I tillegg til å utføre de daglige driftsoppgavene på en effektiv måte, må kommunen være utviklingsorientert. Kommunen skal møte behovet for endring ved å finne nye og bedre måter å jobbe på. På denne måten kan ressursene utnyttes bedre, og kommunen kan møte de økte kravene og forventningene fra innbyggere, næringsliv og andre. I organisasjonsstrategien pekes det på følgende sentrale innsatsområder for å få dette til: samarbeid og samskaping, forbedring og innovasjon og digitalisering og ny teknologi.
6.4.1 Omstilling 2025
Kommunedirektøren har etablert et langsiktig program, foreløpig kalt «Omstilling 2025» som handler om hvordan kommunen skal bruke sine ressurser til det beste for innbyggerne, også i fremtiden. Målet er å bidra til en bærekraftig økonomi over tid, ikke å maksimere kommunens årlige driftsresultat. Gjennom programmet skal det etableres varig endring i arbeidsmåter for å ta ut gevinster som realiseres i andre og nye aktiviteter. Gevinster kan være knyttet til spart tid, økt kvalitet eller reduserte kostnader. Programmet skal ha særlig oppmerksomhet på arbeidsprosesser, tjenestekvalitet, styrende dokumentasjon og økonomi.
Kommunalutvalget er politisk programstyre for arbeidet, og kommunedirektørens ledergruppe utgjør sammen med fire hovedtillitsvalgte, administrativt programstyre. Det legges i tillegg opp til lokal medvirkning fra ansattes representanter knyttet til det enkelte prosjekt som inngår i programmet.
Programkontoret for Omstilling 2025 var på plass 1. september og er i ferd med å etablere rammeverk og metode for å identifisere aktuelle initiativ, sikre gjennomføring og realisere gevinster. Programmet skal bestå av en samling av prosjekter som alle skal bidra til gevinster i virksomheter, avdelinger og/eller på overordnet nivå. For hvert prosjekt som er aktuelt skal det utarbeides beslutningsunderlag og en plan for gevinstrealisering.
For å sikre at Omstilling 2025 har ressurser og kompetanse til å bistå linjen med å gjennomføre og hente ut gevinster, er det er satt av kr 5 mill. til programmet hvert år i perioden. I tillegg til egne ansatte vil det være aktuelt å kjøpe eksterne tjenester eller frikjøpe ressurser i egen organisasjon. De økonomiske midlene som avsettes skal resultere i langsiktige gevinster som er større enn den kortsiktige kostnaden. Mer konkret beskrivelse av mål, delmål, metode og rammeverk vil foreligge i egen sak til kommunalutvalget innen utgangen av 2021.
6.4.2 Innovasjon
Støtte og veiledning i forbedrings- og innovasjonsprosesser
Det er et mål at det skal være enklere å drive med innovasjon i kommunen. Det etableres derfor et internt ressurssenter for innovasjon, og en veiledningstjeneste, som skal tilby et samlet kontaktpunkt for å melde inn behov, utfordringer og ideer. Her vil ansatte kunne få råd, veiledning og praktisk bistand.
Veiledningstjenesten skal også tilby en arena hvor ansatte kan være kreative, bli engasjerte, dele, lære, samarbeide og eksperimentere. Ved oppstarten av 2022 åpnes et nytt internt møtested og innovasjonsverksted i kommunens kurs- og kompetansesenter i Sandvigå 7.
Interne innovasjonsmidler
Kommunens interne innovasjonsmidler er et tilbud om økonomisk støtte for å redusere risiko og gi økt rom for å drive med innovasjon. Ordningen er et insitament for kommunens virksomheter i søken etter nye og mer effektive løsninger. Det er ønskelig å styrke effekten av innovasjonsmidlene ved å prøve ut en løsning hvor den økonomiske støtten kobles med praktisk veiledning i gjennomføring av innovasjonsprosessene.
6.4.3 Digitalisering
Kommunedirektøren har startet arbeidet med kommunens nye IKT- og digitaliseringsstrategi. Strategien vil ferdigstilles i 2022, og vil være et sentralt strategisk virkemiddel i kommunens videre satsning på digitalisering og forbedringsarbeid.
Kommunedirektøren vil i planperioden ha stor oppmerksomhet på å automatisere interne arbeidsprosesser, eksempelvis effektivisering av lønnsprosesser og å få best mulig nytte av SvarInn/ SvarUT, samt løpende bruksområder som kan være aktuelle for RPA-teknologi (robotteknologi).
Nasjonalt samarbeid
Stavanger kommune har som mål å være en viktig bidragsyter inn i det nasjonale arbeidet med digitalisering, og ønsker å være en foregangskommune i arbeidet med utrulling av nasjonale fellesløsninger og en regional motor for dette. Sammen med Digi Rogaland ønsker Stavanger kommune å få oversikt over hvilke nasjonale løsninger som er under utvikling, og samtidig bidra med kompetanse inn i nye utviklingsprosjekter som skal gjennomføres. Arbeidet med å utarbeide veikart som vil vise hvilke prosjekter som kommer i løpet av planperioden er påbegynt.
Felles kommunal journal
Felles kommunal journal er digitale fellesløsninger som skal møte fremtidens krav til samhandling på tvers av behandlingsnivåer, mellom virksomheter og innad i kommunene i helse- og omsorgssektoren. Stavanger kommune bidrar aktivt i arbeidet med flere frikjøpte ressurser. Det er etablert en felles styringsgruppe bestående av representert ved Helse- og omsorgsdepartementet, KS og kommunene Stavanger, Kristiansand, Vinje, Bodø, Bergen, Oslo, Bærum, Hammerfest og Ringsaker. Kommunedirektøren i Stavanger leder styringsgruppen.
Datadreven organisasjon
En datasjø gjør det mulig å tilgjengeliggjøre dataene på en slik måte at det i større grad kan tilrettelegges for innovasjon, dypere innsikt og analyse av dagens tjenestetilbud. Det kan også bidra til å effektivisere arbeidsprosesser og gi større mulighet for deling av data med innbyggere, næringsliv og andre (akademia, tjenesteleverandører o.l.).
Datasjøarbeidet er et viktig satsingsområde for å møte framtidens utfordringer, og kommunedirektøren vil prioritere dette arbeidet høyt i kommende planperiode. Datasjøprosjektet er relevant for samtlige tjenesteområder i kommunen.
Basert på store mengder data (stordata) har Stavanger startet utviklingen av maskinlæringsmodeller. Innføring av GDPR rammeverk for datasjø er utarbeidet i et eget prosjekt i samarbeid med storbykommunene. For å få større utnyttelse og bruk av data, er det viktig å bygge opp intern kompetanse i bruk av verktøy og dataanalyse. Dette vil være avgjørende for å kunne nyttiggjøre mulighetene som dataene kan gi og for å kunne hente ut gevinster som følge av å være en datadreven organisasjon.
Digitalisering av historiske møtebøker fra kommunestyrene
Stavanger kommune har et ønske om å tilby digital tilgang til kommunens tidligere politiske saker og vedtak. Kommunen har valgt å ta i bruk den nasjonale fellesløsningen eInnsyn som publiseringskanal for tidligere politiske saker. Alle sakene overføres til datasjøen, før de lastes opp i eInnsyn. Løsningen vil blant annet kunne tilby kobling mot kommune-TV og politikerregister. Dette er et viktig satsingsområde for å møte framtidens krav til tilgjengeliggjøring og åpenhet.
Informasjonssikkerhet
Kommunedirektøren ferdigstilte kommunens overordnede styringssystem for informasjonssikkerhet i 2021. Meldingen om informasjonssikkerhet som ble framlagt for kommunalutvalget i august 2021 i sak 67/21, pekte på at kommunen må innstille seg på en forsterket ressursinnsatsinnsats på dette området. Kommunedirektøren legger derfor fram et forslag om sentrale tekniske og kompetanserelaterte informasjonssikkerhetstiltak, herunder et økt ressurspådrag som vil bidra til å styrke kommunens arbeid med informasjonssikkerhet.
6.4.4 Forskning og utvikling
Kommunesektoren står foran store utfordringer innenfor flere av sine ansvarsområder, som for eksempel helsetjenester, oppvekst og klima. Oppgavene blir flere og ansvaret stadig utvidet, uten at det nødvendigvis følger økte ressurser med. Skal vi lykkes med å opprettholde et velferdssamfunn i årene som kommer, må vi utvikle ny kunnskap og ny kompetanse. Vi har ikke i dag i tilstrekkelig grad kunnskap til å løse de store utfordringene vi møter. Denne kunnskapen må utvikles.
I dag brukes bare en liten del av de offentlige tilgjengelige forskningsmidlene på problemstillinger som er viktige og relevante for kommunene. Innen helsetjenesteforskning anvendes bare om lag 10 prosent av midlene innen helseforskning på kommunehelse til tross for at dette utgjør halvparten av de totale kostnader til helsetjenestene. Innen offentlig støtte til innovasjonsprosjekter fikk kommunene 170 millioner av totalt 7,6 milliarder kroner i perioden 2009 til 2020. Av alle prosjekter fra Forskningsrådet i 2020 gikk 200 millioner til kommunal sektor, mens næringslivet mottok to milliarder kroner. Kommunedirektøren mener at kommunene selv må gå foran om det skal bli endringer i hvordan forskningsmidlene anvendes. Her må de store regionkommunene ta lederskap. Trondheim kommune etablerte seg som universitetskommune i samarbeid med NTNU. Dette bør også danne utgangspunkt for Stavanger kommune og samarbeidet med utdannings- og forskningsmiljøene i regionen.
Stavanger kommune har på mange områder allerede bidratt til forskningsaktivitet. Kommunens engasjement i EU-prosjekter som Triangulum, og det kommende prosjektet om klimanøytrale byer, har en sterk forskningsprofil. Stavanger kommune har også over en årrekke vært med på ordningen med offentlige Ph.d. (doktorgradsstudier), og vært aktiv i storbyrettet forskning som en del av KS’ forskningsinnsats. Innenfor den kommunale helsetjenesten følger det av Helse- og omsorgstjenestelovens paragraf 8-3 at: Kommunen skal medvirke til og tilrettelegge for forskning for den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Å samarbeide med andre kommuner gjennom et kommunalt strategisk forskningsorgan (KSF) vil være aktuelt.
Kommunedirektøren foreslår at forskningsinnsatsen økes betydelig, både i egen regi og sammen med andre. I kommende planperiode foreslås det avsatt til sammen kr 70 mill. til dette. Det er også et mål å styrke den interne forskerkompetansen. På denne måten blir kommunen i større grad premissleverandør, med tanke på å definere behovet for ny kunnskap, og kan ta større eierskap til forskningsaktiviteten i egen kommune. Kommunedirektøren vil komme tilbake til hvordan dette kan følges opp i kommunens første strategi for forskning, som skal legges fram medio 2022. I utgangspunktet bør en forsterke forskningsinnsatsen på alle områder, men det er åpenbart at behovet er størst innenfor helsetjenesten, i å hindre utenforskap og finne effektive klimatiltak.
Større eierskap til egen forskning innebærer blant annet å eie og oppbevare egne forskningsdata. Det er derfor behov for å utrede problemstillinger knyttet til oppbevaring av forskningsdata. Kommunedirektøren har derfor startet opp et arbeid for å gjennomgå det overordnede lovverket på feltet, egne interne retningslinjer, retningslinjene til mulige samarbeidsaktører, samt føringer fra myndighetene. Dette vil bidra til å klargjøre alle nødvendige rammer som nye forskningsprosjekter i kommunal regi må forholde seg til.
Klyngesamarbeid for forskning
Det er opprettet et klyngesamarbeid for forskning innen helse og velferdsområdet i Sør-Rogaland, i tråd med anbefalingene i Kommunenes strategiske forskningsorgan (KSF). Klyngesamarbeidet skal bidra til at andelen forskning i, med og for kommunene øker, og at kunnskapen omsettes og tas i bruk.
Stavanger kommune har påtatt seg å være pådriver i samarbeidet, og leder den lokale klyngen i Sør-Rogaland. Dette innebærer å være en tilrettelegger og en gjennomfører, både når det gjelder samarbeidet generelt og i selve forskningen. Kommunene som inngår i samarbeidet er Sandnes, Strand, Hjelmeland, Gjesdal, Hå, Time, Klepp, Sola, Randaberg, Kvitsøy, Bjerkreim, Lund, Sokndal og Egersund.
Frem til 2022 finansieres klyngesamarbeidet i Sør-Rogaland av Stavanger kommune, med innovasjonsmidler fra statsforvalteren. For å sikre nødvendig fremdrift er det nødvendig å avsette ressurser til koordinering og sekretariatsfunksjon for å lykkes med arbeidet.
Styrket samarbeid med lokale forsknings- og utdanningsinstitusjoner
Ny og oppdatert kunnskap bidrar til å løfte kvaliteten i tjenestene og å legge bedre til rette for prioritering under tiltakende økonomisk press. Samarbeid med kunnskaps- og forskningsinstitusjonene er derfor viktig, og må fortsatt videreutvikles.
Det vil i løpet av 2022 bli inngått avtaler om forskningssamarbeid med omliggende forsknings- og utdanningsinstitusjoner i forbindelse med klyngesamarbeidet. Avtalene bygger på de allerede overordnede avtaler.
Etablering av brobyggerstillinger på tvers av forvaltningsnivåer
For å bygge bro mellom praksisfeltet og forsknings- og utdanningsinstitusjonene er det opprettet flere stillinger som brobyggere, jfr. kommunens stipendiatstillinger(ph.d). Grunnleggende prinsipper for stillingene er å videreutvikle samarbeidet mellom de ulike partene. Utveksling av kunnskap og erfaringer mellom praksisfelt og utdanningsinstitusjonen er sentralt i denne type stillinger. I utvikling av kommunens tjenester er det viktig også å være oppdatert på forskningsfronten innenfor aktuelt fagområde. Stillingene er tidsavgrenset, slik at flere ansatte kan bidra inn i denne type samarbeid. Kostnadene deles mellom de samarbeidende partene.
Stavanger kommune samarbeider med Universitetet i Stavanger om universitetsskoler og universitetsbarnehager. For å videreutvikle dette samarbeidet foreslår kommunedirektøren at det etableres en brobyggerstilling innen Oppvekst og utdanning i forbindelse med «Universitetsskole/barnehage-samarbeidet».
Etablering av nye doktorgradsløp
Kommunens første doktorgradsstipendiater har i løpet av 2020 og 2021 disputert og dermed oppnådd en doktorgrad. To nye forløp er under planlegging innen helse og velferd. Det ene forskningsområde er rettet inn mot rus og psykiatri, og det andre vurderes knyttet til «Kunnskapsbasert praksis» – som handler bl.a. om å overføre forskningsbasert kunnskap fra akademia til praksisfeltet.
I løpet av neste år er målet at kommunen sammen med samarbeidspartnerne, søker om ett til to nye doktorgradsforløp gjennom Norges forskningsråds offentlige ph.d. -ordning. Fortrinnsvis skal søknadene komme fra de øvrige tjenesteområdene.