Handling- og økonomiplan 2022-2025 – Stavanger kommune

4.6 Andre inntekter

4.6.1 Eiendomsskatt

Lokalt bestemt inntektskilde

Eiendomsskatt er den eneste lokalt bestemte inntektskilden som kommunene innenfor lovens rammer helt og fullt kan bestemme over selv.

Det har de senere årene vært betydelige endringer i de eksterne rammeforutsetningene – det vil si lovverket – angående eiendomsskatt, herunder redusert maksimalnivå for skattesatser. De siste lovendringene ble iverksatt for 2021. Foreløpig foreligger ingen nye kjente forslag som vil påvirke kommende års utskriving av eiendomsskatt.

Med bakgrunn i utfallet av høstens stortingsvalg er det inngått enighet mellom Arbeiderpartiet og Senterpartiet om en ny regjeringsplattform, kalt Hurdalsplattformen. I denne framkommer følgende omtale rundt framtidig eiendomsskatt til kommunene:

  • Videreføre maksimumssatsen for bolig, fritidseiendom og næringseiendom i eiendomsskatten på dagens nivå. Metoden for verdsetting av dyre eiendommer gjennom SSBs sjablongmodell må oppdateres for å reflektere eiendommenes reelle verdi. Øvrige eventuelle endringer i eiendomsskatten må utredes i samarbeid med kommunene.

Til dette kan det presiseres at Stavanger kommune har lagt til grunn kommunal taksering og følgelig ikke er avhengig av SSB sin sjablongmodell.

Lokale eiendomsskattevedtak

Fellesnemnda for nye Stavanger vedtok i FN sak 32/18 at det skal være eiendomsskatt i nye Stavanger. Arbeidet med å oppdatere grunnlag i matrikkelen, besiktigelser og kommunal taksering har pågått i årene fram til og med mai 2021. Kommunestyret fattet de nødvendige eiendomsskattevedtak i forbindelse med budsjettbehandlingen for 2021. De nye takstene gjeldende fra 2021 ga imidlertid grunnlag til at kommunestyret i juni 2021 behandlet sak 69/21 om endring av eiendomsskattesatser for 2021 – 2023. I tillegg behandlet kommunestyret i juni sak 88/21 for å godkjenne fritakssøknader for eiendomsskatt etter §7 a. Alt dette i tide til utskrivingsfristen 30. juni i år.

Gjeldende skattesatser og opptrappingsplan

Eiendomsskatt i hele den nye kommunen innebar innføring av eiendomsskatt også i kommunedelen Rennesøy, med en lovmessig opptrapping med maksimalt 1 promille årlig til felles nivå på 2,3 promille (både for bolig-/fritidseiendommer og generelt). Videre ble det vedtatt at de kommunedelene som tidligere hadde høyere sats enn 2,3 promille, fikk full effekt av redusert skattesats til 2,3 promille fra 2021. Bunnfradraget på kr 400 000 fra den gamle kommunedelen Stavanger er videreført som nivå for hele kommunen.

Dette ga grunnlag for den vedtatte overgangsperioden i 2 år med følgende endringer hvert år:

Skattesatser med overgangsperiode i 2 år:

 Generell skattesats2020202120222023
 RennesøyIngen skatt11,652,3
 Finnøy72,32,32,3
 Ombo - tidligere Hjelmeland72,32,32,3
 Stavanger42,32,32,3
Tabell 4.5 Generell. Vedtatte skattesatser og overgangsperiode for de ulike kommunedelene i Stavanger
Last ned tabelldata (Excel)
 Skattesats for bolig- og fritidseiendommer2020202120222023
 RennesøyIngen skatt11,652,3
 Finnøy52,32,32,3
 Ombo - tidligere Hjelmeland22,12,22,3
 Stavanger32,32,32,3
Tabell 4.6 Bolig- og fritidseiendommer. Vedtatte skattesatser og overgangsperiode for de ulike kommunedelene i Stavanger
Last ned tabelldata (Excel)

I overgangsperioden og i første år med fullt harmoniserte skatteregler kan ikke kommunestyret foreta endringer i den avtalte kombinasjonen av skattegrep. Etter dette står kommunestyret igjen fritt til å vedta de kombinasjoner som ønskes innenfor de til enhver tid gjeldende regler.

Inntektsanslag for 2021

Begge terminer med eiendomsskatt for 2021 er skrevet ut, med unntak av dem som har bedt om månedlig fakturering. Foreløpig ligger inntektene om lag kr 11 mill. over budsjettert nivå på kr 297 mill. Eiendomsskatt for bolig og fritidseiendommer ser ut til å bli om lag kr 19 mill. høyere enn budsjettert, mens eiendomsskatt for annen eiendom utgjør om lag kr 8 mill. lavere enn budsjettert.

Om lag 500 klager ble mottatt innen klagefristen 25. august 2021. Pågående klagebehandling vil pågå fram til neste høst avhengig av kompleksiteten på sakene.

Med bakgrunn i utfakturert eiendomsskatt og usikkerheten rundt omfang og utfall på klagene, er inntektsbudsjettet foreslått oppjustert med kr 5 mill. i 2. tertialrapport 2021. Anslag på nytt inntektsnivå utgjør kr 302 mill.

Inntektsanslag kommende planperiode

I gjeldende handlings- og økonomiplan ligger en forventet inntektsøkning på kr 6 mill. til 2022 og kr 13 mill. til 2023 og hvert år framover, basert på en opptrappingsplan til 3 promille. Forventet inntektsnivå utgjør kr 310 mill. i 2023 når opptrappingen er ferdig.

Nytt inntektsanslag for 2021 er av varig karakter og får effekt i årene framover. De neste årene forutsettes en vekst i boligmassen som vil bidra til økt eiendomsskatt. Med bakgrunn i utfakturert eiendomsskatt, satsøkning for kommunedel Rennesøy, samt usikkerheten rundt omfang og utfall på klagene, foreslås inntektsbudsjettet oppjustert med kr 11 mill. i 2022 sammenlignet med opprinnelig budsjett for 2021. I all hovedsak er det inntektsgrunnlagene for bolig- og fritidseiendommer som bidrar til økningen.

Videre forutsettes en økning på kr 23 mill. fra 2021-nivå til 2023 når opptrappingen av skattesats og overgangsperioden er ferdig. Her inngår også noe volumøkning. Samme inntektsnivå på kr 320 mill. foreslås videreført i planperioden. Det er knyttet usikkerhet til inntektsanslagene fram i tid.

Utviklingen i de samlede eiendomsskatteinntektene er vist i figur 4.4.

Figur 4.4 Utvikling i inntekter fra eiendomsskatten i Stavanger; rekonstruerte historiske tall samlet og budsjetterte størrelser fram i tid

Handlingsrom og simuleringer

I 2022 og 2023 har kommunestyret i praksis ingen mulighet til å foreta endringer i den avtalte kombinasjonen av skattegrep. Etter dette står kommunestyret igjen fritt til å vedta de kombinasjoner som ønskes innenfor de til enhver tid gjeldende regler.

Simuleringer er foretatt for å kunne skissere et framtidig mulighetsrom. Foreløpige tallgrunnlag gir grove anslag om inntektsnivå. Det er ikke skissert hva det vil kunne komme til å bety for en enkelt enhet, for eksempel bolig eller leilighet. Dette vil bli oppdatert i senere planrulleringer.

Bunnfradraget kan ikke fjernes helt når skattesatsen økes, jf. eiendomsskatteloven §13. I simuleringene er bunnfradraget redusert til kr 100 000.

I 2024 er det maksimale handlingsrommet bestemt av lovverket, ved at satsen for eiendomsskatt på bolig- og fritidseiendom kun kan øke med en promille, og den generelle satsen kun kan øke med 2 promille. Skattesatsene i Stavanger kan økes til maksimalt 3,3 promille for bolig- og fritidseiendom og 4,3 promille generelt. Dette vil kunne gi opp mot kr 548 mill. i skatteinntekter, fordelt på om lag kr 394 mill. bolig- og fritidseiendommer og om lag kr 154 mill. generelt (og næring).

I 2025 kan skattesatsen for bolig- og fritidseiendommer økes til maksimalt 4 promille, mens den generelle satsen kan øke ytterligere med 2 promille til 6,3 promille. Dette vil kunne gi opp mot kr 700 mill. i skatteinntekter, fordelt på om lag kr 475 mill. bolig- og fritidseiendommer og om lag kr 225 mill. generelt (og næring). Særskilte skattegrunnlag bortfaller helt fra 2025.

Oppsummert mulighetsrom

Det er mulig å velge bort eiendomsskatt og gi avkall på hele inntekten. I overgangsperioden har kommunestyret ingen mulighet til å endre satser eller bunnfradrag i det vedtatte opplegget. Inntektsnivået i 2023 forutsetter en volumvekst i eiendomsmassen. Inntektene kan øke fra kr 320 mill. til maksimalt kr 548 mill. i 2024 og til maksimalt kr 700 mill. i 2025. Innenfor disse inntektsintervallene finnes flere muligheter, avhengig av grep som gjøres ved kommende budsjettbehandlinger og endringer i lovverket.

Eiendomsskatten vedtas som en del av budsjettvedtaket, og forslag til vedtak følger av kapittel 15.

4.6.2 Tildeling av statlige midler fra havbruksfond

Historisk tildelingsordning

I 2015 vedtok Stortinget at kommunesektoren skulle få 80 % av inntektene fra salg av nye oppdrettstillatelser og vekst på eksisterende tillatelser for tildelingsrunder innen næringen. Av dette tildeles 87,5 % til kommunene og 12,5 % til fylkeskommunene. Målet er å stimulere kommunene til å legge til rette for havbruksnæringen. Midlene blir kanalisert gjennom havbruksfondet som staten opprettet i 2016. Tilskuddet til kommunene anses som fri inntekt.

Tilføring av midlene til fondet har historisk skjedd etter nærmere kriterier og variabler, bl.a. ut fra det volum av tillatelser som lyses ut og endelig tildeles, samt tidspunkt for vederlagsoppgjør. Fordeling til kommunene er videre bl.a. avhengig av lokalitetsbiomasse per 1. september i tildelingsåret. Fra 2020 gjennomføres kapasitets-justeringen for nye oppdrettstillatelser i tråd med «trafikklyssystemet».

Framtidig grunnlag og tildeling

Stortinget vedtok i juni 2020 at havbruksnæringen skal betale en produksjonsavgift som vil bli videreformidlet til kommunene. I tillegg kommer 40 prosent av salgs- og auksjonsinntekter. I påfølgende statsbudsjett for 2021 ble det satt en produksjonsavgift på oppdrett i sjø av laks, ørret og regnbueørret på kr 0,40 per kilo for fisk fra akvakultur med virkning fra 1. januar 2021. Avgiften innbetales for første gang i 2022. Provenyet ble anslått til om lag kr 500 mill. den gang og samme beløp er videreført i forslag til statsbudsjett 2022. Til fradrag kommer kr 3 mill. til å dekke Fiskeridirektoratets kostnader med å forvalte ordningen. Tilskudd til kommunesektoren i 2022 er dermed satt til kr 497 mill.

I tillegg skal 40 % av vederlaget fra tildeling av ny kapasitet (det vil si av statens salgsinntekter) tilfalle kommuner og fylkeskommuner. Nærings- og fiskeridepartementet skriver at en tar sikte på å foreta en beslutning om justering av produksjonskapasiteten i lakse- og ørretsproduksjonen høsten 2021. De understreker usikkerheten på nåværende tidspunkt med hensyn til antall tillatelser som eventuelt blir utlyst og vederlag for disse. Regjeringen tar derfor sikte på å komme tilbake til Stortinget med forslag til bevilgning i forbindelse med RNB 2022.

Tildelingene fra både produksjonsavgiften og vederlag fra kapasitetsjusteringer fordeles gjennom fordelingsnøklene i Havbruksfondet.

Framtidig grunnlag og tildeling av ny regjering

Med bakgrunn i utfallet av høstens stortingsvalg er det inngått en enighet mellom Arbeiderpartiet og Senterpartiet om en ny regjeringsplattform, kalt Hurdalsplattformen. I denne framkommer følgende omtale rundt framtidige havbruksinntekter til kommunene:

  • Gjennomgå fordelingen av midlene fra Havbruksfondet, og øke kommunenes andel av inntektene fra fondet.

Hva dette innebærer, kan vanskelig forskutteres i årets forslag til handlings- og økonomiplan.

Lokal vurdering

For 2021 betaler produsentene en produksjonsavgift på kr 0,40 per kg, beregnet over hele produksjonssyklusen til fisken, som er mellom 18-24 måneder. Fisken kan bli flyttet mellom ulike lokasjoner eid av samme produsent, uavhengig av hvilken kommune lokasjonene ligger i. Slakting og produksjonstempo påvirker også. Produksjonsdata er konkurransesensitiv informasjon. Det foreligger foreløpig ingen oversikt over hvor mye produksjon som skjer per lokasjon eller samlet for den enkelte kommune. En grov beregning tilsier at det kan bli innbetalt i størrelsesorden kr 15 mill. for produksjon tilknyttet Stavanger kommune.

Gjeldende fordelingsnøkler i Havbruksfondet tar ikke hensyn til det reelle produksjonsvolumet i kommunene når midlene fordeles. Basert på regjeringens anslag ad produksjonsavgiftene og Stavanger sin samlede andel av den maksimale tillatte lokalitetsbiomassen per 1. september i 2021, anslås disse inntektene å bli om lag kr 9 mill. for Stavanger i 2022. I tillegg kommer en andel av kapasitetsjusteringene, forutsatt at den økes lokalt. Ut ifra regjeringens signaler foreligger stor usikkerhet om framtidig kvotesalg som tilfaller Stavanger. Den usikre inntekten kan grovt anslås til kr 5-6 mill. og bidrar til et samlet inntektsnivå på om lag kr 15 mill.

Kommunedirektøren foreslår følgelig å nedjustere det årlige inntektsanslaget fra kr 19 mill. i 2021 til kr 15 mill. hvert år framover, samt å sette av kr 5 mill. hvert år framover til disposisjonsfond for å skape en buffer mot usikkerhet og svingninger i framtidig inntektsnivå. Det er lettere å bruke ervervede midler til gode tiltak, enn å risikere nedjustering av inntekts- og driftsnivå i løpet av budsjettåret. Inntektsnivået kan gjerne økes ytterligere i budsjettet, og settes av mot disposisjonsfond. Kommunedirektøren vil imidlertid advare mot å la økt inntektsnivå gå til å finansiere driftsutgifter utover det som allerede er innarbeidet. Resterende midler, kr 10 mill., foreslås å dekke:

  • utbetalinger med bakgrunn i grensejusteringsavtalen mellom Stavanger og Hjelmeland kommune, anslagsvis kr 1 mill. årlig fram til og med 2024, jf. gjeldende handlings- og økonomiplan.
  • kr 1 mill. årlig til å dekke inn næringsavdelingens arbeid innen havbruksnæringen, jamfør videreføre prinsipp i tidligere og gjeldende handlings- og økonomiplan.
  • kr 8 mill. årlig til å dekke inn satsinger på blågrønne næringer og generell drift, en økning fra kommunestyrets nivå om kr 4 mill. i gjeldende handlings- og økonomiplan.

Tallstørrelsene framkommer av tabell 4.7. Kommunedirektøren vil komme tilbake til eksakte beløp og tilhørende budsjettjusteringer i den grad tallene er kjent ved de årlige tertialrapporteringene per 31.08., eventuelt i egne rapporteringer, og det vil da være fullt mulig å vurdere nye disponeringer dersom inntektsnivået skulle bli høyere framover. Medio oktober 2021 er det kjent at Stavanger kommune får tildelt kr 18,5 mill. i havbruksinntekter for 2021 etter gammel modell.

Inntekter fra statlig havbruksfond og planlagt disponeringRegnskapRegnskapRegnskapRegnskapBudsjett    
 201720182019202020212022202320242025
Finnøy kommune- 918 - 45 773 7 808       
Rennesøy kommune0- 7 258 - 559       
Nye Stavanger- inntektsansalg   - 41 969 - 19 000 - 15 000 - 15 000 - 15 000 - 15 000
Sum inntekter fra statlig havbruksfond- 918 - 53 031 - 8 366 - 41 969 - 19 000 - 15 000 - 15 000 - 15 000 - 15 000
Utbetaling iht. avtale med Hjelmeland kommune000 2 742 1 000 1 000 1 000 1 000 0
Netto sum Stavanger kommune- 918 - 53 031 - 8 366 - 39 228 - 18 000 - 14 000 - 14 000 - 14 000 - 15 000
Avsetning til disposisjonsfond (*)   3 905 39 227 13 000 5 000 5 000 5 000 5 000
Netto til disponering til drift  - 4 461 - 1 - 5 000 - 9 000 - 9 000 - 9 000 - 10 000
(*) 2019: Avsetning til disposisjonsfond Øyfast, inkludert disponering av mindreforbruk ved behandling av årsregnskap 2019 - Finnøy kommune         
Tabell 4.7 Oversikt over historiske og framtidige anslag på tildeling av midler fra statlig havbruksfond / oppgjør for tildeling av nye oppdrettstillatelser
Last ned tabelldata (Excel)

4.6.3 Integreringstilskudd

Staten gir integreringstilskudd som i hovedsak skal dekke de gjennomsnittlige utgiftene kommunen har til arbeidet i bosettingsåret, og de fire neste årene. Det gis tilskudd for hver person som bosettes. Det budsjetteres med at integreringstilskuddet og særtilskudd for enslige mindreårige vil utgjøre kr 123,4 mill. fra 2022, synkende til kr 114,2 mill. i 2025. Redusert tilskudd sammenlignet med 2021 skyldes i stor grad at 364 personer bosatt i 2017 ikke lenger inngår i målgruppen for å motta integreringstilskudd. I tillegg medførte smitteverntiltakene iverksatt i Norge og resten av verden våren 2020, at antallet asylsøkere til Norge i 2020 ble vesentlig lavere enn tidligere år. Stavanger kommune mottok færre enn forventet, og mottaket i 2021 er også påvirket av tiltakene. Tilskuddssatsene for 2022 er også foreslått redusert i statsbudsjettet for 2022.

Utlendingsdirektoratet planlegger foreløpig for 3 000 asylsøkere i 2022, dobbelt så mange som for 2021. Det forventes at det vil være mindre reiserestriksjoner, men at det er usikkerhet knyttet til dette og kontroller som følge av smitteverntiltak. I tillegg er det knyttet usikkerhet til utfallet av at flere land og regioner har fått endret sikkerhetssituasjonen, blant annet i Afghanistan. Overføringsflyktninger er ikke omfattet av anslagene. Her forplikter Norge seg til å ta imot et antall personer per år ut ifra FNs behov, og ut ifra det politiske klimaet i Norge.

Anmodning fra IMDi til Stavanger kommune i 2021 er 95 flyktninger. Per oktober 2021 er det avtalt bosetting for 84 av 95 personer (inkludert avtale om mottak av 4 enslige mindreårige). I tillegg er det kommet 31 familiegjenforente. Det forventes at måltallet nås. Stavanger kommune har foreløpig ikke mottatt ny anmodning for 2022. Det legges foreløpig til grunn samme antall som for 2021. I tillegg beregnes mottak av ca. 25 familiegjenforente per år.

Et stort antall avslutninger og noe redusert antall mottak av flyktninger i 2020 og 2021 påvirker også andre tjenester i kommunen. Blant annet vil det gi lavere utbetalinger av introduksjonsstønad som en følge av lavere antall deltakere i programmet. Tilhørende budsjett er redusert med kr 17 mill. fra 2022. Færre enslige mindreårige de siste årene har gitt overkapasitet i dagens bosettingstilbud, og tilhørende budsjettramme til EMbo reduseres med kr 11 mill. fra 2022.

4.6.4 Inntekter fra tilskudd og kompensasjonsordninger

Staten gir tilskudd til å dekke renter og avdrag i forbindelse med Eldre- og psykiatriplanen, samt tilskudd som skal dekke rentekostnader knyttet til rehabilitering av skole- og kirkebygg. Disse kompensasjonsordningene forvaltes av Husbanken. Tilskuddet beregnes med utgangspunkt i Husbankens basisrente (et gjennomsnitt av observasjoner av de beste lånetilbud i markedet) fratrukket en margin på 1,25 % prosentpoeng. Det er lagt til grunn en rente på 1,1 % i 2022. Lånesaldo knyttet til disse investeringene framkommer i tabell 4.11. i kap. 4.9.2. 
Kompensasjonsinntekter i 2022 er beregnet til kr 18,9 mill. Satser for investeringstilskudd omtales nærmere i kap. 4.9.2.

4.6.5 Avkastning og overføringer fra selskaper

Stavanger kommune har eierinteresser i over 50 foretak, selskap og samarbeid. Selskapene står for en vesentlig andel av kommunens tjenesteproduksjon og forvalter store verdier på vegne av fellesskapet. Det er betydelige årlige overføringer mellom kommunen og selskapene i form av driftstilskudd, utbytte og renter/avdrag på ansvarlig lån. I det følgende blir det redegjort for budsjetterte overføringer fra aksjeselskap og interkommunale selskap. Det vises til kapittel 12 for en omtale av budsjetterte overføringer mellom kommunekassen og kommunale foretak (KF).

Overføringer fra Lyse AS

Stavanger kommune har en eierandel i Lyse AS på 45,735 %. Kommunen mottar inntekter fra Lyse i form av renter og avdrag på et ansvarlig lån på kr 3 mrd. Avdragstiden på lånet er 30 år fra 2009. Renten fastsettes med utgangspunkt i tremåneders pengemarkedsrente med et påslag på 2 prosentpoeng. Basert på prognosen for tremåneders pengemarkedsrente omtalt under kapitel 4.4, vil renten være på 3,2 % i 2022, 3,75 % i 2023, 4,0 % i 2024 og 4,05 % i 2025. Rente- og avdragsinntektene fra det ansvarlige lånet førers i henholdsvis drifts- og investeringsregnskapet.

Stavanger kommune mottar også inntekter fra Lyse AS i form av utbytte. I 2021 ble det utdelt et samlet utbytte på kr 630 mill., hvorav Stavanger kommunes andel utgjorde kr 288,1 mill. Lyse AS har signalisert en utbytteplan for kommende år. Basert på Lyses prognoser og forventninger til resultatutvikling er det forutsatt et samlet utbytte til aksjonærene på kr 650 mill. i 2022, kr 660 mill. i 2023, kr 670 mill. i 2024 og kr 690 mill. i 2024. Tabell 4.8 viser Stavanger kommunes andel av forventede inntekter fra Lyse AS.

Prognose - overføringer fra Lyse (tall i 1000 kr)SK´s andel 45,74 %2022202320242025
Opprinnelig lån på kr 3 mrd. 1 372 050 776 345 730 610 684 875 639 140
Avdrag til føring i investering  45 735 45 735 45 735 45 735
Rente til føring i drift  24 800 27 300 27 300 27 600
Utbytte til føring i drift  297 400 301 600 306 800 315 200
Sum  367 935 374 635 379 835 388 535
Tabell 4.8 Overføringer fra Lyse AS. Tall i 1000 kr.
Last ned tabelldata (Excel)

Utbytte fra ODEON Kino Stavanger/Sandnes AS

Stavanger kommune har en eierandel på 33,15 % i ODEON Kino Stavanger/Sandnes AS. I perioden 2014-2019 er det utdelt et samlet utbytte på kr 83,1 mill. Aksjonærene vedtok høsten 2020 en revidert eierstrategi for ODEON Kino Stavanger/Sandnes AS, som blant annet innehar forventninger til avkastning og utbytte. Utbytteforventningen og de øvrige resultats- og avkastningskravene ses i et langsiktig perspektiv, og tar derfor utgangspunkt i et gjennomsnitt over en periode på 5 år. Selskapet vil dermed kunne levere resultater i tråd med forventingen, selv om enkeltår avviker fra måltallene.

ODEON Kino Stavanger/Sandnes AS er i stor grad påvirket av koronapandemien. Selskapet vil derfor ikke kunne foreta utdeling av utbytte i tråd med utbytteforventningene i 2021 og 2022. Det forventes imidlertid en gradvis normalisering av resultatet i kommende planperiode. Det er på denne bakgrunn lagt til grunn at Stavanger kommune vil motta et utbytte på kr 0 i 2022, kr 2,5 mill. i 2023, kr 3,0 mill. i 2024 og kr 3,0 mill. i 2025

Utbytte fra Forus Næringspark AS

Forus Næringspark AS er eid av kommunene Stavanger (49 %), Sandnes (49 %) og Sola (2 %). I Handlings- og økonomiplan 2021-2024 er det lagt til grunn at Stavanger kommune skal motta et årlig utbytte fra Forus Næringspark AS på kr 5 mill. Utdeling av utbytte krever at det åpnes opp for dette både i selskapets vedtekter og i aksjonæravtalen. Det kreves enstemmighet blant aksjonærene for å endre styringsdokumentene. Det pågår en prosess med de øvrige aksjonærene for å avklare grunnlaget for å åpne opp for utdeling av utbytte. Dette har blant annet omfattet vurderinger knyttet til utbytteandel som avviker fra aksjeandelen. Det tilrås at budsjettert utbytte tas ut fram til grunnlaget for utdeling av utbytte er endelig avklart. Det tas sikte på å få avklart grunnlaget for utdeling av utbytte, i tråd med gjeldende utbytteforventning, fram til ordinær generalforsamling i 2022.

Utbytte fra Renovasjonen IKS

Stavanger kommune har en eierandel på 50 % i Renovasjonen IKS, som er morselskapet i et konsern bestående av datterselskapene Renovasjonen Egenregi AS og Renovasjonen Næring AS. I 2021 utdeler Renovasjonen IKS et utbytte på kr 2 mill., hvorav Stavanger kommune mottar kr 1 mill. Basert på selskapenes resultatutvikling og finansielle stilling er det lagt opp til at utbytteforventingen på kr 4 mill. Dette innebærer et årlig utbytte for Stavanger kommune på kr 2 mill. i kommende planperiode.

Utbytte fra Stavangerregionen Havn IKS

Stavanger kommune har en eierandel i Stavangerregionen Havn IKS på 81,88 %. Etableringen av nye Stavanger kommune utløste et behov for å oppdatere selskapsavtalen for blant annet endringer i antallet deltakere og representasjon i de styrende organ. Etter samtaler mellom deltakerkommunene er det lagt til grunn at det skal gjennomføres en full revisjon av selskapsavtalen. I dette arbeidet vil det blant annet bli sett på eierbrøken, som igjen kan påvirke fordelingen av utbytte. Det pågår parallelt en prosess der det vurderes en omstrukturering av konsernet for å oppnå en mest mulig ryddig organisering skattemessig. Utdeling av utbytte er av betydning for vurderinger knyttet til skatteposisjon. Det tilrås at det ikke budsjetteres med utdelinger fra selskapet før det foreligger nærmere avklaringer i de forannevnte prosessene. Utbytteforventingen fra tidligere handlings- og økonomiplaner vil kunne gjøres gjeldende når selskapet er i posisjon til å foreta utdeling av utbytte.