Sentrale utviklingstrekk i planperioden 2022-2025

Nedgang i antall barn

Befolkningsframskrivingene viser at antallet barn i barnehage- og barneskolealder kommer til å gå ned i årene som kommer. Fødselstallene er lave, og færre unge voksne flytter til kommunen. Utviklingen er imidlertid ulik fra kommunedel til kommunedel. Mens barnetallet i ytre deler av kommunen ventes å bli redusert, kan man få vekst i sentrumsnære bydeler. Utviklingen stiller store krav til kommunens evne til å planlegge og justere antallet barnehageplasser og skoleplasser etter behovet i de ulike kommunedelene framover. Nedgangen i barnetallet vil gi Stavanger kommune reduserte inntekter fra staten.

Skape inkluderende fellesskap

Gode barnehager og skoler som løfter alle barn uavhengig av bakgrunn, er de viktigste bidragene for å skape et samfunn med små forskjeller og like muligheter for alle. Meld. St. 6 (2019-2020) Tett på – tidlig innsats og inkluderende fellesskap i barnehage, skole og SFO peker på at det viktigste grepet vi kan ta for å fremme og styrke en inkluderende praksis i barnehage og skole, er å forbedre kvaliteten på det ordinære, allmennpedagogiske tilbudet. Det innebærer at kommunen skal se det allmennpedagogiske og det spesialpedagogiske tilbudet i sammenheng, for å sikre at alle barn opplever å få et godt tilpasset og inkluderende tilbud i barnehagen og i skolen.

Arbeid med inkludering er også viktig for å motvirke sosial ulikhet og for å hindre at levekårsutfordringer går i arv. For å forhindre utenforskap, må kommunen satse på tiltak som bidrar til at barn i lavinntektsfamilier kan delta i sosiale felleskap med andre barn.

Psykiske helseutfordringer hos barn og unge

Ekspertgruppe

Ekspertgruppen har bestått av 12 medlemmer, med fag-, forsknings-, og erfaringskompetanse innenfor psykisk helse, rus og sosialfag. Arbeidet har vært ledet av psykolog Peder Kjøs. 30. april 2021 leverte ekspertgruppen sin rapport Livskvalitet, psykisk helse og rusmiddelbruk under Covid-19-pandemien.

Regjeringen satte i mars 2021 ned en ekstern ekspertgruppe som skulle sammenstille tilgjengelig kunnskap om de konsekvensene koronapandemien har hatt for folks livskvalitet, psykiske helse og bruk av rusmidler. Gruppen skulle også vurdere konsekvenser av pandemien for tjenestetilbudet i helse- og omsorgstjenestene til befolkningen, og foreslå tiltak for å møte de aktuelle utfordringene.

Ekspertgruppen slår i sin rapport fast at mange fikk redusert sin livskvalitet under pandemien. Et mindretall, særlig grupper som var utsatt fra før, opplevde betydelig økte psykiske helseplager. Barn og unge i sårbare omsorgssituasjoner har vært særlig utsatt. Krisen rammet befolkningen skjevt, noe som kan føre til enda større sosial ulikhet i helse på sikt.

Rapporten viser at tjenestesystemet i hovedsak har fungert godt under pandemien. Noen svakheter i systemet er imidlertid blitt tydeligere. Tilgjengeligheten og kapasiteten i  tjenestene må styrkes og  samordnes bedre. Ekspertgruppen anbefaler at kommunene prioriterer å styrke eksisterende tjenesteapparat, framfor å utvikle og bygge ut nye tjenester. Ekspertgruppen foreslår også tiltak for å styrke samarbeidet mellom det offentlige tjenesteapparatet og frivillige og private tjenester.

Samarbeid med barn

Barns rett til medvirkning er nedfelt i FNs barnekonvensjon. I denne planperioden vil Stavanger kommune prioritere arbeidet med å følge opp strategien Samarbeid med barn i Stavanger. Strategien skal bidra til at kommunen hører barn i saker som angår dem og deres egen hverdag. Barn og unge skal også involveres sterkere i utviklingen av tjenestene. Målet er at dette skal bidra til å gjøre kommunens tjenester bedre og mer treffsikre. ​

Barnevernsreformen – en oppvekstreform

I 2022 trer barnevernsreformen i kraft. Barnevernsreformen gir kommunene et større ansvar for barnevernet, både faglig og økonomisk.

Et hovedmål med barnevernsreformen er at kommunene skal styrke arbeidet med tidlig innsats og forebygging. Hjelpen skal også bli bedre tilpasset barn og familiers behov. Staten forutsetter at reformen skal bidra til at ressursbruken og oppgaveløsningen i barnevernet blir mer effektiv.

Barnevernsreformen krever at kommunen styrker sitt forebyggende og tverrsektorielle samarbeid. Reformen kalles derfor også en oppvekstreform.

Sørge for kompetanse der barna er

Kompetanse hos de ansatte i oppveksttjenestene er den viktigste innsatsfaktoren i arbeidet for å skape en god hverdag og en god framtid for barn og unge. Økte kompetansekrav og normer for pedagog- og bemanningstetthet i barnehager og skoler, gir kommunen en utfordring med å skaffe nok kvalifiserte ansatte. Kommunen har også behov for flere helsesykepleiere. Å styrke rekrutteringen og videreutvikle kompetansen hos ansatte og ledere har derfor høy prioritet. Dette er mål som er nedfelt i kommunens nye organisasjonsstrategi 2021-2034.

Stavanger kommune samarbeider med Universitetet i Stavanger og omkringliggende kommuner om kompetanseutvikling og kvalitetsutvikling. Nasjonale myndigheter ber også kommunene sørge for å bringe kompetansen i støttetjenestene som PPT og helsestasjon- og skolehelsetjeneste nærmere barna i skoler og barnehager.

Oppfølging av kommuneplanens satsingsområder

Hovedoppdraget for tjenesteområdet oppvekst og utdanning er å gi barn og unge et godt utgangspunkt for å mestre hverdagen og voksenlivet. Alle virksomhetene i tjenesteområdet skal arbeide for at barn skal få en god oppvekst og en god grunnopplæring som gir dem tro på seg selv, sine medmennesker og framtiden. Barn skal få ivaretatt sine behov for omsorg, lek og læring og utvikle ressurser til å håndtere livet i et samfunn i rask endring. De må få oppleve trygghet, glede, fellesskap og vennskap.

Barn og unge skal få kompetanse for framtiden. I dette ligger det at de skal få lære grunnleggende ferdigheter som å lese, skrive, regne og bruke digitale verktøy. Men også at de skal bli trygge i seg selv, lære å kommunisere, bygge vennskap, ta vare på seg selv, sine medmennesker og naturen.

Barn og unge skal få oppleve fellesskap og tilhørighet. For at barn skal få tro på seg selv, på samfunnet og på framtiden, er det viktig at alle får kjenne at de hører hjemme og betyr noe i et fellesskap. Virksomhetene i oppvekst og utdanning skal arbeide for inkludering i tjenestene i tråd med Meld. St. 6 (2019-2020) Tett på – tidlig innsats og inkluderende fellesskap i barnehage, skole og SFO og kommunens egen plan for inkludering av barn i lavinntektsfamilier- Barn vil være med!

Kommunen skal arbeide systematisk for å sikre alle like muligheter. Sosial ulikhet går gjerne i arv, og dette er det oppveksttjenestenes oppgave å motvirke.

Kommunen skal ta i bruk barn og unges egne ressurser. Barn og unge skal få delta i beslutninger som gjelder dem selv. Innspill fra barn og unge er verdifulle i arbeidet med å utvikle og forbedre kommunens tjenester og sørge for at tilbudene treffer og virker.

Et styrende prinsipp for alt arbeid for barn og unge, er at innsats og tiltak skal settes inn så tidlig som mulig i barnets liv og være koordinerte. Virksomheter og ansatte i oppvekst og utdanning skal samarbeide om tjenestene til barn – til barnets beste.

Hovedprioriteringer i planperioden 2022-2025

7.1 Sikre barn og unge kompetanser for framtiden

Rekruttere og utvikle kompetanse for kvalitet

Kompetente medarbeidere er den viktigste innsatsfaktoren i arbeidet for å skape en god hverdag, og en god oppvekst og opplæring for barn og unge. Statlige kompetansekrav og normer for bemanningstetthet gir kommunen en stor oppgave med å sikre god rekruttering og sørge for nødvendig videreutdanning og annen kompetanseutvikling. Stavanger kommune prioriterer ulike tiltak for å rekruttere og beholde medarbeidere i barnehage, skole og oppveksttjenestene.

Regional ordning for kompetanseutvikling i barnehage (Rekomp) er ett av flere virkemidler som skal sikre at alle barn får et likeverdig barnehagetilbud av høy kvalitet. Stavanger kommune samarbeider med kommunene Hjelmeland, Kvitsøy, Randaberg, Sola og Strand, private barnehager, Utdanningsforbundet og Universitetet i Stavanger om tiltak som skal styrke den pedagogiske praksisen og videreutvikle kompetansen i barnehagene. Fra høsten 2021 deltar også PPT i nettverkene.

Det utarbeides nå en ny strategi for kvalitet i stavangerbarnehagen. Strategiplanen skal sendes på høring og vil bli lagt fram for politisk behandling våren 2022. Stavanger kommune vil også utarbeide en årlig plan for utvikling av kompetansen i barnehagene. Kompetanseplanen skal bygge på kommunens egen kvalitetsplan, og vil i år også ta opp nasjonale prioriteringer gitt i regjeringens strategi for barnehagekvalitet Barnehager mot 2030 og regionale satsingsområder.

Kommunen prioriterer videreutdanning for lærere gjennom deltakelse i den nasjonale satsingen Kompetanse for kvalitet. Det er innført krav om at alle lærere i grunnskolen som underviser i matematikk, engelsk, norsk, samisk og norsk tegnspråk, skal ha fordypning i faget. Tiltakene for å styrke kompetansen i skolen er nærmere beskrevet i kommunens handlingsplan for kompetanseutvikling i skolene. Planen oppdateres årlig.

Stavanger kommune gjennomfører årlig et program for veiledning av nyutdannede lærere. Nyutdannede barnehagelærere får også profesjonsveiledning de første årene de er i arbeid. Stavanger kommune vil fortsette å prioritere tiltak som kan bidra til å gi nyutdannede en god start på yrkeskarrieren.

Ett av innsatsområdene for å styrke kvaliteten i barnevernet, er å rekruttere og beholde kompetente ansatte og ledere. Kontinuitet og kvalitet i relasjonene til barn og familier er særlig betydningsfullt i barnevernets arbeid. Det er derfor viktig for barneverntjenesten å styrke sin kompetanse i å møte barn og foreldre på en god måte. Kvalitetsplanen En åpnere barneverntjeneste identifiserer tegn på god praksis.

Det er fortsatt mangel på helsesykepleiere. Etter hvert som kommunen overtar en større del av ansvaret for barselomsorgen, vil det også kunne bli en utfordring å skaffe nok jordmødre. Aktiv innsats for både å rekruttere og beholde nok faglig kvalifisert personell i helsestasjons- og skolehelsetjenesten, vil derfor være viktig framover.

Legge til rette for kunst, kultur og opplevelser

Det er viktig at alle barn og unge har tilgang til et mangfold av kunst- og kulturopplevelser med høy kvalitet. Våren 2021 la regjeringen fram en barne- og ungdomskulturmelding Meld. St. 18 (2020–2021) Oppleve, skape, dele — Kunst og kultur for, med og av barn og unge. Meldingen ser på samarbeid mellom barnehage, skole og kultursektoren og på kulturskolens rolle i et integreringsperspektiv. Kulturskolen og Den kulturelle skolesekken er sentrale virkemidler for å nå målene i meldingen. Stortingsmeldingen vil bli retningsgivende for utviklingen av Stavanger kulturskole.

7.2 Gi barn og unge opplevelse av fellesskap og tilhørighet

Barneverns-/ oppvekstreformen forutsetter mer forebygging og samhandling

I 2022 trer barnevernsreformen i kraft. Barnevernsreformen gir kommunene et større ansvar for barnevernet, både faglig og økonomisk. Det overordnede målet med reformen er et bedre barnevern ved at tjenestetilbudet skal kunne tilpasses lokale behov. Staten forutsetter at reformen skal bidra til at ressursbruken og oppgaveløsningen i barnevernet skal bli mer effektiv.

En annen intensjon med barnevernsreformen er å gi kommunene insentiver og muligheter til mer forebygging og mer samarbeid på tvers av tjenester. Selv om reformen først og fremst regulerer barnevernet, er det enighet om at målene best oppnås gjennom endringer i hele oppvekstsektoren. En konsekvens av reformen er derfor at kommunene må styrke arbeidet med tidlig innsats og forebygging i hele oppvekstsektoren. Reformen kalles derfor også en oppvekstreform.

Plan for forebyggende arbeid og god psykisk helse hos barn og unge

I ny barnevernslov er det lovfestet at kommunestyret skal vedta en plan for kommunens arbeid for å forebygge omsorgssvikt. Dette skal bidra til overordnet forankring av det forebyggende tilbudet, og at kommunen prioriterer ressurser til dette arbeidet.  Kommunedirektøren vil samordne en slik plan for forebygging med det pågående planarbeidet for psykisk helse for barn og unge. Planen skal synliggjøre sammenhengen i arbeidet for god psykisk helse og livskvalitet hos barn og unge. Den skal gi oversikt over behov, forebyggende innsatser og tiltak, og skal bidra til godt koordinert og samordnet arbeid.

Ny virksomhet for forebyggende psykisk helse og foreldreveiledning

Kommunedirektøren har igangsatt et arbeid med å samle flere av tjenestene som tilbyr foreldreveiledning, fordi tilbudene har fremstått som fragmenterte og lite koordinerte. Oppvekstreformen vil kreve ytterligere styrking av det forebyggende arbeidet for barn og foreldre. Kommunedirektøren foreslår derfor å opprette en ny virksomhet som skal tilby foreldreveiledning og forebyggende tjenester knyttet til barn og unges psykiske helse. Dette vil styrke de universelle, forebyggende tjenestene for barn og unge vesentlig, noe som er hovedintensjonen i oppvekstreformen. Tilbudene i den nye virksomheten skal bidra til å gi familiene hjelp tidligere og vil dermed også kunne redusere behovet for barneverntjenester. Kommunedirektøren tar sikte på at den nye virksomheten kan etableres i løpet av høsten 2022.

KADÅITTEPÅ

For å motvirke de negative konsekvensene av pandemien for barn og unge, har kommunestyret vedtatt en samlet tiltakspakke på kr 23,6 mill. med navnet KADÅITTEPÅ. Kr 5,0 mill. er allerede finansiert innenfor eksisterende budsjettramme til grunnskole. Kommunedirektøren foreslår å bevilge ytterligere kr 18,6 mill. i 2022 for å fullfinansiere de øvrige tiltakene i KADÅITTEPÅ: et nytt ambulerende innsatsteam for barn i alderen 12-18 år, flere stillinger i PPT, uteseksjonen og skolehelsetjenesten, prosjektet Ungjobb og spørretjenesten Foreldre spør. Tiltakene styrker innsatsen på psykisk helse-feltet vesentlig, og vil særlig komme sårbare barn og unge til gode.

Utenforskapskommisjon

Våren 2021 ble det i Stavanger opprettet en egen utenforskapskommisjon. Kommisjonen undersøker hvordan unge voksne er blitt rammet av pandemien, og hvordan Stavanger som lokalsamfunn kan bekjempe utenforskap nå og i framtiden. Utenforskapskommisjonen vil legge fram to delrapporter med forslag til tiltak. Den første delrapporten kom i september 2021 og beskriver pandemiens innvirkning på unge i Stavanger og gir anbefalinger om hvordan vi som kommune og lokalsamfunn bør ivareta denne gruppen framover. Kommisjonen er samstemt og tydelig i sin konklusjon: Unge har blitt særlig hardt rammet av pandemien. To av rapportens viktigste funn er at unges psykiske helse har blitt klart forverret under pandemien, og at pandemien har rammet hardest de som var sårbare fra før. Flere unge har opplevd ensomhet, psykisk uhelse og alvorlige psykiske vansker. Funnene er gjennomgående og alvorlige. Den andre delrapporten er ventet i november 2021.

Et inkluderende barnehagemiljø

Stavanger kommune er opptatt av å sikre et inkluderende barnehagemiljø og et likeverdig tilbud i tråd med nasjonale føringer. Fra høsten 2021 er Ressurssenteret for styrket barnehagetilbud avviklet og det spesialpedagogiske tilbudet i barnehagene er organisert på en ny måte. De voksne som gir spesialpedagogisk hjelp, er nå tilsatt i barnehagene, og barnehagene skal samarbeide tettere med rådgivere og spesialpedagoger hos PPT. Den nye organiseringen skal styrke barnehagenes kapasitet til å forebygge og gi barn tidlig hjelp og riktig støtte. Målet er styrke det såkalte laget rundt barnet.

Raskere inkludering av flerspråklige barn på nærskolen

Barnehage og skole er særlig viktig for flerspråklige barns språkutvikling i norsk, og for deres videre integrering i det norske samfunnet. Meld. St. 6 (2019-2020) Tett på, tidlig innsats og inkluderende fellesskap i barnehage, skole og SFO peker på at det overordnete målet er å videreutvikle kvaliteten i barnehager og skoler, slik at alle barn og elever får lære, mestre og utvikle seg i et inkluderende fellesskap. For å styrke flerspråklige barns tilhørighet og integrering på nærskolen, er innføringstilbudet ved Johannes læringssenter lagt om fra høsten 2021. Johannes læringssenter arbeider nå enda mer målrettet enn før med å styrke nærskolenes kompetanse til å ivareta og gi et godt opplæringstilbud til flerspråklige elever.

7.3 Ta i bruk barn og unges egne ressurser

FNs barnekonvensjon skal prege det daglige arbeidet for barn og unge i Stavanger. Dette betyr blant annet at kommunen skal samarbeide med barn og unge i saker som angår dem. Barnekonvensjonen har fire generelle prinsipper, som handler om ikke-diskriminering, barnets beste, barnets rett til liv og utvikling, og barnets rett til å bli hørt. Disse prinsippene er viktige for å forstå de andre bestemmelsene i barnekonvensjonen.

Egen strategi for samarbeid med barn

Stavanger kommunestyre vedtok i sak 70/21 våren 2021 en egen strategi for samarbeid med barn: Samarbeid med barn i Stavanger. Strategien skal både ivareta barns medvirkning i egen hverdag og bidra til at barn deltar i å utvikle tjenestene.  Strategien er utformet i tråd med barnekonvensjonens bestemmelser om barns grunnleggende rettigheter. Den er felles og forpliktende for hele oppvekstområdet og skal gi retning for hvordan ledere og ansatte i kommunens oppveksttjenester skal samarbeide med barn og bruke deres kunnskap for å utvikle gode tjenester.

Samarbeid med barn og foreldre i barneverntjenesten

Kunnskap fra barn er nødvendig for å utvikle enda bedre oppveksttjenester, og barneverntjenesten i Stavanger har over flere år arbeidet systematisk med dette. Barneverntjenesten skal være en åpen tjeneste der barn og foreldre opplever å bli møtt med respekt og å ha innflytelse. Det skal legges avgjørende vekt på å finne tiltak som er til det beste for barnet. Medvirkning fra barn og unge skal få fram barnets perspektiv, og skal bidra til at avgjørelser er til barnets beste.

Medvirkningsarbeid i Ungdom og fritid

Medvirkning ligger til grunn for alt arbeid med å utvikle kultur-, ferie- og fritidstilbud til barn og unge. I virksomheten Ungdom og fritid blir barn og unge involvert i utviklingen av aktivitetene. Dette er viktig for at unge skal oppleve tilbudene som interessante og attraktive. Attraktive tilbud med lav eller ingen egenandel er viktig for at alle skal kunne delta.

7.4 Arbeide systematisk for å gi alle like muligheter

Utjevne sosiale ulikheter

Arbeidet for å utjevne sosiale ulikheter skal fortsatt prioriteres høyt. Barn som lever i familier med lav inntekt skal få gode utviklingsmuligheter og gode oppvekstforhold. Barn vil være med! Plan for inkludering av barn i lavinntektsfamilier 2019–2022, inneholder en rekke tiltak og satsinger for å forebygge og kompensere for konsekvensene av å leve med lav inntekt.

En viktig satsing i planen er tiltaket Nye mønstre- trygg oppvekst, hvor foreldre og barn i lavinntektsfamilier får tilbud om femårig koordinert tverrsektoriell innsats fra familiekoordinatorer. Familiene har ofte omfattende utfordringer med behov for tjenester både for voksne og barn.

Nye mønstre – trygg oppvekst er en modell utviklet av Kristiansand kommune, med følgeforskning finansiert av Forskningsrådet. Stavanger deltar i et kommunesamarbeid med Kristiansand og 11 andre Agder-kommuner om denne modellen.

Områdesatsing på Storhaug

Overgangen til skole og SFO

Mange barn og elever opplever overgangen fra barnehage til skole som spennende og fylt av forventninger med nye utfordringer og muligheter og nye venner. Enkelte barn og elever strever ekstra i overgangene. De kan oppleve at det er lite sammenheng og kontinuitet mellom virksomhetene.
Meld.St.6 – Tett på s. 26

Stavanger kommune har inngått et langsiktig samarbeid med staten om områderettet innsats i Storhaug kommunedel. Målet med områdesatsingen er å forbedre befolkningens sosiale og miljømessige levekår og å utvikle løsninger og programmer som skaper god helse. Ett av satsingsområdene på Storhaug er inkludering gjennom tidlig innsats i oppveksttjenestene. Blant annet får nå alle førskolegruppene og førsteklassene på Storhaug en egen «overgangskoffert» for å gjøre overgangen til skole og SFO mykere. 

Områdesatsingen på Storhaug finansieres av både staten og Stavanger kommune, budsjettet er på rundt kr 13 mill. hvert år, og til sammen er det snakk om en tiårig satsing til over kr 100 mill.

Ordninger for friplass og moderasjon i barnehage og SFO

Ved behandlingen av Handlings– og økonomiplan 2020-2023, ble det i Stavanger vedtatt å innføre gratis SFO for alle elever på 1. trinn. Foreløpig oversikt over inntekter og utgifter i SFO per høsten 2021 tyder på at netto kostnadene til ordningen er noe høyere enn budsjettert. Kommunedirektøren foreslår i den forbindelse å øke SFO-budsjettet med kr 10 mill.

Fra høsten 2021 er det innført inntektsgradert foreldrebetaling i SFO for alle barn i SFO. Foreldrebetalingen skal maksimalt utgjøre 6 % av samlet inntekt i husstanden for et barn i heltid i SFO. Dette er en nasjonal moderasjonsordning som erstatter den tidligere lokale ordningen med 60 prosent friplass i SFO for familier med lav inntekt. Kommunedirektørens forslag til egenbetalingssatser i barnehage og SFO er nærmere omtalt i kapittel 14.

7.5 Sikre tidlig og tverrfaglig innsats

Samhandling og samarbeid er avgjørende for å skape gode tjenester. Stavanger kommune satser på tverrfaglighet i oppveksttjenestene. Blant annet skal styrket skolehelsetjeneste og styrket samarbeid mellom skolen og barneverntjenesten bidra til helhet og sammenheng i oppveksttjenestene.

Samarbeid mellom skole og barneverntjenesten

Samarbeidsavtale mellom barneverntjenesten og Stavanger-skolene er iverksatt. Alle skoler i Stavanger har fått egne kontakter i barneverntjenesten, og disse skal delta i skolenes ressursteam to ganger per halvår. Barneverntjenesten skal arrangere årlige halvdags kompetansesamlinger og fagdager for utvalgte ansatte ved alle skoler.

Tverrfaglige barnehageteam og ressursteam

Arbeidet med tidlig innsats i barnehagene har de siste årene blitt koordinert gjennom åtte tverrfaglige barnehageteam. Teamene består av ressurspersoner fra PPT, barnevern, helsestasjon, fysio- og ergoterapitjenesten og veilederkorpset for flerspråklige barn. Teamene skal, i samarbeid med barnehagene, bidra til å styrke kvaliteten i barnehagetilbudet, slik at barn som trenger ekstra støtte ivaretas på en god måte.

Det er fra høsten 2021 etablert ressursteam i de kommunale barnehagene, og ordningen vil nå også bli prøvd ut i de private barnehagene. Ressursteamene skal bidra til en tettere kontakt mellom barnehagen og PPT, og vil være en viktig støtte i arbeidet med å øke den spesialpedagogiske kompetansen i barnehagen.

7.6 Barnehager

Hovedprioriteringer i planperioden 2022-2025

Barnehageplasser i nærmiljøet

Stavanger kommune arbeider for å få en best mulig fordeling av barnehageplasser mellom kommunedelene. Målet er at alle barn skal få plass i barnehage i nærheten av der de bor. Det er særlig de sentrumsnære kommunedelene som har underskudd på barnehageplasser.

Det skal bygges to nye barnehager på Storhaug og en ny barnehage på Våland. I tillegg er det behov for å erstatte eldre og midlertidige bygg med nye, uten at antall plasser øker.

Befolkningsframskrivingene viser at antallet barn i barnehagealder kommer til å gå ned i årene som kommer. Fødselstallene er lave, og færre unge voksne flytter til kommunen. Det vil derfor bli nødvendig å redusere antall barnehageplasser i områder med overkapasitet. Forslag om avvikling av plasser er nærmere omtalt i barnehagebruksplanen som legges fram i november 2021.

Ekstra barnehageopptak

Stavanger skal være en attraktiv by å etablere seg i for barnefamilier. Kommunestyret vedtok derfor i Handlings– og økonomiplan 2021-2024 å innføre et ekstra barnehageopptak 15. august. Fra og med barnehageåret 2021-2022 gjennomføres det både et ekstra opptak i august og månedlige opptak gjennom året.

Kvalitetsutvikling i stavangerbarnehagen

Regional ordning for kompetanseutvikling i barnehage er ett av flere virkemidler som skal sikre at alle barn får et likeverdig barnehagetilbud av høy kvalitet. Stavanger kommune samarbeider med kommunene Hjelmeland, Kvitsøy, Randaberg, Sola og Strand, private barnehager, Utdanningsforbundet og Universitetet i Stavanger om tiltak som skal styrke den pedagogiske praksisen og videreutvikle kompetansen i barnehagene. Fra høsten 2021 deltar også PPT i nettverkene.

Det utarbeides nå en ny strategi for kvalitet i stavangerbarnehagen. Strategien skal bygge på barnehagens grunnlagsdokumenter, videreføre viktige områder fra tidligere kvalitetsplaner og utvikle nye satsningsområder i tråd med nasjonale og lokale føringer. Strategiplanen skal sendes på høring og vil bli lagt fram for politisk behandling våren 2022.

Et godt barnehagemiljø

Fra 1. januar 2021 er det innført en ny bestemmelse i barnehageloven (§§ 41-43) som skal sikre alle barn et trygt og godt barnehagemiljø. Barnehagene har fått en aktivitetsplikt etter mønster av den aktivitetsplikten som skolene i dag har. Stavanger kommune er i gang med et arbeid som skal sikre at aktivitetsplikten blir godt innarbeidet og fulgt opp i barnehagene.

Spesialpedagogisk hjelp i barnehagene

Fra høsten 2021 er det spesialpedagogiske tilbudet i barnehagene organisert på en ny måte. Ressurssenteret for styrket barnehagetilbud ble avviklet fra 1. august 2021. De voksne som gir spesialpedagogisk hjelp, er nå tilsatt i barnehagene, og barnehagene skal samarbeide tettere med rådgivere og spesialpedagoger hos PPT. Arbeidet med å iverksette ny organisering og nye arbeidsformer, i både kommunale og private barnehager, for å få den til å fungere etter intensjonen, vil være en prioritert oppgave for Stavanger kommune kommende år.

Ny organisering bygger på kursen som er staket ut i Meld. St. 6 (2019-2020) Tett på – tidlig innsats og inkluderende fellesskap i barnehage, skole og SFO og Kompetanseløftet for spesialpedagogikk og inkluderende praksis. Formålet er å styrke den spesialpedagogiske kompetansen i barnehagene og slik øke barnehagenes kapasitet til å gi barn tidlig hjelp og riktig støtte.

Bemanning i barnehagene

Det er et mål å styrke grunnbemanningen i barnehagene og få ned sykefraværet. Kommunestyret vedtok i Handlings- og økonomiplan 2020-2023, sak 61/19, å opprette kommunale bemanningssentre. På bakgrunn av faglige, økonomiske og administrative vurderinger etableres bemanningssenter stegvis. Man starter med at de største barnehagevirksomhetene skal få tilsatt personer i faste vikarstillinger, noe som vil gi økt forutsigbarhet og trygghet for barna. Dette vil også bidra til å redusere utgiftene til kjøp av tjenester fra vikarbyrå.

Driftsbudsjett inklusive endringer

7.7 Skole og SFO

Hovedprioriteringer i planperioden 2022-2025

Skolen etter koronapandemien – et løft for trivsel og læring

Arbeidsgruppe

15. juni 2021 leverte arbeidsgruppen sin rapport Skolen etter koronapandemien. Et løft for trivsel og læring.

I mai 2021 satte regjeringen ned en arbeidsgruppe som skulle foreslå tiltak for å bøte på konsekvensene av pandemien for barn, unge og voksne i skolen og gi dem mulighet til å ta igjen tapt faglig og sosial læring. Arbeidsgruppen peker på to hovedutfordringer: mangel på tilhørighet for alle elever i det faglige og sosiale læringsfellesskapet, og det at noen elever og elevgrupper er ekstra hardt rammet av pandemien.

Stavanger kommune har vedtatt den lokale tiltakspakken KADÅITTEPÅ for å bøte på konsekvensene av pandemien for barn og unge. Blant annet er det satt av kr 7,7 mill. til miljøveiledere i ungdomsskolen. Tiltaket bygger på den såkalte Kvernevik-modellen, hvor miljøveileder er en del av skolen, lett tilgjengelig for elever og foreldre som trenger noen å snakke med, få råd, hjelp og veiledning. Miljøveileder skal også være et kontaktpunkt med øvrig hjelpeapparat. Samtidig skal miljøveilederne ha et samarbeid med lag og foreninger i lokalmiljøet for å sikre gode og inkluderende tiltak rundt ungdommene.

Styrket svømmeopplæring

Satsingen på grunnleggende svømmeopplæring gjennom prosjektet SvømStavanger videreføres, jf. sak 17/21 og sak 4/20 til utvalg for oppvekst og utdanning. Skoleåret 2021-22 deltar 19 skoler i prosjektet, og fra høsten 2022 vil alle elever på andre og fjerde trinn i Stavanger kommune få tilbud om grunnleggende svømmeopplæring gjennom dette prosjektet. Tiltaket er sosialt utjevnende og øker motivasjonen hos elevene. SvømStavanger er støttet med folkehelsemidler. Kommunedirektøren foreslår en økning i bevilgningen i 2022, for å sikre at alle barneskoler kan inkluderes i SvømStavanger fra høsten 2022.

På ungdomstrinnet gis det fra skoleåret 2021-22 tilbud til alle elever på 9. trinn om kurs i selvberging og livredning utendørs. Opplegget kalles Trygg i vann og er et samarbeid med Redningsselskapet.

Demokrati, medborgerskap og aktiv elevmedvirkning i skolen

Skolen skal gi elevene mulighet til å medvirke og til å lære hva demokrati betyr i praksis. Elevene har uttrykt at de ønsker en skole preget av elevaktivitet, mestringsopplevelser, gode relasjoner til medelever og voksne som de har tillit til. Strategiplanen Stavangerskolen mot 2025 – strategi for kvalitet framhever «aktiv elevmedvirkning» som ett av fire prinsipper som stavangerskolene skal rette særskilt oppmerksomhet mot, og som skal ligge til grunn for alle skolenes praksis.

Fram mot 900-årsjubileet Stavanger 2025 vil ungdomsskoleelever bidra til å utvikle ulike jubileumsprosjekter. Ungdom og fritid har utarbeidet et medvirkningsopplegg som bygger på, og utnytter erfaringene fra, et samarbeidsprosjekt gjennomført med ungdomsskoleelever i Hillevåg i 2020. Elevene vil få erfaring med ungdomsdemokrati og medborgerskap i praksis – i tråd med intensjonene i de nye læreplanene i skolen.

Nye læreplaner i skolen

Fra skoleåret 2021-22 har skolen fått nye læreplaner i alle fag og på samtlige trinn.

Fra skoleåret 2021-22 har skolen fått nye læreplaner i alle fag og på samtlige trinn. Fagene i skolen er de samme, men innholdet i fagene fornyes. De nye læreplanene er mindre omfattende enn de foregående og inneholder det aller viktigste elevene skal lære. Det er 14 år siden læreplanene ble endret sist. Fagfornyelsen skal sikre at elevene får den kompetansen de vil trenge i framtiden.

Fagfornyelsen

Arbeidet med å innføre de nye læreplanene i skolen blir en viktig oppgave i årene som kommer. Strategiplanen Stavangerskolen mot 2025 – strategi for kvalitet gir retning for dette arbeidet. Stavanger kommune samarbeider med andre kommuner i regionen, og med universitet og høyskoler, om kompetanseutviklingstiltak som skal løfte skolekvaliteten basert på lokale behov.

Gi elevene digital kompetanse

Digitale ferdigheter er en viktig forutsetning for videre læring og for aktiv deltakelse i et arbeidsliv og et samfunn i stadig endring. I læreplanene står elevaktive undervisningsformer og teknologi sentralt. Elevene skal opparbeide digital kompetanse og digital dømmekraft, noe de gjør best gjennom egne erfaringer. Stavanger kommune prioriterer derfor at alle elever skal ha tilgang til sitt eget nettbrett og investerer i å gi skolene tilgang til gode digitale læremidler og verktøy.

Teknologien skal være en ressurs i læringsarbeidet og gi elevene best mulig læringsutbytte i hvert enkelt fag. Ressursgruppen for IKT i stavangerskolen vil fortsette å følge opp de pedagogiske IKT-veilederne og de øvrige ansatte på skolene for å sikre en bevissthet rundt når, hvorfor og hvordan digitale læremidler og verktøy skal brukes.

Samarbeid i skolens ressursteam

Kommunen skal fortsette å forbedre sitt arbeid for barn som har behov for ekstra oppfølging. I Stavanger skal ressursteamordningen fungere som en samarbeidsarena mellom skole, PPT, Lenden og barneverntjenesten. Ressursteamet skal bidra til at skolen også arbeider for å utvikle sitt eget system og sin praksis, samtidig som det settes inn tiltak for å hjelpe den enkelte eleven. Hyppige samarbeidsmøter i ressursteam skal bidra til at elever med særskilte behov får hjelp og støtte tidlig, at hjelpen er tilpasset den enkelte og gis i et inkluderende fellesskap. Enkeltsaker skal drøftes i ressursteam, og tiltak prøves ut og evalueres, før eventuell henvisning til PPT. Det er forventet at andelen elever som henvises til PPT på sikt vil gå ned, når de nye retningslinjene for ressursteam er godt innarbeidet. Et tettere samarbeid på systemnivå skal øke kvaliteten på det allmennpedagogiske og spesialpedagogiske tilbudet på skolen.

Kortere tid i innføringstilbud

Fra høsten 2021 er innføringstilbudet for nyankomne flerspråklige elever ved Johannes læringssenter lagt om. Elevene begynner nå raskere på sin nærskole. Målet er at dette skal bidra til at elevene blir raskere og bedre integrert i nærmiljøet. Innføringsskolen og veilederkorpset ved Johannes læringssenter veileder og styrker kompetansen på skolene for å sette dem i stand til å ivareta og følge opp elevene på en god måte.

Vurdere organiseringen av Lendens oppgaver

Kommunedirektøren har satt ned en arbeidsgruppe som skal vurdere samarbeidet og ansvarsfordelingen mellom Lenden og PPT. Målet er å gi et kunnskapsgrunnlag og skissere samarbeidsløsninger som kan gi det beste tilbudet til barna. Hjelpen skal gis tidlig og der barna er i det daglige. Det ligger også i mandatet at arbeidet i skolenes ressursteam skal forsterkes og at forslagene skal følge de prioriteringene som er gitt i Meld. St. 6 (2019-2020) Tett på – tidlig innsats og inkluderende fellesskap i barnehage, skole og SFO og i Kompetanseløftet for spesialpedagogikk.

SFO for alle

Høsten 2020 innførte Stavanger kommune gratis SFO for alle elever på 1. trinn. Tiltaket har vist seg å være noe dyrere enn budsjettert. Kommunedirektøren foreslår derfor å øke budsjettet med kr 10 mill. for å finansiere denne ordningen.

Driftsbudsjett inklusive endringer

7.8 Johannes læringssenter

Hovedprioriteringer i planperioden 2022-2025

Rask inkludering av barn med annet morsmål enn norsk

Innføringstilbudet for nyankomne elever og samarbeidet med elevenes nærskoler er lagt om fra høsten 2021. Endringen er nærmere beskrevet i sak 48/21 til utvalg for oppvekst og utdanning. Målet med omleggingen er å styrke nærskolen som arena for inkludering. Johannes læringssenter vil i planperioden arbeide aktivt for å styrke den flerspråklige kompetansen på nærskolene. Veilederkorpset vil holde jevnlige fagsamlinger for skolenes koordinatorer for særskilt norskopplæring. De flerspråklige lærerne og kontaktlærerne på innføringsskolen vil også ha en tettere dialog med elevens nærskole, når eleven forberedes til oppstarten der.

De ansatte i innføringsbarnehagen har høy kompetanse i arbeid med flerspråklige barn. Fra 2021 nyttes denne kompetansen også aktivt inn i veilederkorpsets arbeid med å inkludere flerspråklige barn i de ordinære barnehagene. Kommunedirektøren arbeider nå med å konkretisere hvordan dette arbeidet skal drives i praksis.

Digital kompetanse og grunnleggende ferdigheter

Stavanger kommune vil legge til rette for at voksne innvandrere i enda større grad skal mestre den raske digitaliseringen i dagens samfunn. Voksenopplæringen ved Johannes læringssenter vil i planperioden arbeide for å styrke både de ansatte og deltagernes digitale ferdigheter.

Grunnskolen for voksne vil arbeide målrettet med å utvikle elevenes grunnleggende ferdigheter til å lese, skrive og uttrykke seg muntlig. Blant annet vil grunnskolen tilby egne lesekurs for elever med behov for tettere oppfølging.

Driftsbudsjett inklusive endringer

7.9 Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT)

Hovedprioriteringer i planperioden 2022-2025

Inkluderende barnehage og skole

Å bidra til å skape en inkluderende barnehage og skole er en hovedprioritering for PPT. Stortingsmeldingen Meld. St. 6 (2019-2020) Tett på – tidlig innsats og inkluderende fellesskap i barnehage, skole og SFO sier tydelig at PP-tjenesten skal være mer til stede i barnehager og skoler og arbeide forebyggende og med tidlig innsats. Gjennom å styrke barnehagenes og skolenes evne til å tilpasse det ordinære tilbudet til mangfoldet av barn og elever, vil PPT bidra til bedre kvalitet både på det ordinære og det spesialpedagogiske tilbudet.

Det er igangsatt et nasjonalt kompetanseløft på det spesialpedagogiske feltet. PPT vil bidra både i dette og i de regionale ordningene for kompetanseutvikling i barnehager og skoler i Rogaland.

Koordinere tverrfaglige barnehageteam

PPT koordinerer arbeidet med tidlig innsats gjennom tverrfaglige barnehageteam i hver kommunedel. Teamene består av ressurspersoner fra PPT, barnevern, helsestasjon, fysio- og ergoterapitjenesten og veilederkorpset for flerspråklige barn. Teamene skal, i samarbeid med barnehagene, bidra til å styrke kvaliteten og sikre barns rett til et tilpasset barnehagetilbud. Videre skal teamene bidra til kompetanse- og organisasjonsutvikling og tilby bistand til enkeltbarn.

Arbeid i ressursteam

PPT prioriterer arbeid i ressursteam både i skole og barnehage. Målet er å bedre balansen mellom arbeidet med enkeltbarn og arbeidet med kompetanse- og organisasjonsutvikling i barnehager og skoler. Hyppige møter i ressursteam skal bidra til at barn får støtte og hjelp tidlig. Hjelpen skal tilpasses den enkelte og ses i sammenheng med skolens og barnehagens system. Ordningen med ressursteam skal gjøre det mulig for PPT, barnehage og skole i samarbeid å løse utfordringer på en annen måte enn ved at virksomhetene sender henvisninger til PP-tjenesten.

KADÅITTEPÅ

Pandemien har gjort det nødvendig å styrke arbeidet for barn og unge som strever med psykisk helse og utenforskap. PPT er i den forbindelse styrket med to årsverk for 2021 gjennom den lokale tiltakspakken KADÅITTEPÅ. Kommunedirektøren foreslår å videreføre tiltaket. Ressursene vil bidra til å styrke PPTs arbeid for barns psykiske helse og oppfølgingen av barn og unge. Tiltaket vil også gi PPT bedre muligheter til å drive sitt arbeid gjennom deltakelse i skolenes tverrfaglige ressursteam.

Driftsbudsjett inklusive endringer

7.10 Kulturskolen

Hovedprioriteringer i planperioden 2022-2025

Kulturskole for alle

Kulturskolen vil fortsette utviklingen når det gjelder å få styrket kulturskoletilbudene i nærmiljøet til barn og unge. Dette er nødvendig for at flere skal få muligheten til å delta og for å nå grupper som ikke naturlig søker seg til kulturskolen.

Kulturskolen i Stavanger har i samarbeid med Universitetet i Stavanger – institutt for musikk og dans, et regionalt ansvar for talentutvikling innenfor musikk, i tråd med intensjonene i stortingsmelding 18 – oppleve, skape, dele. Kulturskolen vil utvikle dette samarbeidet også til andre kulturskolefag, i første omgang dans.

Driftsbudsjett inklusive endringer

7.11 Barneverntjenesten

Hovedprioriteringer i planperioden 2022-2025

Ny barnevernlov

Stortinget har vedtatt en ny barnevernlov som vil tre i kraft i 2023. Den nye loven slår fast at barnets beste skal være et grunnleggende hensyn ved alle barnevernfaglige vurderinger og avgjørelser. Alle avgjørelsene som tas om barnet skal være til barnets beste. Barnets mening skal være et sentralt moment i vurderingen av barnets beste.

Loven skal bidra til bedre barnevernfaglig arbeid, styrke barns og foreldres rettssikkerhet og bidra til økt vekt på forebygging og tidlig innsats. I løpet av 2022 vil barneverntjenesten forberede seg på følgene av den nye loven.

Barnevernsreformen – en oppvekstreform. Kommunen utvikler tiltaksapparatet.

Fra 2022 får kommunene større ansvar og flere oppgaver på barnevernområdet gjennom barnevernreformen. Ny barnevernlov og barnevernsreformen gir kommunene et større ansvar for barnevernet, både faglig og økonomisk. Et av målene med reformen er at kommunene skal styrke tidlig innsats og forebygging i hele oppvekstsektoren. Barnevernsreformen kalles derfor også en oppvekstreform.

Kommunedirektøren foreslår å opprette en ny virksomhet som skal tilby foreldreveiledning og forebyggende tjenester knyttet til barn og unges psykiske helse. Dette vil styrke de universelle, forebyggende tjenestene for barn og unge vesentlig, noe som er hovedintensjonen i oppvekstreformen. Tilbudene i den nye virksomheten skal bidra til å gi familiene hjelp tidligere og vil dermed også kunne redusere behovet for barneverntjenester.

Endringene i reformen skal samlet sett gi et bedre barnevern, slik at flest mulig barn kan få tilpasset hjelp innenfor de ressursene barnevernet og kommunen til enhver tid disponerer. Barneverntjenesten vil fra 2022 få et økt økonomisk ansvar for ordinære fosterhjem samt høyere egenandeler for statlige barnevernstiltak som institusjoner.

Barneverntjenesten evaluerer eget tiltaksapparat og arbeider med egen tiltaksutvikling også i samarbeid med andre barneverntjenester på Nord-Jæren.

Medvirkning

Barneverntjenesten i Stavanger skal opplevelses som en åpen tjeneste der barn og foreldre blir møtt med respekt og inviteres til innflytelse. Medvirkning fra barn og unge skal få fram barnets perspektiv, og skal bidra til at avgjørelser er til barnets beste. Dette framgår av En åpnere barneverntjeneste. Kvalitetsplan for barneverntjenesten i Stavanger 2019 – 2022.

Barnevernet vil fortsette å hente inn erfaringer fra barn og foreldre, og bruke disse i utvikling av god faglig praksis. I kommende periode vil tjenesten særlig legge vekt på å innhente erfaringer fra minoritetsmiljøer.

Oppfølging av og samarbeid med foreldre som er blitt fratatt omsorgen for sine barn vil også være et prioritert område.

Digitalisering

Barneverntjenesten deltar i et nasjonalt prosjekt for å utvikle bedre digitale løsninger. Prosjektet kalles DigiBarnevern og skal resultere i et nytt fagsystem for kommunal barneverntjeneste. Gjennom DigiBarnevern er det også utviklet en ny nasjonal portal for bekymringsmelding til barnevernet og en ny digital løsning for innbyggertjenester. Målet med digitale innbyggertjenester i barnevernet, er at barn, unge og foresatte enklere skal kunne medvirke i egen sak, få bedre forståelse av de faglige vurderingene i saken og at de kan samhandle og kommunisere lett og effektivt med barnevernet. Målet er å ta i bruk de nye digitale løsningene i Stavanger innen utgangen av 2022.

Samarbeid med Stavanger-skolen

Å styrke samarbeidet mellom barnevernet og skole er en viktig satsing i Kvalitetsplan for barneverntjenesten. Samarbeid mellom skole, barnevern og omsorgspersoner er viktig for at barn skal få den hjelpen de trenger. Barnets beste skal være utgangspunkt for alt samarbeid. Godt samarbeid krever felles mål, gode relasjoner og lav terskel for kontakt mellom skole og barnevern.

Som et ledd i dette arbeidet et det innført en samarbeidsavtale mellom barneverntjenesten og Stavangerskolene. Alle skoler i Stavanger har fått egne kontakter i barneverntjenesten, og disse skal delta i skolenes ressursteam to ganger per halvår. Dette innebærer samlet en stor økning i systematisk samhandling mellom barneverntjenesten og skolene. Barneverntjenesten skal også arrangere årlige halvdags kompetansesamlinger og fagdager for utvalgte ansatte ved alle skoler.

Driftsbudsjett inklusive endringer

7.12 Ungdom og fritid

Hovedprioriteringer i planperioden 2022-2025

Stavanger kommune har som målsetting å gi barn og unge et godt utgangspunkt for å mestre hverdagen og voksenlivet. Ungdom og fritid skal gjennom tjenester og tilbud bidra til å sikre barn og unge kompetanse, bidra til fellesskap og tilhørighet, og arbeide systematisk for å gi alle like muligheter.

Oppsøkende arbeid og tidlig innsats

Ungdom og fritid satser sterkt på oppsøkende virksomhet rettet mot barn og unge. Dette for å tidlig fange opp barn og unge som av ulike årsaker faller utenfor. Gjennom tidlig intervensjon og oppdagelse, kan det settes inn gode tiltak før unge utvikler mer alvorlige utfordringer.

Fra høsten 2021 etablerer Ungdom og fritid et ambulerende innsatsteam for barn i alderen 12- 18 år. Dette skal være et lavterskeltilbud uten henvisning, som også kan nås på kveldstid gjennom egen vakttelefon. Teamet skal kunne tilby kontakt med barn og deres foresatte samme dag, foreta behovskartlegginger, korttidshjelp/behandling samt mobilisere og sikre gode overganger til øvrige deler av hjelpeapparatet. Teamet skal gjennom oppsøkende arbeid tilby hjelp til ungdom med milde vansker og med det fremskynde hjelpen, og kanskje unngå forverring av utfordringene.

Innsatsteamet er for 2021 finansiert gjennom tiltakspakken KADÅITTEPÅ. Tiltakspakken inkluderer også to årsverk til uteseksjonen for 2021. Kommunedirektøren foreslår å videreføre tiltakene.

Ungjobb

Gjennom Ungjobb tilbyr ungdom og fritid ungdomsskoleelever lønnet arbeid i skolens ferier. Ungjobb bidrar til jobberfaring, økt kompetanse og mestring. Unge får ofte jobb gjennom eget og foreldres nettverk. Ungjobb bidrar til at flere ungdommer får tilgang til denne type nettverk og bidrar slik til å utjevne forskjeller. Ungjobb er fra høsten 2021 styrket med kr 1,7 mill. som del av tiltakspakken KADÅITTEPÅ. Kommunedirektøren foreslår å videreføre tiltaket.

Fritidsmentor

Ungdom og fritid ønsker å bidra til at flere barn og unge kan delta i aktiviteter, og har derfor i samarbeid med barneverntjenesten utviklet pilotprosjektet fritidsmentor. Dette er et frivillig tilbud for barn i alderen 8-13 år, som ikke deltar på fritidsaktiviteter. Fritidsmentorene veileder barn og unge i å finne fritidsaktiviteter, følger til aktivitetene ved behov og støtter foreldrene til å følge opp barna på egen hånd etter en viss tid.

Gjennom aktivitetene tilbys inkluderende miljøer hvor barna får oppleve mening, tilhørighet og mestring.

Driftsbudsjett inklusive endringer

7.13 EMbo

Hovedprioriteringer i planperioden 2022-2025

Tilpasse tilbudet til bosettingsbehovet

Antallet enslige mindreårige flyktninger til Stavanger fortsetter å gå ned. Flere av ungdommene som i dag bor i EMbo, er på vei til å flytte ut.  Tilbudet er redusert over flere år, og kommunedirektøren foreslår å tilpasse driften ytterligere ved å avvikle en institusjon i 2022.

Gir enslige mindreårige opplevelse av fellesskap og tilhørighet

EMbo skal fortsatt ha som viktigste oppgave å levere kvalitet i tilbudet til ungdommene. Tjenesten skal ivareta gode hverdagsliv for den enkelte, til tross for store endringer i botilbudet. EMbo vil i kommende planperiode fortsette Sammen-prosjektet, som skal bidra til å styrke kontakt mellom ungdom i EMbo og norsk ungdom. Virksomheten vil også videreføre prosjekter for å hindre utenforskap og radikalisering.

Driftsbudsjett inklusive endringer

7.14 Helsestasjons- og skolehelsetjenesten

Hovedprioriteringer i planperioden 2022-2025

Rekruttere og beholde medarbeidere

Det er fortsatt mangel på helsesykepleiere. Helsestasjons- og skolehelsetjenesten har om lag 100 årsverk, men mangler 20 helsesykepleiere. Tjenesten må derfor ansette sykepleiere under helsesykepleierutdanning eller som har annen relevant utdanning.

Framover vil det være viktig å ha aktiv innsats for både å rekruttere og beholde nok faglig kvalifisert personell i helsestasjons- og skolehelsetjenesten.  Stavanger kommune skal tilrettelegge for at ansatte kan fullføre helsesykepleierutdanningen mens de er i arbeid. Helsesykepleiere har en viktig kompetanse innen forebyggende og helsefremmende arbeid blant barn og unge.

Sikre tidlig og tverrfaglig innsats

Samhandling og samarbeid er avgjørende for å skape gode tjenester. Stavanger kommune satser på tverrfaglighet i oppveksttjenestene. Blant annet skal en nylig inngått samarbeidsavtale mellom skolehelsetjenesten og grunnskolene styrke samarbeidet til det beste for elevene. Samarbeidsavtalen konkretiserer viktige samarbeidsarenaer og avklarer roller og ansvar.

Tidlig og tverrfaglig innsats er styrende for en stor del av tjenestetilbudet til barn og unge. Skolehelsetjenesten er tverrfaglig og fokuserer på samskaping. Strategi for samarbeid med barn vil være en viktig grunnpilar i samarbeidet, og skolehelsetjenesten arbeider stadig for å utvikle seg på dette området.

Stavanger kommune har åtte helsestasjoner for barn og en jordmortjeneste. Tilbudet har svært god oppslutning og gir en unik mulighet til å jobbe helsefremmende og forebyggende.  Det er viktig med tett samarbeid mellom familiesenteret sitt tverrfaglige team og helsestasjonene, jordmortjenesten og skolehelsetjenesten.

Skolehelsetjenesten er styrket med to årsverk for 2021 gjennom tiltakspakken KADÅITTEPÅ. Kommunedirektøren foreslår å videreføre tiltaket.

Digitale løsninger

I tråd med kommuneplanen, skal kommunen utvikle og ta i bruk nyttige og digitale løsninger. Helsestasjon- og skolehelsetjenesten har i 2021 startet opp med DigiHelsestasjon og vil i 2022 være med å utvikle en digi-ungdomsløsning. DigiHelsestasjon er en meldingstjeneste mellom helsestasjons- og skolehelsetjenesten og innbyggerne. Her kan innbyggerne på en sikker og trygg måte sende og motta meldinger, få oversikt over avtaler, motta varslinger og få tilgang til relevant informasjon. Ungdomsløsningen er for ungdom mellom 12 og 16 år.

Driftsbudsjett inklusive endringer