Sentrale utviklingstrekk i planperioden 2022-2025

Framtidens heldøgnsomsorg

Flere leveår betyr flere gode år for de fleste. Tall for Stavanger bekrefter denne trenden. Omsorgssektoren er i en rivende utvikling, eldre er friskere enn før, og velferdsteknologi og nye boligløsninger betyr at helse- og velferdstjenestene i fremtiden kan se helt annerledes ut enn i dag. Flere av de store kommunene går for en gradvis lavere dekningsgrad for heldøgns omsorg de neste 10 til 15 årene. Dekningsgrad for heldøgns omsorg må vurderes ut fra i hvor stor grad kommunen lykkes med ambisjonene i Leve HELE LIVET, effekt av velferdsteknologi og utbygging av et mer differensiert bo- og omsorgstilbud for eldre.

De neste årene må Stavanger kommune satse på nye løsninger som både kan møte innbyggernes individuelle behov og støtte brukerne til å klare seg bedre i egen bolig. Nye boligformer, ny teknologi og nye tilpassede tjenester kan gi innbyggerne økt mulighet til å mestre eget liv og egen helse, og i større grad enn i dag legge til rette for heldøgnsomsorg hjemme. I tillegg må kommunen samarbeide med innbyggerne og utbyggere, for å utvikle nye modeller for gode boliger og boformer som oppleves attraktive. Det kan stimulere innbyggerne til å ta ansvaret for at de har en egnet bolig når de blir eldre og helsen svikter.

Innbyggere med behov for ressurskrevende tjenester

Antall innbyggere med behov for bo- og omsorgstilbud med tett og spesialisert oppfølging øker for hvert år. Blant annet fører medisinske framskritt og nye/bedre behandlingsmuligheter til at flere lever lengre med skader, sykdom og funksjonsnedsettelse. Mange av disse vil ha behov for tilrettelagte boligtilbud i et livsløpsperspektiv. Stavanger kommune har mange bofellesskap og samlokaliserte boliger for ulike brukergrupper, men har likevel mange på venteliste. I planperioden åpner flere nye bofellesskap for mennesker med rus- og psykiske lidelser og for mennesker med utviklingshemming. Prioriteringen er nødvendig for å ruste kommunen til å ivareta innbyggere som skal leve lenge med sine hjelpebehov.

Knapphet på arbeidskraft øker behovet for endring

I planperioden vil vi se en økende mangel på arbeidskraft og fagutdannet helsepersonell samtidig med økningen i antall eldre. Stavanger kommune har allerede mangel på kvalifisert helsepersonell. Dette skjer i en tid med medisinske framskritt og økte krav til kvalitet og kompetanse i tjenestene våre. Med det framtidige underskuddet på arbeidskraft, vil det ikke være mulig å løse oppgavene på samme måte som i dag. Vi tvinges til å finne nye løsninger. Uten endringer vil behovet for flere ansatte øke både i sykehus og i kommunehelsetjenesten, men særlig i kommunene.

Oppfølging av kommuneplanens satsingsområder

Leve HELE LIVET – omstilling, egenmestring og tjenesteforløp

Demografiske endringer, økte behov for helse- og velferdstjenester og reduserte økonomiske rammer stiller krav til omstilling innenfor helse og velferd. Kommunen må lete aktivt etter nye måter å jobbe på og smartere måter å løse oppgavene på for å kunne gi tjenester av god kvalitet til et økende antall innbyggere i årene framover.  Stavanger kommunes Leve HELE LIVET-satsing er et pågående omstillingsarbeid i helse og velferd. Arbeidet har måttet tones noe ned under pandemien, men skal i 2022 revitaliseres og videreføres. Målsettingen for Leve HELE LIVET er at flest mulig skal ha et aktivt liv og klare seg selv best mulig. Egenmestringsperspektivet skal konkretiseres i kommunens helse- og velferdstjenester for alle innbyggere, uavhengig av alder, diagnose og funksjonsnivå.

Regjeringens kvalitetsreform for eldre skal integreres i kommunens satsing. Stavanger kommune har vedtatt å forsterke sin innsats innen tre av områdene i kvalitetsreformen – aldersvennlig samfunn, aktivitet og felleskap og mat og måltider, og vil samarbeide tett med blant annet frivillige for å skape den gode hverdagen.

Prosjektet «Friere faglighet, mindre byråkrati» som ble pilotert i Eiganes og Tasta kommunedeler utvides til å omfatte alle kommunedeler. Prosjektet innebærer en forenkling av forvaltningsoppgavene knyttet til helse- og omsorgstjenester og større frihet for utførerne i de hjemmebaserte tjenestene. Som et ledd i prosjektet er det utviklet et eget pasientforløp for nye brukere med somatiske behov, som skal sikre at de får vurdert og iverksatt tiltak for egenmestring på et tidlig tidspunkt i forløpet. Prosjektet går i 2022 over i ordinær drift, og de nye arbeidsmåtene som er utviklet i prosjektet, skal innarbeides og videreutvikles i tjenestene for å bidra til å nå målene i Leve HELE LIVET.

I planperioden vil kommunedirektøren også vurdere organisatoriske endringer i helse- og velferdskontorene og de hjemmebaserte tjenestene som kan redusere antall virksomheter og bidra til bedre utnyttelse av de samlede ressursene i virksomhetene, samtidig som arbeidsprosesser som støtter opp under Leve HELE LIVET-satsingen forsterkes. Ny organisering med færre virksomheter og eventuelt ny struktur kan også få innvirkning på valg og utnyttelse av lokaler.

Rekruttere og beholde helsepersonell

For å sikre nødvendig kompetanse i årene framover må kommunen rekruttere, men også i større grad ta i bruk den kompetansen ansatte allerede har. Arbeidsdeltakelsen må økes, blant annet ved å øke andelen heltidsansatte i turnusbaserte virksomheter. Rekruttering av leger må også være et fokusområde i planperioden, eksempelvis gjennom bruk av stimuleringstilskudd. I planperioden skal det også etableres nye fastlegekontor i kommunen. Organisasjonsstrategien, arbeidet med heltidskultur og plan for allmennlegetjenesten skal bidra til å adressere arbeidskraftbehovet.

Effektivisering ved hjelp av digitalisering og teknologi

Stavanger kommune har gjennom flere år arbeidet systematisk for å ta i bruk ulike typer velferdsteknologi, og skal videreføre denne satsingen i planperioden. Velferdsteknologi skal bidra til at innbyggere med behov for helse- og velferdstjenester får en tryggere, mer aktiv og selvstendig hverdag. Velferdsteknologi som integrert del av kommunens tjenestetilbud kan bidra til å utsette eller redusere behovet for kommunale tjenester. I tillegg er digitalisering et viktig virkemiddel for å frigi kapasitet. Kommunen vil ta i bruk utviklede løsninger som bidrar til forbedring av de mest sentrale og ressurskrevende helse- og velferdstjenestene hvor gevinstpotensialet både for brukerne og kommuneøkonomien er størst. I planperioden skal det bl.a. installeres nye pasientvarslingsanlegg med ulike typer sensorteknologi på sykehjemmene og i enkelte bofellesskap.

Elektronisk pasientjournal (EPJ) er det viktigste digitale verktøyet i kommunehelsetjenesten, og utvikling av eksisterende eller fremtidig EPJ er viktig i planperioden. Stavanger deltar aktivt i det nasjonale prosjektet Felles kommunal journal som tar sikte på å utvikle ny EPJ-løsning for kommunesektoren. Økt bruk av velferdsteknologi stiller krav til flere og ryddigere integrasjoner mot eksempelvis EPJ. Arbeid med å legge til rette for at nødvendig informasjon er tilgjengelig på tvers av systemene som benyttes i helse og velferd, vil øke pasientsikkerheten og legge til rette for at det kan hentes ut større gevinster ved implementering av velferdsteknologi.

Økt takt i forskningsaktiviteter

Økt forskningsaktivitet, fag- og kunnskapsutvikling er en forutsetning for bedre tjenester og nye, effektiviserende måter å jobbe på. Klyngesamarbeidet for forskning innen helse- og velferdstjenestene i Sør-Rogaland der Stavanger er motorkommune, skal bidra til praksisnær forskning. Interkommunalt ambulant rehabiliteringsteam (IKART) blir ett av forskningsprosjektene under denne paraplyen i planperioden. Tjenesteutvikling for ROP-brukere som er et FoU-prosjekt i samarbeid med UiS, blir også prioritert, inkludert å se på ambulante oppfølgingstjenester. Gjennom samarbeidet om HelseCampus løftes også velferdsteknologiske løsninger fram.

Koronapandemien påvirker fortsatt tjenestene

TISK-strategi

TISK-strategien er en nasjonal strategi for å stoppe utbrudd av covid-19.

TISK-strategien er en nasjonal strategi for å stoppe utbrudd av covid-19. TISK står for testing, isolasjon, smittesporing og karantene. Målet er at TISK skal bli så effektivt at det kan erstatte mer inngripende og kostbare tiltak.

Koronapandemien vil prege helse- og velferdstjenestene i 2022 også. I tillegg til å sikre at kommunen følger opp, tilpasser og tar sin del av ansvaret i regjeringens TISK-strategi, må driften av helse- og velferdstjenestene tilpasses en ny normalsituasjon der smitteverntiltak fortsatt har høy prioritet. Tiltakene som sikrer tilstrekkelig testkapasitet og håndtering av smitteutbrudd skal videreføres i tråd med nasjonale føringer. I tillegg skal kommunen kunne vaksinere sine innbyggere i tråd med sentrale myndigheters prioriteringer. Koronasituasjonen har vist at organisasjonen har god beredskap og evne til å tilpasse seg en ny og krevende situasjon. Samtidig har nye måter å gi tjenester på blitt utviklet i høyt tempo. Erfaringene vil bli brukt til å videreutvikle helse- og velferdstjenestene og den akuttmedisinske beredskapen i kommunen. Pandemien har ført til at mange oppgaver har måttet nedprioriteres i 2020/2021. Dette gjelder bl.a. arbeidet med planer som etter kommunestyrets vedtak skal utarbeides av helse og velferd. Dette arbeidet tas nå opp igjen, men utviklingen av pandemien kan komme til å påvirke prioriteringene som må gjøres også i 2022, og kan få konsekvenser for gjennomføringstakten på flere felt i planperioden.

8.1 Helse- og velferdskontor

Oppfølging av kommuneplanens satsingsområder

For å håndtere de store demografiske endringene i årene framover må kommunen mobilisere innbyggerne til å ta vare på seg selv, systematisk iverksette tiltak som bidrar til mestring og selvstendighet ut fra den enkeltes ressurser og muligheter, og sørge for at helse- og velferdstjenestene er tilgjengelige når innbyggerne har behov for dem. Brukere med behov for omfattende og sammensatte tjenester skal oppleve helhetlige og koordinerte forløp. Tjenestene skal ha god kvalitet og leveres innenfor de økonomiske rammene som kommunen har.

Hovedprioriteringer i planperioden 2022-2025

Pasientforløp implementeres

Pasientforløp

Pasientforløpene definerer når pasientene skal kartlegges, følges opp og evalueres for å sikre mest mulig lik arbeidsform på tvers av kommunedeler og virksomheter.

Pasientforløpene definerer når pasientene skal kartlegges, følges opp og evalueres for å sikre mest mulig lik arbeidsform på tvers av kommunedeler og virksomheter. Det ligger klare forventinger til tidspunkt for samhandling og vurdering i forløpene.

 

I pasientforløp 1 forventes det at behovet for tjenester er kortvarig og kan ivaretas med oppfølging på inntil to uker. Her vil det ofte være behov for trygghet, veiledning, opplæring eller kortvarig oppfølging for å sikre at egenmestring i hjemmet fungerer på en trygg og sikker måte.

 

I pasientforløp 2 forventes det et behov for tjenester utover 14 dager for å oppnå selvstendighet og mestring. Da skal hverdagsrehabilitering, velferdsteknologiske løsninger, hverdagsmestring fra hjemmesykepleien, fysioterapi eller ergoterapi iverksettes for å nå brukers mål. Hvilke tjenester eller løsninger som velges avhenger av brukeren sine behov. Noen blir helt selvstendig og klarer seg uten tjenester etter forløp 2, mens andre har behov for tjenester over lengre tid.

 

Pasientforløp 3 er et forløp for brukere med palliative behov. Dette vil ofte være brukere med kort forventet levetid, og forløpene er ikke tidsavgrenset. For denne gruppen vil også tjenestene legge til rette for mest mulig egenmestring i tråd med det som er viktig for bruker og pårørende. For denne gruppen vil de som har behov for det få oppfølging av kommunalt palliativt team.

Stavanger kommune har utviklet et eget pasientforløp for innbyggere som søker om nye tjenester knyttet til somatiske problemstillinger. Pasientforløpet skal sikre at brukerne får vurdert og iverksatt tiltak for egenmestring på et tidlig tidspunkt i forløpet, og bidra til å øke bruken av hverdagsrehabilitering, velferdsteknologi, sykepleieklinikken og hverdagsmestring.

Helse- og velferdskontorene har ansvar for at «hva er viktig for deg»-spørsmålet danner grunnlaget for en målrettet innsats i tjenesteforløpene, og skal avklare brukeres og pårørendes forventninger til det videre forløpet. Brukerne må gis mulighet og motiveres til å ta en aktiv rolle, slik at de oppnår mest mulig selvstendighet og mestring. Videre skal helse- og velferdskontorene i samarbeid med hjemmebaserte tjenester, avdeling for velferdsteknologi og fysio- og ergoterapitjenesten sikre at tjenesteforløpene, bidrar til at brukerne får mulighet til å nå målene sine, og blir mest mulig selvstendige i hverdagen.

Økt bruk av velferdsteknologi

Som ledd i Leve HELE LIVET-satsingen må helse- og velferdskontorene øke tildelingen av velferdsteknologiske løsninger. I 2022 skal volumet av elektroniske medisindispensere, mobile trygghetsalarmer, dørsensor, fallalarm og brannsensorer økes ytterligere. Helse- og velferdskontorene har en viktig rolle i å formidle informasjon og kunnskap til brukere og pårørende, og motivere dem til å ta i bruk velferdsteknologi.

Omorganisering av helse- og velferdskontorene og hjemmebaserte tjenester

I 2022 skal det gjennomføres et større omorganiseringsprosjekt innen områdene helse- og velferdskontor og de hjemmebaserte tjenestene der målet blant annet er å redusere antall virksomheter og bidra til bedre utnyttelse av de samlede ressursene i virksomhetene, samtidig som arbeidsprosesser som støtter opp under Leve HELE LIVET-satsingen forsterkes.

Helhetlige og koordinerte tjenester

Prosjektet Styrke koordinerende enhet

Stavanger kommune fikk i 2018 tilskuddsmidler til et prosjekt som skal styrke koordineringen av tjenestene til brukere med store og sammensatte behov.

Stavanger kommune fikk i 2018 tilskuddsmidler til et prosjekt som skal styrke koordineringen av tjenestene til brukere med store og sammensatte behov. Målet med prosjektet er å skape felles forståelse av hva som er koordinerende enhets funksjon og ansvar, samt heve kompetansen blant annet ved opplæring og veiledning. Koordinerende enhet skal sikre helhetlige og koordinerte tilbud til pasienter og brukere med behov for tjenester fra flere fagområder, nivåer og sektorer.

Helse- og velferdskontorene er Stavanger kommunes koordinerende enheter. Prosjektet Styrke koordinerende enhet avsluttes i 2021, og det forventes at leveransen fra prosjektet implementeres i drift i 2022. Arbeidet skal sees i sammenheng med omorganiseringsprosjektet som skal gjennomføres.

Styrket pårørendearbeid

Pårørende med særlig tyngende omsorgsarbeid kan ha rett på opplæring og veiledning fra kommunen. Helse- og velferdskontoret har ansvar for å vurdere og tildele denne typen tjenester til dem som har rett på dette. Helse- og velferdskontorene må i 2022 legge til rette for at flere pårørende får tilbud om opplæring og veiledning.

Tidlig samarbeid om utskrivningsklare pasienter fra psykiatrisk divisjon

Stavanger kommune har jevnlig utskrivningsklare pasienter fra psykiatrisk divisjon ved Stavanger universitetssjukehus som har behov for et botilbud. I planperioden skal helse- og velferdskontorene prioritere oppfølgingen av innlagte pasienter og starte samarbeidet med SUS på et tidlig tidspunkt i forløpet. Utfordringen for kommunen er å kunne ivareta utskrivningsklare pasienter med store hjelpebehov innenfor kommunens tjenesteapparat.

Oppfølging av bostedsløse

Antallet bostedsløse har økt de siste årene. Økningen er størst blant brukere med lav boevne og/eller rusavhengighet. Helse- og velferdskontorene må i samarbeid med Nav-kontorene, boligkontoret og rehabiliteringsseksjonen (oppfølgingstjenestene) vurdere egnede botilbud og tjenester for denne gruppen. I tillegg vil det være viktig å forebygge utkastelser blant de som har bolig, men står i fare for å miste den.

Driftsbudsjett inklusive endringer

	Linjenr		2022	2023	2024	2025
		Justert budsjett 2021	270 309	270 309	270 309	270 309
		Endringer
	HV62	Helse og velferdskontor, habilitering og avlastning til barn og unge med nedsatt funksjonsevne	-1 000	-1 000	-1 000	-1 000
Regjeringen foreslo i statsbudsjettet 2020 å øke rammetilskuddet til kommunene med kr 100 mill. som et engangsbeløp for å håndtere økt belastning for barn og unge med nedsatt funksjonsevne i forbindelse med korona. Helse og velferdskontor budsjettet ble styrket med kr 1 mill., som nå tas ut igjen.
	HV63	Helse og velferdskontor, økt rammen for kjøp av avlastning- og heldøgnstjenester	0	-5 000	-5 000	-5 000
I HØP 2020-2023 ble det grunnet utsatt oppstart og ferdigstillelse av flere nye bofellesskap bevilget kr 10 mill. Dette for å dekke et økende behov for avlastning og kjøp av heldøgns omsorgsplasser frem til bofellesskapene står klare, med en reduksjon til kr 5 mill. fra når nye botiltak ferdigstilles.
	HV64	Helse og velferdskontor, omsorgslønn, trenings- og støttekontakt og hjemmeavlastning	6 000	6 000	6 000	6 000
Helse og velferdskontorene har et forventet merforbruk på omsorgslønn og støttekontakter i 2021 på om lag kr 10 mill. over budsjett. Omstillingstiltak 2021 skal redusere utgiftene på disse tjenestene, men det forventes gap mellom kommunens faktiske utgifter og vedtatt budsjett for disse tjenestene. Både omsorgslønn og støttekontakt er tjenester som kan demme opp for behov for andre dyrere tjenester som kommunen er pliktige til å gi. I tillegg mangler Byfjord HVK kr 1 mill. i budsjett til dekking av økt betaling for hjemmeavlastning. Dette er tjenester som utføres på Rennesøy og det er manglende budsjett for disse tjenestene etter kommunesammenslåingen. Kommunedirektøren forslår en styrkning på kr 6 mill.
	HV65	Helse og velferdskontor, kjøp av heldøgnstjenester	20 000	20 000	20 000	20 000
Helse og velferdskontorene kjøper bolig med kjøpte heldøgnstjenester av private leverandører som ligger ca kr 30 mill. over budsjett i 2021. Kommunedirektøren foreslår en styrkning på kr 20 mill.
	HV66	Helse og velferdskontor, prisjustering inngåtte avtaler om kjøpte tjenester	4 500	9 000	13 500	18 000
Det er vanlig å inngå avtaler med private leverandører av tjenester som prisjusteres etter gitte indekser. Denne justeringen vil i løpet av avtalens lengde føre til økte utgifter for kommunen. Kommunedirektøren foreslår en styrkning av rammen med kr 4,5 mill. i 2022, økende med kr 4,5 mill. hvert år i perioden.
	HV67	Helse og velferdskontor, lovfeste retten til barnekoordinator	2 674	4 800	4 800	4 800
Regjeringen foreslår gjennom Statsbudsjett 2022 at den lovfestede retten til barnekoordinator trer i kraft fra 1. august 2022. Som en del av likeverdsreformen vil regjeringen sikre at familier som har eller venter barn med behov for sammensatte tjenester får en barnekoordinator. Mange familier med barn med behov for et sammensatt tjenestetilbud opplever manglende koordinering og et tjenestetilbud som ikke henger sammen. Regjeringens mål er at barna og deres familier skal motta gode og sammenhengende tjenester, og at de skal oppleve sømløse oppgaver. Kommunedirektøren foreslår å styrke budsjettet med kr 2,674 mill. i 2022 og kr 4,8 mill. fra og med 2023.
	HV68	Helse og velferdskontor, rådgivende enhet for russaker i kommunene	2 674	2 674	2 674	2 674
Regjeringen foreslår gjennom Statsbudsjett 2022 å etablere rådgivende enhet for russaker i kommunene. Det skal gis kunnskapsbasert informasjon om risiko og skadevirkninger ved bruk av narkotika, utredning av behov for tjenester og videre oppfølging og behandling. Kommunedirektøren foreslår å styrke budsjettet med kr 2,674 mill. årlig i perioden.
		Forslag til budsjettramme 2022-2025	305 157	306 783	311 283	315 783

8.2 Helsehuset Stavanger

Oppfølging av kommuneplanens satsingsområder

For å møte konsekvensene av de store demografiske endringene er det avgjørende at kommunen jobber på nye måter. Dette handler både om å bidra med gode helsefremmende tilbud og om å ta i bruk velferdsteknologiske løsninger, som gjør at innbyggerne mestrer hverdagen. Samtidig er det viktig å jobbe med fagutvikling og forskning slik at brukerne får tjenester som gir god effekt.

Hovedprioriteringer i planperioden 2022-2025

Basert på utfordringsbildet i Stavanger kommune og målene i kommuneplanen er følgende satsinger prioritert i perioden:

Oppskalering av rask psykisk helsehjelp

Behovet for psykiske helsetjenester har økt og forventes å fortsette å øke i tiden framover som følge av pandemien. Helsehuset har fått tilskudd fra Helsedirektoratet, blant annet som midlertidig styrking av lavterskeltilbud etter koronaperioden, og har iverksatt en modell for rask psykisk helsehjelp som en integrert del av tjenestetilbudet. Tilbudet vil bli oppskalert i kommende periode for å kunne gi innbyggerne tilgang på rask hjelp ved milde til moderate psykiske helseplager.

Nytt dagtilbud for yngre personer med demens

Dagaktivitetstilbud for personer under 67 år med demens er et nytt tilbud som starter opp høsten 2021 og skal videreutvikles i planperioden. Dagtilbudet skal inneholde fysiske og kognitivt stimulerende aktiviteter på individ- og gruppenivå i tråd med brukernes preferanser, i tillegg til å fungere som et avlastningstilbud for pårørende.

Videreutvikling av ambulante tjenester

Kreftkoordinator i nyetablert stilling, palliativt team og Interkommunalt ambulant rehabiliteringsteam (IKART) har felles arbeidsmetoder, eksempelvis teamarbeid og veiledning, og noen ganger felles brukere. I 2022 skal disse utvikle rutiner for kompetanseoverføring mellom ansatte i de forskjellige teamene.

Barnepalliasjon

Helsehuset mottar i 2021-2022 prosjektmidler fra fylkesmannen i Vestland for å videreutvikle et bærekraftig tjenestetilbud for barn med palliative behov og deres familier. Prosjektets mål er å tydeliggjøre kommunens rolle i barnepalliasjon, heve kompetansen innad i kommunen, og utvikle samarbeidsstrukturer med spesialisthelsetjenesten.

Nye forskningsprosjekter

Gjennom etablering av Avdeling for forskning og utvikling vil helsehuset stimulere til økt forskningsaktivitet i kommunen. I avdelingen får Stavanger kommune nytte av den nye kompetansen gjennom den offentlig ph.d. ordningen. En viktig oppgave i 2022 er å bidra med forskningsaktiviteter inn i klyngesamarbeidet for forskning i Sør-Rogaland.

POINT – bedre og tryggere smertebehandling

POINT – Preventing an Opioid epidemic In Norway – focusing on treatment of chronic pain er et forskningsprosjekt hvor hensikten er bedre og tryggere smertebehandling. I perioden 2021–2023 deltar helsehuset i prosjektet. Frisklivssentralen og psykologtjenesten skal gjennom prosjektet tilpasse tilbudene sine slik at disse blir mer tilgjengelige for innbyggere med kroniske smerter. Prosjektet er ledet av Universitetet i Oslo og finansiert av Norges Forskningsråd.

HEIME – flere gode dager hjemme

Forskningsprosjektet HEIME er et nasjonalt samarbeidsprosjekt hvor hovedmålet er «flere gode dager hjemme» – å styrke helsefremmende praksis i kommunale helse- og omsorgstjenester til eldre tjenestemottakere som mottar tjenester i hjemmet. Prosjektet skal utforske og ta i bruk simulering for å trene tverrprofesjonelle team til å utføre kartlegginger av helsefremmende faktorer og helsetilstand hos tjenestemottakere. Prosjektet er ledet av Universitetet i Sørøst-Norge og finansiert av Forskningsrådet.

Sammen blir vi bedre – felles opplæringsprogram med sykehuset

Stavanger kommune og Stavanger Universitetssjukehus skal i 2022 videreutvikle opplæringsprogram («Sammen blir vi bedre»), i samarbeid med USHT. Hensikten er å gjøre deltakerne i stand til å igangsette og lede forbedringsarbeid som kan føre til varige endringer. Opplæringen er knyttet til målet i nasjonal helse- og sykehusplan om at pasientene skal oppleve helhetlige og sammenhengende tjenester på tvers av kommune og sykehus. Forbedringsteam skal settes sammen på tvers av organisasjonene for å jobbe med konkrete problemstillinger omkring samhandling. Etter evaluering mot slutten av 2022 vil en ta stilling til om opplæringsprogrammet skal tilbys alle samarbeidskommunene til USHT.

Driftsbudsjett inklusive endringer

	Linjenr		2022	2023	2024	2025
		Justert budsjett 2021	20 072	20 072	20 072	20 072
		Endringer
		Ingen endring	0	0	0	0
		Forslag til budsjettramme 2022-2025	20 072	20 072	20 072	20 072

8.3 Alders- og sykehjem og bofellesskap for eldre

Oppfølging av kommuneplanens satsingsområder

Den raske økningen i antall eldre gjør at dekningsgraden for heldøgns omsorg vil bli lavere for hvert år. Antallet eldre stiger så raskt de neste årene, at tilskuddet av nye heldøgnsplasser ikke er tilstrekkelig til å opprettholde dagens dekningsgrad. Med den planlagte utbyggingen av heldøgns plasser vil dekningsgraden gå fra 22,8 prosent i 2022 til 20,1 prosent i 2025. For sykehjemmenes del skal de tidsavgrensede oppholdene brukes på en slik måte at de bidrar til at flest mulig kan bo hjemme lengst mulig, samt at de kan avlaste pårørende i en periode.

Hovedprioriteringer i planperioden 2022-2025

Basert på utfordringsbildet i Stavanger kommune og målene i kommuneplanen er følgende satsinger prioritert i perioden:

Finnøy helse- og omsorgssenter

Sykehjemmet på Finnøy skal utvides med 20 plasser i et nybygg. Når nybygget står ferdig, skal blant annet det tekniske anlegget i den gamle delen av sykehjemmet rehabiliteres, og beboerne flytter midlertidig inn i den nye delen. Etter denne rehabiliteringen vil de 16 beboerne i bofellesskapet få tilbud om å flytte inn i nybygget, og omsorgsboligene vil bli frigitt til brukere som kan klare seg med hjelp fra hjemmebaserte tjenester. I dag er det i hovedsak personer som har behov for en sykehjemsplass som bor i bofellesskapet. Utbyggingen av sykehjemmet på Finnøy gir netto fire nye plasser.

Ramsvigtunet sykehjem

Et nybygg på Ramsvigtunet sykehjem skal stå ferdig med 29 nye sykehjemsplasser i 2023. Dette er det første byggetrinnet i en mulig utvidelse med et byggetrinn nummer to. I dag har sykehjemmet 27 plasser. Den nye fløyen i byggetrinn en vil bli knyttet sammen med dagens sykehjem.

Prosjektforslag for Blidensol sykehjem

I 2022 skal kommunedirektøren utarbeide et prosjektforslag for en utvidelse av Blidensol sykehjem. Prosjektforslaget er en oppfølging av mulighetsstudien som ble vedtatt i 2021. Med nytt bygg vil Blidensol sykehjem få totalt 92 sykehjemsplasser. 40 plasser skal rives og et nybygg med 76 plasser vil gi en netto økning på 36 plasser.

Blidensol sykehjem har i mange år systematisk bygget opp spesialkompetanse på demens som kommunen bør ta vare på. Det er vanskelig å rekruttere fagutdannet personale til ledige stillinger i sykehjem, så det vil derfor være viktig å opprettholde driften ved Blidensol sykehjem i byggeperioden. Et alternativ kan være at beboere og ansatte flytter midlertidig inn i nybygget på Ramsvigtunet sykehjem.

Økt grunnbemanning på sykehjem

For å øke arbeidsdeltakelsen og imøtekomme det voksende behovet for arbeidskraft i årene framover, må flere gå fra å jobbe deltid til å jobbe heltid. Deltidsutfordringen er størst i turnusbaserte virksomheter. I planperioden foreslår kommunedirektøren å øke grunnbemanningen ved sykehjem med kr 15 mill. årlig. Satsingen skal fortrinnsvis sikre at flere ansatte kan erstatte deltidsstillinger med heltidsstillinger.

Nytt tilbud på St. Petri-tomten

Stavanger kommune har i flere år hatt dialog med Stavanger Døvesenter om å tilrettelegge plasser til eldre med sterk hørselshemning som har behov for heldøgns pleie og omsorg. Det framtidige bofelleskapet på St. Petri-tomten har en god plassering nær Stavanger Døvesenter, og 8 av de 16 plassene i bofellesskapet vil bli tilrettelagt for eldre som er døve. Planleggingen av bofelleskapet skal skje i samarbeid med Stavanger Døvesenter og kompetansemiljøet de har på Storhaug.

Kvalitetsreformen Leve hele livet

I oppfølgingen av regjeringens kvalitetsreform Leve hele livet prioriterer Stavanger kommune å styrke innsatsen innen områdene Aldersvennlig samfunn, Mat og måltid og Aktivitet og fellesskap. For beboere i institusjon er mat og måltider og aktivitet og fellesskap spesielt relevant. En egen handlingsplan vil bli utarbeidet.

Utprøving av elektronisk legemiddellagersystem i sykehjem

I planperioden vil Stavanger kommune prøve ut elektronisk legemiddellagersystem (også kalt legemiddelkabinett) på to sykehjem, Lervig sykehjem og Slåtthaug sykehjem. Legemiddellagersystemet skal gi økt sikkerhet og bedre kontroll av legemidlene og legemiddelhåndteringen.

Pårørende

Pårørende har et behov for å bli involvert og ivaretatt som nærstående til alders- og sykehjemsbeboerne i Stavanger. I 2020 kom regjeringens pårørendestrategi «Vi – de pårørende», og i 2022 skal det iverksettes ulike tiltak slik at pårørende blir møtt på en god måte på alle alders- og sykehjemmene våre. Det utarbeides blant annet felles informasjonsmateriale og en egen pårørendebrosjyre som vil være både informativ og utgangspunkt for gode samtaler. Det er også aktuelt å vurdere hvordan kommunen kan sikre at de ansatte har tilstrekkelig kunnskap om pårørendearbeid.

Velferdsteknologi

Mange av sykehjemmene har gamle utdaterte signalanlegg som må byttes ut. Anskaffelse av nytt pasientvarslingssystem gjennomføres høsten 2021. Prosjektplanen legger opp til at kommunen skifter ut tre pasientvarslingsanlegg i 2022, deretter videre fem per år de neste årene. I første rekke står sykehjemmene, men behovene er også til stede i kommunens bofellesskap. Likt pasientvarslingssystem for alle sykehjem og bofellesskap i Stavanger kommune vil gi ett system å forholde seg til. Målet er å gi brukere/beboere økt sikkerhet og mulighet for en mer aktiv hverdag.

Driftsbudsjett inklusive endringer

	Linjenr		2022	2023	2024	2025
		Justert budsjett 2021	869 001	869 001	869 001	869 001
		Endringer
	HV1	Alders- og sykehjem, oppsigelse driftsavtale Frue aldershjem	0	-8 500	-8 500	-8 500
Driftsavtalen med Frue aldershjem er sagt opp og 20 aldershjemsplasser ved Frue aldershjem avvikles fra 2023. Bygget er ikke egnet for dagens drift. Beboerne har felles toalett og bad på gangen og bygget har ikke heis. Det har på grunn av bygningsmessige begrensninger vært tiltakende vanskelig å tildele plassene de senere årene. Kommunedirektøren foreslå å avvikle aldershjemmet med en reduksjon på kr 8,5 mill. fra og med 2023.
	HV2	Alders- og sykehjem, redusert dekningsgrad sykehjem	-6 500	-6 500	-6 500	-6 500
Vedtaket fra HØP 2021-2024 innebar en reduksjon i dekningsgrad med 1 prosentpoeng som tilsvarer kr 13 mill. i 2022. Kommunedirektøren viderefører det vedtatte tiltaket. Dette må ses sammen med tiltak HV7.
	HV3	Alders- og sykehjem, prøveprosjekt, flere ansatte på sykehjem	0	-3 000	-3 000	-3 000
På grunn av koronapandemien har det ikke vært mulig å høste tilstrekkelige erfaringer med dette prosjektet. Kommunedirektøren foreslår derfor å videreføre det foreløpig ut 2022.
	HV4	Alders- og sykehjem, prøveprosjekt, redusert sykefravær	3 000	3 000	3 000	3 000
I HØP 2019-2022 ble det vedtatt et prøveprosjekt om reduksjon i sykefraværet i sykehjem. Prosjektet baserer seg på økt bemanning i sykehjem, og vil gi en effekt i redusert sykefravær. Dette prosjektet kom ikke i gang før september 2019 og varte ut 2020. Effekten av redusert sykefravær i 2021 er derfor justert i henhold til gjennomføring av prosjektet.
	HV5	Alders- og sykehjem, styrking av sykehjemsrammen	1 500	1 500	1 500	1 500
Prisøkning på blant annet sondemat og kreftmedisiner krever en økning av budsjettrammen til sykehjemsområdet. Kommunedirektøren foreslår derfor å innarbeide kr 1,5 mill. årlig fra 2022.
	HV6	Alders- og sykehjem, prisjustering private ideelle sykehjem iht. driftsavtale	1 700	1 700	1 700	1 700
I henhold til gjeldende driftsavtaler med de fire ideelle sykehjemmene, prisjusteres enkelte satser knyttet til utgifter i en egen avtale. Dette gjelder også leieavtalen inngått mellom utleier/stiftelsen og kommunen. Kommunedirektøren foreslår å innarbeide kr 1,7 mill. årlig fra 2022.
	HV7	Alders- og sykehjem, reversere redusert dekningsgrad for sykehjem	13 000	13 000	13 000	13 000
Vedtaket fra HØP 2021-2024 innebar redusert dekningsgrad på sykehjem. Dette vedtaket er senere reversert politisk (jf. vedtak i FSK 15.04.21), og krever dermed finansiering på kr 13 mill. fra 2022.
	HV8	Alders- og sykehjem, drift og vedlikehold pasientvarsling	400	1 000	1 000	600
Flere av kommunens sykesignalanlegg må byttes ut. Nye pasientvarslingsanlegg er ikke en fast installasjon i bygget, og vil ikke forvaltes som en del av bygget. For å sikre anleggene er det nødvendig med finansiering av flere drifts- og vedlikeholdsavtaler. Rammeavtalen for pasientvarsling lyses ut i 2021, og priser for drifts- og vedlikeholdsavtaler er estimert med utgangspunkt i antall anlegg som skal byttes ut og prisen på sammenlignbare drifts- og vedlikeholdsavtaler. Kommunedirektøren foreslår å styrke rammen med kr 0,4 mill. i 2022, økende til kr 1 mill. i 2023 og 2024 og kr 0,6 mill i 2025.
	HV9	Alders- og sykehjem, nybygg på Ramsvigtunet sykehjem	0	0	8 950	17 900
Nybygget på Ramsvigtunet sykehjem blir ferdig første halvdel av 2024. Halvårseffekt på drift av 29 nye plasser i 2024. Helårseffekt på drift av 29 plasser fra 2025. Kommunedirektøren foreslår å styrke rammen med kr 8,95 mill. i 2024 med helårseffekt på kr 17,9 mill. i 2025.
	HV10	Alders- og sykehjem, økt grunnbemanning sykehjem	15 000	15 000	15 000	15 000
Budsjettet økes etter en årlig tilleggsbevilgning på kr 15 mill. Denne satsningen skal sikre økt grunnbemanning, fortrinnsvis ved at flere ansatte kan erstatte deltidsstillinger med heltidsstillinger.
		Forslag til budsjettramme 2022-2025	897 101	886 201	895 151	903 701

8.4 Hjemmebaserte tjenester

Oppfølging av kommuneplanens satsingsområder

For å møte konsekvensene av de store demografiske endringene er det avgjørende at kommunen sikrer et godt differensiert tjenestetilbud. Ved å understøtte brukernes vilje og evne til å mestre egen hverdag, utnytte ny velferdsteknologi og etablere nye arbeidsmåter skal kommunen jobbe målrettet for å utsette og redusere behovet for hjelp gjennom å styrke den enkeltes ressurser og muligheter. Leve HELE LIVET-arbeidet handler i stor grad om å ta i bruk kunnskap og endre arbeidsform for å systematisk iverksette tiltak som bidrar til mestring og selvstendighet ut fra den enkeltes ressurser og muligheter.

For at flere skal kunne bo hjemme lengst mulig, er det behov for ulike virkemidler som kan støtte den ønskede utviklingen – velferdsteknologi som integrert del av kommunens tjenestetilbud, kompetanseheving, holdningsendring og kontinuerlig forbedring av tiltakene som iverksettes, og støtte til pårørende og bruk av nettverk.

Hovedprioriteringer i planperioden 2022-2025

Leve HELE LIVET og pasientforløp

Hjemmebaserte tjenester har de siste årene vært igjennom en stor omstilling i forbindelse med avviklingen av aktivitetsbaserte inntekter (ABI) og innføringen av budsjettfinansiering av tjenestene. Det har medført at ansvar og roller mellom helse- og velferdskontor og hjemmebaserte tjenester har blitt endret og at nye samhandlingsrutiner må etableres.

For å øke resultatene innen Leve HELE LIVET-satsingen i 2022 må hjemmebaserte tjenester bidra til å ta ut gevinstene som ligger i implementeringen av nye pasientforløp for brukere med somatiske behov. I planperioden vil hjemmebaserte tjenester i større grad iverksette målrettede tiltak som bidrar til egenmestring slik at tjenestene kan reduseres eller avsluttes når behovet blir mindre eller opphører. Hjemmesykepleien, hverdagsrehabilitering og fysio- og ergoterapitjenesten må i større grad samhandle med hverandre for at tiltakene samlet sett i større grad bidrar til økt måloppnåelse.

Regjeringens kvalitetsreform «Leve hele livet»

Arbeidet med regjeringens kvalitetsreform «Leve hele livet» fortsetter i planperioden. Hjemmebaserte tjenester skal bidra til at tiltak som blir vedtatt for å følge opp innsatsområdene Aldersvennlig samfunn, Aktivitet og felleskap og Mat og måltider, blir iverksatt. Tiltakene skal vedtas i løpet av høsten 2021. Oppfølgingen av reformen skal bidra til at eldre innbyggere får gode hverdagsliv.

Ny organisasjonsstruktur

Endrede roller og ansvar som følge av ny finansieringsmodell for hjemmebaserte tjenester og innføring av pasientforløp krever videre arbeid med samhandlingskultur og justering av etablerte samhandlingsrutiner. I oppfølgingen av Handlings- og økonomiplan 2021–2024 ble det avklart at det skal gjennomføres et større omorganiseringsprosjekt innen områdene helse- og velferdskontor og hjemmebaserte tjenester, for å redusere antall virksomheter og redusere ulikheter i tjenesteprofil. Arbeidet er påbegynt og er planlagt gjennomført i 2022.

Effektivisering ved hjelp av teknologi

CosDoc+

CosDoc+ er en forenklet versjon av kommunens elektroniske pasientjournalsystem CosDoc.

CosDoc+ er en forenklet versjon av kommunens elektroniske pasientjournalsystem CosDoc. CosDoc+ er tilpasset mobile enheter (nettbrett) og har de mest brukte CosDoc-funksjonalitetene til bruk ute hos pasienter/brukere.

Ansatte i hjemmebaserte tjenester har behov for en mobil løsning ute på oppdrag for å ha nødvendig og relevant informasjon om pasienter/brukere tilgjengelig og kunne dokumentere underveis. DIPS Front har utviklet ny mobil løsning som nattpatruljen og Hundvåg og Storhaug hjemmesykepleie har testet ut våren 2021. Evalueringen viser at løsningen fungerer tilfredsstillende, og møter informasjons- og dokumentasjonsbehovet. CosDoc+ skal innføres i alle hjemmebaserte tjenester innen våren 2022.

Driftsbudsjett inklusive endringer

	Linjenr		2022	2023	2024	2025
		Justert budsjett 2021	407 427	407 427	407 427	407 427
		Endringer
	HV15	Hjemmebaserte tjenester, nytt bofellesskap eldre ved tidligere St. Petri aldershjem	0	0	0	0
Driften ved St. Petri aldershjem er flyttet til Lervig sykehjem, og aldershjemmet skal derfor rives og erstattes av nytt bofellesskap for eldre med 16 plasser. I 2023 vil det bli foretatt en mulighetsstudie. Forventet oppstart antas å være i midten av 2024. Driftskonsekvensen blir beregnet og finansiert når mulighetsstudiet er ferdig.
	HV16	Hjemmebaserte tjenester, bofellesskap eldre Jåttå nord, 16 boliger	0	0	0	11 700
Driftskonsekvenser knyttet til etablering av nytt bofellesskap for eldre estimeres til kr 11,7 mill. i 2025.
	HV17	Hjemmebaserte tjenester, døves nattevakt - hvilende nattevakt	1 000	1 000	1 000	1 000
Døves bofellesskap har behov for nattevakt. Denne tjenesten er allerede igangsatt, men er ikke finansiert. Kommunedirektøren forslår en styrkning på kr 1 mill.
	HV18	Hjemmebaserte tjenester, kulturaktiviteten økning i bemanning	700	700	700	700
Etterspørselen til tilbudet har de senere årene økt betydelig, og det er behov for å øke bemanningen på kulturaktiviteten med ett årsverk. Kommunedirektøren foreslår en styrking på kr 0,7 mill.
		Forslag til budsjettramme 2022-2025	409 127	409 127	409 127	420 827

8.5 Bo og aktivitet

8.5.1 Bo og aktivitet psykisk helse

Oppfølging av kommuneplanens satsingsområder

Mennesker med psykiske lidelser skal leve et trygt og verdig liv. Lokalbasert psykisk helsearbeid skal fremme muligheten til at brukerne kan leve mest mulig selvstendig.

Recovery-orientert

Å ha en recovery-orientert praksis tar utgangspunkt i at bedring er en sosial og personlig prosess, hvor målet er at den enkelte kan leve et meningsfylt liv til tross for de begrensingene sykdom kan forårsake.

Å ha en recovery-orientert praksis tar utgangspunkt i at bedring er en sosial og personlig prosess, hvor målet er at den enkelte kan leve et meningsfylt liv til tross for de begrensingene sykdom kan forårsake.
Beboernes ønsker, håp og drømmer skal legge grunnlag for hvordan hjelpen skal gis, de ansatte skal bevege seg bort fra å ta ansvar for brukerne til å samarbeide med utgangspunkt i brukernes egne ønsker.

Stavanger kommune vrir tjenestene til brukerne fra tradisjonell behandling der bruker tar imot råd og tiltak iverksatt av fagpersoner til en recovery-orientert praksis der det er to eksperter, bruker og fagperson, som møtes i en samarbeidsrelasjon. Beboerne i bofellesskapene må ha et bomiljø som legger til rette for og fremmer tilfriskning. Å legge til rette for vekstfaktorene mennesker trenger, kan også øke mulighetene for at beboerne klarer seg med mindre hjelp og kan flytte til botilbud med mindre eller ingen hjelp.

Hovedprioriteringer i planperioden 2022-2025

Styrke kvalitet på tjenestene

Erfaringsmedarbeidere

En erfaringskonsulent eller erfaringsmedarbeider er en person som arbeider i tjenestene på bakgrunn av at han/hun har egenerfaring.

For å styrke kvaliteten på tjenestene er det ansatt to fagledere som skal bistå i oppfølging av beboerne og veiledning av personal. Faglederne skal styrke kompetansen og det faglige arbeidet rundt den enkelte beboer. Bo og aktivitet psykisk helse har i tillegg ansatt to erfaringskonsulenter som skal arbeide med veiledning og rekruttering av erfaringsmedarbeidere i det enkelte bofellesskap. Disse skal også kunne bistå med oppfølging av beboere, spesielt i forhold til aktiviteter. I 2022 skal virksomheten utnytte potensialet som ligger i de nye ressursene, til å heve kvaliteten på tjenestene for brukerne.

Kompetanseheving

I 2022 skal virksomheten fortsette implementeringen av opplæringsprogrammet Møte med aggresjon og vold (MAP). MAP er et helhetlig opplæringsprogram i forståelse, forebygging, håndtering og oppfølging av aggresjon- og voldsproblematikk. Det planlegges også for å innføre traumebevisst omsorg i det enkelte bofellesskap.

Bedre utnyttelse av plassene

Det skal jobbes videre sammen med helse- og velferdskontorene, spesialisthelsetjenesten og boligkontoret for å bidra til at beboere enklere kan flytte ut fra bofellesskapet. Målet er å gi et mer differensiert tilbud, som samtidig bidrar til god utnyttelse og sirkulasjon av plassene i bofellesskapene.

Bo og aktivitet psykisk helse har en tjeneste kalt satellittleiligheter. Det innebærer at beboere som ønsker å flytte ut fra et bofellesskap, men som fremdeles trenger trygghet i form av oppfølging og kontakt med bofellesskapet, skal få tjenester i en nærliggende bolig. Målet er at beboere med potensial for å klare seg i egen bolig skal få en gradvis overgang til et mer selvstendig liv. Boligen kan være kommunal eller privat eid/leid. Når en beboer ikke lenger har behov for hjelp fra bofellesskapet, kan han/hun fortsette å bo i samme bolig uten slik oppfølging.

I løpet av et år er det mange beboere som, på grunn av behov for endret omsorgsnivå, flytter ut av eller til et annet bofellesskap. Det er imidlertid færre som har flyttet til en satellittleilighet enn antatt. Årsakene til dette skal kartlegges nærmere i 2022, med mål om at tjenesten skal bli mer brukt.

Endring av bofellesskap og etablering av nytt bofellesskap

Et ROP-bofellesskap med fem plasser ble lagt ned i juli 2021 grunnet behov for bygningsmessige utbedringer. Som en midlertidig erstatning for disse plassene, skal virksomheten etablere et ambulerende team. Teamet skal gi oppfølging til fem beboere som bor i egne leiligheter. Et nytt bofellesskap med syv plasser er planlagt ferdigstilt i 2025.

Driftsbudsjett inklusive endringer

Se tabell 8.5 under 8.5.2.

8.5.2 Bo og aktivitet nord og sør

Oppfølging av kommuneplanens satsningsområder

Kommunen har hvert år en jevn tilvekst av yngre personer med varige behov for omfattende helse- og velferdstjenester. Blant annet fører medisinske framskritt og nye/bedre behandlingsmuligheter til at flere lever lengre med skader, sykdom og funksjonsnedsettelse. Kommunen må innrette tjenestene for å møte denne veksten. Brukerne skal få støtte til å ha aktive og meningsfulle liv, slik at tjenestene bidrar til gode hverdagsliv. Tilstrekkelige og tilrettelagte arbeids- og aktivitetstilbud har avgjørende betydning for livskvaliteten. Arbeidsmetodene som ansatte bruker, skal være forsknings- og erfaringsbaserte, slik at praksisen blir kunnskapsbasert.

Det er store individuelle variasjoner i hjelpebehovet til mennesker med en funksjonsnedsettelse. Stavanger kommune ønsker å legge til rette for tilstrekkelig antall boliger for alle livsfaser i varierte og trygge bomiljøer. Kommunen vil satse på boligløsninger som kan møte individuelle behov og støtte til å klare seg best mulig selv. Flere bemannede bofellesskap må ferdigstilles framover, dette for å dekke økt behov og bidra til hensiktsmessig utnyttelse og sirkulasjon av plassene.

Hovedprioriteringer i planperioden 2022-2025

Solborg terrasse

Solborg terrasse er det første privateide bofelleskapet for mennesker med en funksjonsnedsettelse.

Bofelleskapet skal stå ferdig i januar 2022, og et tett samarbeid med beboere og pårørende er startet i forkant av innflyttingen. Blant annet påvirker de fremtidige beboerne gjennom bidrag i ansettelsesprosessen, der de har kunnet si noe om hva som er viktig for dem hos ansatte som skal jobbe i deres bolig.

Planlagte bofellesskap

Kommunen skal bygge to bofellesskap i tillegg, et kommunalt og et selveid bofelleskap. Disse skal etter planen stå ferdig i 2023. I tillegg kommer ytterligere et selveid bofelleskap der Stavanger utvikling KF tar initiativ til en åpen konkurranse for å få utviklet et sosialt bærekraftig boligområde på aktuell tomt. Hovedtema for området vil være felleskap. Tomten skal utvikles av en privat utbygger i henhold til kommunens ambisjoner og mål, og et selveid bofellesskap skal være en del av dette fellesskapet. I tillegg skal ytterligere tre bofellesskap til ulike brukergrupper etter planen være ferdige i 2025.

Leve HELE LIVET

Arbeidet med Leve HELE LIVET-satsingen for personer med utviklingshemming/kognitiv funksjonsnedsettelse videreføres i 2022. Målet er at flest mulig har et aktivt liv og klarer seg selv best mulig, utfra sine egne forutsetninger. Positiv atferdsstøtte (PAS) er en metode som kan brukes for å forebygge og redusere utfordrende atferd, og dermed også redusere bruk av makt og tvang. Tiltakene i PAS bygger på brukerens ressurser og muligheter, og vil inngå som en sentral del av Leve HELE LIVET-satsingen i virksomheten.

I 2022 skal virksomheten fortsette implementeringen av opplæringsprogrammet Møte med aggresjon og vold (MAP). MAP er et helhetlig opplæringsprogram i forståelse, forebygging, håndtering og oppfølging av aggresjon- og voldsproblematikk.

Bofelleskapene skal bruke digital tilgang til større fagkonferanser i regi av NAFO og SOR aktivt som kompetansehevende tiltak. Ved digital tilgang til konferanser og foredrag kan ny og oppdatert kunnskap innen dette fagområdet kommet ut til flere ansatte.

Helsefremmende og forebyggende omgivelser

Søkelyset på ernæring og fysisk aktivitet i bofelleskapene fortsetter. Oppmerksomhet på dette fagfeltet og bedre forståelse gir mulighet for å kunne sette inn nødvendige tiltak for å forhindre uhelse hos beboerne. Veilederen «Gode helse- og omsorgstjenester for mennesker med utviklingshemming» skal brukes aktivt i virksomhetene i videre arbeid med helsefremmende og forebyggende omgivelser.

Organisering av dagaktivitetstilbud

Noen beboere i bofellesskap som tidligere hadde dagsenterplass, vil etter individuell vurdering motta sitt dagaktivitetstilbud organisert fra bofellesskapet fra august 2021. Dette skyldes økt pågang av nye søkere og prioritering av søkere som er hjemmeboende. I tillegg har pandemien vist at det for noen brukere gir en bedre hverdag når aktivitetstilbudene organiseres med utgangspunkt i boligen.

Plan for personer med funksjonsnedsettelse (habilitering og rehabilitering)

I 2022 skal det utarbeides en ny temaplan for personer med funksjonsnedsettelse, både innen habilitering og rehabilitering. Den nye planen skal gi oversikt over kommunens rehabiliterings- og habiliteringsvirksomhet, planlegge nye tiltak og forbedring av eksisterende, og videreutvikle koordinerende enhets roller og oppgave. BOA nord og sør vil være sentrale bidragsytere i planarbeidet.

Tilpasning til økonomiske rammer

Bo og aktivitet nord og sør må tilpasse driften til rammene. I omstillingsarbeidet må virksomhetene se på faglig utvikling, effektiv ressursutnyttelse, justering av driften til økonomiske rammer, samt helhetlig styring og ledelse.

Driftsbudsjett inklusive endringer

	Linjenr		2022	2023	2024	2025
		Justert budsjett 2021	559 121	559 121	559 121	559 121
		Endringer
	HV42	Bofellesskap, for unge fysisk funksjonshemmede, 6 boliger	0	0	8 000	11 300
I tråd med HØP 2021-2024 videreføres tiltaket om opprettelse av bofellesskapet for unge personer med fysisk funksjonshemming som er et prosjekt i regi av Stavanger Boligbygg KF. Det er vedtatt å etablere et bofellesskap med åtte boenheter for unge personer med fysisk funksjonshemming som vokser ut av barnebolig. Bofellesskapet ferdigstilles i 2024. Det forventes ikke full drift i 2024 og kommunedirektøren forslår derfor å redusere rammen fra kr 11,3 mill. til kr 8 mill. i 2024. Fra 2025 er det full drift og helårseffekten er beregnet til kr 11,3 mill.
	HV43	Bofellesskap, etablering av bofellesskap Jåttåvågen, 8 boliger	0	0	7 000	9 300
I tråd med HØP 2021-2024 videreføres tiltaket om opprettelsen av bofellesskapet som er et prosjekt i regi av Stavanger Boligbygg KF. Det er vedtatt å etablere et bofellesskap med åtte boenheter. Bofellesskapet ferdigstilles i 2024 med planlagt oppstart i mars. Kommunedirektøren foreslår derfor å redusere vedtatt ramme med kr 2,3 mill. til kr 7 mill. i 2024. Fra 2025 er det full drift og helårseffekten er beregnet til kr 9,3 mill.
	HV44	Bofellesskap, psykisk helse - midlertidig stenging av en avdeling	-3 000	-4 000	-4 000	-4 000
Forslaget gjelder midlertidig stenging av en avdeling med 6 plasser i bofelleskap med til sammen 14 plasser. Dette foreslås for å kunne endre brukersammensetning i bofellesskapet og etablere en mer rasjonell og kostnadseffektiv driftsform før plassene gjenåpnes i 2022. Den midlertidige stengingen ga ingen økonomisk effekt i 2021, men gir reduserte driftskostnader på kr 3 mill. fra og med 2022.
	HV45	Bofellesskap, etablering av bofellesskap Haugåsveien, 7 boliger	0	0	0	5 600
I tråd med HØP 2021-2024 videreføres tiltaket om å etablere et nytt bofellesskap med 7 plasser. Bofellesskapet var planlagt med oppstart ved årsskiftet 2024/2025, men er justert til 2025. Fra 2025 er rammen til bofellesskapet økt med kr 4,1 mill. til kr 5,6 mill.
	HV46	Bofellesskap, prosjekt etablererboliger Søra Bråde, 6 boliger og personalbase	0	0	0	7 600
I tråd med HØP 2021-2024 videreføres tiltaket om å bygge etablererboliger. Seks boliger skal være for brukere, og en bolig/enhet skal brukes som personalbase. Planlagt oppstart var i 2023. Det var vedtatt driftsbudsjett på kr 3,5 mill. til delårsdrift i 2023, med helårseffekt i 2024 som var beregnet til kr 7 mill. Ny beregning av driftskostnadene viste en økning på kr. 0,4 mill. i 2023, og økt ramme med kr 0,6 mill. fra 2024. Driftsramme blir kr 7,6 mill. fra 2024. Oppstart er forskjøvet til januar 2025 med helsårsdrift fra dette tidspunktet, beregnet til kr 7,6 mill.
	HV47	Bofellesskap, selveier boliger Solborg, 11 boliger og personalbase	15 400	15 400	15 400	15 400
I tråd med HØP 2021-2024 videreføres tiltaket om å etablere et bofellesskap basert på en modell der kommunen bygger boligene, etablerer et borettslag og selger andeler til brukerne i målgruppen. Prosjektet omfatter 11 boliger og 1 personalenhet. Bofellesskapet var planlagt ferdig ved årsskiftet 2021/2022 med en budsjettramme på kr 14,9 mill. fra 2022. Ny beregning av nødvendige driftskostnader gir økt ramme for boligen. Rammen økes med kr 0,5 mill. fra 2022, til kr 15,4 mill.
	HV48	Bofellesskap, etablering av bofellesskap Gunnar Wareberg, 7 boliger og personalbase	0	11 900	11 900	11 900
I tråd med HØP 2021-2024 videreføres tiltaket om å etablere et bofellesskap med 7 boenheter og personalbase, selveide boliger. Boligene var planlagt ferdige i 2022 med oppstart til medio 2022, men er forskjøvet til 2023. Dette innebærer en reduksjon i budsjett for 2022 på kr 10,5 mill. Fra 2023 er det behov for driftsmidler på kr 11,9 mill., en økning på kr 1,4 mill. fra gjeldende handlings- og økonomiplan.
	HV49	Bofellesskap, etablering av bofellesskap Gunnar Wareberg, 7 boliger	0	9 100	9 100	9 100
I tråd med HØP 2021-2024 videreføres tiltaket om å etablere et nytt bofellesskap med 7 plasser. Boligene var planlagt ferdige ved årsstart 2022, men er forskjøvet til 2023. Dette innebærer en reduksjon i budsjett for 2022 på kr 9 mill. til kr 4,55 mill. Fra 2023 styrkes rammen med kr 0,1 mill. fra vedtatt handlings- og økonomiplan.
	HV50	Bofellesskap, fullfinansiering Eltervåg Bofellesskap	4 300	4 300	4 300	4 300
Eltervåg bofelleskap har, slik det er finansiert per i dag, ikke budsjettmidler til den forventede driften av boligen. Per i dag er helårsbudsjett for Eltervåg kr 6,4 mill. Behovet ved full drift er vurdert til å være på kr 10,8 mill. Slik budsjettet ligger nå er det dermed behov for å styrke budsjettet med kr 4,3 mill. Boligen ble planlagt før kommunesammenslåingen, men uten at det ble avsatt driftsbudsjett til full drift av boligen.
	HV51	Bofellesskap, fullfinansiere drift av Villa Stokka	6 500	6 500	6 500	6 500
Villa Stokka er et mindre bofellesskap med fire plasser for mennesker med ROP-lidelser. Villa Stokka vil med sitt fokus på blant annet tverrfaglighet, høy kompetanse, faglige oppdatering og veiledning fra Universitetet i Stavanger (UIS) bidra til at beboerne opplever størst mulig grad av stabilitet og livskvalitet i sin hverdag samtidig som at naboskap, ansatte og samfunnet for øvrig blir ivaretatt på en god måte. Villa Stokka er en del av et forskningssamarbeid med UIS og det skal drives følgeforskning på de ulike tiltakene som iverksettes for læring og utvikling i driften av bofellesskapet. Kommunedirektøren foreslår å fullfinansiere drift av Villa Stokka med kr 6,5 mill. hvert år i perioden.
	HV52	Bofellesskap, Langemann bofellesskap	2 100	2 100	2 100	2 100
Langemann bofellesskap på Rennesøy har to ledige plasser som kan tildeles beboere med små hjelpebehov. Med tanke på ventelistene til brukergruppene og at flere av de planlagte bofellesskapene blir utsatt i tid, er det ønskelig å utnytte den allerede eksisterende kapasiteten. Det forelå ikke driftsmidler for disse to enhetene i Rennesøy kommune før sammenslåingen. Det foreslås drift fra 2022 med kr 2,1 mill. hvert år.
	HV53	Bofellesskap, selveide boliger, Teknikken sør - 6 boliger	0	0	7 500	7 500
Stavanger Utvikling KF har tatt initiativ til en åpen konkurranse for å utvikle et sosialt bærekraftig boligområde på Teknikken sør. Et bofellesskap skal være en del av dette prosjektet og er planlagt ferdigstilt i 2024. Bofelleskapet vil bestå av 6 leiligheter hvor beboerne vil eie leiligheten selv. Bofelleskapet skal være døgnbemannet og alle beboerne vil ha behov for oppfølging gjennom hele døgnet.
	HV54	Bofellesskap, etablere dagtilbud i bofellesskap	3 300	3 300	3 300	3 300
På grunn av smittevernrestriksjoner og rehabilitering av Hillevåg arbeidsgård har dagsentertilbudet til beboere i bofellesskap vært sterkt redusert i 2021. Bofellesskapene har hatt betydelig økning i lønnsutgifter for å kunne gi beboerne et forsvarlig tilbud på dagtid. Fra medio september vil dagsentrene igjen åpne for beboere i bofellesskap. Etter gjenåpning av dagsentrene vil noen av beboeren fremdeles få tilbud på dagtid i bofellesskap. Kommunedirektøren foreslår å styrke rammen til bofellesskap med kr 3,3 mill. for å dekke økte kostnader knyttet til endring i dagtilbud.
		Forslag til budsjettramme 2022-2025	587 721	607 721	630 221	649 021

8.6 Fysio- og ergoterapitjenesten

Oppfølging av kommuneplanens satsingsområder

Egenmestringsperspektivet som er sentralt i kommunens Leve HELE LIVET-satsing, skal konkretiseres i kommunens helse- og velferdstjenester for alle innbyggere, uavhengig av alder, diagnose og funksjonsnivå. Helsefremming, forebygging, tidlig innsats og rehabilitering skal bidra til at innbyggere i alle aldre har et aktivt liv og klarer seg selv best mulig. Gjennom rehabilitering, opplæring, trening, veiledning, boligtilrettelegging og hjelpemiddelformidling bidrar fysio- og ergoterapitjenestene til at eldre og innbyggere med funksjonsnedsettelser kan bo hjemme lengst mulig. Samhandling med skolehelsetjenesten og skolen bidrar til tidlig og tverrfaglig innsats som fremmer bruk av barn og unges egne ressurser.

Hovedprioriteringer i planperioden 2022-2025

Helsefremmende og forebyggende arbeid

Samhandling og samarbeid er avgjørende for å skape gode tjenester. Stavanger kommune satser på tverrfaglighet i oppveksttjenestene, inkludert skolehelsetjenesten der fysio- og ergoterapitjenester inngår. I 2022 vil fysio- og ergoterapitjenesten fortsette samarbeidet med skolene i Stavanger kommune. Målet er at alle elever i Stavanger kommune får en aktiv og helsefremmende skole. Arbeidet er ledd i den overordnede satsingen: Tidlig og koordinert innsats fra fødsel til videregående skole.

Habilitering

Et satsingsområde i Stavanger kommune er at brukere med behov for omfattende og sammensatte tjenester, blant annet barn og unge og deres familier, skal oppleve helhetlige og koordinerte forløp. I planperioden skal virksomheten jobbe for at barn og unge med langvarig behov for tjenester opplever gode overganger fra barn til ungdom og ungdom til voksen.

Fysio- og ergoterapitjenesten skal videreutvikle gruppetilbud til barn og unge med cerebral parese. I tillegg til motorisk trening er målet at barnet/ungdommen skal få nødvendig informasjon, veiledning og verktøy for å kunne ta ansvar for eget liv.

Ansvaret for oppfølging av barn og unge med syn- og hørselsnedsettelse er lagt til fysio- og ergoterapitjenesten. Å sikre deltakelse og mestring for disse barna er tidkrevende. I planperioden vil virksomheten se på hvordan oppgaven kan ivaretas, blant annet kan ulike samarbeidsløsninger og prioriteringer bli nødvendig.

Rehabilitering

Fysio- og ergoterapitjenestens tilbud til innbyggerne skal øke den enkeltes mulighet til og opplevelse av mestring, og utsette hjelpebehov. I planperioden videreføres oppfølgingen av den nasjonale satsingen på habilitering og rehabilitering.

Pasientforløp er et verktøy som skal implementeres for å få til gode forløp og større grad av måloppnåelse for pasientene. I planperioden skal fysio- og ergoterapitjenesten i samarbeid med hjemmebaserte tjenester og helse- og velferdskontorene avklare hvordan innsatsen på tvers av virksomheter skal koordineres og samkjøres for å lykkes med pasientforløpene. I sakene hvor fysio- og ergoterapitjenestens innsatsteam er inne, er det identifisert et tydelig rehabiliteringspotensial, og disse brukersakene vil være et prioritert område fremover.

For at flere brukere skal komme seg raskere hjem, for å kunne bo hjemme lengst mulig, vil fysio- og ergoterapitjenesten styrke samhandlingen med helse- og velferdskontor og sykehjem. Virkemidlene her er ukentlige tavlemøter, tverrfaglige teammøter, felles mål og tiltaksplan og samarbeidsmøter. Dette kan bidra til at brukeren får utnyttet korttidsoppholdet optimalt og sikrer at de står bedre rustet til å komme hjem til egen bolig.

Tilpasse tjenestene til virksomhetens rammer

I planperioden må virksomheten justere tjenestetilbudene og arbeidsprosessene for å tilpasse driften til virksomhetens gjeldende rammer. Omstillingsarbeidet innebærer å se på faglig utvikling, effektiv ressursutnyttelse, samt helhetlig styring og ledelse.

Plan for personer med funksjonsnedsettelse (rehabilitering/habilitering)

Fysio- og ergoterapitjenesten vil bidra i arbeidet med en ny temaplan for mennesker med funksjonsnedsettelser. Den nye planen skal gi en oversikt over utfordringsbildet og behov lokalt. Den skal definere hvilke satsingsområder kommunen skal jobbe med i planperioden og hvilke tiltak som skal iverksettes for å styrke disse områdene. Planen vil være en del av kommunens plan for rehabilitering, habilitering og koordinerende enhet.

Driftsbudsjett inklusive endringer

	Linjenr		2022	2023	2024	2025
		Justert budsjett 2021	71 447	71 447	71 447	71 447
		Endringer
	HV11	Fysioterapitjenesten, utsatt innføring av egenandel	250	0	-250	-250
På bakgrunn av Stortingets vedtak i statsbudsjettet for 2017 fattet Stavanger bystyre vedtak i Handlings- og økonomiplan 2017–2020, om å kreve egenandeler på fysioterapi. I handlings- og økonomiplan 2020-2023 ble det lagt inn et inntektspotensial på kr 0,5 mill. Det har tatt lengre tid å utvikle et system for registrering og innrapportering av egenandeler enn forutsatt, og det forventes nå at dette kommer i gang medio 2023. For 2022 fjernes forventet inntekt på kr 0,5 mill. og i 2023 halveres derfor inntektspotensialet til kr 0,25 mill.
		Forslag til budsjettramme 2022-2025	71 697	71 447	71 197	71 197

8.7 Tekniske hjemmetjenester

Oppfølging av kommuneplanens satsingsområder

Hjelpemiddelformidling og tilrettelegging av omgivelser (eller bolig) for at innbyggere kan leve godt med funksjonssvikt blir viktig for å dempe konsekvensene av de demografiske endringene og etterspørselen etter helsetjenester. Velferdsteknologi og andre hjelpemidler bidrar til at innbyggere med behov for helse- og velferdstjenester får en tryggere, mer aktiv, og selvstendig hverdag. Gjennom hjelpemiddelformidlingen skal kommunen stimulere og støtte innbyggere til å klare seg selv og bo hjemme lengst mulig. Brukerne må få riktig hjelpemiddel raskt etter at behovet oppstår. Dette bidrar til at mestringstro opprettholdes, og at hjelpebehovet og kostnader knyttet til personbistand reduseres.

Hovedprioriteringer i planperioden 2022-2025

Basert på utfordringsbildet i Stavanger kommune og målene i kommuneplanen er følgende satsinger prioritert i perioden:

Implementeringsarbeid innen velferdsteknologi

Tekniske hjemmetjenester er en sentral aktør når nye velferdsteknologiske løsninger skal implementeres og driftes. Arbeidet med å utvikle en kompetent og robust driftsorganisasjon som kan håndtere nye oppgaver og løsninger fortsetter. I 2022 er det et mål å øke bruken av allerede implementerte velferdsteknologiske løsninger, som videooppfølging, medisindispensere, fallalarm, dørsensorer og mobil trygghetsalarm.

Elektroniske dørlåser (e-lås) er et nøkkelfritt låssystem som installeres på ytterdør hos tjenestemottakere i hjemmetjenesten. Formålet er å effektivisere nøkkelhåndtering i tjenesten og bedre sikkerhet ved at nøkler ikke blir borte. Elektroniske dørlåser kan også gi økt trygghet for tjenestemottaker og pårørende ved bedret oversikt over hvem som har besøk når. I tråd med nasjonale anbefalinger og handlingsplan for velferdsteknologi skal kommunen anskaffe og installere elektroniske dørlåser. Tekniske hjemmetjenester skal stå for montering. De elektroniske dørlåsene monteres i løpet av 2022. Etter installering vil tekniske hjemmetjenester få ansvar for vedlikehold av disse løsningene.

Effektivisering av hjelpemiddelformidlingen

Et viktig arbeid framover vil være å legge til rette for at brukere og pårørende selv kan bestille hjelpemidler til kortvarig behov gjennom en digital bestillingsløsning, og i større grad selv stå for henting og levering av hjelpemidlene hos tekniske hjemmetjenester.

Virksomheten vil arbeide med å sikre at andre kommunale virksomheter som er involvert i hjelpemiddelformidling, kjenner til mulighetene i bestillingsløsningen og har fått opplæring i bruk av nye rutiner. For brukerne vil god flyt i bestillingsprosessen sikre redusert ventetid for de vanligste basishjelpemidlene.

Driftsbudsjett inklusive endringer

	Linjenr		2022	2023	2024	2025
		Justert budsjett 2021	7 821	7 821	7 821	7 821
		Endringer
	HV19	Tekniske hjemmetjenester, e-låser, drift utgifter	1 700	1 700	1 700	1 700
I 2022 anskaffes det elektroniske dørlåser. Dette er et anbefalt tiltak i første gevinstrealiseringsrapport fra det nasjonale velferdsteknologiprogrammet. E-låser for tjenestemottakere i hjemmetjenesten vil effektivisere nøkkelhåndtering og bedre sikkerhet. Det forventes gevinster knyttet til at behov for å erstatte universalnøkler forsvinner, spart tid og økt kvalitet i tjenestene. De installerte E-låsene som erstatter nøkkelbokser hos brukere av kommunens hjemmetjenester, krever vedlikehold og bytte av batterier med faste intervaller. Kommunedirektøren forslår å styrke rammen med kr 1,7 mill. fra og med 2022.
		Forslag til budsjettramme 2022-2025	9 521	9 521	9 521	9 521

8.8 Rehabiliteringsseksjonen

Hovedprioriteringer i planperioden 2022-2025

Organisering av ambulante tjenester

God oppfølging i bolig kan bidra til at mennesker med rusproblemer klarer å bo og skape seg et hjem, og opplever bedre livskvalitet og rusmestring. For at mennesker med alvorlige rusproblemer skal klare å bo er det avgjørende å kunne tilby individuelt tilpasset oppfølging. Noen vil ha behov for bolig med stasjonær bemanning hele eller deler av døgnet, men for mange vil en bolig med ambulant oppfølging være en bedre løsning.

I 2020/2021 har kommunedirektøren gjennomført et prosjekt som omfatter ambulante oppfølgingstjenester for mennesker med rusmiddelavhengighet og/eller psykiske lidelser. Prosjektet er en oppfølgning av tiltak i kommunens planer for rus- og psykisk helsearbeid for perioden 2019-2023. Formålet med prosjektet var å kartlegge dagens ambulante oppfølgingstjenester, og utarbeide forslag til en organisering som i større grad samler disse tjenestene i en felles enhet.

Med bakgrunn i prosjektet vurderer kommunedirektøren å etablere en ny virksomhet i 2022 der flere av de ambulante oppfølgingstjenestene for målgruppen samles, deriblant miljøtjenesten og miljøterapeut rus fra rehabiliteringsseksjonen. Hensikten er blant annet å sikre helhetlig oppfølging og at brukerne får tjenester som er bedre tilpasset deres behov.

Gjennomgang av boligtilbud med stasjonær bemanning

Rehabiliteringsseksjonen har flere boligtilbud med stasjonær bemanning. Innholdet i de ulike tilbudene skal gjennomgås og vurderes, og det skal utarbeides kriterier for tildeling av de ulike boligtilbudene (jf. vedtak i Ruspolitisk temaplan 2019-2023). Det skal også gjøres en vurdering av den organisatoriske forankringen av de bemannede botilbudene.

L47

L47 er et botilbud for personer over 18 år som har behov for å kartlegge ferdigheter eller tjenestebehov før innflytting i egen bolig.

Mulighetsstudie for L47

I handlings- og økonomiplanen for 2021-2024 er det vedtatt å fremskynde mulighetsstudien som skal vurdere om Lagårdsveien 47 skal rehabiliteres eller rives. Dette bygget er i dårlig forfatning, og behovet for oppgradering er tydelig. Dette arbeidet er startet opp og vil fortsette i planperioden.

Oppstart for MO-ung

K46

K46 i Kongsgaten 46 er et tilbud for unge (16-25 år) som har, eller er i ferd med å utvikle et rusproblem. K46 har et dag- og kveldstilbud og et døgntilbud. Tilbudet dekker innbyggere i Stavanger, Sola og Randaberg.

 

Jo tidligere ungdom får rett hjelp når de er i ferd med å utvikle, eller har utviklet et problematisk forhold til rusmidler, dess bedre er utsiktene for at ungdommene klarer å snu en negativ utvikling. Tidlig hjelp har betydning for omfang av hjelpebehov og prognose. Det er tidligere vedtatt at K46 skal gjøres om til et mottaks- og oppfølgingssenter (MO) for unge. Et MO-senter skal bidra til bedre samordning av tjenesteapparatet, gi rask hjelp og ha tilgjengelige og fleksible tjenester når bruker trenger det. K46 vil flytte inn i nye lokaler på nyåret 2022, og vil da starte opp som MO-ung.

Driftsbudsjett inklusive endringer

	Linjenr		2022	2023	2024	2025
		Justert budsjett 2021	58 492	58 492	58 492	58 492
		Endringer
	HV72	Rehabiliteringsseksjonen, K46, nye lokaler	2 700	1 200	1 200	1 200
I tråd med HØP 2021-2024 videreføres tiltaket om å omgjøre K46 til et av mottaks- og oppfølgingssenter for ungdom (MO-Ung). Flytting og etablering var planlagt i løpet av 2021, men vil skje først i starten av 2022. Nye beregninger viser at det er behov for ytterligere kr 1,2 mill. til leie- og felleskostnader, samt estimerte kostnader til strøm, renhold, drift og vedlikehold. I tillegg er det behov for midler til flytting- og etablering i 2022 estimert til kr 1,5 mill. Kommunedirektøren foreslår å styrke budsjettet med kr 2,7 mill. fra 2022, med reduksjon på kr 1,5 mill. for flytting og etablering fra 2023.
		Forslag til budsjettramme 2022-2025	61 192	59 692	59 692	59 692

8.9 Dagsenter og avlastning

Oppfølging av kommuneplanens satsingsområder

Kommunen har hvert år en jevn tilvekst av yngre personer med varige behov for omfattende helse- og velferdstjenester. Blant annet fører medisinske framskritt og nye/bedre behandlingsmuligheter til at flere lever lengre med skader, sykdom og funksjonsnedsettelse. Kommunen må innrette tjenestene for å møte denne veksten. Brukere med behov for omfattende og sammensatte tjenester skal oppleve helhetlige og koordinerte forløp, blant annet gjelder dette barn og unge og deres familier. Brukerne skal få støtte til å ha aktive og meningsfulle liv, slik at tjenestene bidrar til gode hverdagsliv for bruker og pårørende. Tilstrekkelige og tilrettelagte arbeids- og aktivitetstilbud har avgjørende betydning for livskvaliteten. Arbeidsmetodene som ansatte bruker, skal være forsknings- og erfaringsbaserte, slik at praksisen blir kunnskapsbasert.

Hovedprioriteringer i planperioden 2022-2025

Leve HELE LIVET

Arbeidet med Leve HELE LIVET-satsingen for personer med utviklingshemming/kognitiv funksjonsnedsettelse videreføres i 2022. Målet er at flest mulig har et aktivt liv og klarer seg selv best mulig, utfra sine egne forutsetninger. Positiv atferdsstøtte (PAS) er en metode som kan brukes for å forebygge og redusere utfordrende atferd, og dermed også redusere bruk av makt og tvang. Tiltakene i PAS bygger på brukerens ressurser og muligheter, og vil inngå som en sentral del av Leve HELE LIVET-satsingen i virksomheten.

Dagaktivitetstilbud

Et nytt og samlokalisert dagaktivitetssenter skal prosjekteres og ferdigstilles i 2025. Prosjekteringen starter opp i 2022, med utgangspunkt i vedtatt skisseprosjekt. Samlokaliseringen kan gi økt antall plasser, mer variert tilbud for brukerne, større fagmiljø for ansatte og bedre ressursutnyttelse.

Avlastningstjenester

Seksjon avlastning vil sammen med helse- og velferdskontorene legge til rette for et best mulig avlastningstilbud og god kapasitetsutnyttelse. I løpet av 2022 skal kommunen starte arbeidet med å finne en egnet tomt for samlokalisering av avlastningsplassene. Antall familier med behov for avlastning har økt de siste årene. Det er derfor behov for å tilrettelegge for bedre kapasitetsutnyttelse og vurdering av nye driftsformer. Kommunen gir i dag avlastning fra 7 forskjellige hus med til sammen 26 plasser. Flere av disse er tungdrevne, og pandemien har vist at noen av disse egner seg dårlig i en situasjon med mye smitte. Ved å samle avlastningsplassene i ett hus som også utstyres med velferdsteknologi og moderne pasientvarslingsanlegg, vil lokalene kunne tilrettelegges optimalt for brukergruppen, kapasiteten kan økes og fagmiljøet styrkes. I tillegg kan driftskostnadene reduseres gjennom redusert behov for nattbemanning og avdelingsledere.

Plan for personer med funksjonsnedsettelse (habilitering og rehabilitering)

I 2022 skal det utarbeides en ny temaplan for personer med funksjonsnedsettelse, både innen habilitering og rehabilitering. Den nye planen skal gi oversikt over kommunens rehabiliterings- og habiliteringsvirksomhet, planlegge nye og forbedring av eksisterende tiltak, og videreutvikle koordinerende enhets roller og oppgave. Dagsenter og avlastning vil være bidragsyter i planarbeidet og i oppfølgingen av tiltak.

Kompetanseheving

I 2022 skal virksomheten fortsette implementeringen av opplæringsprogrammet Møte med aggresjon og vold (MAP). MAP er et helhetlig opplæringsprogram i forståelse, forebygging, håndtering og oppfølging av aggresjon- og voldsproblematikk. Økt kompetanse innen aldring og helse og brukers kroppslære er også satsingsområder i 2022.

Driftsbudsjett inklusive endringer

	Linjenr		2022	2023	2024	2025
		Justert budsjett 2021	198 817	198 817	198 817	198 817
		Endringer
	HV56	Dagsenter og avlastning, Avlastning barn og unge	-1 670	-1 670	-1 670	-1 670
I tråd med HØP 2021-2024 videreføres tiltaket. Regjeringen foreslo i statsbudsjettet for 2021 å øke rammetilskuddet til kommunene med kr 100 mill. som et engangsbeløp for å håndtere økt belastning for barn og unge med nedsatt funksjonsevne i forbindelse med korona. Stavanger kommune sin andel var kr 2,67 mill. og ble delt mellom helse og velferd og oppvekst og utdanning. Seksjon avlastning fikk styrket budsjettet med kr 1,6 mill. som en ettårig tildeling. Fra år 2022 vil ikke Stavanger kommune motta samme beløp og budsjettet reduseres derfor med kr 1,67 mill.
	HV57	Dagsenter og avlastning, Seksjon avlastning samles i ett bygg	0	0	-5 000	-10 000
I tråd med HØP 2021-2024 videreføres tiltaket om samlokalisering av avlastningstjenesten. Kommunen gir i dag avlastning fra 6 forskjellige hus med til sammen 25 plasser (inkludert 4 plasser i en privatdrevet avlastningsbolig). Ved å samle alle avlastningsplassene i ett hus som også utstyres med velferdsteknologi og moderne pasientvarslingsanlegg vil bemanningen kunne reduseres med 9 årsverk tilknyttet nattevakter og 3 årsverk til avdelingsledere. I tillegg vil muligheten for full kapasitetsutnyttelse kunne bli vesentlig bedre. Det ble i HØP 2021-2024 foreslått en samlokalisering fra 2023, men dette skyves til 2024. Det er forventet å redusere med kr 5 mill. i 2024 økende til kr 10 mill. med helårseffekt fra 2025.
	HV58	Dagsenter og avlastning, ekstern leiekostnad administrasjon	1 400	0	0	0
Administrasjonen i dagsenter og avlastning flyttet i januar 2020 inn i nye lokaler i Tastasenteret. Flyttingen har medført økte eksterne leiekostnader årlig på kr 1,6 mill. Leieavtalen utgår oktober 2022. Kommunedirektøren foreslår å styrke budsjettet med kr 1,4 mill. i 2022.
	HV59	Dagsenter og avlastning, Omstrukturering av avlastningsplasser	-3 000	-4 000	-4 000	-4 000
Kommunen gir i dag avlastning fra 6 forskjellige hus med til sammen 25 faste plasser. Noen av avlastningsboligene har ledige plasser forbeholdt akutte, midlertidige behov for avlastning. Det foreslås å flytte de to eksisterende avlastningsplassene på hus 44 til andre avlastningsboliger som har ledige plasser. Den totale kapasiteten vil fremdeles være 25 faste plasser etter overflytting. Omstruktureringen vil gi bedre kapasitetsutnyttelse og reduksjon i bemanning- og driftskostnader. Kommunedirektøren foreslår å redusere budsjettet med kr 3 mill. i 2022 økende til kr 4 mill. fra 2023.
		Forslag til budsjettramme 2022-2025	195 547	193 147	188 147	183 147

 

8.10 Nav-kontor

Oppfølging av kommuneplanens satsingsområder

Inntektssikring er en av velferdspilarene, sammen med blant annet bolig. Kommunen må jobbe for å unngå at innbyggere blir eller forblir langtidsledige, både med kommunens tilgjengelige virkemidler og i samarbeid med andre aktører. Langvarig arbeidsledighet og svak økonomi øker faren for utenforskap både for unge, voksne og barn. Det viktigste tiltaket for å hjelpe familier ut av lavinntekt og dermed bekjempe barnefattigdom er å få foreldrene ut i jobb. Bostabilitet er viktig for følelsen av trygghet, tilhørighet og en god hverdag.

Andelen barn som vokser opp i familier med lav inntekt, har økt gjennom flere år. Barn som lever i lavinntektsfamilier, har ofte færre valgmuligheter og lavere levestandard enn sine jevnaldrende. Gjennom tidlig, tverrfaglig og samordnet innsats kan kommunen bruke helse-, velferds- og oppveksttjenestene til å utjevne ulikhet og gi unge og voksne innbyggere opplevelsen av fellesskap og like muligheter.

Tjenestene må være tilgjengelige når en innbygger trenger dem, og på en måte som de kan nyttiggjøre seg. Det innebærer at kommunen skal ta i bruk hensiktsmessige digitale flater og løsninger, men også legge til rette for de som av ulike grunner ikke kan eller ønsker å benytte seg av disse.

Hovedprioriteringer i planperioden 2022-2025

Følge sosialhjelpsutviklingen

Gjennom koronapandemien har arbeidsledigheten først økt kraftig for så å falle jevnt, men til et høyere nivå enn før pandemien. Særlig har antallet langtidsmottakere av sosialhjelp, både unge og familier, økt. Flere statlige inntektsordninger har vært utvidet siden mars 2020, men når disse endrer seg og/eller utløper, kan behovet for økonomisk sosialhjelp øke. I 2022 må Nav-kontorene opprettholde rask avklaring og tett oppfølging særlig av unge som søker sosialhjelp. Unge med aktivitetsplikt skal følges tett opp i samarbeid med arbeidstreningssenteret, og for nye unge søkere stilles det vilkår om deltakelse i jobbverkstedene eller andre egnede tiltak før stønad blir utbetalt. Kommunedirektøren vil følge med på utviklingen og iverksette tiltak ved behov.

Nytt oppfølgings- og avklaringstiltak

Stavanger kommune har mottatt midler fra Statsforvalteren i Rogaland gjennom tilskuddsordningen «Utvikling av sosiale tjenester i Nav-kontorene» til fire veilederstillinger, og har etablert to nye kartleggings- og oppfølgingstiltak – ett tiltak ved Nav Eiganes og Tasta og ett ved Nav Hundvåg og Storhaug. Tilskuddet gis for ett år av gangen, i inntil tre år. Målgruppen er langtidsmottakere av sosialhjelp. Målet er å komme tidligere i gang med arbeidsrettet oppfølging gjennom å avklare barrierer som mangelfulle språkferdigheter, faglig kompetanse og helseutfordringer. De to Nav-kontorene vil samarbeide om å utvikle innholdet i tiltakene, og tilpasse tiltaket til egen organisasjon. Erfaringene skal deles med de andre kontorene.

Økt gjennomstrømning i kvalifiseringsprogrammet

Kvalifiseringsprogrammet er et arbeidsrettet tiltak med tett oppfølging for langtidsmottakere av sosialhjelp. NAV-kontorene skal sikre at personer som fyller kriteriene blir vurdert og motivert for deltakelse i programmet. Særlig langtidsmottakere med sosialhjelp som hovedinntekt og unge sosialhjelpsmottakere vil bli prioritert og motivert for å delta. Målet er at minst 60 prosent etter endt programperiode går videre til arbeid eller utdanning.

Styrke tjenesten opplysning, råd og veiledning

De som har behov for opplysning, råd og veiledning, herunder økonomisk rådgivning, skal få informasjon om tjenesten. For å kunne avdekke behov for denne tjenesten skal det gjennomføres mottaks- og kartleggingssamtaler med alle som søker sosialhjelp, også når brukerne ikke fyller vilkårene for å motta økonomisk stønad.

Økonomisk råd og veiledning, herunder hjelp til å betale boutgiftene er viktig for å forebygge økonomiske problemer og forhindre bostedsløshet. For å sikre at husleien blir betalt og unngå utkastelse kan en avtale om frivillig forvaltning av trygdeytelse være den mest hensiktsmessige hjelpen. I planperioden skal flere brukere få tilbud om forvaltning av trygdeytelser. Dette vil være spesielt aktuelt for brukere med alvorlige rus- og psykiske lidelser. Kapasiteten i tjenesten skal økes i planperioden, og Nav-kontorene må sikre at medarbeiderne har nødvendig kompetanse for å utføre oppgaven.

Innføring av digitale løsninger har bedret tilgjengeligheten til de sosiale tjenestene. Alle har imidlertid ikke mulighet til å benytte digitale løsninger, og ikke alle behov kan løses digitalt. Nav-kontorene må derfor påse at brukerne som ikke mestrer digitale verktøy, får ivaretatt sitt hjelpebehov gjennom å tilby veiledning, opplæring og hjelp.

Redusere bruken av midlertidig bolig

Antallet bostedsløse og utgifter til kjøp av midlertidig bolig har økt de siste årene. Økningen er størst blant brukere med lav boevne og/eller rusavhengighet. Nav-kontorene skal tilby tett oppfølging til innbyggere som er bostedsløse. Når en bostedsløs person har bodd mer enn to uker i midlertidig bolig, og det ikke foreligger en plan om innflytting i fast bolig, skal Nav-kontoret etablere samarbeid med aktuelle instanser som helse- og velferdskontoret, boligkontoret og boligeier. I hver enkelt sak skal det utarbeides en plan som inkluderer vurdering av egnede botilbud og behov for tjenester.

Samordning av tiltak for familier med lav inntekt

Forskningsprosjekt

Forskningsprosjektet er finansiert av Norges forskningsråd og er et samarbeid mellom 15 kommuner, NORCE Norwegian Research Center, Universitetet i Bergen, Høgskulen på Vestlandet, Universitetet i Agder og University of Aberdeen. Kristiansand kommune er prosjekteier.

Tiltaket med familiekoordinatorer i Nav, «Nye mønstre», ble i 2021 utvidet fra to til tre Nav-kontor gjennom omfordeling av midler samt tilskuddsmidler. Utvidelsen innebærer at om lag 30 nye familier (til sammen 70 familier) vil få tilbud om femårig koordinert tverrfaglig og tverrsektoriell innsats fra familiekoordinatorer. Målgruppen er lavinntektsfamilier hvor barna er i risiko for å utvikle helseutfordringer og utenforskap, og selv få økonomiske utfordringer som voksne. Arbeidsmodellen følges av et forskningsprosjekt finansiert av Norges forskningsråd.

Driftsbudsjett inklusive endringer

	Linjenr		2022	2023	2024	2025
		Justert budsjett 2021	332 851	332 851	332 851	332 851
		Endringer
	HV69	NAV, økte kostnader sosialhjelp grunnet økt barnetrygd - Statsbudsjett	700	700	700	700
Ved behandling av HØP 2021-2024 vedtok kommunestyret å styrke budsjettet for sosialhjelp som følge av økt barnetrygd og tilhørende økte kostnader til sosialhjelp. Ved beregning av sosialhjelp går som hovedregel all form for inntekt, herunder barnetrygd, til fradrag før stønadsbeløpet fastsettes. I Stavanger har kommunestyret vedtatt at barnetrygden skal holdes utenfor inntekstgrunnlaget ved beregning av sosialhjelp til langtidsmottakere med forsørgeransvar. I statsbudsjettet for 2021 ble det foreslått at barnetrygden for barn 0-5 år økes med kr 300 per barn fra 01. september 2020 og ytterligere kr 300 fra 01. september 2021. Satsen for barnetillegg i de statlig veiledende retningslinjene for sosialhjelp økes med tilsvarende beløp. Det medfører en tilsvarende økning i sosialhjelpsutbetalingene. Kommunedirektøren foreslår å videreføre tiltaket med en styrking på kr 0,7 mill. fra 2022.
	HV70	NAV, økt deltakelse i kvalifiseringsprogrammet (KVP)	8 000	8 000	8 000	8 000
Fra 2019 har det vært en jevn økning i deltakere i kvalifiseringsprogrammet (KVP). Kvalifiseringsprogrammet er en rettighet for personer som fyller vilkårene etter sosialtjenesteloven § 29 og det er lovpålagt at kommunen sikrer at de som fyller vilkårene får tilbud om program. Langtidsmottakere av sosialhjelp, herunder unge og familieforsørgere er prioritert for deltakelse. Det er satt et mål om overgang til arbeid eller utdanning på 60 prosent. Deltakelse i KVP vil på sikt gi en innsparing på sosialhjelpsutgiftene. Kommunedirektøren foreslår å styrke budsjettet med kr 8 mill. fra 2022.
	HV71	NAV, økte kostnader sosialhjelp	-6 000	-6 000	-6 000	-6 000
Økningen i sosialhjelpsutgiftene som følge av koronapandemien har stoppet opp, og per september er det en liten reduksjon i utgifter og antall personer som mottar økonomisk stønad sammenlignet med året før. Arbeidsledigheten er per september på samme nivå som før koronautbruddet. Det er likevel høyere utgifter til økonomisk stønad enn i samme periode 2019 og utgiftene er forventet å fortsatt være på et høyt nivå inn i 2022. Særregler som ble iverksatt under pandemien avvikles høsten 2021, noe som kan gi utslag i økt behov for stønad. Budsjettet for sosialhjelp ble økt med kr 26 mill. fra 2021. Kommunedirektøren foreslår på bakgrunn av utviklingen å redusere sosialhjelpbudsjettet med kr 6 mill. fra 2022.
		Forslag til budsjettramme 2022-2025	335 551	335 551	335 551	335 551

8.11 Boligkontoret

Oppfølging av kommuneplanens satsingsområder

Bolig er den fjerde velferdspilaren, i tillegg til helse, inntektssikring og utdanning. En egnet bolig i et godt bomiljø kan ha stor betydning for levekår og muligheter for en positiv utvikling for den enkelte. I det boligsosiale arbeidet må kommunen bruke tilgjengelige virkemidler for å utjevne levekårsforskjeller og bidra til at innbyggerne får et stabilt og trygt bomiljø. Å bidra til stabile boforhold, inkludert å eie egen bolig er en del av dette. For å lette tilgjengeligheten til boligtjenestene/boligvirkemidlene skal digitale løsninger tas i bruk.

Hvordan vi bor påvirker måten vi lever på. Boligen og omgivelsene kan være avgjørende for hvordan vi mestrer hverdagen. For noen vil tilpasninger i boligene være nødvendig, for at flest mulig av innbyggerne skal kunne bo hjemme lengst mulig.

Hovedprioriteringer i planperioden 2022-2025

Basert på utfordringsbildet i Stavanger kommune og målene i kommuneplanen er følgende satsinger prioritert i perioden:

Ny modell for kjøp

Boligkontoret skal sammen med BMU Eiendom arbeide videre med en forsøksordning med en leie-til-eie-modell der vanskeligstilte barnefamilier på lang sikt kan kjøpe egen bolig, jf. vedtak i sak 102/ 21 til formannskapet juni 2021. Modellen innebærer at boligkontoret identifiserer barnefamilier som har for svak økonomi til å kjøpe bolig, men som vurderes å kunne ha potensial til boligkjøp på lengre sikt. Stavanger kommune kjøper boligen, som familien får leie med opsjon på kjøp om fem år. Forsøksordningen prøves ut for første gang i 2022.

Startlån

Startlån er lån som kommunen videreformidler fra Husbanken til vanskeligstilte som ikke får boliglån i vanlig bank og ikke har mulighet til å spare opp egenkapital. Prisene på aktuelle boliger har vært gunstige de siste årene, men stiger nå. I 2021 ble rammen for startlån økt. Kommunedirektøren foreslår for 2022 en ramme på kr 420 mill., en økning på 100 mill. i forhold til opprinnelig ramme i 2021.

I 2022 vil Boligkontoret styrke samarbeidet med andre virksomheter i kommunen, som eksempelvis flyktningetjenesten og Nav. Formålet er at flere som arbeider med vanskeligstilte, får mer konkret kunnskap om startlån og boligkjøp.

Digitalisering av saksbehandling

Kommunal bostøtte

Bostøtte skal bidra til at personer som har lave inntekter og høye boutgifter, kan dekke boutgiftene.

Bostøtte skal bidra til at personer som har lave inntekter og høye boutgifter, kan dekke boutgiftene. Det er to ulike bostøtteordninger: bostøtte fra Husbanken og kommunal bostøtte. Innbyggere som bor i et kommunalt bofellesskap, hybelhus eller i en privat omsorgsbolig som er tildelt av kommunen, kan søke om kommunal bostøtte. Det er ikke fast øvre inntektsgrense for kommunal bostøtte. Man må søke om bostøtte fra Husbanken før man kan søke om kommunal bostøtte.

Kommunal bostøtte skal digitaliseres. Målet er en mer effektiv saksbehandling og enklere kommunikasjon med søkere. I dette arbeidet samarbeider Boligkontoret både med Innovasjon og digitalisering og BMU Eiendom.

Oppdatering og oppfølging av boligsosialt planverk

Boligsosial temaplan (2021-2024), som er en oppdatering av Boligsosial handlingsplan (2018 – 2023) kommer til politisk behandling ved årsskiftet 2021/2022. Den nye nasjonale strategien for boligsosialt arbeid «Alle trenger et trygt hjem (2021- 2024)» ligger til grunn. De fem innsatsområdene fra forrige plan videreføres med oppdaterte tiltak: gode bo- og nærmiljø, arbeid mot bostedsløshet, fremskaffelse av kommunale boliger, fra leid til eid bolig og helhet i det boligsosiale arbeidet. En tverrfaglig ressursgruppe, der boligkontoret deltar, følger opp tiltakene i planen.

Et av de prioriterte tiltakene i 2022 er å styrke samarbeidet for rask bosetting av bostedsløse. Antall bostedsløse har økt de siste årene. Økningen er størst blant brukere med lav boevne og/eller rusavhengighet. Boligkontoret må i samarbeid med Nav-kontorene, helse- og velferdskontorene og BMU eiendom vurdere egnede botilbud og behov for tjenester for å forebygge bostedsløshet og raskere bosette de som er bostedsløse.

Styrke det boligsosiale samarbeidet mellom Boligkontoret og BMU Eiendom

Foretaket Stavanger Boligbygg KF er oppløst, og ansvaret for kommunale boliger er tilbakeført til kommunens basisorganisasjon, BMU Eiendom. Det er sentralt å sikre et godt samarbeid mellom de to enhetene etter ny organisering for å løse boligsosiale oppgaver, både på operativt og strategisk nivå. Noen oppgaver er å framskaffe en variert boligmasse tilpasset dagens behov, sikre tiltak som forhindrer utkastelse og teste ut modeller for at flere kan gå over fra et leieforhold til et eierforhold.

Driftsbudsjett inklusive endringer

	Linjenr		2022	2023	2024	2025
		Justert budsjett 2021	22 081	22 081	22 081	22 081
		Endringer
	HV55	Boligkontoret, økt lønnsbudsjett	400	400	400	400
Lønnsbudsjettet må styrkes da det over tid ikke har dekket de reelle stillingene ved kontoret. Saksbehandlingsmengden ved boligkontoret har økt markant de siste årene. Fra 2019 til 2020 økte saksbehandlingsmengden med 35 %, dvs. det ble behandlet 300 flere saker. Per september 2021 har boligkontoret behandlet 1158 saker, dvs. et høyere antall enn for hele 2020 samlet (1145 saker), etter at startlånrammen ble økt i 2021. Kommunedirektøren foreslår en styrking på kr 0,4 mill. fra 2022.
		Forslag til budsjettramme 2022-2025	22 481	22 481	22 481	22 481

8.12 OBS-teamet

Oppfølging av kommuneplanens satsingsområder

Stavanger kommune skal sørge for at tjenester innbyggerne har behov for i hverdagen, er tilgjengelige der de bor. OBS-teamet driver ambulant virksomhet og gir tjenester der brukere befinner seg, det være seg i egen bolig eller hvor de til enhver tid oppholder seg. Brukerne skal oppleve helhetlige og sammenhengende tjenester. Det kan være krevende å skape kontakt, samt vedlikeholde denne, til brukere som ofte ikke ønsker hjelp. Betydningen av god mobilitet, fokus på sikkerhet og faglighet er derfor viktig for en god tjeneste også i fremtiden.

Hovedprioriteringer i planperioden 2022-2025

Omorganisering av ambulante oppfølgingstjenester

I 2020/2021 har kommunedirektøren gjennomført et prosjekt som omfatter ambulante oppfølgingstjenester for mennesker med rusmiddelavhengighet og/eller psykiske lidelser. Prosjektet er en oppfølgning av tiltak i kommunens planer for rus- og psykisk helsearbeid for perioden 2019-2023. Formålet med prosjektet var å utarbeide forslag til en organisering som i større grad samler disse tjenestene i en felles enhet.

Som resultat av prosjektet vurderer kommunedirektøren å etablere en ny virksomhet i 2022 der flere av de ambulante oppfølgingstjenestene for målgruppen samles, deriblant OBS-teamet. Hensikten med ny organisering er blant annet å sikre helhetlig oppfølging og at brukerne får tjenester som er bedre tilpasset deres behov.

Medisinsk oppfølging

OBS-teamet skal gi behandling og oppfølging som fremmer helse og forebygger sykdom. OBS-teamet prøver/forsøker å bistå brukerne gjennom årlige legekontroller og jevnlig oppfølging av fysisk helse, samt bidra til et bedret samarbeid med fastleger og andre samarbeidspartnere som også er involvert i den enkelte brukers liv. Dette er et prioritert arbeid i 2022.

Bidra til meningsfulle aktiviteter

Meningsfulle aktiviteter er viktig for å ha et godt liv, for å slutte eller redusere rusbruken og forebygge psykiske helseproblemer. Å hjelpe brukerne til å delta på aktiviteter med sikte på sosial integrering videreføres, blant annet i samarbeid med frivillige organisasjoner.

Driftsbudsjett inklusive endringer

	Linjenr		2022	2023	2024	2025
		Justert budsjett 2021	4 894	4 894	4 894	4 894
		Endringer
		Ingen endring	0	0	0	0
		Forslag til budsjettramme 2022-2025	4 894	4 894	4 894	4 894

8.13 Arbeidstreningssenteret

Oppfølging av kommuneplanens satsingsområder

Svak tilknytning til arbeidslivet, dårlig økonomi, språkvansker og helsemessige utfordringer kan gjøre det vanskelig å delta på ulike arenaer. Langvarig ledighet øker faren for utenforskap både for unge og voksne. Å få flere i jobb eller utdanning vil sikre bedre inkludering, økt trivsel og god helse. Kommunen må bruke tilgjengelige virkemidler og samarbeide med andre aktører for at innbyggere som står i fare for å bli marginalisert på arbeidsmarkedet, får oppfølging, arbeidstrening og hjelp for å komme seg i arbeid eller meningsfull aktivitet der de kan oppleve mestring.

Hovedprioriteringer i planperioden 2022-2025

Raskere avklaring gjennom arbeidspraksis

Det er et mål at deltakerne i arbeidstreningssenterets gruppetiltak skal komme ut i ordinært arbeid. For å identifisere hvilke grep som er nyttige eller nødvendige for den enkelte, skal deltakerne i større grad få tilbud om arbeidstrening i kommunale virksomheter eller private bedrifter. Ved å delta i ekstern arbeidstrening vil deltakerne raskere oppnå en avklaring av hva slags tilrettelegging som skal til for å delta i arbeidslivet. Rekruttering av egnede arbeidstreningsplasser for deltakerne er en prioritert oppgave i planperioden.

Evaluering av samarbeidsstrukturer

Samarbeidet mellom arbeidstreningssenteret og Nav-kontorene er avgjørende for at virksomheten skal bidra med å få deltakerne videre i arbeid eller aktivitet. Samarbeidsavtalen og rutine for samhandling mellom arbeidstreningssenteret og Nav-kontorene skal evalueres i 2022.

Utvikle innholdet i tiltakene

Aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere under 30 år ivaretas i hovedsak gjennom jobbverkstedene. Deltakere som ikke har et aktivitetstilbud etter deltakelse i jobbverkstedene, får tilbud om å fortsette i JobbSats, som er et gruppebasert tilbud for unge. For de som avsluttes i tiltakene skal sluttrapporter utarbeides, slik at Nav-veileder kan avklare videre mål og eventuelle tiltak for deltakeren.

Tettere oppfølging av deltakerne i PFF-ordningen

PFF-ordningen (praksisplass for funksjonshemmede) rommer stor variasjon i deltakergruppen, og deltakerne har ulike forutsetninger og behov for oppfølging.  Arbeidstreningssenteret skal sikre at den enkelte deltaker får minst to oppfølgingsbesøk i året. I tillegg skal dialogen med arbeidsplassen være tilstrekkelig tett.

Arbeidstreningssenteret må sørge for å utnytte PFF-plassene maksimalt. PFF-deltakere som kan ha rett til den statlige stønadsordningen VTA i ordinær virksomhet, skal, i samarbeid med Nav, overføres til denne ordningen for å frigjøre plasser til nye deltakere.

Sikre bemanning av Sjøsiden kafé

Arbeidstreningssenteret har i samarbeid med Lervig sykehjem driftet Sjøsiden kafé der arbeidstakerne i det kommunale forsøket med VTA arbeider. Forsøksperioden varer ut 2021, og arbeidstakerne overføres til den statlige VTA-ordningen fra januar 2022. Arbeidstreningssenteret skal fortsatt sikre bemanning av kaféen i samarbeid med sykehjemmet og styrkes for å sørge for at arbeidstakerne får sosialfaglig oppfølging.

Kommunen skal også delfinansiere sju nye VTA-plasser som har vært del av det fireårige forsøket med VTA.

Driftsbudsjett inklusive endringer

	Linjenr		2022	2023	2024	2025
		Justert budsjett 2021	16 007	16 007	16 007	16 007
		Endringer
	HV41	Arbeidstreningssenteret, varig tilrettelagt arbeid (VTA)	660	660	660	660
Kommunen har mottatt midler tilsvarende 9 VTA-plasser i kommunalt forsøk med VTA (Varig tilrettelagt arbeid). Forsøksperioden ble forlenget ut 2021. Arbeids- og velferdsetaten v/NAV har fått i oppdrag å sikre arbeidstakerne overgang til VTA-plass som vil finansiere deler av utgiften. For å sikre den sosialfaglige oppfølgingen av deltakerne, foreslår kommunedirektøren å finansiere stillingen hos arbeidstreningssenteret med kr 0,66 mill. fra 2022 etter forsøksperioden.
		Forslag til budsjettramme 2022-2025	16 667	16 667	16 667	16 667

8.14 Flyktningtjenesten

Oppfølging av kommuneplanens satsingsområder

Å få flere flyktninger i jobb eller utdanning vil sikre bedre inkludering, økt trivsel og god helse. Det er av samfunnsøkonomisk betydning at kommunen klarer å hjelpe flest mulig i denne gruppen til å bli økonomisk selvstendige. Gjennom å tilby deltakerne et godt individuelt tilrettelagt introduksjonsprogram vil kommunen skape gode rammer for de bosatte flyktningene. Kommunen skal arbeide for at flyktningenes kompetanse skal benyttes bedre, og for at flere skal få formelle kvalifikasjoner gjennom utdanning og i introduksjonsprogrammet. Systematisk arbeid med kontaktetablering mellom flyktninger og deres familier, frivillige lag og organisasjoner samt frivilligsentralene vil være avgjørende for å styrke tilhørighet og deltakelse i samfunnet.

Hovedprioriteringer i planperioden 2022-2025

Overgang til ordinær utdanning og kvalifiserende tiltak som fører til vedvarende deltakelse i arbeidslivet og økonomisk selvstendighet er hovedprioriteringene i planperioden. Parallelt med dette, skal kvalifiseringen ha økt oppmerksomhet på helse, barn og foreldrerollen samt mestring av dagliglivets utfordringer.

Basert på utfordringsbildet i Stavanger kommune og målene i kommuneplanen er følgende satsinger prioritert i perioden:

Bosetting og oppfølging av flyktninger

Prognosene for bosettingsbehovet i 2022 er svært usikre. Antallet flyktninger kommunen vedtar å bosette i 2022, vil påvirke flyktningetjenestens oppfølging og ressursbruk gjennom året. Restriksjonene knyttet til koronasituasjonen preger fortsatt ankomster av overføringsflyktninger og bosettingsarbeidet ellers. Dette har konsekvenser for både hastigheten på og omfanget av bosettingsarbeidet.

For å sikre jevn bosetting gjennom året er det behov for god tilgang til kommunale boliger for målgruppen. Majoriteten av de som bosettes er overføringsflyktninger, som oftest i større familier. Midler til kjøp av flere boliger til flyktninger og vanskeligstilte foreslås videreført i investeringsbudsjettet.

I løpet av 2022 forventes antallet introduksjonsdeltakere å stabilisere seg på ca. 230 personer, og totalt antall personer under oppfølging på ca. 550 personer. Tallet på deltakere i introduksjonsprogrammet har gått ned fra 480 i 2019, og det reduserte deltakerantallet fører til betydelig lavere utbetalinger av introduksjonsstønad i 2022.

Selv om antall deltakere i introduksjonsprogrammet har gått ned, vil antall veiledningsgrupper og undervisningsmoduler ikke gå ned i tilsvarende grad, da fulltidsprogram for alle nå skal leveres til en mer differensiert målgruppe, jf. nye lovkrav. Rett dimensjonering av virksomheten og ivaretakelse av solid kompetanse er av avgjørende betydning i 2022.

Fortsatt tilpasning til ny lov

Ny lov om integrering gjennom opplæring, utdanning og arbeid (integreringsloven) som trådte i kraft i januar 2021, gjelder for flyktninger som har fått innvilget oppholdstillatelse etter lovens ikrafttredelse. Flyktningtjenesten vil i 2022 fortsette å arbeide med tilpasning til krav i den nye loven, i introduksjonsprogrammet.

Rask tilknytning til arbeid og god integrering

Stavanger kommune har som mål at minst 55 prosent av deltakerne i introduksjonsprogrammet starter direkte i arbeid eller utdanning etter endt program, og at 70 prosent er i arbeid eller utdanning innen ett år etter endt introduksjonsprogram.

For deltakere i introduksjonsprogrammet er det behov for å sikre inntil 100 relevante praksisplasser årlig som kan gi gode kvalifiseringsløp og sikre varig tilknytning til arbeidslivet. Samarbeid med nye bedrifter og bransjer vil ha høy prioritet framover.

Med høyere antall flyktninger med lite eller ingen skolegang, vil behovet for mer komplekse individuelle tilrettelegginger øke. Flyktningtjenesten skal arbeide videre for å få nye samarbeidspartnere – slik som sosiale entreprenører, lag og organisasjoner, kommunale virksomheter – som kan bidra til at flyktninger med lite utdanning og arbeidserfaring får god progresjon i utdanningsløp og tilknytning til arbeidsliv.

For flyktninger med noe skolegang og yrkespraksis fra hjemlandet vil virksomheten samarbeide med Rogaland fylkeskommune, Nav og andre samarbeidspartnere, slik at flere programdeltakere får mulighet til å ta fagbrev. Bransjer som har behov for arbeidskraft i årene fremover, er særlig aktuelle samarbeidspartnere.

Trainee-program som fast metode i introduksjonsprogrammet, samt kompetanseheving som del av programmet, skal fortsatt ha økt oppmerksomhet i planperioden. Videre skal virksomhetens arbeidsmetoder bli forsterket og utviklet via deltakelse i prosjektet «Nye veier til arbeid og integrering», som er en del av Storhaugløftet.

Driftsbudsjett inklusive endringer

	Linjenr		2022	2023	2024	2025
		Justert budsjett 2021	97 162	97 162	97 162	97 162
		Endringer
	HV60	Flyktningtjenesten, bosetting av flyktninger, nedtrapping	-2 000	-2 000	-2 000	-2 000
I tråd med HØP 2021-2024 videreføres tiltaket om nedtrapping. Det ble i HØP 2017-2020 vedtatt å avsette kr 166 mill. av tildelt integreringstilskudd i 2017 for å kunne tilpasse oppfølgings- og integreringsarbeidet for flyktningene. Det ble samtidig vedtatt en nedtrapping i planperioden med kr 4,8 mill. i 2020, kr 6 mill. i 2021 og kr 8 mill. i 2022. Kommunedirektøren foreslår å videreføre tidligere vedtatte nedtrappingsplan.
	HV61	Flyktningtjenesten, redusert utbetaling av introduksjonsstønad	-17 000	-17 000	-17 000	-17 000
Det er i gjeldende handlings- og økonomiplan innarbeidet konsekvenser av redusert mottak av flyktninger, og det ligger til grunn reduserte utbetalinger av introduksjonsstønad. De siste 2 årene har antall deltakere i introduksjonsprogrammet blitt halvert. Dette henger sammen med tilbakeføring til et lavere antall bosettinger fra 2019 og fremover, sett i forhold til toppårene 2016 -2018. Fra januar 2022 vil dette snu og antall deltakere som kommer inn i programmet vil være høyere enn antallet som går ut av programmet. På bakgrunn av dette foreslår kommunedirektøren å redusere tilhørende budsjett med kr 17 mill. fra 2022 i samsvar med forventet antall mottakere i programmet.
		Forslag til budsjettramme 2022-2025	78 162	78 162	78 162	78 162

8.15 Krisesenteret

Oppfølging av kommuneplanens satsingsområder

Vold i nære relasjoner er et alvorlig samfunnsproblem både ut fra et kriminalitets-, helse-, likestillings- og oppvekstperspektiv. Vold i nære relasjoner omfatter ulike former for vold mellom nåværende og tidligere familiemedlemmer, og den omfatter også barn som er vitne til volden. Barn og unge, kvinner og menn som står i fare for eller er utsatt for vold i nære relasjoner, skal oppleve å få støtte og hjelp til å få en trygg livssituasjon uten vold. Kommunens hjelpetilbud skal være kunnskapsbasert og samordnet, samt sikre at kommunen oppfyller lovens krav om å forebygge, avdekke og avverge vold i nære relasjoner. Samarbeidet mellom faggrupper, sektorer og forvaltningsnivåer skal bidra til å oppdage vold tidligst mulig og sette inn nødvendige tiltak.

Hovedprioriteringer i planperioden 2022-2025

Forebygge digital vold og kjærestevold

Vold i nære relasjoner blant ungdom og i de første romantiske relasjonene er et område som har vært lite forsket på, og som det trengs mer kunnskap om. Digital vold er ofte et sentralt aspekt ved kjærestevolden, men forekommer også i andre aldersgrupper. I planperioden vil krisesenteret arbeide med å heve kompetansen på dette området i hjelpeapparatet i kommunen og blant ungdommen, blant annet ved å utarbeide et digitalt kurs og å formidle brosjyrer om emnet.

Samarbeid om aktiviteter for barn

Krisesenteret vil opprette samarbeid med andre aktører i kommunene og private/frivillige aktører som driver aktivitetstilbud for barn. Samarbeidet skal bidra til at barn får gode opplevelser mens de bor ved senteret, og legge til rette for å øke deltakelse i fritidsaktiviteter etter endt opphold.

Gruppetilbud for voldsutsatte voksne i reetableringsfasen

Krisesenteret vil styrke oppfølgingen av voksne som har bodd på senteret. Personer i reetableringsfasen vil få tilbud om å delta i gruppesamlinger med fokus på livsmestring.

Ny handlingsplan mot vold i nære relasjoner 2021-2024

Krisesenteret har en sentral rolle i oppfølgingen av tiltak i kommunens handlingsplan mot vold i nære relasjoner. Arbeidet med revisjon av gjeldende handlingsplan har identifisert nye tiltak og eksisterende tiltak som skal forsterkes/videreutvikles, på følgende områder: bistand og beskyttelse til voldsutsatte (voksne og barn), forebygging av vold i nære relasjoner, herunder bistand til voldsutøver, avdekking og synliggjøring av vold i nære relasjoner, bedre samarbeid og samordning av tjenestetilbudet til voldsutsatte, og økt kompetanse om vold i nære relasjoner i kommunale tjenester. Ny handlingsplan kommer til politisk behandling ved årsskiftet 2021/2022.

Driftsbudsjett inklusive endringer

	Linjenr		2022	2023	2024	2025
		Justert budsjett 2021	13 746	13 746	13 746	13 746
		Endringer
		Ingen endring	0	0	0	0
		Forslag til budsjettramme 2022-2025	13 746	13 746	13 746	13 746

8.16 Stavanger legevakt

Oppfølging av kommuneplanens satsingsområder

Legevaktordningen har vært og vil fortsatt være det sentrale elementet i kommunens øyeblikkelig hjelp-virksomhet og akuttmedisinske beredskap. Kommunen skal tilby en legevaktordning som sikrer befolkningens behov for øyeblikkelig hjelp, og løsningene som velges, skal utformes slik at innbyggerne føler seg trygge på tilbudet. Hensiktsmessige samarbeidsløsninger med andre kommuner og med spesialisthelsetjenesten skal videreføres og videreutvikles som kommunens bidrag innen akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus og innen helsemessig beredskap.

Hovedprioriteringer i planperioden 2022-2025

Organisering av helse- og legetjenester og akuttmedisinsk beredskap i forbindelse med koronapandemien

Normal drift av legetjenesten og de akuttmedisinske tjenestene skal opprettholdes samtidig som kommunen fortløpende vil tilpasse driften til utviklingen i koronapandemien. Det vil komme endringer i organiseringen av de nye tiltakene ved Stavanger legevakt som er opprettet i forbindelse med koronapandemien, i tråd med gjenåpningen av samfunnet og nye sentrale retningslinjer.

Iverksetting av tiltak etter ekstern gjennomgang

I 2022 skal Stavanger legevakt fortsette iverksettingen av tiltak som ble identifisert i prosjektet «Stavanger legevakt 2020», for at virksomheten skal komme i økonomisk balanse og fordele ressursene hensiktsmessig. Blant annet gjelder dette systematisering av oppmøte og oppmøtetid på legevakten, og flere IT-prosjekter som har direkte og/eller indirekte betydning for pasientflyt.

Ny operatørplass

Innbyggerne skal ta kontakt med legevakten på telefon før de møter opp. Gjennom telefonisk kontakt før oppmøte kan legevakten kartlegge om det er grunnlag for at pasienten trenger å komme til legevakten, eller om medisinske råd fra sykepleier er tilstrekkelig. I tillegg kan det ivareta smittevernhensyn. For at legevakten skal få på plass et system hvor pasientene skal få oppmøtetidspunkt, er man avhengig av at innbyggerne ringer først. Dagens linjekapasitet er ikke tilstrekkelig for å sikre svar på telefonhenvendelsene, og en ekstra operatørplass opprettes.

Mulighetsstudie om lokaler

Formannskapet godkjente i august 2021 konseptvalg for lokalisering ny legevakt i Stavanger på Ullandhaug. Videre utvikling av konsept og prosjektforslag, dvs. mulighetsstudie for bygg, er foreslått skal starte opp i 2022. Lokaliseringen på Ullandhaug vil gi god utnyttelse av ressurser i den akuttmedisinske kjeden og større mulighet for samhandling og faglig utvikling mellom Stavanger kommune, SUS og universitetet. Nytt legevaktbygg skal gi bedre pasientflyt med redusert ventetid, et arbeidsmiljø som samsvarer med arbeidsmiljølovens bestemmelser, og lokaler som kan ivareta smittevern og sikkerhetsmessige hensyn for pasienter og personal.

I det videre arbeidet inngår en avklaring av hvilke andre funksjoner det er aktuelt å samlokalisere med den fremtidige legevakten. I konseptvalget er det forutsatt at kommunens 16 øyeblikkelig hjelp-døgnplasser skal etableres i det nye legevaktbygget og at 16 sykehjemsplasser dermed frigjøres på Stokka sykehjem. I planperioden vil også utvidelse av voldtektsmottaket til et fullverdig overgrepsmottak bli vurdert. Det vil i så fall innebære at seksualisert vold og overgrepsvold blir håndtert i samme mottak.

Nytt medisinskteknisk utstyr

Utviklingen med stadig flere hjemmeboende mennesker med kroniske og komplekse sykdomstilstander og pasienter på sykehjem/omsorgsbolig som er sykere enn før, har medført at behovet for diagnostisk avklaring ved forverringer øker. Ved en rekke tilstander – helt nyoppstått eller forverring av en kjent tilstand – vil ultralyd-diagnostikk på pasienten der han/hun oppholder seg, bidra til bedre avklaring av om pasienten har behov av innleggelse på sykehus, kommunal øyeblikkelig hjelp-plass eller kan ivaretas på det omsorgsnivået han/hun er på. Innkjøp av håndholdte, mobile ultralydapparater og opplæring av ansatte legevaktleger i bruk av disse, vil bidra til bedre pasientforløp.

Legevaktens hjertestarter bør oppgraderes. Det er hensiktsmessig og anbefalt at legevakt og ambulanse/akuttmottak har det samme utstyret ettersom dette bidrar til bedre samhandling mellom enhetene og raskere avklaring for pasienten, og to apparater prioriteres, ett til legevaktbilen og ett inne på selve legevakten.

Ny plan for allmennlegetjenesten

I 2022 skal en ny temaplan for legetjenestene og de akuttmedisinske tjenestene utarbeides. Pågående arbeid med akuttmedisinsk senter, prosjektet ved Stavanger legevakt og fase 2 for legevaktløsning i ny kommune (Ryfylke legevakt) vil påvirke de akuttmedisinske tjenestene i kommunen, og vil være sentrale bidrag til arbeidet med planen. Nye statlige føringer gjennom regjeringens Handlingsplan for allmennlegetjenesten 2020-2024 kom i 2020. Den nye temaplanen skal speile de nasjonale føringene, planlegge nye lokale tiltak og sikre helhet.

Driftsbudsjett inklusive endringer

	Linjenr		2022	2023	2024	2025
		Justert budsjett 2021	57 956	57 956	57 956	57 956
		Endringer
	HV40	Stavanger legevakt, overgrepsmottak omorganisering	0	0	0	400
I tråd med HØP 2021-2024 videreføres tiltaket knyttet til overgrepsmottaket. I planperioden vil utvidelse av voldtektsmottaket til et fullverdig overgrepsmottak bli vurdert. Det vil i så fall innebære at både seksualisert vold og overgrepsvold blir håndtert i et og samme mottak. I HØP 2022-2025 foreslår kommunedirektøren å skyve oppstart av planleggingsarbeidet et år, til 2025, og opprettholder kr 0,4 mill. til formålet.
		Forslag til budsjettramme 2022-2025	57 956	57 956	57 956	58 356

8.17 Legetjenester

Oppfølging av kommuneplanens satsingsområder

Rekruttering og stabilisering av fastlegeordningen har de senere årene vært en stor utfordring. Nasjonal handlingsplan for allmennlegetjenester som kom høsten 2020, skisserer statlige bidrag for å styrke fastlegeordningen i en opptrapping over fire år, men dette har hittil ikke vært tilstrekkelig til å bedre rekrutteringssituasjonen.

Tilgjengelige legetjenester med nærhet til der man bor og/eller jobber, skaper trygghet. Stavanger kommune vil i hovedsak videreføre fastlegeordningen som næringsdrift slik den er i dag, men supplert med enkelte kommunale fastlegekontorer. En fastlegeordning med kommunal subsidiering i påvente av effekt av den nasjonale planen for allmennlegetjenesten anses som bærekraftig. For kommunen vil et godt samspill mellom kommune og legetjenester i næring bidra til driftige lokalmiljø. Systematisk samhandling om kvalitetsforbedring og pasient- og brukersikkerhet må også prioriteres.

Hovedprioriteringer i perioden 2022-2025

Rekruttering og stabilisering av fastlegetjenesten

Stavanger kommune har lenge vært en attraktiv arbeidsplass for leger i allmennmedisin, men har de siste par årene hatt en nedgang i rekrutteringen. I løpet av neste 4-årsperiode vil Stavanger kommune måtte regne med å rekruttere minst 40 nye fastleger, da om lag en fjerdedel av dagens fastleger trer ut av sin avtalehjemmel på grunn av alder.

I 2022 vil kommunen arbeide videre med ulike tiltak som kan bidra til at fastleger ikke slutter før tiden, og som sikrer bedre rekruttering til fastlegeordningen. Tiltakene skal sikre at kommunen settes i stand til å ivareta sitt lovpålagte ansvar for å tilby fastlegetjenester. Tiltakene er i tråd med nasjonale føringer i Handlingsplan for allmennlegetjenester 2020-2024, og representerer kommunale bidrag både av midlertidig og mer permanent karakter, jf. sak 99/21.

Kommunedirektøren vil vurdere og anvende fem tiltak som hver for seg og samlet vil styrke kommunen som oppdragsgiver for legetjenester: innløsing av hjemmel som midlertidig tiltak, tilbakekjøpsgaranti for å minimere risiko ved investering i legepraksis, midlertidig sykefraværsordning ved fravær på grunn av barns sykdom, styrking av kommunens rolle som utdanningsvirksomhet og rekrutteringsansvarlig, og samhandling mellom kommune og fastleger om veiledning for utdanningskandidater og systematisk kvalitetsforbedring. Tiltakene må sees i sammenheng med regjeringens handlingsplan, krav til ny spesialistforskrift og kommunen som registrert utdanningsvirksomhet.

I tillegg videreføres utdanningsstøtte til allmennleger i spesialisering og rekrutteringstilskudd. Egne kriterier for behovsprøvd tilskudd til spesialister i allmennmedisin skal utarbeides.

Nye legekontor etableres

Det er vedtatt å etablere et kommunalt legesenter med inntil fire leger ved Lervig legesenter. Dette vil kunne bidra til å stabilisere fastlegeordningen og sikre nok ledige listeplasser til kommunens innbyggere. Rekrutteringsprosessen er i gang, og det tas sikte på at legekontoret er i drift første halvår 2022.

Bydelshus på Sunde/Kvernevik er under bygging og står ferdig i løpet av våren 2022. I 4. etasje bygges det et legekontor med plass til fire leger, jf. sak 151/15 til formannskapet i juni 2015. Legekontoret skal etableres i løpet av planperioden, og det legges opp til næringsdrift med midlertidige oppstartstilskudd fra kommunen.

Oppfølging av kommunens ansvar som utdanningsvirksomhet

Legenes spesialiseringsforløp

Gjelder alle kommunalt ansatte leger, alle næringsdrivende fastleger og leger ansatt på private sykehjem, som er ansatt etter 1.mars 2017, med mindre det er samfunnsmedisinske eller arbeidsmedisinske stillinger de er ansatt i. Da må det tilrettelegges for utdanningsløp i samfunnsmedisin eller arbeidsmedisin. Kommunens LIS1-ordning koordineres separat.

 

Stavanger kommune ble registrert utdanningsvirksomhet i 2020. Med dette forpliktes kommunen å legge til rette for legenes spesialiseringsforløp gjennom blant annet godkjente læringsarenaer og veiledning. Kommunen erfarer at drift av fastlegeordningen krever mer administrative ressurser enn tidligere. I planperioden gjennomføres derfor et prosjekt som skal tilrettelegge for hensiktsmessige systemer og rutiner knyttet til rekrutterings- og stabiliseringstiltak, og til kommunens ansvar som utdanningsvirksomhet.

Sykehjemsleger

I 2020 ble ansvaret for sykehjemsleger flyttet fra det enkelte sykehjem til kommunale legetjenester, og i oktober 2021 tiltrådte egen seksjonssjef for sykehjemsleger. I forbindelse med organisasjonsendringen har kommunedirektøren hatt en gjennomgang av sykehjemslegetjenesten som helhet, og på bakgrunn av denne foreslås økonomiske tilpasninger for å imøtekomme gjeldende norm for legetjenester til pasienter på institusjon.

Ryfylke legevakt

Stavanger kommune har to legevaktsdistrikt – Ryfylke legevakt og Stavanger legevakt. Ryfylke legevakt betjener ytre deler og de ikke-landfaste øyene i kommunen. Legevaktdistriktet baserer seg på et båtbasert legevaktsamarbeid som omfatter kommunedelene Finnøy og Rennesøy, i tillegg til Hjelmeland og Kvitsøy kommuner.

I planperioden skal fase 2 av arbeidet med å vurdere en hensiktsmessig legevaktløsning etter kommunesammenslåingen gjennomføres. Fase 2 skal bygge på erfaringer fra fase 1, konklusjoner etter en ekstern gjennomgang av dagens Stavanger legevakt og ny kunnskap om innbyggernes legevaktbruk og bevegelsesmønstre i nedslagsfeltet. Når fase 2 avsluttes, skal en legevaktløsning som ivaretar funksjonen som storbylegevakt og vertskommune med et stort geografisk nedslagsfelt være på plass.

Stavanger, Hjelmeland og Kvitsøy kommuner samarbeider med Helse Stavanger HF om felles drift av ambulansebåt i Ryfylkebassenget. Innen utgangen av 2022 skal kostnadsfordelingen mellom helseforetaket og kommunesiden vurderes. Innen samme tidspunkt skal også kostnadsfordelingen mellom de tre kommunene revurderes.

Ny plan for allmennlegetjenesten

I 2022 skal en ny felles temaplan for legetjenestene og de akuttmedisinske tjenestene utarbeides. Regjeringens Handlingsplan for allmennlegetjenesten 2020-2024 gir føringer for planen. Den nye temaplanen skal speile de nasjonale føringene og planlegge for lokale helhetlige tiltak.

Smittevern og vaksinasjon

Smittevernkontoret og internasjonalt vaksinasjonskontorer har gjennom koronapandemien fått en mer synlig og forsterket rolle i kommunen. I etterkant av pandemien må det vurderes hvordan kommunens organiserer arbeidet med forebygging og nedkjemping av sykdom og smitte på en hensiktsmessig måte.

Driftsbudsjett inklusive endringer

	Linjenr		2022	2023	2024	2025
		Justert budsjett 2021	129 909	129 909	129 909	129 909
		Endringer
	HV34	Sentrale midler legetjenester, opprettelse av legesenter på Lervig sykehjem	1 000	2 200	2 200	2 200
I tråd med handlings- og økonomiplan 2021-2024 videreføres tiltak om kommunalt legesenter på Lervig sykehjem. I forhold til gjeldende handlings- og økonomiplan er det fra 2023 behov for en ytterligere styrking på kr 1,2 mill. Totalt foreslås det kr 4 mill. til formålet i 2022 økende til kr 5,2 mill. fra og med 2023.
	HV35	Sentrale midler legetjenester, økt basistilskudd privatpraktiserende fastleger	4 000	4 000	5 000	5 000
I HØP 2021-2024 ble det vedtatt å styrke budsjettet for privatpraktiserende fastleger for å dekke årlige økninger i basistilskuddet samt tidligere underfinansiering. Beløpene var kr 11 mill. i 2021, økende til kr 13,5 mill. i 2022, kr 15 mill. i 2023 og kr 17,5 mill. fra og med 2024. Kommunedirektøren foreslår en justering av opptrappingsplanen slik at formålet styrkes med følgende beløp: økning til kr 15 mill. i 2022 og kr 16 mill. fra og med 2024. For å imøtekomme dette styrkes budsjettet med kr 4 mill. fra og med 2022, økende til kr 5 mill. fra og med 2024.
	HV36	Sentrale midler legetjenester, Kvernervik legekontor	1 000	1 000	1 000	1 000
Nytt legekontor ved Kvernevik bydelshus ferdigstilles våren 2022. Legekontoret skal etableres i løpet av 2022. Det legges opp til næringsdrift med midlertidig oppstartstilskudd fra kommunen. Kommunedirektøren foreslår at budsjettet styrkes med kr 1 mill. fra og med 2022 til dette formålet.
	HV37	Sentrale midler legetjenester, sykehjemslegetjenesten	5 000	5 000	5 000	5 000
Ansvaret for sykehjemslegene er flyttet fra sykehjemmene til sentralt ansvar. I forbindelse med organisasjonsendringen har kommunedirektøren hatt en gjennomgang av sykehjemslegetjenesten som helhet. Dette er økonomiske tilpasninger for å imøtekomme gjeldende norm for legetjenester til pasienter på sykehjem, samt midler til nyopprettet seksjonssjefstilling for sykehjemslegene. Kommunedirektøren foreslår å styre budsjettrammen med kr 5 mill. årlig fra og med 2022.
	HV38	Sentrale midler legetjenester, rekruttere og stabilisere fastlegetjenesten	7 000	5 000	3 000	3 000
Fastlegeordningen nasjonalt og lokalt i Stavanger har store utfordringer med rekruttering og frafall. Tjenesten er et lovpålagt ansvar for kommunen, som vil være utfordrende å dekke de neste årene. Staten lanserte i 2020 handlingsplan for allmennlegetjenesten 2020-2024 som vil dekke opp for noe, men det er også nødvendig med kommunale tiltak og bidrag. Tiltak kan være rekrutteringstilskudd, utdanningsstøtte, tilbakekjøpsgaranti, innløsing av hjemmel, at hjemler i oppstart kan være midlertidig kommunal ansettelse, eller økning i basistilskudd. Målet er å prøve ut ulike finansieringsmodeller for legekontor, og å trygge fastlegetjenesten i Stavanger i en situasjon hvor utviklingen krever rask omstilling. Noen tiltak vil være varige endringer, mens andre forventes som midlertidige tiltak i 2022 og 2023. Det vises til sak 30/21 i utvalg for helse og velferd for nærmere omtale, og saken vil bli fulgt tett i det videre arbeidet med handlings- og økonomiplanen. Kommunedirektøren foreslår å styrke budsjettrammen med kr 7 mill. i 2022, kr 5 mill. i 2023 og kr 3 mill. videre i perioden.
	HV39	Sentrale midler legetjenester,endringer i veilederhonorar	350	350	350	350
Ny avtale om veilederlønn som imøtekommer forskrift om spesialistutdanning og spesialistgodkjenning for leger, samt kommunens plikt som utdanningsvirksomhet. Statlig tilskudd økes fra 4 timer per måned til 5,5 timer per måned. Stillingsstørrelse for veiledere øker fra 2,46 % tilsvarende 4 timer per måned, til 4,92 % tilsvarende 8 timer per måned. Tiltak er nødvendig for å reflektere reelt brukt tid og med det rekruttere spesialister til å veilede kandidater. Kommunedirektøren foreslår å styrke budsjettrammen med kr 0,35 mill. årlig i perioden.
		Forslag til budsjettramme 2022-2025	148 259	147 459	146 459	146 459