Utvikling av lånegjeld
Det er budsjettert med et låneopptak til investeringsprosjekter i regi av kommunekassen på kr 992,3 mill. i 2022, kr 1060,9 mill. i 2023, kr 944,0 mill. i 2024 og kr 323,6 mill. i 2025. Det er videre budsjettert med låneopptak i kommunekassen for videre utlån til kommunale foretak på kr 84,4 mill. i 2022, kr 185,0 mill. i 2023, kr 211,7 mill. i 2024 og kr 165,0 mill. i 2025.
Det vises til tabell 4.12 for en oversikt over investeringsnivå og låneopptak knyttet til det enkelte foretak. Dette gir et samlet låneopptak for Stavanger kommune på kr 1076,7 mill. i 2022, kr 1 245,9 mill. i 2023, kr 1155,7 mill. i 2024 og kr 488,6 mill. i 2025. Beregnet brutto lånegjeld (inkl. startlån) per 31. desember 2025 er da på kr 13,8 mrd. En oversikt over utviklingen i ordinære lån i planperioden framkommer av kolonne 3 i tabell 4.11.
| Tall i mill. kroner | Startlån | Ordinære lån | Sum lån | Lån med tilskudds- ordninger fra Husbanken | Lån VAR-sektor | Ordinære lån minus lån med tilskudds-ordninger og VAR-sektor | |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 1 | 2 | 3 | 4 | 5 | 6 | 7 | |
| Beregnet lånegjeld 31.12.2021 | 2 681 | 8 113 | 10794 | 485 | 2 127 | 5 501 | |
| + Låneopptak 2022 | 420 | 1 077 | 1497 | 0 | 191 | 886 | |
| - Avdrag 2022 | -148 | -390 | -539 | -49 | -86 | -256 | |
| Beregnet lånegjeld 31.12.2022 | 2 952 | 8 800 | 11 752 | 435 | 2 233 | 6 132 | |
| + Låneopptak 2023 | 300 | 1 246 | 1 546 | 0 | 177 | 1069 | |
| - Avdrag 2023 | -158 | -391 | -550 | -37 | -88 | -266 | |
| Beregnet lånegjeld 31.12.2023 | 3 094 | 9 654 | 12 748 | 398 | 2 321 | 6 935 | |
| + Låneopptak 2024 | 300 | 1156 | 1 456 | 0 | 169 | 986 | |
| - Avdrag 2024 | -168 | -422 | -590 | -37 | -90 | -294 | |
| Beregnet lånegjeld 31.12.2024 | 3 226 | 10 388 | 13 614 | 360 | 2 400 | 7 627 | |
| + Låneopptak 2025 | 300 | 489 | 789 | 0 | 175 | 313 | |
| - Avdrag 2025 | -178 | -438 | -617 | -37 | -92 | -309 | |
| Beregnet lånegjeld 31.12.2025 | 3 348 | 10 438 | 13 787 | 323 | 2 483 | 7 632 |
Startlån
Startlån har de siste årene vært et viktig virkemiddel i det boligsosiale arbeidet. Basert på forventet utvikling i etterspørsel etter startlån og forventet nivå på ubrukte lånemidler per 31. desember 2021 foreslår kommunedirektøren en årlig låneramme for startlån på kr 420-300 mill. i kommende planperiode.
Avdrag og renter på startlån betjenes av de respektive låntakerne og påvirker ikke kommunens resultat. Det er imidlertid alltid en risiko knyttet til mislighold.
Tabell 4.12 viser investeringsnivå og låneopptak i planperioden for det enkelte foretak. Det vises til kapittel 4.10.4 for en omtale av investeringsprosjektene. Det legges opp til at det skal foretas låneopptak i kommunekassen for videre utlån til foretakene. Låneopptak knyttet til foretakene vil av den grunn bidra til å øke brutto lånegjeld for kommunekassen.
| Investeringstabell KF | 2022 | 2023 | 2024 | 2025 | |
|---|---|---|---|---|---|
| Stavanger utvikling KF | |||||
| Kjøp og utvikling av eiendommer | 170 000 | 170 000 | 170 000 | 170 000 | |
| Sum Stavanger utvikling KF | 170 000 | 170 000 | 170 000 | 170 000 | |
| Låneopptak | 84 400 | 163 000 | 161 700 | 165 000 | |
| Stavanger parkeringsselskap KF | |||||
| Investeringer | 6 000 | 22 000 | 50 000 | 5 000 | |
| Sum Stavanger Parkeringsselskap KF | 6 000 | 22 000 | 50 000 | 5 000 | |
| Låneopptak | 22000 | 50000 | |||
| Sum investeringsnivå | 176 000 | 192 000 | 220 000 | 175 000 | |
| Sum låneopptak | 84 400 | 185 000 | 211 700 | 165 000 |
Lån som kommunale selskap tar opp selv er ikke inkludert i tallene, da disse kapitalutgiftene budsjetteres som overføringer til selskapene. Dette gjelder blant annet Folkehallene IKS, Sørmarka flerbrukshall IKS, Multihallen og Storhallen IKS og Stavanger konserthus IKS. For 2022 er det budsjettert med et samlet tilskudd på kr 47,6 mill. som skal dekke kommunes andel av kapitalkostnadene til selskapene.
Figur 4.8 viser utviklingen i brutto lånegjeld for Stavanger kommune med og uten startlån i kommende planperiode (inklusive lån for videre utlån til kommunale foretak). Det er lagt til grunn en gjennomsnittsrente for alle nye lån på om lag 2,35 % i 2022. Det er budsjettert med kr 548,3 mill. i netto kapitalutgifter i 2022, med en videre økning til kr 682,7 mill. i 2025.
En økende brutto lånegjeld i kombinasjon med et stigende rentenivå, vil kunne medføre at en stadig større andel av driftsinntektene må anvendes til å betjene kapitalkostnader. Av finansreglementet framgår det at minimum 1/3 av gjeldsporteføljen skal ha flytende rente, (rentebinding kortere enn ett år), minimum 1/3 skal ha fast rente, mens 1/3 skal vurderes ut ifra markedssituasjonen. Andelen av brutto lånegjeld som har flytende rente per 2. tertial 2021 er på om lag 50 %. En relativt høy grad av rentesikring gjør kommunen mindre sårbar for renteøkning de nærmeste årene. Beregnet effekt av en renteøkning på ett prosentpoeng i ett år, er på ca. kr 26 mill. per 2. tertial 2021. Dette omfatter også de deler av låneporteføljen som finansieres av blant annet gebyrinntekter. Dette må videre ses i sammenheng med tilhørende økning i renteinntekter knyttet til for eksempel ansvarlig lån i Lyse AS. Det foretas løpende en vurdering av fordelingen mellom fast og flytende rente basert på markedssituasjonen.
Når kommunens lånegjeld sammenlignes med andre ASSS-kommuner, benyttes blant annet begrepet netto lånegjeld. Netto lånegjeld defineres som langsiktig lånegjeld (ekskl. pensjonsforpliktelser) fratrukket totale utlån (startlån og ansvarlig lån i Lyse AS) og ubrukte lånemidler. Figur 4.9 viser netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter for ASSS-kommunene i 2020 (konserntall). Den langsiktige gjelden for Drammen kommune er om lag kr 3,9 mrd. for høy i 2020. Feilen vil bli rettet ved neste publisering. I 2020 hadde Stavanger kommune en netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter som er lavere enn gjennomsnittet på 94,5 % for ASSS-kommunene.