk ugressbekjempelse kostet NIS KF (inkl maskin, driftskost, bemanning etc) per år hittil, og hvorfor må denne posten økes med en million allerede neste år? Svar I Handlings- og økonomiplan 2021-2024, driftsrammetabell linje 289, ble det vedtatt å redusere budsjett til giftfri ugressbekjempelse tilsvarende kr 1 mill. Denne reduksjonen er i Handlings- og økonomiplan 2022-2025 foreslått reversert. Kommunen eier kostbare spesialmaskiner for termisk ugressbekjempelse. En lav kapasitetsutnyttelse kan ikke forsvares hverken i forhold til kapitalkostnader eller drifts- og servicekostnader. Kommunen har per i dag to store maskiner til termisk ugressbekjempelse med en investeringskostnad på om lag kr 2,2 mill. per maskin, og i tillegg tre små maskiner (montert på pickup) med en investeringskostnad på ca. kr 0,25 mill. per maskin. Dette utgjør en samlet investeringskostnad på kr 5,15 mill. I tillegg kommer drifts- og servicekostnader på om lag kr 0,5 mill. per år (totalt for alle 5 enheter). Kommunedirektøren anbefaler derfor at kapasiteten til maskinene utnyttes i størst mulig grad. Det vil omfatte 5 årsverk gjennom hele «ugress-sesongen» på 7 måneder, og de totale personalkostnadene anslås til kr 1,8 mill. per år. Samlede driftskostnader utgjør dermed kr 2,3 mill. Dersom målet er å opprettholde dagens standard som gjelder fjerning av ugress, vil man nok kunne spare 50 % av disse kostnadene (tilsvarende kr 1,15 mill.) ved å gjeninnføre kjemisk ugressbekjempelse ved hjelp av sprøyting. | |||||||
| 10 | Helse og velferd | Sosialhjelp | SV | 11/5/2021 | Publisert | ||
| Spørsmål Hva vil det koste å gi barnefamilier på sosialhjelp 1000 kr ekstra til sommer og jul? Svar Det siste året har gjennomsnittlig 470 barnefamilier mottatt sosialhjelp hver måned. Dersom det skal betales ut kr 1000 til sommer og jul til familiene, vil kostnaden være omtrent kr 0,94 mill. per år. Det betales allerede ut ekstra stønad i forbindelse med høytidsfeiring og ferier til familier som søker om dette. I 2020 ble det betalt ut kr 0,65 mill. spesielt merket høytidsfeiring. | |||||||
| 11 | Helse og velferd | Kommunale boliger | SV | 11/5/2021 | Publisert | ||
| Spørsmål Hva er leieprisene i kommunale boliger? Svar Leieprisene varierer etter størrelse, antall rom og standard. Tabell under viser leieprisratene som benyttes. I henhold til husleiekontrakten, indeksreguleres husleien i takt med den offisielle konsumprisindeksen en gang i året. Enkelte leier vil og være inkludert strøm, men de fleste belastes via kundeforhold hos Lyse. Det er i tillegg en ekstrakostnad for tv/internett opp til kr 200 per mnd. dersom dette er tilkoblet boligen.  | |||||||
| 12 | Helse og velferd | Sosialhjelp | SV | 11/5/2021 | Publisert | ||
| Spørsmål Hva vil det koste å øke satsene for sosialhjelp med 1000 kr og vil det slå ut på bostøtte og andre statlige støtteordninger å øke satsene? Svar Statens veiledende satser for økonomisk stønad (sosialhjelp) er pr. i dag som følger: Enslig kr 6 450 Ektepar/samboere kr 10 800 Person i bofellesskap kr 5 400 Barn 0-5 år kr 3 150 Barn 6-10 år kr 3 250 Barn 11-17 år kr 4 250 Kr 1 000 ekstra per måned utgjør en økning på 15 % på satsen for en enslig voksen og 32 % på satsen for barn mellom 0 og 5 år. I 2020 hadde vi 3931 hovedmottakere av sosialhjelp. Dersom alle hovedmottakere får utbetalt kr 1000 mer per måned og hver person gjennomsnittlig mottar sosialhjelp i 5 måneder i løpet av et år (2020-tall) blir regnestykket for voksne slik: 3 931 personer X 1 000 kroner x 5 måneder = 19,7 mill. kr I tillegg hadde 1003 av disse mottakerne forsørgeransvar for barn, og vi har beregnet at hver mottaker har gjennomsnittlig 2,3 barn hver. Barnefamilier mottok i gjennomsnitt sosialhjelp i 5,6 måneder i løpet av året. Regnestykket for barn blir da: 2 307 barn X 1 000 kroner X 5,6 mnd. = 12,9 mill. kr. Til sammen vil kostnaden ved å betale ut kr 1000 mer per hovedmottaker og eventuelle barn per måned bli om lag kr 32,6 mill. kroner med uendret antall sosialhjelpsmottakere. Sosialhjelp regnes ikke som inntekt i forbindelse med utmåling av bostøtte eller andre statlige støtteordninger og en økning vil derfor ikke ha noen betydning for dette. | |||||||
| 13 | Helse og velferd | Dekningsgrad sykehjem | Krf | 11/5/2021 | Publisert | ||
| Spørsmål Hva vil kostnaden for opprettholdelse av dekningsgraden på sykehjem for 2022 være? Svar Stavanger kommune har i dag 1 183 heldøgnsplasser. Dette utgjør en dekningsgrad på 23,8 % av antall innbyggere over 80 år. Antall innbyggere over 80 år antas å øke med 155 personer fra 2021 til 2022. For å opprettholde samme dekningsgrad på 23,8 % trenger man 36 heldøgnsplasser. Kostnaden per heldøgsplass er i underkant av kr 1 mill., så kostnaden for å opprettholde dekningsgraden på sykehjem er omtrent kr 35 mill. Denne kostnaden gjelder kun drift av tjenesten. I tillegg vil det komme investeringskostnader. | |||||||
| 14 | Oppvekst og utdanning | SFO | Krf | 11/5/2021 | Publisert | ||
| Spørsmål Hvor mye vil det koste å gi gratis SFO til førsteklassingene som går på friskole i Stavanger? Svar Friskolene i Stavanger har elever både fra Stavanger kommune og elever som er innbyggere i andre kommuner. På samme måte er det barn bosatt i Stavanger kommune som benytter friskoletilbud i andre kommuner. Prisen for en fulltids plass i SFO i friskolene med adresse i Stavanger kommune varierer høsten 2021 fra kr 1 500 til kr 3 210 kroner. Prisen for fulltid SFO-plass i Stavangers kommunale grunnskoler for 2. trinn til 4. trinn er høsten 2021 på kr 3 188. Omfanget av SFO-tilbudet i friskolene varierer. Skolene opererer med ulike plasstørrelser og enkelte av skolene har i dag egne moderasjonsordninger. Vi forutsetter her at vi skal beregne kostnaden for å gi gratis SFO til de av friskoleelevene som er bosatt i Stavanger kommune og som benytter friskoler som ligger i Stavanger kommune. Vi forutsetter også at kommunen ikke vil yte høyere refusjon enn sin egen makspris i SFO. Hvis vi antar at friskolene i Stavanger har 50 førsteklassinger bosatt i Stavanger som benytter SFO, og gjennomsnittlig refusjon vil ligge på kr 2 800 per måned, vil det koste 50*kr 2800*11 - det vil si i overkant av kr 1,5 mill. - å gi gratis SFO til disse førsteklassingene. Hvis 100 elever benytter et tilbud om gratis SFO og refusjonene er på kr 3 200 per måned i 11 måneder, vil utgiftene komme opp i overkant av kr 3,5 mill. årlig. I tillegg til kommer utgifter til å administrere og kontrollere en slik utbetalingsordning, anslått til kr 250 000. | |||||||
| 15 | Oppvekst og utdanning | Barnevern | Rødt | 11/5/2021 | Publisert | ||
| Spørsmål Ser at rammen styrkes med 55,5m for dere i HØP. Speiler den økningen at kjøp av statlige tjenester økes, senkes eller holdes på samme nivå som i dag? Svar Barnevernsreformen innebærer at kommunene får økt faglig og økonomiske ansvar for barnevernet. Gjennom reformen vil kommunene få fullt økonomiske ansvar for ordinære fosterhjem. Det vil bli økte kommunale egenandeler for bruk av spesialiserte fosterhjem, institusjon og akuttiltak, mens egenandelen for spesialiserte hjelpetiltak reduseres. Kommunedirektøren har lagt inn en styrking av rammen til barnevernet på total kr 55,5 mill. i 2022 som skal kompensere økning i kommunale egenandeler ved kjøp av statlige tiltak (kr 39 mill.), tilskudd til stillinger som tidligere har vært øremerkede (kr 15,1 mill.) samt økt kompetansekrav i forbindelse med reformen (kr 1,4 mill.) Beregningen av størrelsen på innlemmingen i rammetilskuddet er basert på dagens plasseringer i beredskapshjem og spesialiserte fosterhjem. Gjennom reformen skal barnevernstjenesten arbeide mer og bedre med hjelpetiltak, med sikte på å redusere antall plasseringer. Kommunedirektøren legger til grunn at dette på sikt vil føre til reduserte utgifter, og foreslår derfor å redusere den kommunale egenandeler ved kjøp av statlige tiltak ut i perioden. | |||||||
| 16 | Bymiljø og utbygging | Gang- og sykkelvei | SP | 11/7/2021 | Publisert | ||
| Spørsmål Hvor mye må vi sette av dersom vi vil lage en ny reguleringsplan for sykkel og gangsti på strekket fra rundkjøringen på Finnøy og opp til idrettsplassen? (Leikvoll) Svar Kostnaden med å utarbeide en reguleringsplan tilsvarende denne strekningen på ca. 800 m anslås til minst kr 0,5 mill. Dersom det også må gjøres arkeologiske undersøkelser vil beløpet øke betydelig. | |||||||
| 17 | Helse og velferd | Ny legevakt | Ap | 11/8/2021 | Publisert | ||
| Spørsmål Når anslår kommunedirektøren at investeringene til ny legevakt vil måtte innarbeides i HØP? Er vi bundet av fremdriftsplanen til SUS, eller kan mulighetsstudie til legevakt forskyves lenger ut i perioden? Svar Målsettingen er å ha tallgrunnlag klar for innarbeiding i neste års handlings- og økonomiplan. Prosjektets fremdrift er ikke direkte avhengig av fremdriften til SUS. Mulighetsstudie bør gjøres nå da dette også vil innbefatte nødvendig reguleringsplan. | |||||||
| 18 | Innbygger- og samfunnskontakt | Stavanger 2025 | Ap | 11/8/2021 | Publisert | ||
| Spørsmål I post ISK3 Stavanger 2025, byens 900-årsjubileum står følgende tekst:«Kommunedirektøren foreslår å styrke budsjettrammen med kr 5 mill. i 2022, kr 10 mill. i 2023, kr 15 mill. i 2024 og kr 25 mill. i 2025.» Betyr dette at det fra før også er satt av midler til jubileet? Hvor mye er dette, eventuelt? Hvordan ser en for seg at pengene før selve jubileumsåret 2025 vil bli brukt? Svar Kommunestyret har i Handlings- og økonomiplan 2020-2023 vedtatt kr 2 mill. for hvert av årene 2020 og 2021 til prosjektmidler til forprosjekt til Byjubileum i 2025. Kommunedirektøren har videreført bevilgningen til 2025. I tillegg foreslår kommunedirektøren i Handlings- og økonomiplan 2022-2025 å bevilge ytterligere kr 5 mill. i 2022, kr 10 mill. i 2023, kr 15 mill. i 2024 og kr 25 mill. i 2025, til sammen kr 55 mill. i perioden. Pengene for jubileet vil bli bruk til planlegging og gjennomføring av prosjekter som bygger opp mot jubileumsåret 2025 og til utvikling av større produksjoner som skal realiseres under jubileet. Det vil fortløpende bli lagt fram saker knyttet til innholdet i jubileumsåret. Kommunedirektøren viser også til sak 70/19 Stavanger 2025 – Forprosjekt for byens 900-årsjubileum som ble behandlet i daværende Stavanger bystyre, og sak 84/20 Stavanger 2025 – veivalg for jubileumsarbeidet fra Stavanger kommunestyre. | |||||||
| 19 | Kommunale foretak | Stavanger parkering KF | Ap | 11/8/2021 | Publisert | ||
| Spørsmål Bynære boligstrøk i Stavanger har boligsoneparkering hvor husstander kan kjøpe parkeringstillatelse til fast bil i gatene i eget nærområde. Stavanger kommune har som mål å redusere bruken av bil i egen kommune. Hvor store inntekter ville gått tapt for Stavanger Parkering om det ble satt en begrensning til én parkeringstillatelse pr husstand i disse områdene med boligsoneparkering (med mulighet for å søke om dispensasjon i særlige tilfeller)? Svar Etter gjeldene regler kan man ha inntil tre parkeringstillatelser per husstand. Stavanger Parkeringsselskap opplyser at det i dag er 73 personer som har to parkeringstillatelser, ingen med tre. Begrensning til én parkeringstillatelse per husstand vil med dagens priser medføre tapte inntekter på rundt kr 350 000. Kommunedirektøren bemerker at det kan forekomme juridiske forpliktelser til hinder for den skisserte innstrammingen i antall parkeringstillatelser. Dette må vurderes nærmere dersom tiltaket skulle bli aktuelt. Det er også slik at noen boligsoner er svært presset, mens andre har god plass og dette bør også hensyntas ved en vurdering av innstramming i antall tillatelser. Videre er dispensasjonsordninger krevende å utforme og kan bli utfordrende å håndtere for Stavanger Parkeringsselskap.  I Stavanger er parkeringstillatelse for bil nummer to vesentlig dyrere enn for første bil, men prisene for tillatelsene er lave sammenlignet med andre storbyer, og Stavanger Parkeringsselskap foreslår en gradvis opptrapping av boligsonekortprisene. Dette vil bidra til å dempe etterspørselen og derigjennom trafikken og anses å være et bedre tiltak enn innstramminger i antall tillatelser. Til sammenligning koster tillatelse for første bil i Trondheim kr 6 276, mens det i Bergen er differensiert pris i ulike soner fra kr 4 560-6 840. Både i Bergen og Trondheim tillates flere kort per bolig. Grunnlaget for dagens satser i Stavanger ble vedtatt i 2015, jf. Stavanger bystyres vedtak i sak 65/15. Styret i Stavanger Parkeringsselskap vedtok i styremøte 17.11.2020 sak 25/20 følgende: «Styret anbefaler at prisene for boligsoneparkering på sikt skal økes til kr 3.000. Dette bør gjøres ved en trinnvis økning over tre år. Det vil si følgende priser: 2021: kr. 2.200 2022: kr. 2.600 2023: kr. 3.000 Fra og med 2024 bør prisene økes i henhold til KPI + 1%.» Avgiftssats for parkeringskort i områder med boligsoneparkering vedtas av kommunestyret, men har foreløpig ikke vært oppe til ny politisk behandling og Stavanger Parkeringsselskap avventer avklaring. | |||||||
| 20 | Helse og velferd | Helse og omsorg | SP | 11/8/2021 | Publisert | ||
| Spørsmål Ligger det inne en reduksjon tilsvarende 6,5 mill på dekningsgrad for antall sykehjemsplasser i kommunedirektøren sitt HØP forslag? Svar Det ligger inne et tiltak om redusert dekningsgrad (tiltak HV2) som er en videreføring fra HØP 2021-2024. Helårseffekten av det videreførte tiltaket er kr -13 mill. i 2022. Tiltaket reverseres (jf. vedtak i FSK 15.04.21), og må ses i sammenheng med tiltak HV7 hvor det er foreslått en styrking på kr 13 mill. Effekten er at det ikke er en reduksjon i dekningsgraden. | |||||||
| 21 | Helse og velferd | Helse og omsorg | SP | 11/8/2021 | Publisert | ||
| Spørsmål Pasient med demens som har bruk for korttidsplass på sykehjem blir i dag sendt fra Stavanger til Finnøy til stor fortvilelse for ektefelle som ikke kjører bil gjennom tunnelene. Blir det tilbudt plass på Frue aldershjem til pasienter som har slike behov? Kan Frue aldershjem brukes til vekselsopphold for de i Stavanger som trenger det? Må de i tilfelle skrive spesielt at de søker på Frue aldershjem for å få tilbud? Svar Sykehjem og aldershjem er forskjellige tjenester som har ulik finansiering. De har derfor ulikt nivå på bemanningen og hver tjeneste har egne kriterier for å få plass. Ett av kriteriene for plass i aldershjem er at søker ikke skal ha en demensdiagnose, eller være under utredning for demens. Frue gamlehjem har ikke sykepleierbemanning og legeressurser nok til å kunne ivareta korttidspasientene. Bygningen er heller ikke egnet til brukere som har behov for et opphold i sykehjem. Gamlehjemmet har små beboerrom, trapp opp til 2. etasje og bygget har ikke heis. I tillegg har beboerne felles toalett og bad på gangen. | |||||||
| 22 | Helse og velferd | Helse og omsorg | SP | 11/8/2021 | Publisert | ||
| Spørsmål Er det tilsatt leger i de kommunale fastlegestillingene på Lervig? Svar Rekrutteringsprosessen pågår og intervjuer gjennomføres i løpet av november. | |||||||
| 23 | Helse og velferd | Helse og omsorg | SP | 11/8/2021 | Publisert | ||
| Spørsmål Hvor mange hjemmeboende venter i dag på sykehjemsplass, på fastplass og på kortidsplass? Svar Venteliste per 11. november 2021: • Somatisk langtidsplass, langtidsplass demens og forsterket demens – 9 stk. Av disse har to vekslende opphold mens de venter og 3 har fått tilbud de har takket nei til. • Langtidsplass rus – 3 stk. • Korttidsplass – 25 stk. | |||||||
| 24 | Bymiljø og utbygging | VAR | Ap | 11/8/2021 | Publisert | ||
| Spørsmål Hvor mye reduseres avgiften med dersom utskiftningstakten reduseres fra 1,5 prosent (1,1 prosent i 2022) til 1 prosent i planperioden? Og hvor mye utgjør det på investering i planperioden? Svar I forbindelse med utarbeidelse av hovedplan vann og avløp 2019-2029 for «gamle» Stavanger kommune ble det gjort en vurdering av effektene av å ha 1,5 % og 1,0 % fornyelsestakt. Tabellen viser at over en 10 årsperiode vil 1,5 % fornyelsestakt utgjøre kr 260 i økt gebyr for en standard bolig (SSB), jamfør vedlagt utklipp fra hovedplanen:  I forslaget til Handlings- og økonomiplan 2022-2025 er det foreslått en fornyelsestakt som legger opp til en økning fra 1,1 % - til 1,4 %. Dette bidrar til gebyrøkningen i 2022 som er 3 % for vann og 2 % for avløp. Tabellen nedenfor viser anslått differanse i investeringsnivå med alternativet med 1 % fornyelse. Som tabellen viser vil forskjellen i HØP perioden utgjøre en reduksjon på kr 39,4 mill. for investering vann, kr 22 mill. for investering avløp og kr 12 mill. for drift avløp.  Besparelsen for investeringer (kapitalkostnader) utgjør relativt lite, noe som innebærer at for vann vil effekten av gebyrene være minimal i 2022.For avløp vil reduksjon i driftsfinansiert fornyelse av avløpsledninger bidra til noe lavere gebyrnivå – dvs. at økningen for 2022 vil være i størrelsesorden 1 % i stedet for 2 % som foreslått i HØP for 2022. For en standard bolig vil dette utgjøre kr 34 per år. | |||||||
| 25 | Økonomiske rammebetingelser og prioriteringer | Eiendomsskatt og kommunale avgifter | Ap | 11/8/2021 | Publisert | ||
| Spørsmål Kan det utarbeides en oppstilling hvordan endringer i eiendomsskatt og kommunale avgifter slår ut i planperioden? Sammenlignet med andre kommuner. Svar Kommunedirektøren har ingen oversikt over de framtidige planene til andre kommuner og har følgelig ingen sammenligningsgrunnlag fram i tid. For eiendomsskatt i Stavanger kommune vil det kun være bolig- og fritidseiendommer i kommunedel Rennesøy og i tidligere Hjelmelands sin del av Ombo som vil få en økning i 2022 og 2023, samt all annen eiendom i kommunedel Rennesøy, jf. opptrappingsplanen skissert i kapittel 4.6.1 (tabell 4.5 og 4.6). Når det gjelder øvrige kommunale avgifter (VAR) i 2022, vises det til kapittel 14.1, hvor følgende er opplyst: • Vanngebyr foreslås økt med 3 % mens avløpsgebyrene foreslås økt med 2 % 2022. For slamtømming foreslås en økning på 7 %. • Satser for renovasjonsgebyr foreslås økt med 15 %. Hva dette gir av utslag i de enkelte gebyrsatsene, følger av kapittel 14.2 og 14.3. For årene 2023-2025 vises det til endringsforslag i gebyrinntektene for hvert selvkostområde i kapittel 9.4. Dette er endringer i faste priser, dvs. at pris- og lønnsvekst ellers i samfunnet ikke er inkludert for disse tre årene. | |||||||
| 26 | Bymiljø og utbygging | Seriøsitetsbestemmelser | SV | 11/9/2021 | Publisert | ||
| Spørsmål Hvordan følges kommunens seriøsitetsbestemmelser opp og er det dedikerte stillinger som jobber med dette? Svar Det er flere dedikerte stillinger som jobber med seriøsitetsbestemmelsene på generelt grunnlag i Stavanger kommune da dette skal ivaretas ved alle anskaffelser. Stavanger kommune er i tillegg i ferd med å rulle ut et eget system kalt HMSREG som på en helt ny måte vil sette oss i stand til å følge opp hvordan dette etterleves på alle våre prosjekter. Fagansvaret for dette er lagt til fagansvarlig for HMSK i Bymiljø og utbygging, mens prosjektleder få en viktig rolle med å påse at bestemmelsene blir overholdt i hvert enkelt prosjekt. HMSREG ivaretar den digitale oppfølgingen av bestemmelsene og etter hvert vil alle prosjekter som kommer inn under Byggherreforskriften implementeres i HMSREG. I tillegg til den digitale overvåkingen vil vi også gjennomføre manuelle stikkprøver ute på prosjektene. Utklippet under er hentet fra onlinerapporten i HMSREG som viser at alle våre leverandører på våre to pilotprosjekt per 10. november har grønt lys i leverandørregisteret og at alle mannskap er oppført med kompetansetype.  | |||||||
| 27 | Regjeringens tilleggsnummer | Regjeringens tilleggsnummer til statsbudsjettet | SV | 11/9/2021 | Publisert | ||
| Spørsmål I regjeringens tilleggsproposisjon til statsbudsjettet er den ekstra naturfagtimen Solberg-regjeringen la inn, tatt ut. Det ligger 2,7 mill inne i 2022, og 6,5 mill inne resten av perioden. Er dette midler som var statlig finansiert/øremerket, eller er det tatt av frie midler eller kommunens ramme? Svar I forslaget til statsbudsjett fra regjeringen Solberg var det foreslått å bevilge kr 104,2 mill. til å utvide timetallet i naturfag. Solberg-regjeringen foreslo å kompensere kommunene for utgiftene til dette gjennom rammetilskuddet. Økningen i grunnskolerammen som ligger inne i kommunedirektørens forslag til Handlings- og økonomiplan 2022-2025, tilsvarer den delen av midlene fra staten som var ventet å tilfalle Stavanger kommune. Når forslaget om en ekstra naturfagtime nå er fjernet i Støre-regjeringens forslag til statsbudsjett for 2022, er også finansieringen av den ekstra naturfagtimen tatt bort. Siden timetallet i grunnskolen ikke skal økes likevel, vil kommunedirektøren ta ut forslaget om å øke grunnskolerammen for dette formålet i Handlings- og økonomiplan 2022-2025. | |||||||
| 28 | Regjeringens tilleggsnummer | Regjeringens tilleggsnummer til statsbudsjettet | SP | 11/9/2021 | Publisert | ||
| Spørsmål Hvordan vil kompensasjon for reduserte barnehagepriser slå ut for Stavanger? Jeg forstod at det var ville bli kompensert i tillegg. Svar Regjeringen foreslår gjennom tilleggsinnstilling til statsbudsjett at maksimalprisen i barnehage reduseres til kr 3 050 fra 1. august 2022 (kr 33 550 per år). Prisen reduseres dermed med kr 265 per måned sammenlignet med forslaget om maksimalpris fra 1. januar 2022. Dette er også en reduksjon på kr 180 i forhold til budsjettåret 2021. Formålet er å øke deltakelsen i barnehagen. Regjeringen foreslår at kommunene kompenseres for reduserte inntekter gjennom en tilsvarende økning i rammetilskuddet. | |||||||
| 29 | Bymiljø og utbygging | Gang- og sykkelsti | SP | 11/9/2021 | Publisert | ||
| Spørsmål Hvor mye mangler for å fullfinansiere gang og sykkelsti fra Vestre til Austre Åmøy? Svar Austre Åmøy g/s-vei og fortau på delstrekk fra tidligere kommunegrense Rennesøy/Stavanger og til snuplass for buss v/Kapellet på Austre Åmøy er ferdig regulert. Det som gjenstår er sluttføring av detaljprosjektering, arkeologiske utgravinger og grunnerverv. Detaljprosjektering og arkeologi er bestilt og forventes ferdig våren 2022. Grunnerverv er ennå ikke påbegynt. Det må inngås avtale med 10- 15 grunneiere. Kostnadskalkyle for hele delprosjektet vil bli utarbeidet når detaljprosjektering er ferdig. Inntil dette foreligger vil en grov kostnadskalkyle ligge på ca. kr 50 mill. eks. mva. Kalkylen baserer seg på følgende parameter: • 4 km med g/s-vei og fortau • omlegging av VA- ledning • Fortausdelen går i område med store skråningsutslag. Her blir det prosjektert murer langs strekket for å redusere arealinngrep. Dette var en forutsetting etter innsigelse på reguleringsplan og tidligere diskusjon med fylkesmannen/statsforvalteren. | |||||||
| 30 | Økonomiske rammebetingelser og prioriteringer | Eiendomsskatt | FrP | 11/9/2021 | Publisert | ||
| Spørsmål Hvor mye utgjør eiendomsskatten fordelt på de ulike segmentene bolig, næring osv? Svar For 2022 anslås eiendomsskatt for bolig- og fritidseiendommer å utgjøre en størrelsesorden på kr 222 mill. og for annen eiendom om lag kr 80 mill. | |||||||
| 31 | Økonomiske rammebetingelser og prioriteringer | Eiendomsskatt | Fnb | 11/9/2021 | Publisert | ||
| Spørsmål Spørsmål til HØP om FIU5 Eiendomsskatt Hva vil endringen i eiendomsskatten bli om man øker bunnfradraget med disse summene:  I dag er promillesatsen 2,3, hva vil endringen i eiendomsskatt bli om man redusere promillesatsen med 0,3 promille for private:  Svar Skisserte effekter av endret bunnfradrag tar utgangspunkt i en sats for eiendomsskatt på bolig- og fritidseiendommer som utgjør 2,3 promille og et bunnfradrag på kr 400 000 per boenhet. Videre er det forutsatt en lineær fordeling av boligverdiene når endringen i inntektene er anslått.  Note: stjerne: Eiendomsskatten kan ikke bli mindre enn kr 0. Derfor går den ikke lenger ned på beløp merket med stjerne.Dersom promillesatsen reduseres med 0,3 promille på all eiendomsskatt, vil det utgjøre om lag kr 40 mill. Dersom endringen i promillesats kun foretas for bolig- og fritidseiendommer, vil endringen i eiendomsskatt bli som skissert i følgende tabell.  | |||||||
| 32 | Klimabudsjett | Klima og miljø | MDG | 11/10/2021 | Publisert | ||
| Spørsmål I HØP er følgende beskrevet: "For å redusere klimagassutslippene og gjøre samfunnet klimarobust, skal kommunen følge opp klima- og miljøplanen og lage en klimatilpasningsstrategi." Kan kommunedirektøren beskrive hvilken fremdriftsplan en ser for seg for dette arbeidet? Vil en klimatilpasningsstrategi redusere kvantifiserbare utslipp? Svar Klimatilpasningsstrategien vil ikke redusere kvantifiserbare utslipp. Tilpasning ivaretar ikke utslippsdelen, som i hovedsak håndteres av klima- og miljøplanen. Arbeidet med utarbeidelse av ny klimatilpasningsstrategi vil starte opp i løpet av 2022. I dag er klimatilpasning forankret i kommuneplanens samfunnsdel og arealdel, som har strategiske føringer for arbeidet med klimatilpasning. Kommunestyrets planstrategi og andre viktige temaplaner, eksempelvis Hovedplan for vannforsyning, vannmiljø og avløp, har strategiske elementer for arbeidet med klimatilpasning. I tillegg kan nevnes strategiske føringer i Covenant of Mayors (Ordføreravtalen), avtale om deltakelse i det nasjonale klimatilpasningsnettverket iFront samt det tidligere prosjektet Fremtidens Byer. Kommunen har gjennom flere år gjennomført en rekke klimaROS-analyser. For tiden gjennomføres flere flomsikringsanalyser mot sjø i Stavanger sentrum, og i tillegg pågår arbeidet med skybruddsplanen, for håndtering av ekstrem nedbør. Resultatene fra disse vil gi viktige innspill til ny klimatilpasningsstrategi. | |||||||
| 33 | Klimabudsjett | Klima og miljø | MDG | 11/10/2021 | Publisert | ||
| Spørsmål I HØP er følgende beskrevet: “Dette betyr at det er behov for ytterligere utslippsreduksjon på 63 700 tonn CO2-ekvivalenter, for å være innenfor utslippsrammen for 2022.” Kan kommunedirektøren gi eksempler på lokale tiltak og kostnader som kan medfører et kutt på 63700 CO2- ekvivalenter for 2022? Kan kommunedirektøren begrunne avviket fra vedtatt klimaplan i forslaget til Handlings- og økonomiplan? Svar Stavanger kommune har målsetning om å redusere klimagass-utslippene med 80 % fra 2015 til 2030, men har ikke et vedtatt et eget utslippsmål for 2022. Utslippsrammen for 2022 viser imidlertid hva utslippsnivået bør være, dersom kommunen forutsetter en lineær nedgang mot vedtatt 2030-mål. Større utslippsreduksjoner senere i perioden kan innhente anslått gap i 2022. Utslippsregnskapet fra Miljødirektoratet legges til grunn for å vurdere utslippsutviklingen. Det gjøres oppmerksom på at utslippsnivået for hele tidsserien kan bli justert og korrigert når det gjennomføres metodeforbedringer. Enkelte sektorer har også en ustabil tidsserie som det kan være utfordrende å forutse. Utslippstall for 2020 er ventet rundt årsskiftet. Til tross for målrettet arbeid er det utfordrende å finne tiltak som kommunen kan gjennomføre hurtig, og som er ventet å ha en stor effekt i 2022. Å nå klimamålene krever en omstilling av hele samfunnet, hvor kommunen ikke har tilstrekkelig handlingsrom eller virkemidler for å nå målet uten drahjelp fra næringslivet, befolkningen og andre aktører i samfunnet som bl.a. fylkeskommunen i forhold til ferjer, hurtigbåter og busser. Det er også viktig å sikre at tiltakene som ligger i klimabudsjettet blir gjennomført i henhold til planen, som for eksempel tilrettelegging for nullutslippskjøretøy, og eventuelt også styrke planlagte tiltak. Samtidig er det viktig å bygge kompetanse slik at det blir mulig å kvantifisere tiltak som vi i dag gjør, men som nå ikke har anerkjente metoder for å beregne effekter. Handlingsplanen for klima og miljø skal revideres høsten og vinteren 2022. Dette arbeidet står sentralt for å kartlegge mulige nye og forsterkede tiltak. Administrasjonen arbeider også blant annet med å oppdatere ladestrategien, kartlegge kommunens handlingsrom for å redusere utslipp fra sjøfart, og arbeider med handlingsplan for klima og miljø innen havbruk. Dette vil gi økt kunnskap om mulighetsrommet for utslippsreduksjoner og mulige nye tiltak, særlig innenfor utslippskategoriene veitrafikk og sjøfart som er de største utslippskategoriene i kommunen. | |||||||
| 34 | Økonomiske rammebetingelser og prioriteringer | Salg av eiendom | FrP | 11/10/2021 | Publisert | ||
| Spørsmål Er det budsjettert med salg av eiendom i andre kommuner? Svar Det er ikke budsjettert med salg av eiendom i andre kommuner i Handlings- og økonomiplan 2022-2025. Politisk sak om “Status salg og forvaltning av Stavanger kommunes eiendommer i andre kommuner” er planlagt fremlagt til UMU 24. november 2021 og deretter til formannskapet 09.12.2021. | |||||||
| 35 | Langsiktig satsing for en bedre kommune | Befolkning | SV | 11/10/2021 | Publisert | ||
| Spørsmål Kan vi få forelagt datagrunnlaget/materialet for befolkningsfremskrivingene og de ulike fødselsratene som er lagt til grunn? Svar Befolkningsframskrivingene er utarbeidet som del av en scenarieprosess, der kommunen så på tre ulike alternativer: Rett vest, på jakt etter nye beiter, og perfekt omstilling. Mellomalternativet ligger tett opp mot SSBs MMM-alternativ, og ble valgt som utgangspunkt for årets befolkningsframskrivinger. Framskrivingene bygger videre på utviklingstrendene de siste årene. Med utgangspunkt i nasjonale og globale trender preget av flere eldre, lavere innvandring og færre barnefødsler anser kommunedirektøren det som sannsynlig at disse utviklingstrendene vil vedvare. Forutsetning om fremtidig fruktbarhet er sentralt i befolkningsframskrivingen. I kommunedirektørens framskriving er det lagt til grunn SSB sin regionale framskriving for aldersspesifikke fruktbarhetsrater for kvinner (SSB tabell 12979). Her har SSB framskrevet fruktbarhet for hver enkelt kommune, og det er lagt til grunn SSB sitt alternativ for middels fruktbarhet. Aldersspesifikke fruktbarhetsrater kan summeres opp i samlet fruktbarhetstall (SFT), som er et mål på hvor mange barn kvinner i snitt vil føde gitt at nåværende fruktbarhetsmønster fortsetter. Tallene for Stavanger ligger noe høyere enn framskrivingene for samlet fruktbarhetstall for landet som helhet. I 2021 har kommunedirektøren lagt til grunn et samlet fruktbarhetstall på 1,57. Året etter er det lagt inn SFT på 1,56, og deretter et svakt stigende fruktbarhetstall utover estimeringsperioden. SFT er estimert til 1,6 i 2025, 1,7 i 2030 og 1,83 fra 2036 og ut estimeringsperioden i 2040.  "link text">Kilde: SSB (tabell 12979 og 12885)Befolkningsframskrivingene er utviklet i analysemodellen KOMPAS. Modellen er tilpasset slik at den tar høyde for flytting internt i storbyområdet. | |||||||
| 36 | Oppvekst og utdanning | SFO | Rødt | 11/10/2021 | Publisert | ||
| Spørsmål Fra høsten er det innført nasjonal ordning med inntektsgradert foreldrebetaling i SFO, og kommunedirektøren foreslår å avvikle den lokale ordningen. Hvor mye sparer kommunen på dette (se etter tall selv)? Hva er forskjellen på de to ordningene? Kan kommunedirektøren vise hvordan dette ville slått ut i følgende to familier: Familie 1: To foreldre. Samlet husholdningsinntekt 650 000. To barn i SFO. Familie 2: En forelder. Samlet husholdningsinntekt 380 000. Ett barn i SFO. Hva er SFO-kostnaden før og etter? Svar Kommunestyret vedtok ved behandlingen av Handlings- og økonomiplan 2021-2024 å avvikle kommunens egen lokale ordning med gratis deltidsplass i SFO for familier med lav inntekt, jf. linje 120 i vedtatt driftsbudsjett for 2021. Bakgrunnen var at det i statsbudsjettet ble vedtatt en nasjonal ordning med inntektsgradert foreldrebetaling i SFO, som fra høsten 2021 omfatter alle barn i SFO. I tillegg videreførte Stavanger kommune i samme handlings- og økonomiplan, gratis heltidsplass i SFO for alle elever på 1. trinn, gratis plass for alle funksjonshemmede elever med SFO på 5.-10. trinn, og søskenmoderasjon mellom barnehage og SFO. Innsparingen knyttet til avviklingen av den lokale moderasjonsordningen, er budsjettert til kr 3,7 mill. i 2021 og kr 8 mill. årlig fra og med 2022. Utgiften knyttet til den nye nasjonale moderasjonsordningen (finansiert gjennom rammetilskuddet), er budsjettert til kr 4,4 mill. i 2021 og kr 5,3 mill. årlig fra og med 2022. Forskjellen på de to ordningene, er at den lokale ordningen gav gratis deltidsplass - 60 prosents plass- i SFO for familier med inntekt under følgende inntektsgrenser:  Inntektsgrensen var altså ulik for familier av ulik størrelse. Familier med inntekt over innslagspunktet, betalte full pris, mens familier med inntekt under innslagspunktet, fikk en gratis deltidsplass. Lavinntektsfamilier som ønsket full plass, betalte et «mellomlegg» på kr 994 for å øke plasstørrelsen fra 60 til 100 prosent. Den nye nasjonale ordningen er slik at prisen for SFO graderes etter inntekt. Ingen skal betale mer enn 6 % av samlet inntekt i husstanden for et barn i heltid i SFO. Prisen avhenger altså av størrelsen på inntekten. Det er dermed ikke så mange elever på 2.-4. trinn som har friplass lenger, men til gjengjeld flere som har redusert betaling. Den nye ordningen med gradert betaling i SFO fungerer slik: Om man tjener 0 kroner, betaler man ingenting for SFO-plassen. Om man tjener 100 000 kroner, betaler man 6 000 kroner i året (som tilsvarer 6 prosent av kr 100 000). Fordelt på 11 betalingsmåneder blir dette 545 kroner i måneden. Denne prisen gjelder enten man bruker SFO 60 prosent eller 100 prosent. Tjener man 300 000 kroner i året, betaler man 6 prosent av dette, det vil si kr 18 000 i året, som utgjør 1 636 kroner i måneden. For familiene i eksempelet, ville gammel, lokal og ny, nasjonal ordning slått ut slik:  Dersom familie 1 hadde ett eller flere barn i tillegg til de to barna i SFO, ville familien fått gratis deltidsplass i SFO i gammel ordning. Dersom familie 2 hadde to barn i tillegg til det ene barnet i SFO, ville familien fått gratis deltidsplass i SFO i gammel ordning. | |||||||
| 37 | Oppvekst og utdanning | Barnehage | Rødt | 11/10/2021 | Publisert | ||
| Spørsmål Hvor mange av kommunens 5-åringer går i barnehage i Stavanger? Hva ville merkostnaden for kommunen vært ved å innføre gratis kjernetid (20t uken) for 5-åringer (altså siste året i barnehage før skole)? Svar Per 15. november 2021 går det 1 707 fem-åringer i barnehage i Stavanger. Dette tilsvarer om lag 97 prosent av alle fem-åringer i kommunen. Alle 3-5-åringer fra husholdninger med lav inntekt har i dag rett på gratis kjernetid. I Stavanger kommune omfatter dette også 1- og 2-åringer. I dag har 957 barnehagebarn i alle aldre i kommunen gratis kjernetid. Dersom samtlige 5-åringer skal ha gratis kjernetid (20 uketimer), forventes dette å koste om lag kr 30 mill. Det kan trekkes fra om lag kr 4 mill., som et anslag på dagens kostnad for femåringer som i dag har gratis kjernetid. Merkostnaden blir dermed om lag kr 26 mill. | |||||||
| 38 | Oppvekst og utdanning Helse og velferd | Barnehage, SFO og sykehjem | Rødt | 11/10/2021 | Publisert | ||
| Spørsmål Kommunedirektøren bes sammenfatte en oversikt som viser 1) hvor mye som brukes på eksterne vikarbyrå i barnehage, SFO og sykehjem, 2) hvor mange timer deltidsansatte arbeider utover sin faste stilling i samme virksomheter, 3) hvor mange timer interne ringevikarer/ekstrahjelper har arbeidet og, 4) antall registrerte timer overtid i samme virksomheter. Ber om at det skilles mellom barnehage, SFO og sykehjem i oversikten. Ber primært om tall fra 2020, men om det ikke medfører uforholdsmessig mye ekstraarbeid også for 2019. Svar Tabellen under viser hvor mye Stavanger kommune brukte på kjøp av eksterne vikartjenester i 2020 på områdene barnehage, skolefritidsordning og sykehjem. I tillegg viser oversikten antall timer deltidsansatte har jobbet utover sin faste stilling, antall timer timeansatte har arbeidet, og antall timer overtid på de samme områdene.  Kommunedirektøren gjør oppmerksom på at timeantall er hentet fra lønns- og personalsystemet og inneholder kun de som har vært ansatt i hele perioden 1. januar 2020 tom 31. desember 2020. | |||||||
| 39 | Helse og velferd | Plasseringsdøgn | Rødt | 11/10/2021 | Publisert | ||
| Spørsmål Kommunedirektøren foreslår å minske rammen for kommunal egenandel ved kjøp av statlige tiltak gjennom perioden. Hvor mange plasseringsdøgn innebærer den planlagte reduksjonen gjennom perioden? Hvor mange plasseringsdøgn har Stavanger kommune kjøpt i 2020 og 2019? Svar I 2019 kjøpte Stavanger kommune 29 790 plasseringsdøgn i statlige barnevernstiltak. I 2020 kjøpte Stavanger kommune 23 640 plasseringsdøgn i statlige barnevernstiltak. Kommunedirektøren har foreslått å redusere bevilgningen til kjøp av statlige barnevernstiltak gjennom perioden 2022 til 2025. Reduksjonen er på kr 3,15 mill. første året, kr 6,3 mill. andre året og kr 12,6 mill. tredje året. Fra og med 2022 er kommunens egenandel for kjøp av plass i beredskapshjem er kr 36 200 per måned, for kjøp av plass i institusjon er egenandelen kr 76 900 per måned og for plass i statlig familiehjem kr 36 200 per måned. Hvor mange plasseringsdøgn den planlagte reduksjonen vil innebære, kommer altså an på hvilken type barnevernstiltak man beregner ut fra. I 2020 var om lag 34 prosent av kommunens statlige plasseringsdøgn i institusjon, 25 prosent i beredskapshjem og 41 prosent i familiehjem. Hvis vi forutsetter at reduksjonen på kr 12,6 mill. i 2025 skal gjøres etter samme fordeling, og tar utgangpunkt i prisene for 2022, vil dette innebære en reduksjon i 2025 på om lag 1 660 døgn i statlig institusjon, 2 570 døgn i statlig beredskapshjem og 4 330 døgn i statlige familiehjem. | |||||||
| 40 | Bymiljø og utbygging | Kommunale boliger | Rødt | 11/10/2021 | Publisert | ||
| Spørsmål Hvor mye får vi i inntekter fra kommunale boliger, hvor mye bruker vi på oppussing? Hvor mye tjener vi på salg – hvor mye bruker vi på kjøp? Presenter gjerne regnskap for kommunale boliger 2020 dersom dette allerede finnes. Svar Årlige inntekter fra utleie av kommunale boliger er på kr 240 mill. Vi skiller mellom vedlikehold og istandsetting når det gjelder «oppussing» av boliger. Årlig vedlikehold til utvendig maling, renovering av fasader som ny kledning og vinduer, nye tak, utskifting av nødvendig innvendig bereder mv. utgjør om lag kr 28 mill. Istandsetting foretas når en bolig fraflyttes for å klargjøres for ny leietaker. I 2020 ble det brukt ca. kr 50 mill. til formålet. I 2020 ble det kjøpt 11 nye boliger for til sammen ca. kr 30 mill. Samme år ble det solgt eiendom for kr 3,3 mill. | |||||||
| 41 | Annet | Rådgivende enhet | Rødt | 11/10/2021 | Publisert | ||
| Spørsmål Det er foreslått 2.67m på en “rådgivende enhet som skal gi kunnskapsbasert informasjon om risiko og skadevirkning ved bruk av narkotika”. Hvem er målgruppen? Er de 2.67m i tillegg til støtte over statsbudsjettet? Hvor i organisasjonen skal denne enheten plasseres? Svar I forbindelse med Stortingets behandling av regjeringens rusreform ble det vedtatt en endring i Lov om Helse og omsorgstjenester (HOL). Ny HOL § 3-9 b skal lyde: Rådgivende enhet for russaker «Kommunen skal ha en rådgivende enhet for russaker. Denne enheten skal ha ansvaret for å møte personer når oppmøte for enheten er satt som vilkår for en bestemt strafferettslig reaksjon, inkludert gjennomføre ruskontroll etter straffeloven § 37 første ledd bokstav d dersom det er satt som vilkår. Departementet kan gi nærmere forskrifter om den rådgivende enheten, blant annet om organisering og tjenestens innhold, inkludert formidling til og samhandling med andre tjenester og om kommunens behandling av opplysninger i slike saker». Avtroppende regjering foreslo å bevilge egne midler til etablering av rådgivende enheter for russaker i kommunene. Hvordan den nye regjeringen vil etablere denne rådgivende enheten, vil bli avklart når det nye statsbudsjettet blir vedtatt. Når departementets forskrift er klar, vil kommunedirektøren lage en sak til politisk behandling om målgruppe og organisatorisk forankring. | |||||||
| 42 | Investering | Investering linje 42 | Rødt | 11/10/2021 | Publisert | ||
| Spørsmål Det settes av 300.000 til grovgardrober i investering linje 42, men gjenstår i følge teksten fortsatt ti garderober. Litt uklar finansiering. Kan kommunedirektøren forklare den nærmere? Svar Det er utført utbedring av 13 barnehager i perioden 2016-2021 med en kostnadsramme på kr 45 mill. Det ble i etterkant av at kommunedirektøren ferdigstilte forslag til Handlings- og økonomiplan 2022-2025 synliggjort et behov for utbedringer i ytterligere 10 barnehager, og dersom dette skal gjennomføres må prosjektets ramme økes med ytterligere kr 39 mill. Kommunedirektøren vil vurdere dette i forbindelse med Handlings- og økonomiplan 2023-2026. | |||||||
| 43 | Oppvekst og utdanning | Barnehage | Rødt | 11/10/2021 | Publisert | ||
| Spørsmål Kommunedirektøren slår fast at det ikke har vært noen merkostnad knyttet til ekstra barnehageopptak for innflyttere. Hvor mange benyttet ordningen? I lys av de erfaringene som er gjort, hvor mye vil kommunedirektøren anslå at det vil koste å innføre to barnehageopptak i året for alle kommunens barn? Svar Kommunedirektøren understreker at det er en merkostnad ved et ekstra barnehageopptak. Årets forslag i handlings- og økonomiplanen legger imidlertid opp til at denne kostnaden framover blir lagt inn i barnehagerammen. Opptaksreglene for de kommunale barnehagene ble endret i 2021, og det ble innført et ekstra opptak 15. august for barn over to år. Dette opptaket kommer i tillegg til hovedopptaket 1. mars. Kommunedirektøren understreker at alle barn i kommunen født innen utgangen av desember halvannet år tidligere, er omfattet av opptaket 15. august. Det er ikke lagt inn et kriterium om «nylig tilflytting» i opptaksreglene. Slik sett har kommunen allerede to opptak i året for alle kommunens barn. I tillegg er det rullerende opptak gjennom hele året hvor søkere fra venteliste får tildelt ledige plasser (fra den 1. hver måned). Ved søknadsfristen til opptaket 15. august 2021 fikk alle de 30 kvalifiserte søkerne tilbud om plass. 12 av disse tok imot plasstilbudet. Det lave tallet kan tyde på at kommunen i stor grad klarer å gi barn som søker etter 1. mars, tilbud fortløpende etter hovedopptaket. | |||||||
| 44 | Bymiljø og utbygging | Prosjekt friområde | Frp | 11/10/2021 | Publisert | ||
| Spørsmål Hvor mye er det budsjettert at det skal brukes på friområdeprosjektet i hele perioden? Svar I perioden 2022-2025 er det satt av totalt kr 20 mill. (kr 10 mill. i både 2022 og 2023). | |||||||
| 45 | Klimabudsjett | Klima og miljøfondet | Venstre | 11/10/2021 | Publisert | ||
| Spørsmål Kan dere gi en total oversikt over hvilke tiltak som finansieres helt eller delvis av Klima og miljøfondet? Hvilke av disse videreføres med annen finansieringskilde dersom fondet tømmes fra 2024? Svar En oversikt over tiltak som finansieres av klima- og miljøfondet i 2021 er gitt i sak 7/21 «Arbeid med klima- og miljøtiltak - bruk av fondet» til Utvalg for miljø og utbygging (UMU) den 20.01.21. Her oppgis også hvilke tiltak som er delfinansiert av midler fra den statlige støtteordningen Klimasats. Plan for bruk av fondet legges årlig fram til Utvalg for miljø og utbygging i starten av året, med bakgrunn i erfaringer fra fjorårets bruk av fondet, og ved en vurdering av hvilke nye tiltak som bør gjennomføres. I tillegg til dette bruker BMU sentralt kr 1 mill. til sentrumskoordinator samt Idrett og utemiljø disponerer kr 1,6 mill. til planting av bytrær og tilskudd til STAS. Dersom fondet tømmes, vil det medføre at tidligere igangsatte tiltak finansiert av fondet ikke kan bli videreført på samme måte dersom de ikke finner inndekning på andre budsjettposter. Det vil derfor medføre at kommunen får et innskrenket handlingsrom til å gjennomføre klima- og miljøtiltak. Enkelte av tiltakene som i dag finansieres av fondet, vil måtte videreføres med bruk av kommunens ordinære midler dersom det ikke er midler tilgjengelig i fondet. Dette gjelder eksempelvis ekstraordinært renhold av kommunale veier ved fare for dårlig luftkvalitet, som er et vedtatt tiltak for å overholde grenseverdiene for lokal luftforurensing. Bruk av fondsmidlene bidrar til gjennomføring av en rekke tiltak som alle støtter opp om målene i klima- og miljøplanen. Fondet har blant annet gitt muligheter for en rekke nye støtteordningen de siste årene, som alle har vært «gulrøtter» for våre innbyggere til å investere i egne klima- og miljøtiltak. Det kan nevnes følgende støtteordningen: pant på gamle vedovner, støtte til ladeinfrastruktur for elbillading i borettslag og sameier, støtte til bedrifter og barnefamilier som vil anskaffe el-lastesykkel og pant på piggdekk som erstattes med piggfrie vinterdekk. Dette er eksempler på tiltak som representerer et godt samarbeid mellom kommunen og våre innbyggere for å nå klimamålene. Det er særlig viktig framover å opprettholde handlingsrommet for å kunne gjennomføre nye og forsterkede klima- og miljøtiltak sett i lys av gapet i klimabudsjettet som viser behov for nye tiltak for å nå kommunens klimamålsetting. Midler i fondet vil påvirke mulighetene til å nå de overordnede målsetningene i klima- og miljøplanen og klimabudsjettet, og de vil også påvirke muligheten til å kunne søke om økonomisk støtte til klimatiltak gjennom Klimasats-ordningen, da fondet gir rom til å kunne avsette penger til prosjektenes (kommunens) egenandel ved tilsagn om statlig støtte. Handlingsplan for klima og miljø revideres i vinter. Dersom fondet tømmes og det ikke tilføres ordinære budsjettmidler som kompenserer for dette, vil det svekke muligheten til å gjennomføre tiltak som identifiseres i dette arbeidet for å nå våre klima- og miljømål. | |||||||
| 46 | Oppvekst og utdanning | SFO | SV | 11/11/2021 | Publisert | ||
| Spørsmål Hvordan er prisen på SFO i Stavanger sammenlignet med nabokommuner og andre storbyer? Svar Informasjon hentet fra nettsidene til nabokommuner og andre storbyer viser følgende priser for en heltidsplass i SFO. Noen inkluderer mat, andre ikke. Oppholdstiden kan variere.  | |||||||
| 47 | Oppvekst og utdanning | SFO | SV | 11/11/2021 | Publisert | ||
| Spørsmål Hva vil en reduksjon på SFO-prisen på 500 kr pr barn i 2.-4. trinn koste? Svar Kostnaden vil avhenge av hvor mange barn på 2.-4. trinn som går i SFO. 1. oktober 2021 er det registrert 3 058 barn på 2.-4. trinn i kommunens skolefritidsordning. Det vil koste kr 17 mill. årlig å gi 3 058 barn 500 kroner reduksjon i SFO-prisen (3 058 barn * 500 kr * 11 mnd.). Antall elever totalt på 2.-4. trinn skoleåret 2021-22 er 4 892. Dersom alle elever på 2.-4. trinn gikk i SFO, ville det koste kr 27 mill. årlig å gi 500 kroner reduksjon i SFO-prisen (4 892 barn * 500 kr * 11 mnd.). | |||||||
| 48 | Oppvekst og utdanning | SFO | SV | 11/11/2021 | Publisert | ||
| Spørsmål Hva vil det koste å redusere prisene på SFO med 50 % for 2.-4. trinn? Svar Kostnaden vil avhenge av hvor mange barn på 2.-4. trinn som går i SFO, hvor mange som har heltidsplass og deltidsplass, hvor mange som har redusert betaling på grunn av lav inntekt og hvor stor denne reduksjonen er. I høst har Stavanger kommune hatt en gjennomsnittlig månedlig inntekt fra foreldrebetalinger i SFO på i overkant av kr 7 mill. Dersom denne inntekten blir halvert, vil inntektstapet komme på noe over kr 3,5 mill. månedlig. Et månedlig inntektstap på noe over kr 3,5 mill. vil gi et samlet tap i løpet av 11 måneder på i underkant av kr 40 mill. Inntektene i SFO stammer både fra foreldre som betaler full pris og foreldre som har nedsatt pris i SFO. Dersom vi bare skal redusere prisene med 50 % for foreldre som betaler full pris, vil inntektstapet bli noe mindre enn anslått ovenfor. | |||||||
| 49 | Oppvekst og utdanning | Barnehage | SV | 11/11/2021 | Publisert | ||
| Spørsmål Vurderer kommunedirektøren behovet for barnehage ved Mosvangen annerledes i lys av endrede tall for barnehagebarn i årene som kommer? Svar Kommunedirektørens vurdering at det er behov for barnehagen ved Mosvangen. En barnehage i dette området vil kunne erstatte eldre barnehagebygg som krever omfattende rehabilitering og/eller bygg ligger på areal som er regulert til andre formål. En barnehage ved Mosvangen vil gi en bedre geografisk spredning av barnehageplassene. | |||||||
| 50 | Helse og velferd | Kommunale boliger | SV | 11/11/2021 | Publisert | ||
| Spørsmål Vil prisreduksjon på kommunale boliger påvirke f eks bostøtte og andre statlige støtteordninger? Svar Lavere husleie i kommunale boliger kan i noen tilfeller medføre lavere utbetalt bostøtte fra Husbanken. En forutsetning er at reduksjonen gjør at husleien blir lavere enn Husbankens maksimale boutgiftstak. Eksempler: • Husleien for en enslig er kr 9 000,- og blir satt ned til kr 8 000,-. Det gir ingen effekt for utbetaling av bostøtte fordi husleien fortsatt er over Husbankens maksimale boutgiftstak på kr 7 451,-. Dersom husleie for en enslig settes ned fra kr 8 000,- til kr 7 000,- kan det ha effekt for utbetalingen. • Husleien for en familie på fire er kr 11 000,-, og blir satt ned til kr 10 000,-. Det kan ha betydning for utbetaling av Husbankens bostøtte fordi boutgiftstaket er kr 10 726 for en husstand med fire personer. Bostøtten gjør at det kan forsvares at kommunen tar en noe høyere husleie, selv om boligene leies ut til økonomisk vanskeligstilte. Bostøtten kan derfor indirekte bidra til at kommunen får dekket noe mer av utgiftene til anskaffelse, drift og vedlikehold. Dersom planlagt reduksjon i husleie innebærer at husleien blir vesentlig lavere enn boutgiftstaket, vil det derfor være til ulempe for kommunen, uten at det kommer økonomisk vanskeligstilte til gode i særlig grad. Dersom husleien er vesentlig høyere enn Husbankens boutgiftstak vil det være en stor ulempe for økonomisk vanskeligstilte leietakere. I noen slike tilfeller (bolig i bofellesskap) supplerer kommunen med kommunal bostøtte. | |||||||
| 51 | Helse og velferd | Bofellesskap | Rødt | 11/11/2021 | Publisert | ||
| Spørsmål Hvilke målgruppe er tiltenkt å bo i bofellesskapet Haugåsveien ref. investering linje 60? Hvor mange står i kø for bofellesskap i målgruppen? Hvilken adresse skal bofellesskapet ligge på? Svar Målgruppen bofellesskapet er tiltenkt er mennesker med psykiske lidelser. For denne målgruppen er det per 15.11.2021 29 personer på venteliste. Bofellesskapet er adressert til Haugåsveien. Kommunens praksis i offentlige dokumenter er å være varsom med å angi nøyaktig adresse sammen med diagnoser grunnet taushetsplikten. | |||||||
| 52 | Økonomiske rammebetingelser og prioriteringer | Startlån | SV | 11/11/2021 | Publisert | ||
| Spørsmål Hvilke konsekvenser får den statlige økningen i startlån for Stavanger (regjeringens tilleggsproposisjon)? Svar Husbankens låneramme til startlån foreslås styrket med kr 2 mrd., til kr 21 mrd. totalt. Selv om Husbankens låneramme økes, har ikke kommunedirektøren foreslått endringer i startlånsrammen for kommende planperiode. I opprinnelig forslag ligger det inne årlige opptak på kr 300 mill. med unntak av kr 420 mill. i 2022. Nye vurderinger kan foretas i tertialbehandlingene eller ved neste års rullering av handlings- og økonomiplanen. | |||||||
| 53 | Oppvekst og utdanning | Kulturskolen | Ap | 11/11/2021 | Publisert | ||
| Spørsmål I sak 42/20 vedtok et enstemmig UKIS å inkludere Kulturskolen i ordningen med kommunal husleiekompensasjon i Stavanger konserthus. Vedtaket ble ivaretatt i påfølgende tertialbehandling. Ordning var ment å være permanent. Er det likevel slik at dette ikke har blitt fulgt opp for 2021? Svar Økning i til husleiekompensasjon til Stavanger konserthus gitt i 1. tertial i 2020 er ved en inkurie ikke videreført i basisbudsjettet for 2021, og har følgelig heller blitt fanget opp i arbeidet med Handlings- og økonomiplan 2022-2025. Kommunedirektøren vil søke å finne inndekning for inneværende år i tjenesteområdet, og viser til blant annet mindreforbruk på tilskudd og annen redusert aktivitet som følge av korona. Kommunedirektøren foreslår å håndtere det i 1. tertial for 2022 og videre ta det med inn i Handlings- og økonomiplan 2023-2026. | |||||||
| 54 | Avgifter, gebyrer og egenbetalinger | Bibliotek | Ap | 11/11/2021 | Publisert | ||
| Spørsmål Stadig flere bibliotek kutter ut gebyrer for de som ikke leverer tilbake bøker eller annet utlånt fra biblioteket i tide. Hvor mye henter kommunen inn netto på å ta slike gebyrer årlig? Svar De fleste bibliotek har gebyr. Det viktigste argumentet for å ha gebyr er at det er gratis å låne alt, men blir materiale levert for sent så påløper det gebyr. Gebyrene er med å få bøkene inn igjen – og ut til flest mulig. En låner kan ha boka inntil 120 dager hvis ingen står på venteliste. Lånerne kan fornye automatisk (epost, app, nettsider), ved å ringe eller ved å oppsøke Sølvberget. Det er ikke gebyr på digitalt materiale slik som ebøker, elydbøker og filmer i Filmoteket. Budsjettet for gebyrinntekter er ca. kr 800 000 per år. Erstatningskrav sendes ut til låneren etter gjentatte purringer/påminnelser. Boka kan være tapt eller ødelagt. Erstatningskravet går til å dekke kostnadene ved å kjøpe inn på nytt. Erstatningskravene er på om lag kr 200 000 per år. | |||||||
| 55 | Oppvekst og utdanning | Jåtten skole | Venstre | 11/11/2021 | Publisert | ||
| Spørsmål Mulighetsstudie Jåtten skole - Hva er årsaken til at mulighetsstudien for Jåtten skole er planlagt til oppstart først i 2024? - Finnes det eventuelt noen hidnre for å starte opp dette arbeidet i 2022 eller 2023? Svar Årsaken til at mulighetsstudien for Jåtten skole er planlagt til oppstart i 2024 er for å sikre at det vil være tilgjengelig kapasitet i organisasjonen for å gjennomføre studien. Det pågår en rekke parallelle utviklingsprosjekter de første årene i planperioden. Kommunedirektøren anser det likevel som mulig å fremskynde mulighetsstudien med ett år til 2023. | |||||||
| 56 | Økonomiske rammebetingelser og prioriteringer | Skatt | Ap | 11/12/2021 | Publisert | ||
| Spørsmål For de som hadde en nettoformue på 1.600.000 eller mer ble det i Solberg-regjeringens forslag til statsbudsjett beregnet 0,7 prosent formuesskatt til kommunen og 0,15 prosent formuesskatt til staten. Støre-regjeringen har nå økt bunnfradraget til 1 650 000 kroner, men økt formueskatteprosenten fra 0,85 til 0,95 - og samtidig økt verdsettelsen av ulike formuesobjekter. Hvilken økonomisk effekt vil det få for Stavanger kommune som har mange innbyggere med høy formue - og vil dette bli beregnet inn i det totale skatteanslaget fra kommunedirektøren i oppdatert tilleggsnotat? Svar I det påfølgende beskrives enkelte isolerte effekter før den samlede effekten for Stavanger kommune omtales. Økt skattesats for formue fra 0,85 til 0,95 gjelder kun statens andel av skatten og slår dermed kun ut på statens skatteinntekter. Økt bunnfradrag til kr 1 650 000 slår ut med kr 350 i lavere skatt per skattyter som betaler formuesskatt til kommunen (alt annet likt). Antall skattytere med formuesskatt utgjør 16 707 i Stavanger (jf. siste kjente tall fra skatteoppgjøret for 2019). Isolert sett vil dette kunne trekke ned skatteinntektene til Stavanger kommune med om lag kr 5,9 mill. (2019-tall). Økt verdsettelse av ulike formuesobjekter vil isolert sett bidra til økte skatteinntekter. Samtidig skal også gjelden, som blir tilordnet aktivaene med verdsettelsesrabatt, reduseres med den tilsvarende verdsettelsesrabatten. Når verdsettelsesrabatten blir lavere, øker gjelden. Gjelden fordeles mellom aktivaene som ikke har verdsettelsesrabatt og de som har. Denne fordelingen skal skje etter markedsverdien på formuesobjektene (det vil si uten denne rabatten). Verdiene kan være både høyere og lavere enn i dag. Grunnlaget for skatten er verdier og netto formue per 31.12.2022. Kommunedirektøren innehar følgelig ikke tilstrekkelig grunnlag til å vurdere nøyaktig hvordan en slik regelendring vil slå ut for Stavanger kommune i forkant. Endringer i formueskatt som bidrar til økte skatteinntekter for Stavanger kommune, vil bli utjevnet med andre kommuner dersom den øker mer enn i gjennomsnittskommunen. I tilleggsinnstillingen fra kommunedirektøren er det lagt til grunn at de samlede effektene av skatteendringene (for både formues- og inntektsskatt) endres i takt med landet og forutsetningen om at skatteinntekt per innbygger i Stavanger i prosent av landsgjennomsnittet opprettholdes som i kommunedirektørens opprinnelige forslag. Dette gir en økning med kr 82 mill. i økte skatteinntekter og kr 9,6 mill. i økt inntektsutjevning. Netto kr 72,4 mill. i økt inntektsgrunnlag. Se nærmere omtale under kapittel 2.4 i tilleggsinnstillingen. | |||||||
| 57 | Oppvekst og utdanning | Lenden | Ap | 11/12/2021 | Publisert | ||
| Spørsmål Saken om samarbeid og arbeidsfordeling mellom Lenden, skoler og PPT er planlagt lagt fram våren 2022. Saken omhandler både om og i så fall hvordan en slik arbeidsfordeling skal foregå. Hva er bakgrunnen for at kommunedirektøren allerede nå varsler reduserte driftsutgifter til Lenden, før denne saken er politisk behandlet? Svar Flertallspartiene stiller seg bak Stavanger kommunes arbeid for å øke kapasiteten til å ivareta og inkludere alle elevene på egen nærskole, men ønsker å utsette den varslede budsjettendringen for Lenden fra 2022 til 2023 i påvente av sak om samarbeid og arbeidsfordeling Lenden-PPT, gitt at budsjettendringen ville fått konsekvenser for organisering og drift allerede i 2021. I forbindelse med samme behandlingen ble det fattet følgende tekstvedtak: Et bedre tilbud for barn og unge: Samarbeid og arbeidsfordeling Lenden-PPT Kommunedirektøren bes nedsette en arbeidsgruppe bestående av representanter fra administrasjonen, Lenden, PPT, helse- og omsorgstjenesten samt tillitsvalgte, der man ser nærmere på det praktiske samarbeidet og arbeidsfordelingen mellom de ulike institusjonene. Formålet med utredningen er å finne fram til en organisering som gir det beste tilbudet til de barna og ungdommer som er berørt. Det bes om at man kikker på Lenden sine funksjoner separat, og at det gjøres en faglig prioritering ved en eventuell omorganisering. Det bes utredet om deler av Lendens arbeidsområder og PPT kan samles i en enhet, hvordan det som gjelder alternative opplæringsarenaer kan organiseres, og hvilken forankring familieveiledningsteamet bør ha. Arbeidet er i gang og kommunedirektøren orienterte i utvalg for oppvekst og utdanning 29. september 2021 (referatsak 11/21) om rammene, fremdriften og for de planlagte prosessene i oppfølgingen av vedtaket. | |||||||
| 58 | Økonomiske rammebetingelser og prioriteringer | Forskning | Venstre | 11/12/2021 | Publisert | ||
| Spørsmål Kommunedirektøren har avsatt 70 millioner kroner til forskning. Hvordan er ordningen innrettet og hvordan skal forskningsarbeidet organiseres? Hvor mye av disse midlene tenkes inndekket av statlige midler til forskning (fra for eksempel forskningsrådet)? Svar Det er ikke endelig bestemt hvordan ordningen skal innrettes. Dette vil bli nærmere beskrevet i strategi for forskning (strategiplan), som vil fremmes til politisk behandling 1. halvår 2022. I dag har vi i gjennomsnitt ca to personer som er under forskerutdanning (phd), og det vil være aktuelt å øke denne andelen. Særlig vil det være aktuelt å prioritere tematiske områder for økt forskning i kommende strategiplan. Midlene som er foreslått i handlings- og økonomiplanen er kommunens bidrag. Eventuelle statlige forskningsmidler vil komme i tillegg til dette. | |||||||
| 59 | Oppvekst og utdanning | Gjennomsnittlige SFO-kostnader | Venstre | 11/13/2021 | Publisert | ||
| Spørsmål Staten dekker gratis SFO for førsteklassinger for familier med lav inntekt. Det skjer gjennom tilskudd etter søknad hos Udir. Staten dekker kun gjennomsnittlig nasjonal kostnad og Stavanger har kostnad som er høyere enn gjennomsnittet. Forutsatt at gratis SFO for førsteklassinger blir avviklet: Hvor mye over gjennomsnittlig nasjonal kostnader ligger Stavanger og anslagsvis hvor mange førsteklassinger vil falle inn under ordning med gratis for familier med lav inntekt? Svar Tilskuddsordningen det vises til er budsjettstyrt. Dersom det samlede beløpet kommunene søker tilskudd for overstiger bevilgningen avsatt for posten, vil direktoratet prioritere hvilke kommuner som får tildelt midler. Dette vil gjøres basert på en spredning av kommunens størrelse og geografisk spredning. I 2022 er det satt av kr 51,5 mill. til ordningen – om lag kr 15 mill. på våren og kr 36 mill. på høsten. Tilskuddssatsen fastsettes basert på GSI-tall for gjennomsnittlig foreldrebetaling for fulltidsplass og deltidsplass på nasjonalt nivå. Satsene justeres årlig i tråd med de nyeste tallene i GSI. I tillegg fastsettes en sats for kost per måned. For skoleåret 2021/22 var satsene slik: • Månedlig sats for heltidsplass i SFO: 2925 kr • Månedlig sats for deltidsplass i SFO: 1840 kr • Månedlig sats for kost: 230 kr Stavanger kommunes sats for foreldrebetaling i SFO var samme år på kr 3 188 for en heltidsplass og kr 2 194 for en deltidsplass. Stavangers pris ligger dermed inneværende skoleår hhv. 263 og 354 kr kr over nasjonale satser. Matpenger varierer fra SFO til SFO. Hvor mange førsteklassinger som vil kunne falle inn under en ordning med gratis SFO for familier med lav inntekt, vil avhenge av hvilken inntektsgrense som settes. Alternativ 1: Familier som tjente under 202 702 kroner i 2020 kan inneværende år få friplass i barnehage. Det er i dag 52 fem-åringer i Stavanger som har friplass i barnehagen, og som dermed vil kunne gå inn i en ordning med gratis plass i SFO for førsteklassinger i familier med lav inntekt neste skoleår. Alternativ 2: Den 1. oktober var 5,3 prosent av barna på 2.-4. trinn i SFO registrert med nedsatt (inntektsgradert) betaling. Dette er barn i familier som tjener under kr 584 467, dersom de har heltidsplass, eller kr 402 233, dersom de har deltidsplass. Av et årskull på 1 600 elever vil 5,3 prosent utgjøre 85 elever. Hvis inntektsgrensen settes likt grensen for den nasjonale moderasjonsordningen i SFO, altså slik at alle førsteklassinger som har rett på redusert betaling i SFO, i stedet får en friplass, kan vi altså anslå at 85 elever vil falle innenfor ordningen. Alternativ 3: Statistikk fra SSB har vist at om lag 10 prosent av barn i Stavanger lever i familier med vedvarende lav inntekt. Av et årskull på 1 600 elever, vil 10 prosent utgjøre 160 elever. Hvis vi tar utgangspunkt i at en like stor andel av et gjennomsnittlig årskull førsteklassinger skal ha gratis plass i SFO, blir anslaget altså 160 elever. Konklusjon: Med utgangspunkt i disse tre ulike forutsetningene, kan vi altså anslå at mellom 50 og 160 førsteklassinger vil kunne falle inn under en ordning med gratis SFO for familier med lav inntekt, avhengig av hvor en slik inntektsgrense settes og av hvor mange som ønsker å delta i SFO. | |||||||
| 60 | Annet | Timepris til Rogaland Revisjon IKS | Venstre | 11/13/2021 | Publisert | ||
| Spørsmål Hva er den prosentvise økningen i timeprisen til Rogaland Revisjon IKS? Er timeprisen for dette selskapet konkurransedyktig sammenlignet med andre revisjonsselskaper sine timepriser gitt ved tidligere anbud? Svar Rogaland Revisjon IKS utfører lovpålagte revisjonsoppgaver for eierkommunene, som er 23 kommuner i Rogaland samt Rogaland fylkeskommune. Det er kontrollutvalget i Stavanger som behandler budsjettet for kontroll og tilsyn. I kontrollutvalgets møte den 6. september 2021, sak 41/21, vedtok kontrollutvalget å foreslå et samlet budsjett for kontroll og tilsyn på kr 9,015 mill. overfor kommunestyret. Den prosentvise økningen i timeprisen til Rogaland Revisjon IKS utgjør 10,4 % fra 2021 til 2022. Kommunedirektøren har ikke foretatt vurderinger vedrørende gjeldende timepriser fra Rogaland Revisjon IKS sammenlignet med andre revisjonsselskaper. | |||||||
| 61 | Avgifter, gebyrer og egenbetalinger | Bibliotek gebyr | MDG | 11/14/2021 | Publisert | ||
| Spørsmål Hva vil det innebære i tapte inntekter om kommunen fjerner gebyret på for sent innleverte bøker ved sine bibliotek? Svar De fleste bibliotek har gebyr. Det er gratis å låne - men blir materiale levert for sent så påløper det gebyr. Gebyrene er med å få bøkene inn igjen – og ut til flest mulig. En låner kan ha boka i inntil 120 dager hvis ingen står på venteliste. Lånerne kan fornye automatisk (epost, app, nettsider), ved å ringe eller ved å oppsøke Sølvberget. Det er ikke gebyr på digitalt materiale slik som ebøker, elydbøker og filmer i Filmoteket. Budsjettet for gebyr er ca. kr 800 000 per år. Erstatningskrav sendes ut til låneren etter gjentatte purringer/påminnelser. Boka kan være tapt eller ødelagt. Erstatningskravet går til å dekke kostandene ved å kjøpe inn på nytt. Erstatningskravene kommer i tillegg til gebyr og utgjør om lag kr 200 000 pr år. Dersom gebyrene fjernes, vil det trolig være behov for å kjøpe inn flere eksemplarer av hver bok. | |||||||
| 62 | Klimabudsjett | Klimaavgift for cruisetrafikken | MDG | 11/14/2021 | Publisert | ||
| Spørsmål FIU46 Klimaavgift for cruisetrafikken: Her står det null i inntekter i 2022 og 6 millioner de påfølgende årene. Hva er forskjellen fra HØP 2019-2023 og hvorfor kan den ikke innføres tidligere? Svar I Hurdalsplattformen har regjeringen sagt at de vil gi kommunene mulighet til å innføre besøksbidrag. Kommunen ser det som formålstjenlig å avvente utfallet av dette arbeidet, og har derfor forskjøvet inntektsforventningen på kr 6 mill. fra 2022 til 2023. | |||||||
| 63 | Annet | Kunsthallen og kunstskolen | MDG | 11/14/2021 | Publisert | ||
| Spørsmål Tilskudd til Kunsthallen og Kunstskolen har ikke blitt pris- og lønnsjustert og ligger per nå på 2019 nivå. Er dette en glipp eller ønsket utvikling i form av kutt? Svar Tilskudd til kulturinstitusjoner, inkludert Kunsthallen og Kunstskolen, inngår i kapittel 13 Tilskudd til lag, organisasjoner og private institusjoner. Disse tilskuddene indeksreguleres ikke uten at det er avtalefestet, eller er prioritert inn som et eget tiltak. | |||||||
| 64 | Økonomiske rammebetingelser og prioriteringer | ISK39 Politisk sekretariat | MDG | 11/14/2021 | Publisert | ||
| Spørsmål ISK39 Politisk sekretariat, reduksjon driftsmidler: Hva ligger i kuttet til politisk sekretariat på 400.000? Hvordan henger det sammen med politisk vedtatt ønske om at møtene i alle utvalg skal streames live og behov for personell og utstyr? Svar Det er lagt inn en reduksjon på driftsbudsjettet til politisk sekretariat på grunn av et vedvarende mindreforbuk. Samtlige møter i hovedutvalgene blir streamet. Kostnadene vil bli dekket innenfor foreslåtte budsjettrammer. På det nåværende tidspunkt er det ikke behov for kjøp av ytterligere utstyr. | |||||||
| 65 | Klimabudsjett | Naturgass | MDG | 11/14/2021 | Publisert | ||
| Spørsmål I hvilken grad arbeider Stavanger kommune med å fase ut bruken av naturgass (fossil gass) i sine bygg og hvor langt har arbeidet kommet for å fase bruken av fossil gass helt ut? Svar Stavanger kommune gikk i starten av 2019 over fra naturgass til klimanøytral biogass til oppvarming av alle egne bygg og idrettsanlegg, med unntak av anlegget ved Stavanger Forum. Utfasing av gasskjele ved Stavanger Forum er planlagt fra 2025, og er ventet å redusere utslippene med ca 400 tonn CO2- ekv. I kommunens årsrapport for klima og miljø 2020, vises utviklingen for stasjonær bruk av naturgass og biogass i Stavanger kommune (GWh);  Landbrukssektoren står for omtrent 30 % av dette naturgass-forbruket. Veksthusnæringen hadde tidligere fritak fra CO2-avgiften for bruk av fossil gass, men dette fritaket er foreslått fjernet i statsbudsjettet fra 2022. Dette er ventet å bidra til at naturgass-forbruket fra denne næringen går ned. Gjennom solenergi-prosjektet Solsats, som er et samarbeidsprosjekt med Naturvernforbundet, er det avholdt informasjonsmøter om muligheter for solcelleanlegg rettet mot landbruket. Lyse arbeider med en konsesjonssøknad for utvidelse av fjernvarmenettet til Bjergsted. Fjernvarmenettet vil bidra til redusert bruk av gass dersom nåværende kunder kobler seg på. | |||||||
| 66 | Annet | Matsvinn | MDG | 11/14/2021 | Publisert | ||
| Spørsmål I hvilken grad arbeider kommunen med matsvinn ved sine virksomheter og hvilke tiltak er satt igang? Har vi noen mål om null matsvinn? Svar Kommunen jobber med temaet matsvinn på flere måter. Miljøsertifisering I tråd med politisk vedtak i Utvalg for miljø og utbygging 12.11.19 skal alle kommunens virksomheter bli miljøsertifisert, fortrinnsvis som Miljøfyrtårn. En del er allerede inne i dette systemet. I denne ordningen er det nå nye kriterier under emnet «Avfall/ombruk» som omhandler matsvinn: Sykehjem og kantine Kriteria 2047 Hotellet/serveringsstedet/sykehjemmet skal ha et system for å måle matsvinn, og det skal beskrives hvilke tiltak som gjøres for å redusere matsvinnet. Skoler og barnehager Kriteria 2034 Barnehagen/skolen/SFO skal aktivt jobbe med å redusere matsvinn og gjennomføre fast årlig måling. Det skal også beskrives hvilke tiltak som gjøres for å redusere matsvinnet. Sykehjemmene resertifiseres nå med en plan for å få måling på plass i resertifiseringsperioden (tre år). Skolene og barnehagene skal vi etter planen i gang med til våren. Storkjøkken/sykehjem BMU Eiendom Kjøkken har de siste årene jobbet mye med matsvinn. I en organisasjon med sentralkjøkken er risikoen for svinn mye større. Organiseringsformen og ansvarsfordelingen er vesentlig for hvilke ambisjoner til svinn som er realistisk. Det er en ambisjon at i løpet av vinteren vil det lages grunnlag for en sak om fremtidig organisering av matproduksjon. Temaplan for klima og miljø i landbruket Planen ble vedtatt av kommunestyret i mai 2021, sak 64/21, og inneholder ulike tiltak knyttet til matsvinn både i produsentleddet og hos forbrukerne: • Kartlegging av svinn i produsentleddet (dvs. grønnsaksproduksjon) – Landbruksdirektoratet melder at en nasjonal statusrapport for matsvinn i jordbrukssektoren kan ventes 8. desember 2021. Vi avventer resultatene fra denne kartleggingen. • Opprettholde aktiviteten på nettsiden restevenn.no eller slå sammen med tilsvarende initiativ matvett.no (info rettet mot forbruker) • Kartlegge matsvinn i storkjøkken og sykehjem (egen organisasjon) • Evaluere organisasjon og bestillingsmodell for sykehjem og storkjøkken (egen organisasjon) Stavanger kommune er også medlem av nettverket Avfallsforsk og søker å holde oss faglig oppdatert gjennom deltakelse i deres prosjekt «Matsirkelen». Mer detaljert info finnes på < href="http://www.stavanger.kommune.no/klimalandbruk">www.stavanger.kommune.no/klimalandbruk. Matsentralen – støtte Stavanger kommune har i 2021 gitt støtte på kr 0,5 mill. til Matsentralen fra klima- og miljøfondet. Matsentralen Rogaland er en forening som driver veldedig arbeid. Matsentralen har beliggenhet i Sandnes. Foreningens medlemmer er organisasjonene; Frelsesarmeen, Kirkens Bymisjon Stavanger, Evangeliesenteret og Hjerte for Sandnes. Foreningen driver med innsamling av mat og andre dagligvarer fra primært produsenter og grossister, og stiller de innsamlede varene til rådighet for ideelle foretak som driver hjelpearbeid for vanskeligstilte. Varene mottas og deles ut vederlagsfritt. | |||||||
| 67 | Helse og velferd | Kjøpte heldøgnstjenester | Ap | 11/15/2021 | Publisert | ||
| Spørsmål Post HV65, Helse og velferdskontor, kjøp av heldøgnstjenester: «Helse og velferdskontorene kjøper bolig med kjøpte heldøgnstjenester av private leverandører som ligger ca kr 30 mill. over budsjett i 2021. Kommunedirektøren foreslår en styrkning på kr 20 mill.» Hvilke type heldøgnstjenester er dette snakk om, og hva er kommunens egen kapasitet på dette området? Svar Stavanger kommune har en rammeavtale med privat leverandør om levering av heldøgns bo- og omsorgstjenester for brukere over 18 år. Dette gjelder brukere som kommunen for tiden ikke kan gi et hensiktsmessig tilbud til med alvorlig psykisk sykdom, rusmiddelavhengighet, psykisk utviklingshemming eller andre former for reduserte kognitive funksjoner. Det kan være utfordringer med egenomsorg, adferd eller vold. Økningen på kr 20 mill. som kommunedirektøren foreslår, skal hovedsakelig dekke merforbruk på kjøp av heldøgnstjenester, men disse midlene må også ses i sammenheng med kjøp av brukerstyrt personlig assistent (BPA) fra private leverandører (fritt brukervalg). Stavanger kommune har 371 leiligheter i bofellesskap. Per 30. august 2021 venter 117 brukere på plass i bofellesskap for mennesker med psykiske lidelser, ROP-lidelser eller psykisk utviklingshemming og andre former for reduserte kognitive funksjoner. Kommunedirektøren prioriterer i Handlings- og økonomiplan 2022-2025 etablering av flere nye bofellesskap. Kommunen kjøper tjenester utfra kapasitetshensyn og basert på behov for rask etablering av spesialtilpassede plasser. Ved ledige plasser i eksisterende bofellesskap eller ved etablering av nye bofellesskap, prioriteres det å tilby plassen til brukere som benytter private leverandører. | |||||||
| 68 | Bymiljø og utbygging | Urban Sjøfront | Ap | 11/15/2021 | Publisert | ||
| Spørsmål Urban Sjøfront er avviklet/under avvikling. Ligger post 15 inne ved en inkurie? Svar Det er riktig at non profit selskapet Urban Sjøfront AS er avviklet da selskapets formål og oppgaver nå ivaretas av Stavanger sentrum AS, men Stavanger kommune sin tiltakerrolle i Urban Sjøfront for å sikre gjennomføringen av områdets planfastsatte overordnete rekkefølgekrav fortsetter. Det er på dette grunnlag foreslått avsatt kr 10 mill., i investeringsbudsjettet linje 15 i neste planperiode til håndtering av felles rekkefølgekrav i forbindelse med utbygging av området. Dette er utgifter som er forskuttert og som finansieres av utbygger jf. Linje 172 «refusjon Urban Sjøfront». Egen sak om status vil bli fremlagt til politisk behandling. | |||||||
| 69 | Helse og velferd | Sosialhjelp | SV | 11/16/2021 | Publisert | ||
| Spørsmål Hva vil det koste å gi barnefamilier på sosialhjelp 1000 kr ekstra per barn til sommer og jul? Svar Gjennomsnittlig det siste året har 470 barnefamilier mottatt sosialhjelp hver måned. Hver familie har gjennomsnittlig 2,3 barn. Dersom det betales ut kr 1000 ekstra per barn til sommer og til jul, vil kostnaden være omtrent kr 2,2 mill. per år. | |||||||
| 70 | Bymiljø og utbygging | Seriøsitetsbestemmelser | Rødt | 11/16/2021 | Publisert | ||
| Spørsmål Hvor mange stedlige (fysiske) kontroller har blitt gjort etter innføringen av nye seriøsitetsbestemmelser? Svar Det er utført 11 stedlige seriøsitetskontroller på anlegg hvor Stavanger kommune er byggherre. Den siste ble gjennomført 18. november 2021. I september 2021 ble det innført elektronisk system (HMSREG) for oppfølging av seriøsitetsbestemmelsene. Dette gir Stavanger kommune mulighet til å følge opp dette ansvaret mye mer effektivt enn tidligere. Alle nye kontrakter skal henvise til seriøsitetsbestemmelsene og alle nye prosjekter vil fortløpende innlemmes i det elektroniske systemet for oppfølging av bestemmelsene. Det vil ikke være kapasitet til å gjennomføre stedlige kontroller på alle prosjekt, men man vil kunne utføre stikkprøver i mye større grad enn tidligere og ha elektronisk oppfølging av seriøsitetsbestemmelsene på alle prosjekt hvor kommunen er byggherre. | |||||||
| 71 | Investering | Gang og sykkelsti på Åmøy | SP | 11/17/2021 | Publisert | ||
| Spørsmål Investeringstabell punkt 134 Gang og sykkelsti på Åmøy. Denne ligger inne med en ramme på 35mill. Det er lagt inn 9,3 mill i 2022 og 10 mill i 2023. Når er resten av rammen tenkt brukt? Svar Rammen på kr 35 mill. er ikke foreslått endret i HØP 2022-2025. Årsbudsjettene er justert i tråd med forventet fremdrift og tidligere påløpte kostnader. Justert budsjett i 2021 er kr 13,75 mill. Eventuelle ubrukte midler vil ved behov foreslås justert og overføres til 2022 i 1. tertial 2022. | |||||||
| 72 | Eiendom | Vaskeri | Høyre | 11/18/2021 | Publisert | ||
| Spørsmål Punkt BMU9 angir et nytt vaskeri til kr 3 millioner i 2025. Kan det utdypes hva dette gjelder, og hva man evt sparer/vinner ved et slikt tiltak?? Svar Kommunedirektøren ønsker å samle all vask av renholdstekstiler på ett sted, og foreslår nytt utstyr i den forbindelse. Tiltaket skal utredes og kommunedirektøren vil komme tilbake med endelige vurderinger i Handlings- og økonomiplan 2023-2026. | |||||||
| 73 | Eiendom | Vedlikehold boliger | Høyre | 11/18/2021 | Publisert | ||
| Spørsmål Punkt BMU3 gjelder vedlikehold på boliger, og redegjørelsen sier: «Kommunedirektøren foreslår å styrke budsjettet med kr 1,6 mill. i 2022, kr 1,7 mill. i 2023 og kr 1,0 mill. i 2024 og 2025, som følge av et behov for økt vedlikehold ved kommunens boliger.» Punkt BMU4 angis som fremtidig økt vedlikehold bolig, og redegjørelsen sier: «Kommunedirektøren foreslår at det settes av midler til fremtidig vedlikehold på flere boliger. Det foreslås kr 20,9 mill. i 2022, og 21,0 mill. hvert år i resten av perioden. I 2021 planlegges de kr 20,9 mill. brukt på 17 leiligheter i Musegaten, 4 leiligheter på Lensmannstunet, 20 leiligheter i Berggyltveien, 40 leiligheter på Haukåstunet, 8 leiligheter ved Midjord, Squeren: Eiganenshusene, Fåfeltet på Finnøy, Nedre Fåfelt på Finnøy og i Vikevågsveien.» Skal dette tolkes dithen at midlene i BMU4 ikke skal benyttes til vedlikehold i perioden 2022-2025, men avsettes til vedlikehold på spesifikke boliger i senere år?Og hvorfor skal de i så fall belastes driftsbudsjettet de nærmeste fire årene og ikke tas over drift på vanlig måte når de aktuelle boligene skal vedlikeholdes? Svar Linje BMU3: Det bevilges årlig investeringsmidler til anskaffelse av nye boliger. Dette øker behovet for både drift- og vedlikeholdsmidler. De fleste nye boliger som kjøpes er i borettslag eller sameier. Det påløper følgelig nye felleskostnader ved nykjøp. Samtidig øker kostnadene til forsikring, tv/internett, avgifter/gebyrer samt nødvendig drift og løpende vedlikehold på de boligene som kommunen allerede eier. Linje BMU4: Kommunedirektøren foreslår å øke midlene til vedlikehold på boliger. De økte vedlikeholdsmidlene vil inngå i det samlede vedlikeholdet til kommunen. De foreslåtte økte midlene vil bidra til at kommunen kommer i balanse med det årlige vedlikeholdsbehovet. De angitte byggene er de tiltakene som står øverst på listen, som har en 6 års rullering som endelig mål. Det sentrale er at vedlikeholdsmidlene er forutsigbare slik at det kan arbeides planmessig og av et volum som ivaretar det verdibevarende vedlikeholdsnivået. Vedlikeholdsbudsjettet legges på driftsbudsjettet da det i hovedsak er av driftsmessig karakter. Dersom noen av behovene er investering, vil kommunedirektøren overføre midler fra drift til investering i perioderapportene. | |||||||
| 74 | Annet | Gatebelysning Lyse | Høyre | 11/18/2021 | Publisert | ||
| Spørsmål Stavanger kommune har en avtale med Lyse om drift, vedlikehold og investering av gatebelysning. Hva beløper denne avtalen seg til årlig? Svar Stavanger kommune sin avtale med Lyse omfatter drift og vedlikehold. Kommunen sine investeringer til gatebelysning er på kr 22 mill. årlig i 2022 og 2023 (HØP-linjer 105 LED-lys utskifting av gatelysarmatur, 106 gatelys og 112 intensiv belysning fotgjengerfelt) og kr 12 mill. årlig i 2024 og 2025 (HØP-linjer 106 og 112). Driftsavtalen med Lyse Lux AS innebærer en årlig kostnad for drift og vedlikehold av gatebelysning på ca. kr 9 mill. Denne indeksreguleres hvert år med kostnadsindeks for drift og vedlikehold av veier. I tillegg kommer kommunen sine løpende utgifter for strøm og nettleie. Kommunen er i ferd med å sluttføre en ny avtalestruktur med Lyse Lux angående drift og vedlikehold. I den sammenheng skal kommunen også overta eierskapet til all gatebelysning langs kommunalt vegnett. | |||||||
| 75 | Barnehage | Barnehageopptak | Ap | 11/22/2021 | Publisert | ||
| Spørsmål Dersom man skulle ha lagt inn barnehageopptak for alle 1 åringer - hva vil kostnadene for det være? Svar Alle barn født før 1. desember har i dag rett på barnehageplass fra påfølgende høst. Dette er det nasjonalt pålagte lovkravet. Lovkravet henger nært sammen med det store antallet barnehageplasser som frigjøres hver august, når de eldste i barnehagen begynner på skolen. Plass tildeles etter søknad i hovedopptaket med frist 1. mars. I tillegg til hovedopptaket, har kommunen et andre opptak 15. august (for tiden 45 plasser), samt rullerende opptak gjennom hele året (øvrige ledige plasser). Dersom alle barn skal ha plass i barnehage fra den dagen eller måneden de fyller ett år (fortløpende opptak uavhengig av hovedopptak), vil dette gjøre det nødvendig å legge om opptakssystemet og plassdimensjoneringen, muligens også tilskuddsmodellen. Med dagens tilskuddsmodell er kostnadene ventet å ligge på om lag kr 250-300 mill. Anslaget er basert på behovet for å dimensjonere opp kapasiteten i barnehagene for å ha ledige plasser til søkere fortløpende. Utvidelse av rett til alle ett-åringer, tilsier at også barn som er født i perioden 1. desember til 30. juni må få satt av plass påfølgende barnehageår. I tillegg kommer enkelte barn født etter 30. juni, hvor foreldre ønsker oppstart før påfølgende høst. Samlet sett er dette om lag 1 000 barn (årskull ca. 1 600 barn). I barnehagebruksplanen kap. 3.3. baserer kommunen seg på en deltakelse på 78 prosent blant ett-åringer. Deltakelse på 78 prosent gir behov for å øke kapasiteten med om lag 780 plasser. Bemanningsnormer og arbeidslivsregler gjør at barnehageplassene må settes av for hele barnehageåret. Kommunen kan ikke endre antallet barnehageplasser fra måned til måned. Kommunen har heller ikke anledning til å pålegge private barnehager å endre sine opptaksregler. Plassene må derfor i utgangspunktet settes av i kommunale barnehager. Siden private får sitt tilskudd basert på driftsutgiftene i kommunale barnehager, vil en økning i driftsutgiftene i kommunale barnehager, i neste omgang gi en økning i tilskuddet til private barnehager. Kommunen beregner at en småbarnsplass koster om lag kr 230 000 per år. Dersom kommunen skal sette av 780 kommunale plasser til ett-åringer, vil dette koste om lag kr 180 mill. per år. Økte kommunale driftsutgifter på kr 180 mill. vil gi en økning i tilskuddet til private barnehager på kr 70-120 mill. årlig, avhengig av når på året ett-åringene begynner å benytte de avsatte plassene. Samlet kostnad for barnehageplass til alle foreldre som ønsker plass for sitt barn fra fylte 1 år, anslås dermed til om lag kr 250-300 mill. per år. Kommunedirektøren understreker at dette er usikre tall. Endringen er uansett av en slik karakter og størrelse at det vil kreves en grundigere utredning, der en vurderer mulighetene for å legge om dagens ordninger. Det er allerede i dag utfordringer med å skaffe kvalifiserte søkere til stillinger som barnehagelærer i kommunen. Konsekvenser for rekrutterings- og bemanningssituasjonen vil derfor også måtte vurderes. | |||||||