I desember 2020 vedtok Stavanger kommunestyre i sak 114/20 at fire av de kommunale foretakene skulle tilbakeføres til kommunedirektørens basisorganisasjon fra 1. januar 2021. Siden 1. juli 2021 er tidligere Stavanger natur- og idrettsservice KF, Stavanger byggdrift KF og Stavanger boligbygg KF også organisatorisk en del av «nye» Bymiljø- og utbygging (BMU).

Den nye organisasjonsstrukturen ser slik ut:

BMU har omkring 760 årsverk (ca. 1100 fast ansatte) fordelt på 6 avdelinger. Tjenesteområdet består nå, i tillegg til klima og miljø og juridisk av følgende avdelinger:

Idrett og utemiljø, Vann, renovasjon og avløp (VAR), Eiendom og Utbygging.

BMUs internasjonale team er opprettet for å styrke og samle EU-kompetansen innen klima og miljø. Fagteamet har hovedansvar for søknadsprosessen om å bli en av deltakerbyene i EUs «Mission: 100 Climate-neutral Cities by 2030 – by and for the Citizens». Teamet koordinerer også EU-søknader i BMU, med andre tjenesteområder og eksterne parter. Satsingen skal bidra til økt intern og ekstern samhandling og finansiering av kommunens prosjektportefølje.

BMU har den koordinerende rollen for sentrumsutvikling og gjennomføring av sentrumsplanen. Arbeidet ledes av sentrumskoordinatoren og skjer i nært samspill mellom alle tjenesteområder i kommunen, og i tett samarbeid med viktige sentrumsaktører. I regi av BMU pågår mange store investeringsprosjekter i sentrum, eksempler på dette er Lervigkvartalet, havneområdet og Nytorget. Utvikling og drift av sentrum har høy prioritet for tjenesteområdet. Byromstrategien med påfølgende tema- og handlingsplaner er viktig for konkretiseringen og realiseringen av kommunens sentrumsplan.

Tilbakeføringen av foretak til basisorganisasjonen har følgende formål:

1. Lave kostnader i tjenesteproduksjon – best mulig effektivitet og størst mulig omstillingsevne
2. Riktig kvalitet på tjenestene – standarder, leveranse og kompetanse
3. Effektiv gjennomføring av plan og bestilling – minimalisere transaksjonskostnadene, størst mulig omstillingsevne
4. Godt koordinerte helhetsløsninger – styringsdyktighet i forhold til kommunens samlede oppgaver
5. Styrke status til fagarbeidere og opprettholde de sterke fagmiljøene
6. Læringspunkter fra arbeidet med å redusere sykefraværet

Arbeidet med omorganisering og gevinstrealisering vil prege 2022 og planperioden. Målet er å bidra til effektiv ressursutnyttelse, bærekraftig kommuneøkonomi og minst like gode tjenester. Det er forventet at avvikling av bestiller-utfører-modellen fører til gevinstrealisering. Et viktig resultat av omorganiseringen skal være bedre samhandling og kvalitetssikret prosjektstyring. Omorganiseringen skal bidra til å kvalitetssikre tjenestene fra planlegging og prosjektering til ferdige anlegg slik at løsningene blir mer helhetlig og bærekraftig – miljømessig, økonomisk og sosialt.

Sentrale utviklingstrekk i planperioden 2022-2025

Stavanger kommune står foran mange utfordringer på områder som klima og miljø, natur, utvikling og vedlikehold av fysisk infrastruktur, bygg og uterom.

FNs bærekraftsmål er forankret i kommuneplanens samfunnsdel og må konkretiseres og realiseres i alt kommunalt arbeid – fra planarbeidet, via tidligfase planlegging til ferdig anlegg og drift.

Klima: redusere utslipp og tilpasse kommunen til klimaendringer

De globale klima- og miljøutfordringene krever omstilling til et samfunn som utvikler seg innenfor naturens tålegrense. Kommunen må håndtere klimaendringer som ekstremvær, økende nedbør og havnivåstigning. Vi opplever klimaendringer allerede i dag. Episoder med kraftig nedbør har økt både i intensitet og hyppighet. Denne utviklingen vil bare forsterkes framover. Økt nedbør og styrtregn vil blant annet føre til mer overvann. Stormflonivået vil øke som følge av havnivåstigningen. Tørke har vært et annet problem i regionen de siste årene. Dette er spesielt utfordrende for bønder og for energiproduksjon.

Klimautfordringene krever omstilling og handling lokalt så vel som globalt. Kutt i klimagassutslipp, klimatilpasning og sikring av miljø og naturmangfold må gå hånd i hånd og ligge til grunn i alt kommunalt arbeid. Innenfor BMU sitt ansvarsområde må det jobbes målrettet, helhetlig og tverrfaglig, for å redusere både utslipp og konsekvenser av klimaendringene. Dette krever både prosjektkompetanse og fagkompetanse innen blant annet overvannshåndtering, flomsikring, naturrestaurering og naturbaserte løsninger. Kompetanse på helhetlig og flerfaglig prosjektledelse i komplekse bymiljøprosjekt er avgjørende for å sikre at prosjektene har høy kvalitet og bidrar til bærekraftsmålene. Et viktig eksempel er flomsikring av østre havn og Bjergsted.

Stavanger har mål om å redusere de direkte klimagassutslippene innenfor kommunegrensen med 80 % innen 2030, og å bli fossilfri innen 2040. For å redusere klimagassutslippene og gjøre samfunnet klimarobust, skal kommunen følge opp klima- og miljøplanen og lage en klimatilpasningsstrategi. Arbeidet med klimatilpasning skal også bidra til utviklingen av en attraktiv kommune med økt trivsel og bedre folkehelse.

Kommunen skal i første halvår 2022 levere en bærekraftig handlingsplan for energi og klima (SECAP) til EU, som en del av våre forpliktelser gjennom ordføreravtalen (Covenant of Mayors). En gjennomgang og samkjøring av kommunens målindikatorer er del av dette arbeidet. Kommunens handlingsplan for klima- og miljø skal oppdateres i tråd med SECAP. Skybruddsplanen, som forventes ferdig i desember 2021, skal bidra til å håndtere økende utfordringer med overvann. Kommunen skal ta i bruk naturbaserte løsninger i størst mulig grad.

Redusert behov for transport i hverdagen, mindre bruk av fossilt drivstoff samt tilrettelegging for sykkel, gange og kollektivtransport er viktige bidrag for reduksjon av utslipp, bedre folkehelse og en grønnere by. Flere av de store prosjektene i Bymiljøpakken vil i løpet av planperioden være under arbeid og etter hvert bli ferdigstilt. Fortsatt satsing på sykkel, turveier og snarveier er viktige og konkrete tiltak for å nå målene.

IVAR-regionens avfalls-/ressursplan skal revideres for å sikre lavere avfallsmengder, mer gjenbruk og material- og energigjenvinning.

Natur og miljø: ta vare på natur, sikre naturmangfold og kulturlandskapet

I tillegg til klimaendringene er tap av naturmangfold den viktigste miljøutfordringen i verden og Norge. Nedbygging av natur medfører tap av verdifull natur, økosystemer og arter. Grønne arealer er grunnleggende for naturmangfold, naturopplevelser, helsefremmende fysisk aktivitet og gode møteplasser. Grønnstrukturen i kommunen er sammensatt av en mosaikk av store og små grøntarealer, grønne korridorer og blå områder (vann, bekker, våtmark m.m.). Arbeidet med Grønn plan, som er en del av det pågående arbeidet med kommuneplanens arealdel, er et viktig strategisk grep og vil være avgjørende for hvordan kommunen planlegger, bygger, drifter og forvalter grøntområder.

Kommunen jobber for å sikre en sammenhengende blågrønn struktur i alle deler av Stavanger. Sammenhengende blågrønne strukturer vil øke naturmangfoldet, sikre økosystemtjenester og forbedre kvaliteten på offentlige områder. Å sikre disse vil også bidra til å gjøre kommunen mer motstandsdyktig mot klimaendringer og legge til rette for friluftsliv og bedre folkehelse.

Naturrestaurering er et viktig virkemiddel for økt naturmangfold og overvannshåndtering/flomsikring. Kommunen må være pådriver for å utvikle kompetanse innen overvannshåndtering. Krav til detaljprosjektering og gode løsninger i både kommunale og private prosjekter er sentralt.

Naturbaserte løsninger skal være et grunnleggende prinsipp i all fysisk planlegging og forvaltning. Stavanger kommune skal basere drift og utvikling på bevaring av miljøet og styrking av naturmangfoldet. Kommunen vil fortsette satsingen på giftfri vegetasjonskontroll og ha strenge miljø- og etiske krav i alle offentlige anskaffelser.

Verdibevaring og –utvikling: vedlikehold og investering i transport- og kommunikasjonsinfrastruktur, ledningsnett, bygg og uteområder

Kommunen har en stor portefølje med kommunale bygg, uteområder, veier, grønne og blå områder, samt vann-, avløps- og renovasjonsinfrastruktur. Dette er vårt felles eie som skal vedlikeholdes og videreutvikles til samfunnets beste. Kommunen har fortsatt store utfordringer knyttet til kommunale bygg, boliger og uteområder. Etterslepet i vedlikehold av veier, kaier, ledningsnett og bygninger er betydelig.  Kommunesammenslåingen i 2020 har tilført store arealer med infrastruktur, uteområder og bygg som krever drift, vedlikehold og investeringer. Det er også viktig å jobbe videre med å sikre attraktive, grønne og trygge forbindelser for syklende og gående i hele kommunen.

Fornyelse av ledningsnett er ett av satsningsområdene i hovedplan vann og avløp. Per i dag foreligger ikke en samlet plan for hele kommunen. I planperioden vil det bli prioritert å utarbeide en samlet hovedplan for hele kommunen. Planen vil også omhandle klimatilpasning knyttet til håndtering av ekstreme nedbørstilfeller.

Oppfølging av kommuneplanens satsingsområder

Tjenesteområdets ansvar berører nesten alle sider av innbyggernes liv. Dermed er BMU sitt bidrag viktig for alle de tre satsingsområdene i kommuneplanen samfunnsdel: grønn spydspiss, gode hverdagsliv og regionmotoren, samt de tilhørende mål og strategier. I tjenesteområdets arbeid legges FNs bærekraftsmål til grunn. Blant de 17 målene som er innarbeidet i kommuneplanens samfunnsdel er disse særlig relevant for BMU:

• God helse og fremme livskvalitet for alle, uansett alder (mål 3)
• Sikre bærekraftig vannforvaltning og tilgang til vann og gode sanitærforhold for alle (mål 6)
• Sikre tilgang til pålitelig, bærekraftig og moderne energi til en overkommelig pris for alle (mål 7)
• Bærekraftige byer og lokalsamfunn: Gjøre byer og lokalsamfunn inkluderende, trygge, robuste og bærekraftige (mål 11)
• Ansvarlig forbruk og produksjon: Sikre bærekraftige forbruks- og produksjonsmønstre (mål 12)
• Stoppe klimaendringene: Handle umiddelbart for å bekjempe klimaendringene og konsekvensene av dem (mål 13)
• Livet i havet: Bevare og bruke hav og marine ressurser på en måte som fremmer bærekraftig utvikling (mål 14)
• Livet på land: Verne, tilbakeføre og fremme bærekraftig bruk av økosystemer, reversere landforringelse og stanse tap av artsmangfold (mål 15)
• Samarbeid for å nå målene: Styrke virkemidlene som trengs for å gjennomføre arbeidet, og fornye globale partnerskap for bærekraftig utvikling (mål 17)

Grønn spydspiss

Stavanger skal være ledende i arbeidet for et klima- og miljøvennlig samfunn, ta vare på naturen, sikre naturmangfoldet og kulturlandskapet. Store globale utfordringer som klima, energi og bærekraft sammenfaller med kommunens egne utfordringer. Lykkes arbeidet med å videreutvikle og omstille samfunnet og næringslivet og med å prioritere i tråd med klima- og miljøutfordringene, vil tjenesteområdet kunne bidra til å oppfylle målet om Stavanger som grønn spydspiss også nasjonalt og internasjonalt. En miljø- og klimavennlig kommune vil bidra til attraktivitet, trivsel og bedre folkehelse.

BMU har et spesielt ansvar for dette satsingsområdet. Tjenesteområdet skal koordinere og være pådriver for at kommunen når målene – i samarbeid med resten av administrasjonen, innbyggerne, organisasjoner, frivillighet, næringslivet og kommunens internasjonale nettverk:

• Stavanger skal være ledende i arbeidet for et klima- og miljøvennlig samfunn
• Stavanger skal ta vare på naturen og sikre naturmangfoldet og kulturlandskapet

Arbeidet med å følge opp det politiske initiativet om å bli en av Europas 100 klimanøytrale byer innen 2030, er en hovedprioritet denne perioden. Målet med «Mission: 100 Climate-neutral Cities by 2030 – by and for the Citizens» er en bærekraftig og sirkulærøkonomisk samfunnsutvikling. Arbeidet berører hele kommunen, men koordineres av internasjonalt fagteam hos direktør BMU. Søknadsprosessen har flere faser og følger EUs tidsplan. Organisasjonens tjenesteområder og interkommunale selskaper er involvert og har gjennomført en kartlegging som grunnlagsmateriale. Dersom Stavanger godkjennes som en av de 100 europeiske byene, vil dette være premissgivende for kommunens arbeid på alle områder de neste ti årene.

Strategiske satsinger i planperioden

• Gjøre samfunnet mer miljø- og klimavennlig, og i stand til å håndtere klimaendringer
• Støtte omstilling til sirkulær økonomi​
• Kortreist hverdagsliv
• Ta vare på natur og sikre naturmangfoldet og kulturlandskapet​
• Ta vare på og videreutvikle verdiene – bygg, veier, ledningsanlegg, uteområder​
• Sikre godt og sikkert vann til alle innbyggere​
• Øke mulighetene for sykling og gange samt sikre trygghet i trafikken

Regionsmotoren

Innen dette satsingsområdet er særlig målet om å styrke byen og sentrum som drivkraft for hele regionen relevant for BMU sitt arbeid. Tjenesteområdet har en sentral koordinerende rolle for sentrumsutviklingen, som ledes av sentrumskoordinatoren. I oppfølging av sentrumsplanen og byromstrategien skal innbyggerne mobiliseres til å bidra til trivsel, trygghet og gode fellesskap, og til å ta vare på omgivelsene.

Stavanger sentrum er den viktigste møteplassen, markedsplassen og kulturarenaen i regionen. Sentrum er felles identitetsbærer for byens innbyggere. Sentrumsplanen gir målene og strategiene for utviklingen av sentrum. Formålet er å styrke sentrums tiltrekningskraft på innbyggerne, næringslivet og tilreisende. Planen legger til rette for at sentrum skal vokse både med arbeidsplasser, boliger og kultur. Det skal utvikles med et innhold som tar vare på historien, reflekterer nåtiden og gir rom for framtiden. Innbyggerne skal først og fremst komme til sentrum med miljøvennlige reisemidler.

Å utvikle gode og trygge byrom og møteplasser vil gjøre det mer attraktivt å gå, sykle og oppholde seg i sentrum. Utviklingen av sentrum skal ta i bruk naturbaserte løsninger og sikre og videreutvikle den blågrønne infrastrukturen. Belysning og trafikksikkerhet er andre viktige tema for å gjøre sentrum enda mer attraktivt, trygt og tilgjengelig for alle.

Strategiske satsinger i planperioden

• Videreutvikle Stavanger sentrum som tyngdepunkt for tjenester, handel og arbeid​
• Bidra til tilgjengelige arealer
• Sikre god og miljøvennlig tilgang til sentrum for hele regionen
• Gjøre det attraktivt å bo i sentrumsnære områder​

Gode hverdagsliv

BMU leverer tjenester som er med på å skape gode hverdagsliv. Det gjelder spesielt utvikling av god infrastruktur, møte-, leke- og idrettsplasser, vann-, avløps- og renovasjonstjenester og omgivelser som fremmer helse og trygge bomiljø. Sykehjem og kommunale boliger gir mange innbyggere et sted å bo. Bygninger som skoler, barnehager og idrettsanlegg er en del av den grunnleggende infrastrukturen og viktige møteplasser.

Den samskapende kommunen

Måten BMU vil nå målene på er symbolisert i trekløverets «stilk», og i visjonen om den samskapende kommunen: vi skal gjennom samarbeid med andre tjenesteområder, men også med innbyggerne, næringslivet og frivillighet, utvikle nye løsninger og arbeide på nye måter. Her skal blant annet omorganiseringen av BMU bidra til den strategiske satsingen, og tilby tjenester av høy kvalitet tilpasset strammere økonomiske rammer​.

9.1 Juridisk avdeling

I et stadig mer regelstyrt samfunn, med både nasjonale og internasjonale regler, vil juridisk hjelpe til å se mulighetene reglene gir for å nå kommunens mål. Samtidig vil juridisk bidra til å sikre innbyggernes rettssikkerhet.

Juridisk har et særlig ansvar for forhandlinger om kjøp og salg av fast eiendom, grunnerverv og ekspropriasjon. I en stadig mer fortettet by, øker presset på arealutnyttelsen. Juridisk vil som grunneier jobbe for å sikre kommunens faktiske og økonomiske interesser.

Avdelingen bistår også ved innleie av lokaler til de ulike virksomhetene i kommunen og forvaltning av disse innleieforholdene.

Momsavtaler og utbyggingsavtaler ligger også i porteføljen. I tillegg fremforhandler avdelingen andre avtaler for kommunen. Juridisk avdeling deltar i prosesser som tilrettelegger for den videre utviklingen av byen og har prosjektlederansvaret for friområdeprosjektet.

Avdelingen håndhever kommunens alkohol- og skjenkepolitikk, og er faglig sekretariat for klagesaker som skal behandles av Stavanger kommunes klagenemnd.

Oppfølging av kommuneplanens satsingsområder

MÅL: Stavanger skal ta vare på naturen og sikre naturmangfoldet og kulturlandskap

Friområdeprosjektet, der juridisk har prosjektledelsen, er et viktig prosjekt for å utvikle og ivareta en sammenhengende offentlig grønnstruktur.

MÅL: Stavanger vil styrke byen som drivkraft for hele regionen

Utelivet er en viktig del av Stavanger sentrum. Oppfølging av kommunens alkohol- og skjenkepolitikk håndteres av juridisk.

Hovedprioriteringer i planperioden 2022-2025

Basert på utfordringene i Stavanger kommune og målene i kommuneplanen prioriterer juridisk avdeling følgende oppgaver i perioden:

Friområdeprosjektet

Juridisk avdeling har prosjektlederansvar for friområdeprosjektet.  Et prioritert område er etablering av tursti i Gauselvågen. Det er inngått avtaler med flere grunneiere. For de øvrige grunneierne ble saken behandlet i lagmannsretten i 2021. Avgjørelsen fra lagmannsretten er anket videre til Høyesterett. Prosessen med å etablere turstien vil fortsette i 2022.

Etableringen av turstien langs byfjorden fra Kalhammeren vil fortsette i 2022.

Grunnerverv til gang- og sykkelvei

Juridisk avdeling bistår plan- og anleggsavdelingen med grunnerverv til opparbeidelse av gang- og sykkelveier, og har flere prosjekter som forutsetter grunnerverv. Eksempler på prioriterte prosjekter i planperioden er fortau langs Gauselvågen (langs jernbanesporet).

Utbyggingsavtale for Madla Revheim

Stavanger kommunestyre vedtok i sak 96/20 den 16.11.2020 å fremforhandle en utbyggingsavtale for gjennomføring av offentlig infrastruktur på Madla Revheim. Juridisk har oppgaven med å fremforhandle en utbyggingsavtale med utbyggere og grunneiere innenfor planområdet. Forhandlingene har startet opp og forventes å fortsette ut 2021.

Samarbeidsavtale med Rogaland fylkeskommune

Rogaland fylkeskommune skal bygge ny bussvei på Nord-Jæren. Utbyggingen berører også kommunal infrastruktur. Juridisk gir støtte til forhandling av en samarbeidsavtale mellom kommunen og fylkeskommunen. Formålet er å sikre et forutsigbart samarbeid om samtidig bygging av fylkeskommunal og kommunal infrastruktur på en mest mulig effektiv måte.

Urban Sjøfront

Juridisk avdeling vil fortsette sitt arbeid med kommunens engasjement i Urban Sjøfront/Sentrum Øst. Dette tidligere industriområdet er nå for en stor del erstattet av boliger og næring. Stavanger kommune har tatt et overordnet ansvar for å bygge infrastruktur, mot at grunneierne bidrar økonomisk. Inngåelse av utbyggingsavtaler videreføres i planperioden.

Innleie av lokaler

Innleie av lokaler til kommunale virksomheter antas i hovedsak å dreie seg om forhandling om justering av leieforhold, reforhandling og avvikling av leieforhold.

Bevilling

Juridisk vil fortsette å tilby og gjennomføre særskilt veiledning i internkontroll for alkohol opp mot skjenkenæringen. Det er også et mål å gjenoppta å tilby kurs for skjenkenæringen i ansvarlig vertskap.

Driftsbudsjett inklusive endringer

9.2 Klima og miljø

Klimabudsjettet

Klimabudsjettet viser nødvendig utslippsreduksjon for å nå kommunens klimamål, samt beregnede utslippsreduksjoner for tiltak som skal gjennomføres, eller som planlegges gjennomført i planperioden. Klimabudsjettet tydeliggjør hvilke tiltak som skal gjennomføres, og hvor ansvaret for gjennomføringen ligger.

Klima- og miljøplan 2018-2030 er det overordnede styringsdokumentet for dette arbeidet. Blant planens mål er en reduksjon av de direkte klimagassutslippene med 80 prosent innen 2030, og at kommunen skal være fossilfri innen 2040. Klimabudsjettet er et styringsverktøy for hele kommunen. Det forplikter kommunale virksomheter til å rapportere jevnlig på status i gjennomføringen av klimatiltak de har ansvaret for. Dette inngår samtidig i rapportering av Stavangers arbeid med FNs bærekraftsmål.

Avdelingen har også ansvar for prosjektet «Forurenset sjøbunn», for behandling av tiltaksplaner knyttet til graving i forurenset grunn, og for overvåking og tiltak innen luftkvalitet. Sirkulærøkonomi, ombruk og gjenvinning er andre sentrale arbeidsområder.

Oppfølging av kommuneplanens satsingsområder

MÅL: Stavanger skal være ledende i arbeidet for et klima- og miljøvennlig samfunn

For å nå målet skal vi bruke klimabudsjettet og klimarapportering som viktige verktøy. Tiltak for å redusere utslipp fra transport, på vei og til sjøs, er viktige satsingsområder. Eksempler er tilrettelegging for økt bruk av sykkel, kollektivtransport og gange, etablering av mobilitetspunkt og økt bildeling.

En forutsetning for å nå ambisiøse mål er at ressursene prioriteres innenfor en langsiktig, bærekraftig kommuneøkonomi.

Fram til 2023¹ bidrar innbyggere og gjennomreisende – via piggdekkgebyret – til en betydelig finansiering av tiltakene innenfor klima og miljø. Klima- og miljøfondet blir raskt brukt opp når nye inntekter ikke tilføres samtidig som tiltakene videreføres på samme økonomiske nivå². Ved en avvikling av dagens piggdekkgebyr krever en videreført satsing økende kommunal finansieringen av klima- og miljøfondet. Alternativt må aktiviteten reduseres.

Hovedprioriteringer i planperioden 2022-2025

Basert på utfordringene i Stavanger kommune og målene i kommuneplanen prioriterer klima- og miljøavdeling følgende oppgaver i perioden:

Oppfølging av klima- og miljøplanen

Klimabudsjett brukes som styringsverktøy, og metodikken er under videreutvikling. Kommunens klimaregnskap, som er basert på data fra Miljødirektoratet, legges fram årlig som en del av handlings- og økonomiplanen. Det utarbeides dessuten en årlig statusrapport som viser måloppnåelse for hvert temaområde ut fra fastsatte måleindikatorer. Rapporten brukes også i oppfølgingen av den europeiske Ordføreravtalen (Covenant of Mayors).

Som del av Klima- og miljøplan 2018-2030 ble det vedtatt en handlingsplan for perioden 2019-2022. Arbeidet med å revidere denne startet i 2021 og målet er å legge fram oppdatert handlingsplan i løpet av 2022.

Stavanger er en stor landbruks- og havbrukskommune. Temaplan for klima og miljø i landbruket med handlingsdel ble vedtatt i mai 2021 og må følges opp i perioden. Utarbeidelse av en tilsvarende plan for havbruk ble påbegynt våren 2021. Dette arbeidet videreføres i samarbeid med næringsavdelingen, som oppfølging av næringsstrategien med mål om politisk behandling av havbruksplanen i 2022.

Miljøsertifisering av kommunens virksomheter skal gjennomføres i perioden, og den organisasjonsinterne Klima- og miljøhåndboken skal brukes i klima- og miljøarbeidet i kommunen.

Klima- og miljøvennlig mobilitet

Klima- og miljøavdelingen arbeider internt i kommunen og eksternt med myndigheter, bedrifter og andre aktører for å få flere til å reise kollektivt, sykle og gå. Arbeidet blir videreført i perioden.

Tiltak som har bidratt til endrede reisevaner og mer miljøvennlige transportmidler, som planlegges videreført:

• etablering av flere mobilitetspunkt for sømløs overgang mellom ulike transportmidler, i samarbeid med andre aktører
• vurdering om støtteordninger for anskaffelse av elektriske lastesykler til ulike målgrupper skal videreføres
• oppfølging av omlastingspunktet «Stavanger City Hub» for sykkelbasert varetransport til Stavanger sentrum
• bedre tilrettelegging for bildeling og annen delt mobilitet, blant annet flere ladestasjoner for bysykler
• målrettet kommunikasjon og inspirasjonsarrangement som Mobilitetsuka, Miljøsøndag og den årlige Gå til skolen- konkurransen Beintøft
• oppfølging av HjemJobbHjem-ordningen
• fortsatt arbeid for å øke andelen utslippsfrie biler i kommunens kjøretøypark

Ladestrategien som ble vedtatt i 2017 vil bli revidert i samarbeid med andre sentrale aktører. Den skal omfatte både lading knyttet til transport og for bygge- og anleggsplasser.

Klimagassutslipp knyttet til sjøfart utgjør en relativt stor andel av kommunens samlede klimagassutslipp. Arbeidet for å redusere disse vil bli videreført i perioden i samarbeid med blant annet Stavangerregionen havn IKS.

Luftforurensning

Gjennom de fire målestasjonene i Stavanger overvåkes byens luftkvalitet kontinuerlig. I tråd med vedtatt handlingsplan for bedre luftkvalitet er det igangsatt en rekke tiltak, blant annet gebyr for kjøring med piggdekk og økt renhold på veier for å redusere støvforurensningen. Fra høsten 2021 innfører kommunen pant på piggdekk. Ordningen dekkes av klima- og miljøfondet som får inntekter fra piggdekkgebyr til og med første termin 2023.

Sirkulære løsninger

Sirkulær økonomi er et bærende prinsipp i klima- og miljøplanen. Avdelingen er rådgiver for økt ombruk av møbler, inventar og byggematerialer i kommunens virksomhet og et ombrukssenter skal videreutvikles i perioden.

Avdelingen er også pådriver for å fase ut engangsservise og -emballasje til mat og drikke og for å få på plass systemer for gjenbruksløsninger både internt i kommunen, på arrangement med mer. Samarbeidet med Smartby-kontoret og med arrangører og logistikkpartnere vil videreføres.

Kommunikasjon og involvering

Kommuneplanens samfunnsdel symboliserer viktigheten av samarbeid, medvirkning og innbyggerinvolvering gjennom stilken i trekløveret: «Kommunen og vi». God kommunikasjon internt og eksternt er avgjørende for å få et enda større engasjement i klima- og miljøarbeidet, og for å få aksept for at kommunale tiltak vil bli prioritert i perioden.

Faglig utveksling og kompetanseheving i samarbeid med andre kommuner fortsetter, blant annet gjennom storbynettverket og gjennom Klimanettverk Jæren.

Internasjonalt arbeid

Miljøsamarbeidet med Stavangers vennskapsbyer Nablus og Antsirabe i henholdsvis Palestina og Madagaskar, fortsetter. Gjennom Klimakvoteprosjektet bidrar Stavanger med midler til blant annet treplanting i disse byene. Annet internasjonalt arbeid inkluderer Ordføreravtalen, det globale nettverket for bærekraftig byutvikling ICLEI og AI4Cities.

Driftsbudsjett inklusive endringer

9.3 Idrett og utemiljø

Oppfølging av kommuneplanens satsingsområder

MÅL: Stavanger skal være ledende i arbeidet for et klima- og miljøvennlig samfunn og ta vare på naturen og sikre naturmangfoldet og kulturlandskapet

For å nå målet vil avdelingen blant annet utvikle og ivareta en sammenhengende offentlig grønnstruktur. Her er også naturbevarende skjøtselsmetoder et viktig bidrag. Idrett og utemiljø prioriterer overgang til naturbaserte løsninger i prosjektutvikling, bygging, drift og vedlikehold, i samarbeid med flere av kommunens avdelinger. Grønne elementer, natur og naturmangfold er en grunntanke i opparbeidelsen av offentlige uterom. I klimatilpasningen og for å håndtere stadig økende nedbør prioriteres bruk av de grønne områdene til fordrøyning og infiltrering.

Tilrettelegging for miljøvennlig transport med satsing på etablering, drift og vedlikehold av sammenhengende sykkelveinett for helårssykling, informasjon og kampanjer er viktige bidrag til et klima- og miljøvennlig samfunn.

I tillegg vil kommunalområdet prioritere sirkulærøkonomiske verdikjeder og blant annet jobbe videre med produksjon av flis for pyrolyse/biokullproduksjon i samarbeid med andre avdelinger.

MÅL: Stavanger vil ha driftige lokalmiljø

MÅL: Stavanger vil gi barn og unge et godt utgangspunkt for å mestre hverdagen og voksenlivet

MÅL: Stavanger vil ha aktive innbyggere som klarer seg best mulig gjennom hele livet

Idrett og utemiljø arbeider med tilrettelegging av omgivelser og aktiviteter som fremmer helse, og for gode møteplasser. Svært mange av de konkrete, små og store utviklingstiltakene som lekeplasser, utendørs møte- og aktivitetsplasser og nærmiljøanlegg, skaper arenaer for det gode hverdagsliv der folk bor. Å fremme gange og sykling bidrar til folkehelse, mindre støy, støv og forurensning. Utvikling, tilrettelegging og vern av en tilgjengelig og sammenhengende grønnstruktur og turveier i kommunen fremmer møteplasser, folkehelse og naturopplevelser.

MÅL: Vi vil styrke byen og Stavanger sentrum som drivkraft for hele regionen

Idrett og utemiljø har en sentral rolle i å sikre god og miljøvennlig tilgang til sentrum og utvikling av gode byrom. Flere av idrett og utemiljøs prosjekter vil bidra til å gjøre Stavanger sentrum mer attraktiv og styrke Stavanger som regionmotor, for eksempel Lervigparken, Nytorget og sykkelveinettet. Tilrettelegging for gange og sykkel – både gjennom bygging og vedlikehold – er prioritert i hele perioden.

MÅL: Stavanger vil ha aktive innbyggere som klarer seg best mulig gjennom hele livet

En av strategiene for å nå målet er å legge til rette for omgivelser og aktiviteter som fremmer helse og forebygger sykdom. Idrett og utemiljø har en viktig rolle ved å legge til rette for idrett, rekreasjon og friluftsliv. Avdelingen bidrar til et enkelt hverdagsliv ved å tilrettelegge for muligheter til å gå og sykle hele året for folk i alle aldre. Dette gir befolkningen mulighet til å bevege seg i nærmiljøet, samt å gå eller sykle til og fra skole, jobb og fritidsaktiviteter.

Hovedprioriteringer i planperioden 2022-2025

For å følge opp målene i kommuneplanen og i tråd med vedtatt planbehov og arbeidsprogram skal idrett og utemiljø utarbeide en del strategier, tema- og handlingsplaner. Det omfatter blant annet:

• Det er behov for en overordnet «grønn strategi» hvor grønnstruktur, naturmangfold, friluftsliv, møteplasser og folkehelse er prioritert. Temaplan «Grønn plan» utarbeides som en del av kommuneplanens arealdel, som skal være ferdig i løpet av 2022.Temaplanen skal inneholde mål og retningslinjer som forankres i kommuneplanens arealdel og dermed blir juridisk bindende. Grønn plan skal fungere som en paraply for eksisterende og nye planer innenfor fagområdet. Arbeidet vil vise behov for nye planer som følger opp Grønn plan (for eksempel overordnet skjøtselsplan for friområder, handlingsplan for kulturlandskap, friluftsliv og naturmangfold, handlingsplan for bytrær, handlingsplan for lekeplasser/møteplasser). Handlingsplaner for hjortevilt, grågås og naturvernområdene skal også utarbeides.
• Temaplan for kommunale småbåthavner er et viktig planarbeid i perioden. Interessen for båtlivet har økt i forbindelse med pandemi og reiserestriksjoner. Planen skal utarbeides i 2022.
• Gjeldende Hovedplan veier (2011-2013) og Trafikksikkerhetsplanen (2015-2019) er utdaterte. Det er behov for et strategisk dokument som konkretiserer mål og retningslinjer i kommuneplanens arealdel.Det skal utarbeides en overordnet «Grå strategi» i løpet av kommunestyreperioden. Denne vil se kommunens samlede satsing på bærekraftig kommunikasjon med gater, sykkelveier, fortau, gangveier, snarveier og turveier samt kaier i sammenheng. Drift av den fysiske infrastrukturen skal følge opp miljømålene.
• Sykkelstrategien for Stavanger kommune skal rulleres, og satsingsområdene for 2022-2026 konkretiseres og spisses.
• Temaplan for idrett 2019-2034 dokumenterer behovet for bygging av nye idrettsanlegg, slik at flere kan utøve idrett og fysisk aktivitet. Temaplanen er planlagt revidert i 2022.
• Sentrums- og byromstrategien skal konkretiseres gjennom handlingsplaner for belysning og bruk av byens torg og uterom.

Prioritering av planoppgavene vil bli gjort i handlingsplanene for idrett og utemiljø. Disse blir lagt fram for beslutning i henholdsvis utvalg for miljø og utbygging (utemiljø) og utvalg for kultur, idrett og samfunnsdialog (idrett).

Avdelingen leverer også omfattende bidrag til overordnet planlegging innen grønnstruktur, naturmangfold, friluftsliv, nærmiljø, vei, plasser og torg.

Møteplasser og opplevelser

Samfunnsaktørenes forutsetninger for å skape møteplasser og opplevelser for innbyggerne blir utfordret av strammere økonomiske rammer. Derfor må kommunen forbedre tilgang på kommunale anlegg og lokaler ved koordinert utbygging, flerbruk, sambruk og fleksible ordninger. Det gjelder i stor grad også skoler og idrettsanlegg, inkludert deres uteområder. Utvalget for kultur, idrett og samfunnsdialog har i planbehov og arbeidsprogrammet sitt vedtatt at hovedprinsippet i utbygging av nye idrettsanlegg vil være flerbruk, sambruk og kompakte fleksible løsninger.

Driftsbudsjett inklusive endringer

9.4 VAR

Kommunens drift og investeringer innenfor vann-, avløp- og renovasjonstjenestene er selvkostfinansiert gjennom gebyrene. Endringer i investeringer, driftsrammer og tjenestetilbud vil medføre justeringer i gebyrnivået. I planperioden vil nivåene på tilknytningsgebyr for både vann og avløp bli vurdert.

Oppfølging av kommuneplanens satsingsområder

MÅL: Stavanger vil ha driftige lokalmiljø

MÅL: Stavanger skal være ledende i arbeidet for et klima- og miljøvennlig samfunn

Bærekraftige VAR-tjenester av høy kvalitet for alle er en forutsetning for å sikre innbyggerne gode hverdagsliv, legge til rette for næringsliv og arbeide for et klima- og miljøvennlig samfunn. Slik bidrar avdelingen til alle kommuneplanens satsingsområder. VAR er en av avdelingene som «sørger for at tjenester innbyggere har behov for i hverdagen, er tilgjengelige der innbyggerne bor.»

Avdelingen er ansvarlig for utarbeidelsen av skybruddsplanen som skal gjøre kommunen i stand til å håndtere store nedbørmengder, som følge av klimaendringene, uten for store samfunnsmessige kostnader og konsekvenser. Gode VAR-tjenester er grunnleggende for å redusere miljøforurensning og sikre et godt vannmiljø. VAR bidrar til å oppfylle Vanndirektivets krav til kjemisk og økologisk tilstand, i samarbeid med andre aktører.

Forsvarlig drift og vedlikehold av vann- og avløpsnettet er nødvendig for å opprettholde kapasiteten i ledningsnettet, sikre vannkvaliteten og hindre avløpsutslipp og andre driftsuhell. God og sikker vannforsyning krever at sikkerheten og kvaliteten i vannforsyningen overvåkes og vurderes kontinuerlig, og at arbeidet med rengjøring og sikring av ledninger og kummer intensiveres.

Hovedprioriteringer i planperioden 2022-2025

Basert på utfordringene i Stavanger kommune og målene i kommuneplanen prioriterer VAR følgende oppgaver i perioden:

Redusere miljøkonsekvenser

Vann- og avløpstjenestene bidrar til å redusere utslipp av forurensende stoffer til vannmiljøet. Fagavdelingen må også arbeide for å redusere andre miljøskadelige utslipp som følger av egne aktiviteter. Viktige tiltak i perioden vil være å redusere energiforbruket, bruke miljøvennlig energi, redusere transportbehovet og vurdere valg av materiell og miljøbelastningen ved produksjon, montering, bruk og gjenbruk (livsløpvurdering).

Innen renovasjon arbeides det med flere prosjekter for å redusere klimagassutslipp. Seksjonen vil framover prioritere produksjon av biokull (ved pyrolyse), avvikle bruk av torv og innføre utslippsfrie kjøretøy.

Avfallsreduksjon og ombruk

Kommunen har vedtatt et mål om å redusere avfall per innbygger til 300 kg årlig. For å nå målet vil kommunen gjøre det enklere for innbyggerne å handle smart, kaste mindre og reparere mer. Dette skal skje gjennom målrettet informasjon og arrangementer som tilrettelegger for reparasjon og økt gjenbruk, for eksempel reparasjonskafeer. Avdelingen ser økt digitalisering og smart teknologi som vesentlige verktøy i dialogen med innbyggerne, for å nå mål om reduserte avfallsmengder, økt ombruk og økt materialgjenvinning. Den interaktive henteordningen Hentavfall.no vil bli videreutviklet.

Informasjonsarbeid

Informasjon er grunnleggende for å nå målene om økt gjenbruk og gjenvinning. Avdelingen fortsetter sitt nære samarbeid med IVAR og nabokommunene om en rekke informasjonstiltak knyttet til avfallsreduksjon, kildesortering og IVARs anlegg for ettersortering av avfall og for produksjon av biogass.

Sanering av avløp, Hålandsvatnet

I løpet av planperioden skal resterende private avløpsløsninger i Stavangers nedslagsfelt til Hålandsvatnet saneres. Tiltaket skal bidra til å redusere tilrenning av næringsstoffer, som kan være en av årsakene til algeoppblomstring i vannet.

Nye ledningsanlegg og pumpestasjoner og satsing på Rennesøy og Finnøy

IVAR har bedt Stavanger kommune om å overta flere interkommunale ledningsanlegg og pumpestasjoner på Rennesøy og Finnøy. Etter kommunesammenslåingen har ikke alle anleggene lenger den samme interkommunale funksjonen. Kommunen vurderer å overta de anleggene som kun betjener interne områder i Stavanger kommune til nedskrevet verdi. I tillegg til en overtakelseskostnad, vil dette medføre økte utgifter til drift og vedlikehold.
Det arbeides videre med en eventuell overtagelse av det private vannverket Fjordvatn. Stavanger kommune vil øke sikkerheten i vannforsyningen, og gi flere i kommunedelene Rennesøy og Finnøy mulighet til å knytte seg til offentlig vannforsyning.

Vann på avveie

VAR vil arbeide videre med tiltak mot vann på avveie. Vann på avveie betyr at vann lekker ut fra ledningsnettet, for mye overvann og fremmedvann ledes inn på avløpssystemet, og for mye avløpsvann slippes ut i sjøen via overløpene. Dette har betydning for sikkerhet i vannforsyningssystemet, kapasitet i transportsystemet, energibruk og miljø. Avdelingen arbeider målrettet med å redusere vann på avveie, etter handlingsplan for lekkasjereduksjon   og handlingsplan for reduksjon av fremmedvann.

Fornyelse av ledningsnett

Lang levetid på ledningsnettet er helt avgjørende for bærekraftig forvaltning av vann- og avløpssystemet. For lav fornyelse gir et etterslep som ikke er bærekraftig og forenlig med generasjonsprinsippet – Den som har nytte av tjenesten skal også bære kostnaden. Stavanger bystyre vedtok i 2019 i sak 13/19 at kommunen skal ha et mål om 1,5 prosent fornyelse på sikt. Dette målet skal VAR nå med gradvis opptrapping av innsatsen. I planperioden legges det derfor opp til økte bevilgninger og økt satsing på raskere metoder, ved å rehabilitere framfor å skifte ut vann- og avløpsledninger. Investeringstakt og nye løsninger følges opp i årsprogram.

Klimatilpasning og overvannshåndtering

Fortetting med raskere overvannsavrenning, og klimaendringer med økt og mer intens nedbør, gjør at klimatilpasset overvannshåndtering blir stadig viktigere for å unngå store materielle skader og andre uheldige konsekvenser. Avdelingen har prosjektledelse for utarbeidelse av en skybruddsplan som er en del av kommunens overordnete klimatilpasningsstrategi. Målet er å sette kommunen i stand til å møte ekstremnedbør uten uakseptable konsekvenser. Planen berører mange avdelinger og fagområder, og skal legges til grunn i det videre arbeidet med kommuneplanlegging og utvikling. VAR har som mål å øke minstekapasiteten i hele ledningsnettet og arbeide for mer bruk av naturbaserte løsninger i overvannshåndteringen. Prinsipper for håndtering av overvann etter naturbaserte løsninger skal i perioden innarbeides i Grønn plan, skybruddsplan, veinorm, utomhusnorm og andre handlingsplaner.

Planer

Avfalls-/ressursplanen for regionen skal revideres i samarbeid med IVAR og eierkommunene. Planen skal sikre nedgang i avfallsvolum gjennom økt gjenbruk, økt materialgjenvinning og energiutvinning. Hovedplan for vann og avløp er tjenestenes overordnede og styrende dokument. Det er utarbeidet separate planer for de gamle kommunene, men disse skal i løpet av planperioden revideres til å gjelde hele kommunen. Planen har et bredere vannfaglig perspektiv, og flere avdelinger vil være involverte i utarbeidelse og oppfølging av planen.

Driftsbudsjett inklusive endringer

9.5 Eiendom

Eiendom består av de tidligere tre enhetene formålsbygg, byggdrift og boligbygg. Samkjøringsprosesser og integrering vil være del av oppgavene til den nye avdelingen tidlig i planperioden.

Avdelingen har også ansvar for energiområdet og kompetanseoppbygging innenfor tekniske installasjoner og byggautomasjon. Eiendom drifter energisentralene ved rådhuskvartalet og i Stavanger Forum.

Boligbygg har tett samarbeid med boligkontoret i kommunen. Disse utgjør kommunens kompetanseenhet innenfor offentlig boligforvaltning.

Oppfølging av kommuneplanens satsingsområder

På lik linje med utbyggingsavdelingen har også eiendom en sentral rolle i å legge til rette for gode liv for alle innbyggere, og for et klima- og miljøvennlig samfunn.

MÅL: Stavanger vil ha aktive innbyggere som klarer seg best mulig gjennom hele livet

I realisering av dette målet har universell utforming en viktig rolle. Eiendom er i gang med å innarbeide universell utforming i alle oppgraderinger av kommunale bygg.

MÅL: Stavanger skal være ledende i arbeidet for et klima- og miljøvennlig samfunn

Det viktigste bidrag fra eiendom er å sørge for en så lang levetid for bygningsmassen som teknisk mulig. Dette betyr at byggene må vedlikeholdes på et verdibevarende nivå. Ønsker kommunen å holde tritt med den tekniske utviklingen, er det behov for ytterligere midler til jevnlige oppgraderinger.

I tillegg bidrar eiendom til å nå klimamålene gjennom effektiv og miljøvennlig drift, energioppfølging i kommunale bygg og ved å oppdatere kommunale bygg til nye behov og krav til klimatilpasning, overvannshåndtering og energieffektivitet.

Hovedprioriteringer i planperioden 2022-2025

Basert på utfordringene i Stavanger kommune og målene i kommuneplanen prioriterer eiendom følgende oppgaver i perioden:

Vedlikehold av bygg

Verdibevarende vedlikehold av kommunens bygg har høy prioritet. Målet er at kommunen i størst mulig grad klarer å begrense forfallet, for derigjennom å hindre økt etterslep på vedlikehold, og framtidige merutgifter på grunn av verdiforringelse. I tråd med avdelingens prinsipp om at «god eiendomsforvaltning er å gi brukerne gode og effektive bygg til lavest mulig kostnad», må tilstandsvurdering av alle bygg gis stor oppmerksomhet i planperioden. Rammen til framtidig vedlikehold av boliger er økt.

Det er opprettet en seksjon for formålsprosjekter, som skal bistå bygningsansvarlige med prosjektgjennomføringen. Dette skal sikre at de bygningsansvarlige kan konsentrere seg om selve byggforvaltningen, samt at prosjektgjennomføring vil bli gjort på en enhetlig måte.

Iverksetting av nytt fagsystem (FDVU)

Avdelingen fortsetter med iverksetting av nytt fagsystem for forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling av bygg og anlegg (FDVU). Dette er et styringsverktøy for eiendomsforvaltning, som gir bedre oversikt over bygningens tilstand og ressursbruk for vedlikehold. Fagsystemet hjelper avdelingen med å ivareta bygningsmassen på en strukturert og enhetlig måte. Videre vil det også gi økt tilfang av data til å optimalisere drift og vedlikehold over tid.

Oppfylle dokumentasjonskrav

Dokumentasjonskrav er blitt en stadig større del av eiendomsforvaltningen. Eksempler er krav til energimerking, radonmåling, dokumentasjon på sprinkleranlegg, brannvern og tekniske installasjoner. Arbeid med kartlegging av universell utforming vil også kreve mye ressurser. Avdelingen vil i planperioden også prioritere å produsere prosjekteringsanvisninger som vil gjelde for de enkelte formålsbyggene.

Energi- og miljøvennlig drift

Avdelingen forvalter en bygningsmasse på ca. 700 000 m². Eiendom skal videreføre arbeidet med energisparing og sentralstyring av tekniske anlegg i bygg. Et mål er å øke kompetansen på smart teknologi, fornybare energikilder og tilhørende digital infrastruktur. Arbeidet med å redusere energiforbruket i kommunens bygningsmasse med energioppfølging og sentral styring fra driftssentralen fortsetter. Eiendom vil i perioden prioritere å knytte alle kommunale formålsbygg til driftssentralen. Det skal bli mulig å registrere energiforbruk og klimaregnskap for alle de tilkoblede byggene.

Bolig til alle

Bolig er den fjerde velferdspilaren, og sentralt for et godt hverdagsliv. Kommunen bistår vanskeligstilte innbyggere ved å leie ut kommunale boliger. Folk lever livene sine forskjellig og noen har større utfordringer i hverdagen. Dette krever at avdelingen bruker en del ressurser, og er ute i nabolagene for å sikre gode bomiljø for alle. Stavanger har behov for flere egnede boliger til utsatte grupper innen rus og psykiatri.

Driftsbudsjett inklusive endringer

9.6 Utbygging

Seksjon byggeprosjekter planlegger og gjennomfører samtlige investeringsprosjekter for bygging og rehabilitering av kommunale bygninger, der Stavanger kommune er eier av bygningsmassen. Mindre vedlikehold og rehabiliteringsoppgaver på egen bygningsmasse utføres av kommunalområdet for eiendom.

Seksjon anleggsprosjekter har ansvar for forprosjekt, prosjektering, grunnerverv/avtaler og gjennomføring av kommunale vei- og avløpsprosjekter på vegne av vann, avløp og renovasjon, idrett og utemiljø og Stavanger utvikling KF. Seksjon anleggsprosjekter har ansvar for byggherrestyrte prosjekter. Seksjon anlegg egenproduksjon gjennomfører prosjekter i egen regi.

Oppfølging av kommuneplanens satsingsområder

MÅL: Stavanger vil ha driftige lokalmiljø

MÅL: Stavanger vil gi barn og unge et godt utgangspunkt for å mestre hverdagen og voksenlivet

MÅL: Stavanger vil ha aktive innbyggere som klarer seg best mulig gjennom hele livet

Gode hverdagsliv for alle er avhengig av gode offentlige bygg, uterom og et godt utbygd nettverk av infrastruktur og veier. Her har avdelingen en sentral rolle med sine byggeprosjekter innen skoler, barnehager, helsebygg, bydelshus, idrettsanlegg og lignende, samt sine anleggsprosjekter innen vann og avløp, vei og uteområder.

MÅL: Stavanger skal være ledende i arbeidet for et klima- og miljøvennlig samfunn

Utbygging bidrar til at kommunen selv er ledende i dette arbeidet. Avdelingen stiller klima-, miljø- og etiske krav til alle anskaffelser, og går foran med fossilfri byggeplass ved rehabiliteringen av rådhuset som et eksemplarisk prosjekt. Ved å sørge for en god infrastrukturutbygging yter utbygging et viktig bidrag til en klima- og miljøvennlig kommune.

Samtlige prosjekter skal som et minimum oppfylle kravene i kommunens handlingsplan for klima og miljø. I handlings- og økonomiplanperioden skal klima- og miljøavdelingen revidere handlingsplanen for klima og miljø. Utbygging vil bidra med erfaringer som er gjort så langt innenfor dette viktige området.

MÅL: Vi skaper framtiden sammen

Avdelingen er et godt eksempel på viktigheten av samskaping – ved å utvikle og gjennomføre bygg- og anleggsprosjekter i samarbeid med de andre tjenesteområdene, innbyggere, næringslivet og andre berørte. Kommunikasjonsarbeid og samhandling med ulike aktører som tilrettelegger infrastrukturen i det offentlige rom, er viktig for avdelingen.

Hovedprioriteringer i planperioden 2022-2025

Bedre kvalitet på prosjektene

Kvalitetsarbeidet i avdelingen og seksjonene skjer i nært samarbeid med BMUs nyopprettete HMSK-støtte (Helse, miljø, sikkerhet og kvalitet), samt andre avdelinger og tjenesteområder. Avdelingen utarbeider blant annet byggherrens maldokumenter for konkurranser og avtaler. Arbeidet skjer i tråd med arbeidsprosesser i henhold til byggeinstruks for byggeprosjekter vedtatt i Stavanger kommunestyre 31.05.2021 sak 68/21, prosjektmodell for anleggsprosjekter, og øvrige støttende og styrende dokumenter for operative arbeidsprosesser.

Avdelingen etablerer og vedlikeholder maler, prosesser og styrende og støttende dokumenter i Stavanger kommunes kvalitetssystem TQM. Det tilstrebes løsninger som gjør det mulig å bruke maler på tvers av avdelinger og seksjoner.

Oppgaver knyttet til internkontroll ivaretas i henhold til BMU sitt årshjul for internkontrollarbeid.

HMS/SHA i prosjektene

HMS (Helse, miljø og sikkerhet) og SHA (Sikkerhet, helse og arbeidsmiljø) står sentralt i arbeidet med å levere konkurransedyktige prosjekter med høy kvalitet til rett tid.

I bygge- og anleggsprosjekter opptrer avdelingen som byggherre med ansvar regulert i byggherreforskriften og etter Stavanger kommune sine krav gitt i seriøsitetsbestemmelsene.

Seksjonen anlegg egenproduksjon opptrer både som byggherre for innleide leverandører og arbeidsgiver for egne fagarbeidere som utfører anleggsarbeidene. I tillegg til byggherreforskriften er utførelsen i egenproduksjonen også regulert av arbeidsmiljøloven og internkontrollforskriften.

HMSREG

HMSREG er systemet for elektronisk registrering av mannskap og oppfølging av seriøsitetsbestemmelsene i bygg- og anleggsprosjekter. Systemet ble anskaffet i 2021, og er nå under innføring i to pilotprosjekter, Teknikken barnehage og Tastaveden skole. Etter pilotperioden skal systemet rulles ut fortløpende på samtlige prosjekter, som er underlagt kravet om elektronisk mannskapsregistrering i henhold til byggherreforskriften.

Basert på utfordringene i Stavanger kommune og målene i kommuneplanen prioriterer utbygging følgende oppgaver i perioden:

Innføring av ny prosjektmodell

Revidert byggeinstruks vedtatt i sak 68/21 i kommunestyret 31. mai 2021 er under innføring. For å kunne oppnå bedre forutsigbarhet og økt gevinstrealisering involveres i tillegg andre tjenesteområder i kommunen.

Modellering av den reviderte byggeinstruksen i kommunens kvalitetssystem TQM er satt i gang, og målet er at dette arbeidet er fullført i løpet av første halvår 2022.

Areal- og kvalitetsnormer for formålsbygg

Byggeprosjekter utarbeider areal- og kvalitetsnorm for skoler, som kommer til politisk behandling 1. kvartal 2022. Tilsvarende arbeid er igangsatt for barnehagebygg og vil behandles politisk senere i 2022. I denne handlings- og økonomiplanperioden planlegges det også arbeid med areal- og kvalitetsnorm for pleie- og omsorgsbygg (sykehjem).

Mulighetsstudier

Seksjon byggeprosjekter arbeider med flere mulighetsstudier frem til beslutningspunkt for politisk behandling i B1 (konseptforslag), herunder:

• Fremtidens legevakt
• Akropolisvisjonen
• Kvaleberg skate-/idrettshall og bydelshus
• Kommunedelssenter Vikevåg
• Kvernevik skole
• Nytorget BS1

Etter politisk vedtak av konsept i B1, starter utarbeidelse av et prosjektforslag til beslutningspunkt B2 som behandles og vedtas i kommunestyret. De første prosjektene som legges frem til B2 etter revidert byggeinstruks, vil for første gang inngå i Handlings- og økonomiplan 2023-2026 og deretter fortløpende.

Investeringsprosjekter i gjennomføringsfasen som ikke gjennomføres i henhold til revidert byggeinstruks

Skole/idrettshall

• Madlamark skole, med idrettshall og rehabilitering av varmtvannsbasseng
• Tastaveden skole
• Vaulen skole, inkludert utvidet gymsal
• Lervig skole med tilhørende idrettshall

Barnehager

• Stavanger tekniske fagskole – Våland
• Strømvig
• Lervig

Helsebygg

• Ramsvig sykehjem
• Helse- og omsorgssenteret på Judaberg

Andre bygg

• Ombygging Stavanger rådhus
• Solborg selveierboliger for personer med utviklingshemning
• Brannstasjoner i Lervig og på Schancheholen
• Parkeringsanlegg i Lervig, sammen med kontorer og butikklokaler
• Bydelsfunksjoner i Lervigskvartalet
• Kvernevik og Sunde bydelshus gjennomføres som et offentlig privat samarbeid

Kirkebygg

• Hundvåg kirke

Prioriterte oppgaver i planperioden for anleggsprosjektene:

Profesjonalisere gjennomføringen av prosjekter

Anleggsprosjekter arbeider kontinuerlig med å bli enda bedre i rollen som byggherre og i egenproduksjon. Det er igangsatt et organisasjonsutviklingsprosjekt for å tilpasse organisasjonen til større og mer komplekse prosjekter. Samhandling med eksterne aktører som Lyse, Rogaland fylkeskommune, SUS2023, private utbyggere er sentralt i dette. Ny prosjektmodell skal øke kvaliteten på prosjektgjennomføringen.

Bedre kvalitet på prosjektene

For å sikre avtalt kvalitet i prosjektene, skal kvalitetssystemet videreutvikles med vekt på kontroll og verifikasjon. Modellering av prosjektmodellen i kommunens kvalitetssystem TQM skal utføres i 2022. Et viktig mål er å redusere feil i plan- og anleggsfasen.

Kommunikasjonsarbeidet i prosjektene

I gjennomføring av anleggsprosjektene er det viktig med tydelig og korrekt kommunikasjon med beboere, næringsdrivende og andre berørte. Anleggsprosjekter legger ut informasjon på kommunens internettsider. SMS-tjenesten brukes aktivt for å sikre god informasjon til de berørte.

Bedre samhandling med andre anleggsaktører

Anleggsprosjekter og egenproduksjon arbeider med å styrke samhandlingen mellom de ulike aktørene som tilrettelegger infrastrukturen i det offentlige rom. Dette gjelder blant annet følgende anleggsprosjekter:

• Oppgradering av det kommunale vann- og avløpsnettet i forbindelse med utbygging av bussveien
• Fjernvarmeutbyggingen mellom Paradis og Urban Bjergsted
• Utbygging av kommunal infrastruktur for SUS2023
• Oppgradering av kommunal infrastruktur i Lervigskvartalet

Bedre samordning av prosjektene gir både mindre belastning for de som blir berørt av anleggsarbeidene, og effektiviseringsgevinst for aktørene.

Driftsbudsjett inklusive endringer