Sentrale utviklingstrekk i planperioden 2022-2025

Stavanger skal være regionmotor for et mangfoldig næringsliv og et levende bysentrum. Kommunen skal også være og en spydspiss i klima- og miljøarbeid.

Klimavennlig omstilling og ny næringsutvikling

Verden står foran klimautfordringer som påvirker vårt lokale næringsliv. Europakommisjonens strategi Green Deal gir retning for et klimanøytralt Europa innen 2050 og setter fart i energiomstillingen, med økte krav og reguleringer for næringslivet.

I Stavanger-regionen er det opparbeidet en unik problemløsningskompetanse gjennom 50 år med petroleumsindustri. Denne kompetansen kan gi regionen vår store muligheter for å bli en spydspiss i det grønne skiftet, når Stavanger omformes fra oljehovedstad til energihovedstad.

I møte med store omstillinger trengs all opparbeidet kunnskap og erfaring. Kommunen vil derfor sette ressurser inn på å utnytte den kunnskapen ulike næringsområder allerede forvalter. Deres teknologi og erfaring vil danne grunnlaget for nye bærekraftige og klimavennlige næringer – som igjen kan gi ny verdiskaping.

Samtidig må Stavanger-regionen bli enda mer attraktiv for næringsutvikling og nyetablering. Kommunen skal derfor markedsføre regionens samlede konkurransefortrinn aktivt i planperioden. Et godt regionalt samarbeid mellom kommuner, fylket, organisasjoner og næringslivet blir viktig for å lykkes i konkurransen om arbeidsplasser og nyetableringer. Internasjonalt arbeid skal også forsterkes.

900 år – og like levende som alltid

Stavanger er en levende by, og både næringslivet og kulturfeltet nyter godt av at bysentrum er fylt av aktivitet. Også her vil Stavanger befeste sin posisjon som regionmotor i årene som kommer.

I 2025 er Stavanger by 900 år. Under jubileet løftes det fram tre områder som er vesentlige for at Stavanger er en attraktiv by som innbyggernes trives i: sentrumskjernen vår, naturen i og rundt Stavanger og omstillingsevnen i næringslivet, kulturlivet og kunnskapsmiljøene. Både Sølvberget og eksterne samarbeidspartnere vil ha en aktiv rolle i byjubileet. 900-årsmarkeringen skal styrke identitet og tilknytning i alle deler av kommunen og på den måten bidra til kommuneplanens mål om gode hverdagsliv.

Gode hverdagsliv og levende fellesskap

Felles for alle avdelingene i innbygger- og samfunnskontakt er at de legger til rette for gode hverdagsliv og levende fellesskap.

Tjenesteområdet vil fortsatt bruke ressurser på å kartlegge innbyggernes behov og utforske nye løsninger som gjør Stavanger til en god kommune å leve, bo og jobbe i.

Pandemien begrenset folks muligheter til å kunne møtes. Dette har rammet flere sårbare grupper. Derfor vil innbygger- og samfunnskontakt bidra til aktiviteter på mange ulike områder, blant annet innenfor kunst og kultur, for å gjenskape gode møteplasser.

Kommunedelsutvalgene, lag og foreninger har stor betydning for lokaldemokratiet vårt. Deres rolle i nærmiljøene skal derfor styrkes ytterligere framover, spesielt for å fremme involvering, motvirke utenforskap og utnytte mangfoldet i befolkningen som den ressursen det er.

Innbygger- og samfunnskontakt vil fortsatt gjøre en innsats for at flest mulig skal kunne få likeverdige offentlige tjenester. Opplæring i digitale løsninger og tilrettelegging for minoritetsspråklige står sentralt i dette arbeidet.

God kommunikasjon og et forståelig språk er avgjørende for at folk skal kunne delta aktivt i samfunnet vårt. Kommunens språksatsing er en viktig grunnstein i alt arbeid for rettssikkerhet og demokrati.

10.1 Næringsavdelingen

Næringsstrategien er forankret i kommuneplanens samfunnsdel og skal bidra til å innfri ambisjonene for målområdet regionmotoren: et mangfoldig og konkurransedyktig næringsliv og et styrket sentrum som drivkraft for hele regionen.

Næringsarbeidet vil prioritere disse fire satsingsområdene i planperioden:

• energihovedstaden
• landbruk og havbruk
• industri, teknologi og kompetanse
• opplevelser, reiseliv og kultur

Kommunen vil støtte omstillingsinitiativer

Stavanger kommune vil i planperioden støtte initiativer som kan bidra til kompetanseoverføring mellom ulike fagområder. Testing og pilotering som bidrar til raskere kunnskapsinnhenting, skal prioriteres.

Stavanger skal ha status som energihovedstad. Stavanger-regionen har kunnskapsmiljøer som utvikler teknologi innen mange fagområder. Denne kompetansen kan bidra til å løse globale utfordringer, for eksempel innen energi, klima og helse, og åpne nye markeder for det lokale næringslivet.

Stavanger kommune vil fortsatt bidra med finansiering og samarbeid med næringsklynger, gründermiljøer og entreprenører. Målet er å gjøre kommunen mer attraktiv for innovative bedrifter.

Kommunen vil også legge til rette for gode rammebetingelser for matbyen Stavanger, i tråd med målene i næringsstrategien. Ulike sentrumstiltak skal prioriteres de kommende årene.

Stavanger-regionens attraktivitet skal markedsføres

Kommunen vil i planperioden markedsføre Stavanger-regionens fortrinn for nærings- og gründervirksomhet, opplevelser, reiseliv og kultur. Regionens bostedskvaliteter, muligheter for utdanning, rekreasjon og arbeidsplasser skal også løftes fram.

Satsing på landbruk og havbruk

Kommunen skal bistå landbruks- og havbruksnæringen i arbeidet med å innfri bærekraftsmålene.

Landbruks- og havbrukskontoret skal være tett på næringsdrivende innen landbruk, veksthus og havbruk. I planperioden vil seksjonen bidra med finansiering av fellesaktiviteter i bransjen og støtte til ny teknologiutvikling.

Tettere samarbeid og bedre tilrettelegging for næringslivet

Stavangers rolle som god vertskapskommune skal styrkes. Næringslivet skal ha gode, forutsigbare rammevilkår, og offentlige anskaffelser skal være et redskap for innovasjon i privat sektor.

Næringsavdelingen vil være tettere på næringslivet for å fange opp muligheter og utfordringer i planperioden. Kommunen vil forenkle prosessene der det er hensiktsmessig, levere rask saksgang og styrke kommunikasjonen med den politiske ledelsen.

Fasit Stavanger – et hurtigspor for næringsaktører som ønsker informasjon om kommunen – skal prioriteres i planperioden. Styrket samarbeid med næringsliv og forskning er viktig, blant annet for å utvikle klimasmarte løsninger og for å kunne realisere kommunens ambisjoner som grønn spydspiss og ledende innen klima- og miljøarbeid.

Økt internasjonalt samarbeid

Samarbeid med andre byer, både nasjonalt og internasjonalt, vil også være avgjørende framover. Konkrete fellesprosjekter for økt verdiskaping, attraktivitet og økt sysselsetting skal prioriteres.

Stavanger kommune forsterker derfor det internasjonale arbeidet sitt i planperioden. Samarbeidet med Stavangerregionens Europakontor skal videreutvikles for å få tidlig tilgang til informasjon om EUs satsingsområder, og med det mulighet for å delta i prosjekter som er relevante for hele regionen.

Stavanger fortsetter som aktivt medlem i nettverkene WECP, Delice og Eurocities. Stavanger vil utvikle vertskapsfunksjonen for delegasjoner for å posisjonere seg, utvikle byen, dele kunnskap og innhente erfaring som kan sette fart på nødvendige omstillinger. Kommunen ønsker også å utmerke seg som attraktiv for arbeidstakere fra andre land og på den måten bidra til at næringslivet får tak i nødvendig kompetanse.

Det regionale samarbeidet skal styrkes

Stavanger er som kjent del av en felles bo- og arbeidsmarkedsregion. I planperioden skal vi forsterke den regionale satsingen i samarbeid med fylkeskommunen og andre kommuner. Det tette samarbeidet med storbyregionen fortsetter. I 2022 vil det bli viktig å fortsette regionale prosjekter som Energihovedstaden, reiseliv, testing og pilotering og å styrke regionens attraktivitet for nyetableringer og kompetanse.

Kunnskapsbyen Stavanger

Stavanger kommune viderefører utviklingen av Kunnskapsbyen i tråd med politisk vedtak i sak 42/20 til formannskapet.

Kunnskapsbyens hovedprioriteringer for planperioden:

To av målene i kommuneplanens samfunnsdel, regionmotor og grønn spydspiss, gir de tydeligste føringene for arbeidet med kunnskapsbyen og videreutviklingen av universitetsområdet.

Kunnskapsbyen skal være et verktøy for grønn omstilling i vår egen region og jobbe spesielt for å drive fram ny, nødvendig kunnskap gjennom utdanning, innovasjon og forskning – og derigjennom bidra til økt sysselsetting.

Kunnskapsbyen skal sørge for gode koplinger mellom kommuner, næringsvirksomheter og forsknings- og utdanningsinstitusjonene i regionen og drifte en form for «kunnskapsøkosystem» i tiden framover. Områder som god helse, nye næringsmuligheter og bærekraftig matproduksjon skal prioriteres.

Driftsbudsjett inklusive endringer

10.2 Smartbyavdelingen

Smartbyens hovedprioriteringer for planperioden:

Kompetansenettverk og Living lab

Avdelingen har fremdeles mål om å etablere et kompetansenettverk som sikrer deling internt i kommunen blant de som har tatt etterutdanningskursene Samskapingsskolen eller Tjenestedesign.

I tillegg vil avdelingen etablere en Living lab for samskaping og utprøving av smartbyprosjekter, og prioritere smartbyløsninger som skaper gode hverdagsliv.

Test av aktivitetsdata til bruk i kommunens planleggingsarbeid

Smartbyen deltar i planperioden i det nordiske samarbeidet «Nordic liveable neighbourhoods», der målet er å lære hva som skaper gode, sunne nabolag som fremmer folkehelse og livskvalitet. Som en av fire nordiske byer skal smartbyen nå pilotere to delprosjekter: ett som handler om hvordan sunn, lokal mat kan gjøres mer tilgjengelig for innbyggerne og hvordan det kan tilrettelegges for urbant landbruk (omtalt i avsnittet om regionmotoren under), og ett som handler om hvordan det kan brukes data som deles fra aktivitetsklokker, i kommunens planleggings- og folkehelsearbeid. Denne piloten har fått navnet «Vi hjerter Vigå». I tolv måneder skal en gruppe innbyggere dele sine treningsdata med oss. Prosjektet gjøres i samarbeid med frivilligsentralen Madla og Kvernevik, Det Norske Veritas og Norwegian Smart Care Cluster.

Fortsatt utprøving av det digitale verktøyet Mitt nabolag

Smartbyavdelingen skal fortsette å teste Mitt nabolag, et verktøy for deltakende demokrati. Verktøyet skal prøves ut sammen med kommunedelsutvalg og videreutvikles gjennom nasjonal løsning via KS Fiks, som ble lansert på Nordic Edge Expo høsten 2021. Målet med Mitt nabolag er å gjøre det enkelt for innbyggerne å delta i demokratiske prosesser.

Avdelingen vil også bruke ressurser på smartbyløsninger som styrker arbeidet med grønn spydspiss.

Formidling og visualisering av klimadata

Med støtte fra Miljødirektoratet og i samarbeid med kommunens beredskapsavdeling og kommunikasjonsavdeling lages en plattform for analyse og presentasjon av klimadata. Dette er en videreføring av et arbeid som ble startet av Digi Rogaland. I planperioden skal det gjennomføres en pilot som skal samle, behandle og visualisere sanntidsdata fra ulike typer sensorer og datakilder (f.eks. nedbørsmengder og værdata). Målet er å få eksakt kunnskap om hvor, når og hvordan klimaendringer påvirker vannmengden. Piloten kan skape grunnlaget for framtidig arbeid med klimautfordringer. Smartbyen ønsker også å undersøke om å dele denne typen informasjon med innbyggere og ansatte bidrar til å heve kunnskapen om hvordan klimaendringer påvirker kommunens og Statsforvalterens ansvarsområder.

Digital tvilling

Digital tvilling

Digital Tvilling er en virtuell modell av en fysisk virkelighet gjort mulig gjennom data og simulatorer for sanntidsberegninger, optimalisering, overvåking, kontroll og forbedret beslutningsstøtte.

I samarbeid med Nordic Edge og Smart Rogaland skal det i planperioden utforskes hvilke muligheter en felles regional digital tvilling (en digital eller virtuell kopi av noe) kan gi. Det første testprosjektet ledes av Rogaland fylkeskommune i tilknytning til Bussveien. Neste planlagte prosjekt vil handle om trafikkflyt i Stavanger sentrum.

Mer vekst med nye anskaffelsesmetoder

Smartbyen skal også prioritere løsninger som styrker kommunens rolle som regionmotor. Avdelingen skal blant annet samarbeide med nabokommuner, forskningsmiljøer og næringslivet, være brobygger og legge til rette for testing av nye anskaffelsesmetoder og løsninger som bidrar til vekst i regionen.

Fortsatt utprøving av Kvikktest som anskaffelsesmetode

Arbeidet med å utforske Kvikktest som anskaffelsesmetode fortsetter. Når det kjøres Kvikktest-prosjekter, stiller kommunen med finansiering, testarena og oppfølgingsteam som bistår bedriftene gjennom testperioden. I planperioden skal metoden brukes til å teste løsninger som kan gjøre lokal mat mer tilgjengelig for innbyggerne gjennom Kvikktesten Bærekraftige nabolag. Her har de to lokale oppstartsselskapene Co-Creators og ReveelFlow gått sammen for å undersøke hvordan vi kan støtte og skape forretningsmodeller som fremmer lokal mat.

Samarbeid om mastergradsprogram som skal møte morgendagens kompetansebehov

DIKU-midler

Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høgare utdanning (DIKU) tilbyr ulike programmer og prosjektmidler som retter seg mot internasjonalisering og styrking av kvalitet i utdanning.

I arbeidet med å styrke regionen har smartbyavdelingen et særlig ansvar for å bidra til kompetanseheving innenfor innbyggerinvolvering, designmetodikk, samskaping og bruk av nye digitale verktøy. Dette er nøkkelkompetanse i arbeidet med å omsette kreativitet og gode ideer til konkrete innovasjoner. De siste årene har smartbyen bidratt til igangsettelsen av to etter- og videreutdanningskurs ved Universitetet i Stavanger: Tjenesteinnovasjon og servicedesign og Samskapingsskolen. Nå jobbes det for å få etablert et masterprogram i strategisk ledelse og design, og en viktig satsing i planperioden er å søke om DIKU-midler til dette. Denne nye masteren vil øke kompetansen til å utvikle tjenester og løsninger som møter de store samfunnsutfordringene. Den vil også imøtekomme regjeringens satsing på arbeidslivsrelevans i høyere utdanning, med referanse til stortingsmeldingen Utdanning for omstilling — Økt arbeidslivsrelevans i høyere utdanning, som ble lagt fram i mai. Søknaden til DIKU leveres i samarbeid med UiS, Nordic Edge og designbransjen i Stavanger.

Fortsatt satsing på kunst i byutvikling

I kommunedelplanen for kunst og kultur 2018–2025 er det et overordnet mål at vi skal fremme kunst som en sentral drivkraft i samfunnsutviklingen. I kombinasjon med smartbyens veikart legger dette føringer for smart-kunst-satsingen. Smartbyen fortsetter i neste planperiode arbeidet med å bruke kunst og kunstnere blant annet som et bidrag til byutviklingen og i planprosessene. Arbeidet koples særlig opp mot EU og New European Bauhaus så vel som grønn omstilling og bærekraftsmålene. Forskningsmetodikken og praksisen i kunstnerisk arbeid er sentrale elementer for endring og omstilling også i kommunal sektor generelt.

Stavanger som testarena for droner i akuttmedisinske tjenester

Det treårige EU-prosjektet AiRMOUR utforsker hvordan urban luftmobilitet kan gjøres trygg, stille og grønn og mer offentlig akseptert. Stavanger, Helsingfors, Nord-Hessen og Luxembourg er deltakerbyer. Stavanger er opprettet som regional testarena, og i kommende planperiode skal det jobbes med å kartlegge omdømme og sosial aksept i tillegg til å undersøke regelverket for droner i akuttmedisinsk tjeneste. Målet er at det i løpet av 2022 er gjennomført testflygning med lege og/eller pasient i autonom drone over Stavanger-regionen. Prosjektet foregår i samarbeid med Ehang Scandinavia AS og NORCE.

Driftsbudsjett inklusive endringer

10.3 Kulturavdelingen

Kulturavdelingens hovedprioriteringer i planperioden:

Stavanger 2025

Arbeidet mot 900-årsjubileet Stavanger 2025 fortsetter i planperioden, og er prioritert med totalt kr 55 mill. Innholdet i jubileet skal, i tråd med målene i kommuneplanen, bygges rundt tre satsingsområder som er viktige for Stavangers attraktivitet og innbyggernes trivsel: sentrumskjernen, naturen i og rundt Stavanger og omstillingsevnen i næringslivet, kulturlivet og i kunnskapsmiljøene.

I 2022 lanseres jubileet og hovedtiltakene i Stavanger 2025. Stavanger kommune er hovedarrangør for jubileet. Den norske kirke og Universitetet i Stavanger er medarrangører og har dermed innflytelse på innholdet i markeringen.

Jubileet skal styrke identiteten til alle delene av kommunen og innbyggernes tilknytning til dem og på den måten bidra til kommuneplanens mål om gode hverdagsliv.

Forskningsprosjekter om Stavangers historie som er satt i gang i forbindelse med jubileet, vil vise fram Stavanger som universitetsby og kunnskapsregion.

Parallelt med planleggingen av Stavanger 2025 pågår flere tiltak for å styrke Stavangers historie og kulturarv. Dette inkluderer blant annet Rikssamlingsjubileum Hafrsfjord 2022, Regionalt Pilgrimsenter Avaldsnes og folkedans i Ryfylke.

Akropolis-visjonen

Stavanger kommune har en pådriverrolle i arbeidet med å realisere Akropolis-visjonen. Satsingen har som mål å legge til rette for kunst, kultur og opplevelser i Stavanger sentrum.

Stavanger kommune skal gjennomføre en mulighetsstudie for en samlet utvikling av Rogaland Teater og Stavanger museum (MUST) på dagens tomter og nærliggende tomter. Mulighetsstudien skal utrede alternative konsepter, der en anbefaling om et konseptvalg kommer i 2022. Arbeidet vil ses i sammenheng med Rogaland fylkeskommune sitt arbeid med nytt fylkeshus og planene Arkeologisk museum har for nybygg.

For mer informasjon om det videre arbeidet, se sak 50/21 Forslag til Akropolis-visjonen og videre arbeid i 2021.

Å leve av kunst og kultur

Stavanger kommune er en regionmotor innen kunst- og kulturfeltet og vil fortsette å legge godt til rette for både enkeltaktører og institusjoner. For å gjøre Stavanger til et sted der det fortsatt er mulig å leve av kunst og kultur, må kommunen ha en tydelig kunstnerpolitikk.

I kommende planperiode vil dette arbeidet blant annet bestå i

• å følge opp ny statlig kunstnermelding og vurdere behov for lokale tiltak
• å følge opp Tou Scene som senter for produksjon og formidling av kunst og kultur
• å sikre tilstrekkelig drift av Tou Scene trykk for å øke inntektsbringende aktivitet
• å følge opp Kulturrådets arbeid med gjenoppbygging av kultursektoren etter korona-pandemien
• å øke tilskudd til kulturvirksomheter, som helårsarrangører, festivaler, musikkensembler, frie scenekunstgrupper/kompanier, øvingsfellesskap, felles produksjonslokaler og organisasjoner for nettverk og bransjer innen det frie feltet
• å følge opp handlingsplanen for visuell kunst

Ny kunstordning trer i kraft fra 2022

Kommunestyret har vedtatt nye rammebetingelser for kunst i offentlige rom. 2021 er et overgangsår mellom ny og gammel ordning. Ny ordning trer i kraft fra 2022.

Driftsbudsjett inklusive endringer

10.4 Sølvberget

Sølvbergets hovedprioriteringer i planperioden:

Plan for framtidig bibliotekstruktur

Sølvberget ble fra 1. januar 2021 en del av tjenesteområdet innbygger- og samfunnskontakt. I tråd med tilbakeføringen må Sølvberget fases inn i kommunens ordinære planapparat. I løpet av 2022 vil temaplan for Sølvberget bibliotek og kulturhus legges fram for politisk behandling. Planen skal beskrive hvordan bibliotekstrukturen skal være i Stavanger kommune i framtiden.

Nye lokaler for Rennesøy bibliotek

Ved kommunesammenslåingen i 2020 ble Rennesøy, Finnøy og Sølvberget en integrert organisasjon. Rennesøy bibliotek trenger nye lokaler. Beliggenheten og eventuell samlokalisering med innbyggertorget utredes i planperioden.

Ombygging av biblioteklokalene i Amfi Madla

Amfi Madla planlegger en større ombygging av kjøpesenteret. Bibliotekets nåværende lokaler vil bli berørt av ombyggingen. Amfi Madla planlegger at biblioteklokalene vil være ferdigstilt i 2022.

Investeringsmidler til ombygging av første etasje

Sølvberget åpnet ny førsteetasje i 2014 som en del av prosjektet Nye Sølvberget. Etter sju år i drift med høye besøkstall er det det behov for oppgraderinger.

Pandemi og digitalisering endrer publikumsatferd

Sølvberget bidrar til å heve den digitale kompetansen i befolkningen og har digitalisert flere tilbud og tjenester gjennom pandemien. Samtidig har det vært begrensninger på de fysiske møteplassene. Dette har rammet flere sårbare grupper. Møte mennesker imellom vil fortsatt være avgjørende, derfor satser Sølvberget også framover på gode åpningstider i hele kommunen.

I neste planperiode skal Sølvberget jobbe aktivt for å få publikum tilbake. Gjennom prosjekter som Få praten i gang, Allsang på Sølvberget og Bokprat vil Sølvberget jobbe målrettet for å nå ut til eldre og ensomme. Sølvberget skal også satse aktivt på målgruppen barn og ungdom. Sommerkampanjer, slik som Sommerles, Fiks ferdige ferie, Sakprosafestival for ungdom og åpne verksteder, vil være et satsingsområde. Dette vil motvirke utenforskap og styrke leseferdigheter – som igjen er viktig for å kunne delta aktivt i demokratiet. Sølvberget har fått prosjektmidler fra Bufdir til å jobbe tettere med denne målgruppen og ansetter derfor en barne- og ungdomsarbeider i en midlertidig prosjektstilling.

Driftsbudsjett inklusive endringer

10.5 Kommunikasjonsavdelingen

Kommunikasjonsavdelingen utvikler https://www.stavanger.kommune.no og drifter kommunens kommunikasjonskanaler i sosiale medier. Avdelingen legger til rette for tjenesteområdenes informasjon på nett og bistår med å lage målgruppe- og kanaltilpasset innhold.

Avdelingen bidrar også til å utforme og gjennomføre medvirkningsopplegg. I tillegg driver kommunikasjonsavdelingen med fagutvikling – spesielt innenfor klarspråkområdet.

Kommunikasjonsavdelingen støtter alle tjenesteområdene i arbeidet med å nå kommunenes mål.

Stavanger kommune skal legge til rette for et velfungerende lokaldemokrati med driftige lokalmiljøer og engasjerte innbyggere. God kommunikasjon og et forståelig språk er viktige grunnsteiner i arbeidet med å bygge slike fellesskap.

Kommunikasjonsavdelingens hovedprioriteringer for planperioden:

Den gjeldende kommunikasjonsstrategien revideres

Kommunens kommunikasjonsstrategi er et strategisk verktøy for å nå kommunens overordnede mål. Strategien revideres nå og skal etter planen legges fram for politisk behandling i begynnelsen av 2022. Strategien vil omfatte både intern- og eksternkommunikasjon og knyttes tett til målene i andre overordnede styringsdokumenter, som kommuneplanen og organisasjonsstrategien. Den reviderte kommunikasjonsstrategien skal innarbeides i hele organisasjonen i planperioden.

Internkommunikasjonen skal styrkes

En velfungerende internkommunikasjon med kanaler som når alle ansatte, er avgjørende for å nå målene i kommunens organisasjonsstrategi. Derfor er også internkommunikasjon en viktig del av kommunens reviderte kommunikasjonsstrategi. På bakgrunn av et omfattende innsiktsarbeid utført i 2021, skal det utarbeides mål og retning for kommunens internkommunikasjon for de neste årene. Det vil i tilknytning til strategien utarbeides egne handlingsplaner og en plan for bruk av interne kommunikasjonskanaler.

Ny språklov krever klart språk

Språket er et av de viktigste verktøyene vi har. Et klart og forståelig språk er avgjørende for at folk skal kunne sette seg inn i og forstå – og dermed engasjere seg i – saker som angår dem.

Med den nye språkloven, vedtatt av Stortinget 8. april 2021, har offentlig sektor fått en lovfestet plikt til å kommunisere klart og forståelig og tilpasset målgruppen. Den nye språkloven innebærer også et ansvar for å styrke nynorsken. Alle offentlige organer skal dessuten fremme norsk språk i egen sektor.

Stavanger ønsker fremdeles å være en foregangskommune på dette området og vil fortsatt bruke ressurser for å sikre et klart språk i alle kanaler.

Kommunen vil blant annet prioritere

• skrivekurs for ulike grupper ansatte (f.eks. nyansatte, ansatte som skriver politiske saksframlegg, ulike fagavdelinger, nettskribenter osv.). Kursene skal tilbys både på nynorsk og bokmål.
• innarbeiding av kommunens nye språkprofil i hele organisasjonen
• ulike tiltak for å fremme nynorsk
• aktiviteter for å styrke norsk som arbeidsspråk internt i kommunen

Mer nynorsk med oversettelsesteknologi

I forbindelse med målformvedtaket ble det bestemt at kommunen skulle vurdere innkjøp av oversettelsesteknologi. Kommunen har derfor inngått en avtale med Nynorsk pressekontor om kjøp av en nynorskrobot, med årlige lisensutgifter. Nynorskroboten er nå installert på PC-en til alle ansatte. Den ble testet ut i større skala i forbindelse med årsrapporten for 2020 og har så langt fungert veldig bra.

Flere funksjoner – og nynorsk – på kommunens eksterne nettsider

Kommunikasjonsavdelingen videreutvikler kommunens nettsider slik at de i større grad vil fungere både til nyheter, tjenesteinformasjon, merkevarebygging og medvirkning. Innarbeiding av konseptet Klarspråk for alle fortsetter.

 «Finn politiker»-løsningen er under arbeid. Løsningen vil gi innbyggerne lettere direkte tilgang til folkevalgte og dermed kunne øke mulighetene for medvirkning.

MinSide-løsningen på nettsidene vil også ta form i årene som kommer. En rekke kommunale tilbud og tjenester vil bli tilgjengelige fra denne løsningen. De nye løsningene utvikles i tett samarbeid med andre avdelinger, som innovasjon og digitalisering, næringsavdelingen, byutvikling og politisk sekretariat.

Nynorskroboten er i ferd med å installeres på nettsidene. Dermed kan kommunen snart tilby alt nettinnhold på begge målformer i tråd med kommunestyrets målform- vedtak.

Kommunens tilstedeværelse i sosiale medier skal fortsatt være aktiv, planlagt og tilpasset de ulike målgruppene.

Krisekommunikasjon

Arbeidet med krisekommunikasjon vil fortsatt stå sentralt i planperioden. Kommunikasjonsvaktordningen bidrar til at kommuneorganisasjonen til enhver tid har en kommunikasjonsressurs tilgjengelig ved kriser og uønskede hendelser. Krisekommunikasjonsplanen skal oppdateres, og erfaringene fra krisekommunikasjon under koronapandemien vil være viktig i dette arbeidet.

Driftsbudsjett inklusive endringer

10.6 Innbyggerdialog

Innbyggerdialogs hovedprioriteringer i planperioden:

Ny strategi for samfunnsdialog

I løpet av 2022 skal strategi for samfunnsdialog ferdigstilles. Den skal gi retning til kommunens innsats og føringer for dialog, samarbeid og samskaping med innbyggerne, næringslivet og frivillige lag og organisasjoner.

Frivillighetsarbeid bidrar til gode hverdagsliv

Kommunen ønsker å engasjere flere innbyggere i frivillig arbeid. Dette vil blant annet markeres gjennom å delta i frivillighetens år 2022 sammen med ulike organisasjoner. I tillegg vil seksjonen frivillighet i oppfølgingen av Handlingsplan for frivillighet 2021-2025 prioritere ulike tiltak innenfor temaene administrasjon og ressurser, verktøy, lokaler og utstyr, kompetanse og samarbeid og møteplasser. Seksjonen vil dessuten delta i ulike prosjekter som støtter opp om folkehelse og gode nærmiljøer.

Nytt digitalt system for tilskuddsordninger

Arbeidet med et digitalt søknads-, saksbehandlings- og rapporteringssystem for tilskuddsordninger fortsetter i planperioden. I 2022 vil det nye verktøyet testes gjennom en pilot. Systemet vil på sikt bidra til en helhetlig forvaltning av tilskuddsordninger i Stavanger kommune.

Plattformen Aktiv kommune

Stavanger kommune har mål om å være regionmotor også innenfor digitale tjenester. Den digitale plattformen Aktiv kommune, som Stavanger både drifter og forvalter på vegne av 16 kommuner, er eksempel på et samarbeid som stimulerer til lokal aktivitet i de ulike kommunedelene.

I planperioden vil saksbehandlergrensesnittet på plattformen bli oppgradert. I tillegg vil Aktiv kommune videreutvikles slik at den også kan fungere som kilde for datadeling under prosjektet Datasjø.

Én dør inn til kommunen

Stavanger kommune vil sørge for at innbyggerne og næringslivet får et reelt digitalt førstevalg, dvs. muligheten til å få svar og løse egne oppgaver via nett. Derfor er én-dør-inn-prinsippet et mål for alle nye digitale løsninger. Eksempler er ny aktivitetsplattform for kommunens innbyggere, innbyggerdialog via app og chatbot – verktøyer som avdelingen skal prioritere i budsjettperioden.

En annen prioritet i årene framover er å forenkle viktige arbeidsprosesser.

Digihjelp for mer selvhjulpne innbyggere

Prosjektet Digihjelpen er et veiledningstilbud i grunnleggende digital kompetanse, spesielt tilpasset innbyggere som mangler slik kunnskap. I planperioden skal det gjennomføres fem piloter i utvalgte kommunedeler, og det er lokale behov som skal bestemme kursinnholdet, og hvem som skal være målgrupper.

Driftsbudsjett inklusive endringer

10.7 Politisk sekretariat

Politisk sekretariats hovedprioriteringer for planperioden:

Videreutvikling av lokaldemokratiet

I forbindelse med kommunesammenslåingen ble det vedtatt ambisiøse planer for kommunedelsutvalgene. Utvalgene har fått utvidet både rolle og mandat, og politisk sekretariat er styrket med to stillinger for å ivareta oppgavene. Hensikten er å styrke nærdemokratiet.

Kommunedelsutvalgene skal involveres så tidlig som mulig i oppstarten av relevante prosesser, slik at vi sikrer lokal forankring. I planperioden fortsetter derfor arbeidet med å fange opp og videreformidle aktuelle temaer, problemstillinger og oppgaver for kommunedelsutvalgene. Det skal legges til rette for god dialog mellom innbyggerne, de folkevalgte og kommuneadministrasjonen. Dette innebærer også utforming og koordinering av lokale involveringsaktiviteter.

Det pågående pilotprosjektet med nærdemokratimidler i Madla og Kvernevik kommunedel vil ha særlig prioritet. I tillegg skal samarbeidet med innbyggertorgene og arbeidet med nærdemokratiet på Finnøy og Rennesøy styrkes.

Digitalisering

I planperioden skal det jobbes aktivt med å utvikle og ta i bruk nyttige digitale løsninger. I dette inngår blant annet arbeidet med å vurdere en digital møteportal for politiske møter. Hensikten er å forenkle, effektivisere og tilgjengeliggjøre den politiske beslutningsprosessen. Dette vil bidra til å styrke lokaldemokratiet, i tillegg vil det også frigjøre tid til å styrke kvaliteten på avdelingens kjerneoppgaver.

Mangfold og inkludering

Stavanger skal være en åpen og inkluderende by. Dette forutsetter at vi bruker mangfold som en ressurs i utviklingen av nærmiljøene. Dialogforum for mangfold og inkludering vil ha en sentral rolle i dette arbeidet. Gjennom involvering og samskaping skal forumet blant annet bidra i arbeidet med å lage en strategiplan for mangfold og inkludering. Arbeidet skal gjøres i tett samarbeid med innbyggere, kommunedelsutvalgene, frivillige lag og organisasjoner, Sølvberget og andre relevante aktører, som blant annet Samarbeidsrådet for tros- og livssyn.

Driftsbudsjett inklusive endringer