Kommunedirektørens forslag til investeringsbudsjett handler i stor grad om videreføring og ferdigstillelse av prosjekter som er vedtatt igangsatt tidligere. Det foreslås også nye investeringer i tråd med politiske vedtak og endrede behov.
De demografiske endringene som kommunen vil møte fremover innebærer behov for store investeringer i omsorgsbygg som bofellesskap og sykehjem, og nyere boformer som for eksempel omsorg pluss, med påfølgende driftskonsekvenser.
Det økonomiske handlingsrommet som trengs for å realisere framtidens investeringsbehov må skapes i dag blant annet gjennom omstilling og bruk av velferdsteknologi. Investeringer som bidrar til å redusere driftskostnader eller legger til rette for en mer effektiv kapasitetsutnyttelse, bør få høy prioritet. Bygg har lang varighet og god økonomistyring innebærer å gjøre dem mer fleksible, slik at andre brukergrupper kan nyttiggjøre seg byggene når behov endres over tid.
Høyt investeringsnivå
Investeringsnivået i kommende periode er høyt og det samlede forslaget til investeringer i planperioden for konsernet utgjør totalt kr 7,3 mrd., hvor kr 6,5 mrd. er lagt til kommunekassen og kr 0,8 mrd. til kommunale foretak1.
Et samlet investeringsnivå på kr 7,3 mrd. utgjør om lag 15 % av driftsinntektene i planperioden. Det er vesentlig høyere enn målet på rundt 11-12 %.
Økning av gjeld og kapitalutgifter, og ikke minst økning i driftsutgiftene på grunn av utvidet tjenestetilbud, vil redusere det økonomiske handlingsrommet i årene framover. Investeringsnivået stiller større krav til overskudd i den ordinære driften for å få til nødvendige overføringer fra drift til investering.
I 2022 er investeringsnivået på kr 1,8 mrd. i kommunekassen med en tilhørende egenfinansieringsgrad på 46 %. Investeringsnivået er på tilsvarende høyt nivå i 2023 og 2024 før det går ned til kr 1,2 mrd. i 2025. Nivået i 2025 vil øke dersom det vedtas å gå i gang med prosjekter som nå er i planleggingsfase. Gjennomsnittlig egenfinansiering i planperioden er på 51 %.
Planlegging og gjennomføring av byggeprosjekter
Ny byggeinstruks for byggeprosjekter (prosjektmodellen) som ble vedtatt i sak 68/21 i kommunestyret 31. mai 2021, gir føringer for planlegging og gjennomføring av byggeprosjekter. Prosjektmodellen skal sikre gode beslutninger og fordeling av roller og ansvar, samt bedre kostnadsestimering og håndtering av usikkerhet.
For større mer komplekse byggeprosjekter vil det først gjennomføres en mulighetsstudie som danner grunnlaget for et konseptvalg. Vedtatt konseptvalg vil lede til et prosjektforslag. Etter politisk godkjenning av prosjektforslaget vil kostnadsrammen fremmes i handlings- og økonomiplanen. Dette innebærer at prosjekter som er i tidlige faser i prosjektmodellen ikke vil ha en endelig ramme før etter prosjektforslag er godkjent.
Investeringsnivået i slutten av perioden er lavere enn måltallet, og ligger på 9 % av driftsinntektene. Det er planlagt arbeid med flere mulighetsstudier, som legevakt, Akropolis-visjonen og nytt sykehjem i planperioden. For å ha økonomisk handlingsrom til å kunne gå i gang med prosjektene etter godkjent prosjektforslag, er det viktig å ikke disponere dette handlingsrommet til andre investeringstiltak.
Ny prosjektmodell
Kommunestyret vedtok 31. mai 2021 ny byggeinstruks for byggeprosjekter i sak 68/21. Målsettingen med den nye byggeinstruksen er å styrke eierskap, styring og kontroll av investeringsmidler, samt kommunens omdømme i utvikling og gjennomføring av byggeprosjekter.Kommunestyret vedtok 31. mai 2021 ny byggeinstruks for byggeprosjekter i sak 68/21. Målsettingen med den nye byggeinstruksen er å styrke eierskap, styring og kontroll av investeringsmidler, samt kommunens omdømme i utvikling og gjennomføring av byggeprosjekter.
Byggeinstruksen er en modell for planlegging og gjennomføring av byggeprosjekter, og omfatter prosessen fra behov til ferdig bygg på et overordnet og prinsipielt nivå sett fra kommunens byggherreperspektiv. Prosjektmodellen skal sikre gode beslutninger og fordeling av roller og ansvar, samt bedre kostnadsestimering og håndtering av usikkerhet. Prosessen i den nye modellen er delt opp i fire hovedfaser: behov, prosjektutvikling, prosjektgjennomføring og gevinstrealisering og drift. Hovedfasene har underfaser, med beslutningspunkt mellom hver fase, fra B0 ved prosjektstart til B6 ved prosjektets slutt.
Et nytt prosjekt ifølge den nye prosjektmodellen, starter med at behovseiere melder inn et behov til handlings- og økonomiplan med midler til prosjektutvikling (B0). Prosjektmodellen har definert to prosjektkategorier for å gi rom for riktig utvikling og modning for krevende og / eller komplekse prosjekter. Det er behovet for prosjektutvikling som styrer om et prosjekt skal defineres som et prosjekt i kategori 1 eller 2.
Prosjekt i kategori 1 har en kortere og mer forutsigbar utviklingsfase enn prosjekt i kategori 2. I kategori 1 lages et prosjektforslag i utviklingsfasen i henhold til kommunens vedtatte normer, som grunnlag for etablering av en realistisk kostnadsramme, inkludert påslag for usikkerhet.
For prosjekt i kategori 2 gjennomføres det en mulighetsstudie, hvor behovet kartlegges og det utarbeides et eller flere konsepter for byggeprosjektet. Dette danner grunnlaget for et konseptvalg (B1). Etter politisk godkjenning av konseptvalg, utarbeides det et prosjektforslag. En viktig del av prosjektutviklingsfasen er å etablere styringsramme (P50) og kostnadsramme (P85). Styringsrammen danner grunnlaget for basiskostnad og påslag for usikkerhet. Et P50 estimat har 50 % sannsynlighet for overskridelse av kostnadsestimatet. Kostnadsrammen som spilles inn til politisk behandling er et P85 estimat, som tilsier at prosjektet med 85 % sikkerhet vil ferdigstilles innenfor kostnadsrammen. Resterende 15 % utgjør en restusikkerhet. Kostnadsrammen fremmes i handlings- og økonomiplanen og ved politisk godkjenning av prosjektforslaget, kan prosjektet starte (B2).
Kvalitetssikring av B2 gjennomføres i forprosjektet og / eller i kostnadsoppstilling etter anbud.
Prosjektgjennomføringen starter med et forprosjekt og kostnadsoppstilling etter anbud iht. valgt gjennomføringsmodell. Prosjektplan utarbeides, og prosjektering starter (B3). Etter utført detaljprosjektering og vedtatt kostnadsoppstilling, kommer byggestart (B4). Når byggefasen er ferdig, blir bygget overlevert (B5). Gevinstrealisering finner sted, samtidig som driften av bygget starter. Ved prosjektets slutt (B6), lages det en sluttrapport for politisk godkjenning i utvalg for miljø og utbygging.
4.9.1 Hovedprioriteringer investeringer
I kommunedirektørens forslag til handlings- og økonomiplan prioriteres flere prosjekter som skal bidra til samfunnsdelens hovedsatsingsområder – gode hverdagsliv, regionmotoren og grønn spydspiss – gjennom blant annet Lervigskvartalet, Nytorget og rådhuset. For at Stavanger kommune skal oppnå sine ambisiøse klimamål, vil kommunen velge å investere i prosjekter som har en positiv klimaeffekt. Antall personer som venter på plass i bofellesskap, viser at det fortsatt er et stort behov for å etablere nye bofellesskap, dette er også prioritert i planperioden.
Skolebygg
Kommunedirektørens forslag til investeringer i skolebygg tar utgangspunkt i plan for skolestruktur og i politiske vedtak. Nye skolebygg utformes etter Stavanger kommunes Arealnormer for nye skolebygg vedtatt i 2014. En ny arealnorm er nå under utarbeidelse.
Antallet elever i grunnskolen ventes å gå ned framover. Befolkningsframskrivingen viser om lag 2000 færre barn i grunnskolealder om ti år, enn i dag. Utviklingen er noe ulik i de ulike plansonene. Storhaug øst er den eneste plansonen der det ventes å være flere barn i grunnskolealder om ti år, sammenlignet med i dag.
På ungdomstrinnet venter vi en økning i elevtallet i kommunen fram mot 2025, før antallet barn i aldersgruppen begynner å gå ned.
Flere av skolebyggene i Stavanger trenger oppgradering. Madlamark skole bygges ny og vil stå ferdig våren 2022. På Storhaug er reguleringsplanen for det nye kvartalet med skole godkjent, og byggingen er i gang. Det skal bygges ny Vaulen skole på eksisterende tomt og Tastaveden skole blir rehabilitert og får et nybygg. I tillegg arbeides det med å utvikle skole- og idrettsområdet i Kvernevik som et helhetlig prosjekt. Prosjektet skal gi et løft for Kvernevik, og endelig kostnadsramme vil bli presentert i neste handlings- og økonomiplan. Jåtten skole skal få erstattet sitt midlertidige modulbygg med et permanent bygg, og det vil i planperioden også bli satt i gang en prosess med å planlegge en ny barneskole på sykehusområdet.
Barnehagebygg
Antall barnehageplasser blir til enhver tid dimensjonert i tråd med forventet antall barn med lovfestet barnehagerett etter barnehagelovens § 16. Behov for utbyggingen av nye barnehageplasser blir vurdert årlig gjennom rullering av barnehagebruksplanen for å fange opp endringer i befolkningsveksten. Befolkningsframskrivingene viser at antallet barn i barnehagealder kommer til å gå ned i årene som kommer. Fødselstallene er lave, og færre unge voksne flytter til kommunen.
Målet er at alle barn skal få plass i barnehage i nærheten av der de bor. Det er særlig de sentrumsnære bydelene som har underskudd på barnehageplasser.
På Storhaug vil det i 2023 bli etablert en ny kommunal barnehage (Strømvik barnehage), og ytterligere en i 2024 (i Lervig-kvartalet), noe som medfører at det mot slutten av planperioden vil være god balanse mellom behov og kapasitet. Åpningen av Teknikken barnehage på Våland i 2023, gjør at det fra da av vil være noe overkapasitet i kommunedelen Eiganes og Våland. Overkapasiteten i dette området vil kunne være med å avhjelpe underkapasiteten på Storhaug.
I tillegg foreslås det å sette av midler til tre mulighetsstudier for å bygge en 6-avdelings barnehage på «Atlanteren» på Hundvåg, en 8-avdelings barnehage ved Mosvangen og en permanent 8-10 avdelings barnehage for Stokkadalen barnehage. Disse barnehagene vil erstatte barnehager i eldre bygg eller bygg med lav bygningsteknisk stand om krever omfattende rehabilitering, og vil ikke medføre en økning i antall plasser.
Som følge av befolkningsutviklingen vil det bli nødvendig å redusere antall plasser i kommunale barnehager i områder med overkapasitet. Forslagene om hvor plassene skal reduseres er nærmere omtalt i barnehagebruksplanen som legges fram mot slutten av året.
Helse og omsorgsbygg
Stavanger kommune fortsetter omstillingsarbeidet innenfor levekårsområdet, blant annet gjennom Leve HELE LIVET-satsingen. Målet er at flest mulig har et aktivt liv og klarer seg best mulig. Gjennom forebygging, rehabilitering, velferdsteknologi og sosialt nettverk skal den enkelte bruker støttes i å ha et aktivt liv med god livskvalitet framfor å bli passiv mottaker av hjelp og pleie. Omstillingsarbeidet krever en omprioritering fra institusjonstjenester til hjemmebaserte tjenester, og fra hjelpetjenester til rehabilitering og selvhjelp. Kommunen må arbeide systematisk med å utvikle og ta i bruk nye måter å løse oppgavene på, for å kunne ivareta tjenestebehovene til byens innbyggere.
Antallet som venter på plass i bofellesskap viser at det fortsatt er et behov for å etablere nye bofellesskap. I tillegg skal det tilrettelegges for et mer differensiert botilbud som kan bidra til en bedre utnyttelse av plassene i de eksisterende boligene. Velferdsteknologi er et av kommunens viktigste satsingsområder innen helse og velferd. Hovedmålet er at velferdsteknologien skal være en integrert del av kommunens tjenestetilbud, som skal bidra til en tryggere, mer aktiv og selvstendig hverdag for innbyggere i Stavanger med behov for helse- og velferdstjenester. Alle kommunale omsorgsbygg, både nye og gamle, må få trådløst nettverk slik at kommunen kan ta i bruk digitale verktøy og ny velferdsteknologi etter hvert som den blir tilgjengelig.
Store deler av investeringsbudsjettet går til bygging og rehabilitering av skoler, barnehager, omsorgsbygg, bofellesskap, brannstasjoner og administrasjonsbygg. Anskaffelser og utvikling av eiendommer, rehabilitering og oppføring av nye park- og idrettsanlegg er også foreslåtte investeringer i denne planperioden.
Diverse bygg og anlegg
Investeringene under kategorien diverse bygg og anlegg utgjør kr 1,5 mrd. og står for 21 % av konsernets totale investeringsbudsjett på kr 7,3 mrd. Her inngår blant annet videreføring av brannstasjonene i Lervig og Schancheholen, rehabilitering av rådhuset i Stavanger, deler av Lervikskvartalet og byggemodning Madla/Revheim.
Skole
På skoleområdet foreslår kommunedirektøren å videreføre oppføring av ny barneskole i Lervig og fornyelse av skolene Tastaveden, Kvernevik, Madlamark og Vaulen. Samlet foreslår kommunedirektøren en investeringsramme på skoleområdet kr 1,2 mrd. i planperioden som er 16 % av investeringsbudsjettet.
Idrett og utemiljø
Kommunedirektøren foreslår investeringsprosjekter innenfor idrett og utemiljø på kr 1 mrd. i planperioden, det utgjør 14 % av konsernets totale investeringsbudsjett. I denne kategorien inngår små og store prosjekter for veier, gater, gatetun, turveier, sykkelveier, anlegg for sykkelparkering, plasser, torg, friområder, parker, lekeplasser, skolegårder, uteområder ved barnehager, naturvernområder, idrettshaller og nærmiljøanlegg. Flere av tiltakene under idrett og utemiljø har en positiv klimaeffekt, herunder tiltak for økt sykling og gange.
Helse og velferd
Kommunedirektøren foreslår å videreføre bevilgningen for Finnøy helse– og omsorgssenter, utvidelse av Ramsvigtunet sykehjem og bygging av flere bofellesskap. Kommunedirektøren foreslår i neste planperiode et investeringsnivå på totalt kr 994 mill. innenfor tjenesteområdet helse- og velferd.
Alle investeringsprosjektene omtales i tabell 4.13.
Tabell 4.10 viser hvordan de samlede investeringene fordeler seg per år i perioden, både beløpsmessig og etter formål. Oversikten er eksklusive investeringer i interkommunale selskaper, der selskapene selv tar opp lån (Stavanger konserthus IKS, Sørmarka flerbrukshall IKS, Multihallen og Storhallen IKS mv.) Stavanger kommune yter tilskudd til finansiering av låneopptak i IKS-ene via driftsbudsjettet.
Formål | 2022 | 2023 | 2024 | 2025 | Totalt 2022-2025 |
---|---|---|---|---|---|
Diverse bygg, anlegg og felles investeringer | 506 700 | 448 900 | 309 950 | 52 100 | 1 317 650 |
Skole | 206 500 | 312 900 | 351 600 | 297 000 | 1 168 000 |
Barnehage | 132 100 | 81 100 | 37 100 | 3 000 | 253 300 |
Helse og velferd | 242 650 | 312 500 | 293 900 | 145 000 | 994 050 |
Bolig | 110 500 | 122 500 | 96 000 | 60 500 | 389 500 |
VAR | 191 000 | 176 800 | 169 200 | 175 100 | 712 100 |
Idrett og utemiljø | 296 250 | 295 300 | 269 850 | 171 500 | 1 032 900 |
Kirke | 66 400 | 29 200 | 56 750 | 30 300 | 182 650 |
Klima og miljø | 16 000 | 8 000 | 160 000 | 160 000 | 344 000 |
Aksjer og andeler | 25 300 | 27 800 | 30 600 | 33 660 | 117 360 |
Stavanger utvikling KF | 170 000 | 170 000 | 170 000 | 170 000 | 680 000 |
Stavanger parkeringsselskap KF | 6 000 | 22 000 | 50 000 | 5 000 | 83 000 |
Sum brutto investeringer | 1 969 400 | 2 007 000 | 1 994 950 | 1 303 160 | 7 274 510 |
4.9.2 Finansiering av investeringer
Utvikling av lånegjeld
Det er budsjettert med et låneopptak til investeringsprosjekter i regi av kommunekassen på kr 992,3 mill. i 2022, kr 1060,9 mill. i 2023, kr 944,0 mill. i 2024 og kr 323,6 mill. i 2025. Det er videre budsjettert med låneopptak i kommunekassen for videre utlån til kommunale foretak på kr 84,4 mill. i 2022, kr 185,0 mill. i 2023, kr 211,7 mill. i 2024 og kr 165,0 mill. i 2025.
Det vises til tabell 4.12 for en oversikt over investeringsnivå og låneopptak knyttet til det enkelte foretak. Dette gir et samlet låneopptak for Stavanger kommune på kr 1076,7 mill. i 2022, kr 1 245,9 mill. i 2023, kr 1155,7 mill. i 2024 og kr 488,6 mill. i 2025. Beregnet brutto lånegjeld (inkl. startlån) per 31. desember 2025 er da på kr 13,8 mrd. En oversikt over utviklingen i ordinære lån i planperioden framkommer av kolonne 3 i tabell 4.11.
Tall i mill. kroner | Startlån | Ordinære lån | Sum lån | Lån med tilskudds- ordninger fra Husbanken | Lån VAR-sektor | Ordinære lån minus lån med tilskudds-ordninger og VAR-sektor | |
---|---|---|---|---|---|---|---|
1 | 2 | 3 | 4 | 5 | 6 | 7 | |
Beregnet lånegjeld 31.12.2021 | 2 681 | 8 113 | 10794 | 485 | 2 127 | 5 501 | |
+ Låneopptak 2022 | 420 | 1 077 | 1497 | 0 | 191 | 886 | |
- Avdrag 2022 | -148 | -390 | -539 | -49 | -86 | -256 | |
Beregnet lånegjeld 31.12.2022 | 2 952 | 8 800 | 11 752 | 435 | 2 233 | 6 132 | |
+ Låneopptak 2023 | 300 | 1 246 | 1 546 | 0 | 177 | 1069 | |
- Avdrag 2023 | -158 | -391 | -550 | -37 | -88 | -266 | |
Beregnet lånegjeld 31.12.2023 | 3 094 | 9 654 | 12 748 | 398 | 2 321 | 6 935 | |
+ Låneopptak 2024 | 300 | 1156 | 1 456 | 0 | 169 | 986 | |
- Avdrag 2024 | -168 | -422 | -590 | -37 | -90 | -294 | |
Beregnet lånegjeld 31.12.2024 | 3 226 | 10 388 | 13 614 | 360 | 2 400 | 7 627 | |
+ Låneopptak 2025 | 300 | 489 | 789 | 0 | 175 | 313 | |
- Avdrag 2025 | -178 | -438 | -617 | -37 | -92 | -309 | |
Beregnet lånegjeld 31.12.2025 | 3 348 | 10 438 | 13 787 | 323 | 2 483 | 7 632 |
Startlån
Startlån har de siste årene vært et viktig virkemiddel i det boligsosiale arbeidet. Basert på forventet utvikling i etterspørsel etter startlån og forventet nivå på ubrukte lånemidler per 31. desember 2021 foreslår kommunedirektøren en årlig låneramme for startlån på kr 420-300 mill. i kommende planperiode.
Avdrag og renter på startlån betjenes av de respektive låntakerne og påvirker ikke kommunens resultat. Det er imidlertid alltid en risiko knyttet til mislighold.
Tabell 4.12 viser investeringsnivå og låneopptak i planperioden for det enkelte foretak. Det vises til kapittel 4.10.4 for en omtale av investeringsprosjektene. Det legges opp til at det skal foretas låneopptak i kommunekassen for videre utlån til foretakene. Låneopptak knyttet til foretakene vil av den grunn bidra til å øke brutto lånegjeld for kommunekassen.
Investeringstabell KF | 2022 | 2023 | 2024 | 2025 | |
---|---|---|---|---|---|
Stavanger utvikling KF | |||||
Kjøp og utvikling av eiendommer | 170 000 | 170 000 | 170 000 | 170 000 | |
Sum Stavanger utvikling KF | 170 000 | 170 000 | 170 000 | 170 000 | |
Låneopptak | 84 400 | 163 000 | 161 700 | 165 000 | |
Stavanger parkeringsselskap KF | |||||
Investeringer | 6 000 | 22 000 | 50 000 | 5 000 | |
Sum Stavanger Parkeringsselskap KF | 6 000 | 22 000 | 50 000 | 5 000 | |
Låneopptak | 22000 | 50000 | |||
Sum investeringsnivå | 176 000 | 192 000 | 220 000 | 175 000 | |
Sum låneopptak | 84 400 | 185 000 | 211 700 | 165 000 |
Lån som kommunale selskap tar opp selv er ikke inkludert i tallene, da disse kapitalutgiftene budsjetteres som overføringer til selskapene. Dette gjelder blant annet Folkehallene IKS, Sørmarka flerbrukshall IKS, Multihallen og Storhallen IKS og Stavanger konserthus IKS. For 2022 er det budsjettert med et samlet tilskudd på kr 47,6 mill. som skal dekke kommunes andel av kapitalkostnadene til selskapene.
Figur 4.8 viser utviklingen i brutto lånegjeld for Stavanger kommune med og uten startlån i kommende planperiode (inklusive lån for videre utlån til kommunale foretak). Det er lagt til grunn en gjennomsnittsrente for alle nye lån på om lag 2,35 % i 2022. Det er budsjettert med kr 548,3 mill. i netto kapitalutgifter i 2022, med en videre økning til kr 682,7 mill. i 2025.
En økende brutto lånegjeld i kombinasjon med et stigende rentenivå, vil kunne medføre at en stadig større andel av driftsinntektene må anvendes til å betjene kapitalkostnader. Av finansreglementet framgår det at minimum 1/3 av gjeldsporteføljen skal ha flytende rente, (rentebinding kortere enn ett år), minimum 1/3 skal ha fast rente, mens 1/3 skal vurderes ut ifra markedssituasjonen. Andelen av brutto lånegjeld som har flytende rente per 2. tertial 2021 er på om lag 50 %. En relativt høy grad av rentesikring gjør kommunen mindre sårbar for renteøkning de nærmeste årene. Beregnet effekt av en renteøkning på ett prosentpoeng i ett år, er på ca. kr 26 mill. per 2. tertial 2021. Dette omfatter også de deler av låneporteføljen som finansieres av blant annet gebyrinntekter. Dette må videre ses i sammenheng med tilhørende økning i renteinntekter knyttet til for eksempel ansvarlig lån i Lyse AS. Det foretas løpende en vurdering av fordelingen mellom fast og flytende rente basert på markedssituasjonen.
Når kommunens lånegjeld sammenlignes med andre ASSS-kommuner, benyttes blant annet begrepet netto lånegjeld. Netto lånegjeld defineres som langsiktig lånegjeld (ekskl. pensjonsforpliktelser) fratrukket totale utlån (startlån og ansvarlig lån i Lyse AS) og ubrukte lånemidler. Figur 4.9 viser netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter for ASSS-kommunene i 2020 (konserntall). Den langsiktige gjelden for Drammen kommune er om lag kr 3,9 mrd. for høy i 2020. Feilen vil bli rettet ved neste publisering. I 2020 hadde Stavanger kommune en netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter som er lavere enn gjennomsnittet på 94,5 % for ASSS-kommunene.
4.9.3 Gjeldsgrad
I forslag til Handling- og økonomiplan 2022-2025 legges det til grunn at gjeldsgraden blir på 73 % i 2022, 80 % i 2023, 85 % i 2024 og 85 % i 2025. Det legges videre til grunn et årlig opptak av startlån på kr 420-300 mill. i planperioden. Gjeldsgraden inkludert startlån vil være på 98 % i 2022, 105 % i 2023, 112 % i 2024 og 113 % i 2025. Moderat vekst i driftsinntektene i kombinasjon med en høy netto vekst i gjeldsnivået som følge av høyt låneopptak, medfører at gjeldsgraden stiger til et nivå som ligger vesentlig over det langsiktige målet på 60 %. Gjennomsnittlig gjeldsgrad eksklusive startlån er på 81 % i forslag til Handlings- og økonomiplan 2022-2025.
Gjeldsgrad
Gjeldsgraden er et sentralt nøkkeltall i Stavanger kommunes finansielle strategi. Gjeldsgraden viser forholdet mellom brutto lånegjeld og driftsinntekter (eksklusiv finansinntekter), og gir en indikasjon på kommunens økonomiske handlingsrom.
En høy gjeldsgrad medfører at en betydelig andel av driftsbudsjettet må avsettes til betaling av renter og avdrag, noe som reduserer det økonomiske handlingsrommet.
Stavanger kommune har som målsetting at gjeldsgraden (ekslusiv startlån) over tid ikke skal ligge høyere enn 60 %.
Figur 4.10 viser utviklingen i gjeldsgraden, med og uten startlån, i kommunedirektørens budsjettforslag for planperioden 2022–2025.
4.9.4 Investeringsprosjekter
Investeringer i varige driftsmidler | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Diverse bygg, anlegg og felles investeringer | Ramme | 2022 | 2023 | 2024 | 2025 | ||
1 | Stavanger rådhus, rehabilitering | 399 000 | 108 000 | 120 000 | 118 600 | ||
2 | Nytt kommunehus Rennesøy, inkl sentrumsutvikling og rekkefølgekrav | 40 000 | 38 000 | ||||
3 | Sunde og Kvernevik bydelshus | 12 500 | 6 600 | ||||
4 | Schancheholen, brannstasjon | 187 200 | 35 600 | 10 000 | |||
5 | Lervig Brannstasjon | 224 100 | 100 000 | 25 000 | |||
6 | Lervig, parkering og næring | 221 000 | 40 000 | 88 000 | 47 300 | ||
7 | Lervig, kontorer | 170 000 | 42 500 | 68 000 | 40 300 | ||
8 | Lervig, bydelsfunksjoner | 70 000 | 17 500 | 28 000 | 16 300 | ||
9 | Nytorget, bygg tomt BS1 (konseptvalg) | 8 000 | 6 000 | ||||
10 | Ny beredskapssentral, OK23 | 7 500 | 2 000 | 5 000 | |||
11 | Administrasjonsbygg, utbedring | 1 000 | 1 000 | 1 000 | 1 000 | ||
12 | ENØK tiltak på kommunale bygg | 20 000 | 20 000 | 20 000 | 0 | ||
13 | Institusjoner, løpende rehabilitering | 1 000 | 1 000 | 1 000 | 1 000 | ||
14 | Levekårsløft Storhaug/Rasmus risas gate | 9 000 | 4 500 | ||||
15 | Urban sjøfront | 10 000 | 1 500 | 1 500 | 4 000 | 3 000 | |
16 | Kjøp og utvikling av prosjekter | 5 000 | 5 000 | 5 000 | 5 000 | ||
17 | Utstyr, verktøy og maskiner - Eiendom | 9 800 | 2 300 | 2 400 | 2 500 | 2 600 | |
18 | Søra Bråde biokull | 31 200 | 28 200 | ||||
19 | Kunst i offentlige rom | 7 000 | 8 000 | 9 500 | 6 000 | ||
20 | Sølvberget - inventar og ombygging | 4 000 | 4 000 | ||||
21 | It-utstyr Sølvberget | 500 | 500 | 500 | 500 | ||
22 | Byggemodning Madla/Revheim | 75 500 | 68 500 | 950 | 33 000 | ||
Sum Diverse bygg, anlegg og felles investeringer | 506 700 | 448 900 | 309 950 | 52 100 | |||
Oppvekst og utdanning | Ramme | 2022 | 2023 | 2024 | 2025 | ||
Skole | |||||||
23 | Tastaveden skole | 231 000 | 100 000 | 67 200 | |||
24 | Kvernevik skole | 250 000 | 5 000 | 5 000 | 95 000 | 140 000 | |
25 | Madlamark skole | 303 300 | 1 000 | ||||
26 | Lervig skole | 351 000 | 87 500 | 140 000 | 84 600 | ||
27 | Vaulen skole | 423 000 | 5 000 | 94 700 | 165 000 | 150 000 | |
28 | Mulighetsstudie Jåtten skole | 2 000 | |||||
29 | Mulighetsstudie ny skole sykehusområdet/Våland | 2 000 | |||||
30 | Skoler, inventar og utstyr | 2 500 | 2 500 | 2 500 | 2 500 | ||
31 | Skoler, investering i IKT/Smartteknologi | 8 000 | 2 000 | ||||
32 | Skoler, løpende rehabilitering | 2 500 | 2 500 | 2 500 | 2 500 | ||
33 | Hjertesoner og trafikksikkerhet i grunnskolen, inkludert trafikksikringsplan | 1 000 | 1 000 | ||||
Sum skole | 206 500 | 312 900 | 351 600 | 297 000 | |||
Barnehage | |||||||
34 | Lervig, barnehage | 110 000 | 27 500 | 44 000 | 26 100 | ||
35 | Strømvik barnehage | 52 000 | 28 000 | 12 100 | |||
36 | Teknikken barnehage | 132 000 | 69 300 | 7 000 | |||
37 | Eskeland barnehage, rehabilitering | 20 000 | 15 000 | 5 000 | |||
38 | Hundvåg, Atlanteren - 6 avdeling bhg, mulighetsstudie | 2 000 | 2 000 | ||||
39 | Mosvannparken barnehage, 8 avdelinger , mulighetsstudie | 2 000 | 2 000 | ||||
40 | Stokkadalen barnehage (8-10 avdelinger), mulighetsstudie | 2 000 | 2 000 | ||||
41 | Jåttå barnehage, oppgradering planløsning, mulighetsstudie | 1 000 | 1 000 | ||||
42 | Grovgarderober i barnehager | 45 000 | 300 | ||||
43 | Barnehager, inventar og utstyr | 1 000 | 1 000 | 1 000 | 1 000 | ||
44 | Barnehager, løpende rehabilitering | 2 000 | 2 000 | 2 000 | 2 000 | ||
Sum barnehage | 132 100 | 81 100 | 37 100 | 3 000 | |||
Sum oppvekst og utdanning | 338 600 | 394 000 | 388 700 | 300 000 | |||
Helse og velferd | Ramme | 2022 | 2023 | 2024 | 2025 | ||
Helse og velferd sentralt | |||||||
45 | Plan for omsorgsbygg 2021-2034, mulighetsstudier og prosjekteringer | 2 000 | 2 000 | 2 000 | 2 000 | ||
46 | Biler, virksomheter i Helse og velferd | 1 500 | 1 500 | 1 500 | 1 500 | ||
Helsesjef og samfunnsmedisinsk stab | |||||||
47 | Mulighetsstudie, ny legevakt (bygg) | 2 000 | 2 000 | ||||
48 | Stavanger legevakt, medisinsk utstyr | 1 000 | 1 000 | ||||
49 | Kvernevik legesenter, inventar og utstyr | 2 000 | 2 000 | ||||
Helse og omsorg | |||||||
50 | Ramsvigtunet sykehjem, nybygg | 165 000 | 57 000 | 48 000 | 34 400 | ||
51 | Mulighetsstudie, nytt sykehjem -150 plasser (O2 tomt Jåttåvågen) | 2 000 | 2 000 | ||||
52 | Prosjektforslag Blidensol sykehjem, riving og nybygg (76 plasser) | 5 000 | 4 650 | ||||
53 | Finnøy helse- og omsorgssenter, nybygg (20 plasser) | 179 000 | 65 000 | 55 000 | 41 000 | ||
54 | Mulighetsstudie omsorg+ Bekkefaret | 2 000 | |||||
55 | Mulighetsstudie St.Petri bofellesskap | 2 000 | 2 000 | ||||
56 | Bofellesskap Gunnar Wareberg (7 boliger) | 35 000 | 22 000 | 12 000 | |||
57 | Selveide boliger i bofellesskap Gunnar Wareberg (7 boliger) | 35 000 | 22 000 | 13 000 | |||
58 | Etablererboliger på Tastarustå, inventar og utstyr til personalbase | 5 000 | 5 000 | ||||
59 | Selveide boliger i bofellesskap på Teknikken sør, personalbase | 5 000 | 5 000 | ||||
60 | Bofellesskap i Haugåsveien, 7 boliger | 40 000 | 2 000 | 31 000 | 7 000 | ||
61 | Prosjektutvikling, bofellesskap i Jåttåvågen (8 boliger) | 42 000 | 2 000 | 10 000 | 30 000 | ||
62 | Bofellesskap for unge fysisk funksjonshemmede (6 boliger) | 34 000 | 4 000 | 20 000 | 10 000 | ||
63 | Bofellesskap, erstatning for Worsegården (8 boliger) | 35 000 | 5 000 | 20 000 | 10 000 | ||
64 | Bofellesskap, Jåttå nord (16 boliger) | 56 000 | 10 000 | 30 000 | 16 000 | ||
65 | Mulighetsstudie, bofellesskap, erstatning for Spilderhaug (5 boliger) | 2 000 | 2 000 | ||||
66 | Oppgraderinger bofellesskap | 3 000 | 3 000 | 3 000 | 3 000 | ||
67 | Prosjektforslag nye lokaler Lagård dag og natt og L47 | 2 000 | 2 000 | ||||
Velferd og sosial | |||||||
68 | Mulighetsstudie, alle avlastningsplasser under samme tak (26 plasser) | 2 000 | |||||
69 | Prosjektforslag, Mosvangen dagaktivitetssenter | 253 000 | 3 000 | 50 000 | 100 000 | 100 000 | |
E-helse og velferdsteknologi | |||||||
70 | Pasientvarsling i sykehjemmene (signalanlegg) | 7 500 | 15 000 | 10 000 | 7 500 | ||
71 | Velferdsteknologi | 80 000 | 15 000 | 10 000 | 10 000 | 10 000 | |
72 | Trådløst nettverk sykehjem og bofelleskap | 35 000 | 10 000 | 10 000 | |||
Sum Helse og velferd | 242 650 | 312 500 | 293 900 | 145 000 | |||
Bolig | Ramme | 2022 | 2023 | 2024 | 2025 | ||
73 | Boliger til flyktninger og vanskeligstilte, bygging og kjøp | 50 000 | 50 000 | 50 000 | 50 000 | ||
74 | Småhus ROP-boliger, Norce-prosjekt | 16 000 | 6 000 | 10 000 | |||
75 | Brannsikring risikoutsatte boliger | 500 | 500 | 500 | 500 | ||
76 | Etablererboliger (Tastarustå B7) | 199 500 | 60 000 | 72 000 | 39 500 | ||
Sum Bolig | 110 500 | 122 500 | 96 000 | 60 500 | |||
Vann avløp og renovasjon | Sum perioden | 2022 | 2023 | 2024 | 2025 | ||
Vannverket | |||||||
77 | Tiltak i Finnøy | 25 700 | 11 200 | 3 500 | 5 500 | 5 500 | |
78 | Tiltak i Rennesøy | 20 400 | 4 600 | 6 000 | 6 000 | 3 800 | |
79 | Byomforming | 55 000 | 20 000 | 15 000 | 10 000 | 10 000 | |
80 | Fornyelse | 199 400 | 40 800 | 46 800 | 51 800 | 60 000 | |
81 | Forsterkninger | 12 000 | 2 000 | 4 000 | 3 000 | 3 000 | |
82 | Lekkasjereduksjon | 2 800 | 1 000 | 600 | 600 | 600 | |
83 | Vannledninger i utbyggingsområder | 1 000 | 1 000 | ||||
84 | Kjøretøy og utstyr, vann | 1 000 | 1 000 | ||||
Avløpsverket | |||||||
85 | Tiltak Finnøy | 2 300 | 1 000 | 1 300 | |||
86 | Tiltak Rennesøy | 4 000 | 1 400 | 2 600 | |||
87 | Byomforming | 97 000 | 40 000 | 25 000 | 16 000 | 16 000 | |
88 | Fornyelse | 218 800 | 46 800 | 52 000 | 60 000 | 60 000 | |
89 | Fremmedvannsreduksjon og separering | 47 000 | 13 000 | 14 000 | 10 000 | 10 000 | |
90 | Vannføringsmålere avløp | 6 000 | 1 000 | 1 000 | 2 000 | 2 000 | |
91 | Kjøretøy og utstyr, avløp | 1 200 | 1 200 | ||||
Renovasjon | |||||||
92 | Nedgravde containere | 9 000 | 2 500 | 2 500 | 2 000 | 2 000 | |
93 | Nye avfallsbeholdere, kjøp | 9 500 | 2 500 | 2 500 | 2 300 | 2 200 | |
Sum vann, avløp og renovasjon | 191 000 | 176 800 | 169 200 | 175 100 | |||
Idrett og utemiljø | Ramme | 2022 | 2023 | 2024 | 2025 | ||
94 | Utstyrspakke NIS | 10 000 | 10 000 | 10 000 | 10 000 | ||
95 | Madlamark, idrettshall | 61 500 | 57 400 | ||||
96 | Lervig, idrettshall | 80 000 | 20 000 | 32 000 | 19 500 | ||
97 | Idrettsbygg, løpende rehabilitering | 500 | 500 | 500 | 500 | ||
98 | Madlamark skole , varmtvannsbasseng | 17 500 | 14 500 | ||||
99 | Hinna friidrettsanlegg, fast dekke | 12 000 | 4 000 | 8 000 | |||
100 | Nye veianlegg | 2 000 | 2 000 | 2 000 | 2 000 | ||
101 | Vei, rehabilitering | 1 500 | 1 500 | 1 500 | 1 500 | ||
102 | Asfaltering | 5 000 | 5 000 | 5 000 | 5 000 | ||
103 | Kongsgaten, rehabilitering | 30 000 | 2 500 | 12 500 | 3 500 | 7 300 | |
104 | Utbedring av natursteinsmur Breivik/Hegreberg | 1 250 | 1 250 | ||||
105 | LED-lys, utskifting av gatelysarmatur | 10 000 | 10 000 | ||||
106 | Gatelys | 10 000 | 10 000 | 10 000 | 10 000 | ||
107 | Bruer/kaier, rehabilitering | 10 000 | 10 000 | 10 000 | 10 000 | ||
108 | Nedsenkbare pullerter | 6 000 | 3 000 | 3 000 | |||
109 | Fremkommelighet | 3 000 | 3 000 | 3 000 | 3 000 | ||
110 | Sentrum | 6 000 | 6 000 | 6 000 | 6 000 | ||
111 | Trafikksikkerhet | 15 000 | 15 000 | 15 000 | 15 000 | ||
112 | Intensiv belysning fotgjengerfelt | 2 000 | 2 000 | 2 000 | 2 000 | ||
113 | Skoler, uteområder | 6 800 | 9 500 | 9 500 | 9 500 | ||
114 | Oppgradering lekeplasser i kommunale felt | 500 | 500 | 500 | 500 | ||
115 | Kreative lekeplasser | 4 000 | 4 000 | 4 000 | 4 000 | ||
116 | Barnehager, uteområder | 6 000 | 6 000 | 6 000 | 6 000 | ||
117 | Friområde, økt opparbeidelse | 2 000 | 2 000 | 2 000 | 2 000 | ||
118 | Parkanlegg/friområder, rehabilitering | 700 | 700 | 700 | 700 | ||
119 | Friområder, skjøtsel | 2 000 | 2 000 | 2 000 | 2 000 | ||
120 | Prosjekt friområde | 10 000 | 10 000 | ||||
121 | Byparken | 10 000 | 2 000 | 2 000 | 2 000 | 2 000 | |
122 | Lervig, park fase 2 | 48 000 | 3 000 | 15 000 | 28 900 | ||
123 | Nytorget | 30 000 | 3 000 | 9 000 | 14 500 | ||
124 | Uteområdet i Rådhuskvartalet | 22 000 | 2 000 | 8 000 | 10 000 | ||
125 | Tjensvolltorget | 7 500 | 1 500 | 2 000 | 4 000 | ||
126 | Løkker, baner, skatebaner og nærmiljøanlegg | 6 000 | 6 000 | 6 000 | 6 000 | ||
127 | Skatebane Hillevåg, Kvernevik og Hundvåg | 1 500 | 1 500 | 1 500 | 1 500 | ||
128 | Idrettsanlegg | 6 000 | 6 000 | 6 000 | 6 000 | ||
129 | Kunstgressbaner, rehabilitering | 15 000 | 15 000 | 15 000 | 15 000 | ||
130 | Granulatoppsamling kunstgressbaner | 3 000 | 3 000 | 3 000 | 3 000 | ||
131 | Miljø, gatetun, fortau, kantstein, sluk, belysning | 10 000 | 10 000 | 10 000 | 10 000 | ||
132 | Sykkelstrategi | 20 000 | 20 000 | 20 000 | 20 000 | ||
133 | Sykkelveinettet, sykkelparkering, servicefunksjoner | 2 000 | 2 000 | 2 000 | 2 000 | ||
134 | Åmøyveien, gang og sykkelvei | 35 000 | 9 300 | 10 000 | |||
135 | Gang og sykkelvei - Hanasandveien - Østhusvik | 2 000 | |||||
136 | Bymiljøpakken, mva | 1 000 | 1 000 | 1 000 | 1 000 | ||
137 | Prosjektering og forarbeider Damsikring Vannassen | 5 000 | 5 000 | ||||
138 | Damsikring Vannassen | 50 000 | 25 000 | 25 000 | |||
139 | Dagsturhytter, Fogn og Kuneset | 1 500 | 1 500 | ||||
140 | Rehabilitering av uteomhusanlegg Tasta bydelshus | 2 000 | 2 000 | ||||
141 | Oppgradering stinett Stavanger botaniske hage | 700 | 100 | 600 | |||
142 | Sansehage og utomhusanlegg Stokka sykehjem | 700 | 700 | ||||
143 | Offentlig toalett Speidermarka | 250 | 250 | ||||
Sum idrett og utemiljø | 296 250 | 295 300 | 269 850 | 171 500 | |||
Kirke | Ramme | 2022 | 2023 | 2024 | 2025 | ||
144 | Domkirken 2025 | 332 000 | 53 000 | 23 000 | 46 600 | 23 100 | |
145 | Ventilasjonsanlegg, utskiftning kirker | 8 400 | 4 200 | ||||
146 | Hesby kyrkje, rehabilitering | 13 450 | 7 500 | 4 500 | 1 450 | ||
147 | Sørbø kirke, rehabilitering | 8 300 | 1 700 | 1 700 | 1 700 | 1 700 | |
148 | St. Petri kirke - behandling av fasader og tårn | 12 500 | 7 000 | 5 500 | |||
Sum kirke | 66 400 | 29 200 | 56 750 | 30 300 | |||
Klima og miljø | |||||||
149 | Forurenset sjøbunn-prosjekt | 346 900 | 16 000 | 8 000 | 160 000 | 160 000 | |
Sum klima og miljø | 16 000 | 8 000 | 160 000 | 160 000 | |||
Sum investeringer i varige driftsmidler | 1 768 100 | 1 787 200 | 1 744 350 | 1 094 500 | |||
Tilskudd til andres investeringer | |||||||
Sum tilskudd til andres investeringer | 0 | 0 | 0 | 0 | |||
Investeringer i aksjer og andeler i selskaper | |||||||
150 | Egenkapitaltilskudd KLP | 25 300 | 27 800 | 30 600 | 33 660 | ||
Sum investeringer i aksjer og andeler i selskaper | 25 300 | 27 800 | 30 600 | 33 660 | |||
Utlån av egne midler | |||||||
151 | Stavanger Utvikling KF - låneopptak til investering | 84 400 | 163 000 | 161 700 | 165 000 | ||
152 | Stavanger Parkering KF - låneopptak til investering | 22 000 | 50 000 | ||||
153 | Lervigskvartalet Butikkeiendom AS | 15 000 | |||||
154 | FK Vidar, forskuttering av spillemidler | 830 | |||||
Sum utlån av egne midler | 100 230 | 185 000 | 211 700 | 165 000 | |||
Sum investeringsutgifter | 1 893 630 | 2 000 000 | 1 986 650 | 1 293 160 | |||
Finansiering | 2022 | 2023 | 2024 | 2025 | |||
155 | Overføring fra drift | 233 636 | 286 411 | 228 036 | 148 074 | ||
156 | Låneopptak (ubrukte lånemidler og nytt låneopptak) | 992 316 | 1 060 856 | 943 998 | 323 568 | ||
157 | Låneopptak til utlån | 84 400 | 185 000 | 211 700 | 165 000 | ||
158 | Bruk av ubundet investeringsfond | 130 000 | |||||
159 | Kompensasjon for merverdiavgift | 265 215 | 268 080 | 261 652 | 164 175 | ||
160 | Mottatte avdrag på konserninterne utlån | 11 928 | 16 418 | 23 029 | 29 308 | ||
161 | Mottatte avdrag på ansvarlig lån til Lyse AS | 45 735 | 45 735 | 45 735 | 45 735 | ||
162 | Salgsinntekter | 4 000 | 4 000 | 4 000 | 4 000 | ||
163 | Salg av selveide boliger i bofellesskap | 16 600 | |||||
164 | Salg etablererboliger | 11 000 | 199 500 | ||||
165 | Salg av boliger | 5 000 | 5 000 | 5 000 | 5 000 | ||
166 | Bidrag fra utbygger, byggemodning Madla/Revheim og Atlantaren | 39 000 | 44 500 | 44 800 | |||
167 | Spillemidler, kunstgressbaner | 2 500 | 2 500 | 2 500 | 2 500 | ||
168 | Spillemidler, idrett | 22 500 | 22 500 | 22 500 | 22 500 | ||
169 | Husbanktilskudd | 44 000 | 40 000 | 60 000 | 11 000 | ||
170 | Tilskudd fra Miljødirektoratet - Søra Bråde biokull | 9 500 | |||||
171 | Tilskudd fra Miljødirektoratet -Forurenset sjøbunn | 12 000 | 6 000 | 120 000 | 120 000 | ||
172 | Urban sjøfront, refusjon | 14 300 | 7 500 | 14 000 | 8 000 | ||
Sum finansiering | 1 893 630 | 2 000 000 | 1 986 650 | 1 293 160 | |||
Sum udekkket | 0 | 0 | 0 | 0 |